Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Forlove seg, tanker?


Anbefalte innlegg

Hei diskusjon.no! :) Lenge siden jeg har tittet innom.

 

Nå er det slik at jeg vurderer å spørre samboeren min om hun vil forlove seg.

Vi har vært sammen i 3 år og bodd sammen i 1 år. Vi er begge 22 år, så litt tidlig er det kanskje, eller hur?

 

Hun har snakket om bryllup og forlovelse flere ganger. Vet ikke om dette kun er for "gøy," eller om hun mener det. Snakker også ofte om våre fremtidlige barn, hus og lignende.

Vi lå i sengen her en kveld og da begynte hun å spørre meg hva slags bryllup jeg ville ha, og om jeg hadde tenkt på hvordan jeg skulle fri osv. Virker som hun blir oppsilt av tanken.

Konklusjonen var at det selvfølgelig var altfor tidlig å gifte oss ennå.

 

Hun har også sagt at det ikke er noe kjekt å gå ut på byen uten meg når vi ikke er forlovet/gift.

 

Så jeg sitter her å tenker, er det snart på tide å spørre om forlovelse?

Vet egentlig ikke hvordan det fungerer heller, Kjøper jeg en ring til henne og spør om hun vil bli forlovet? :hmm:

Vi har begge lange studier foran oss, særlig god råd har vi heller ikke.

 

Jeg søker råd hos de vise kvinner og menn av Diskusjon.no!

 

Synes dere det er for tidlig?

Hvordan går jeg frem? Kjøper jeg en ring til henne? Hvor mye er greit med tanke på pris, og hvordan i huleste finner jeg ut om den passer uten å bli avslørt?..

 

Takk på forhånd :wee:

 

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det finnes ingen fasit på dette. Problemstillingen er noe en selv må kjenne på.

 

Personlig mener jeg det er for tidlig for dere å forlove og gifte dere, ut i fra den lille informasjonen jeg sitter på. Jeg ville i hvert fall ikke ha inngått et giftemål kun for "gøy"!

 

 

Først og fremst syntes jeg det er for tidlig å forlove seg i en alder av 22 år. Min "grense" går vel ved 25 år, men dette er nå bare meg. Dersom det det absolutt føles rett, vil jeg heller ikke si det er feil.

 

For det andre finner jeg det hensiktsmessig å være noe etablert først, hvilket innebærer å bo trygt og godt, at begge har en relativt god økonomisk situasjon og at også fremtidsutsiktene er lysende.

 

 

For det tredje, mener jeg at hvis du først finner ut at dette er noe du har veldig, veldig lyst til, ville jeg ikke kjøpt en ring og spurt om hun ville bli forlovet. Grovt sett, ville jeg ha:

 

1. Kjøpt en ring.

2. Gått ned på kne, helst ved en mer romantisk anledning - restaurant, reise, i solnedgangen eller lignende.

3. Deretter spurt; "O, kjære, vil du gifte deg med meg?"

Endret av SilvioBerlusconi
Lenke til kommentar

Siden du spør oss om innspill, virker det som du er i tvil, og er du i tvil, så bør du ikke forlove deg ennå. Ekteskap er fryktelig permanent og forpliktende, så det skader ikke å utsette dette valget til dere er ferdige å studere og er ferdige med å vokse opp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er jo et spørsmål som jeg egentlig ikke kan besvare for deg, det er noe du må føle på selv om du er klar for, men jeg kan jo dele mine tanker.

 

I mitt sinn er det da egentlig ganske så såre enkelt. Jeg synes ikke penger, alder og slikt skal ha noe å si på om dere bør gifte dere (som jo er poenget med forlovelse), det som betyr noe er hva dere føler for hverandre, og hvorvidt dere begge kan tenke dere at det skal være dere to sammen livet ut. Hvis den følelsen er der hos dere begge så synes jeg for all del dere kan gifte dere, uavhengig av om dere er rik eller fattig, 20, 30, 50 eller 100 år. :) Men igjen, dette er noe dere selv må føle på, hva som er riktig for dere.

 

Føler mange legger litt vel mye i det å gifte seg som ikke behøver være et hinder. Ekteskapet i seg selv forandrer egentlig nesten ingenting. Det eneste det innebærer er at du har lovet å elske og ære din partner, og ikke en annen, inntil døden skiller dere. Og hvis det er en person du virkelig elsker og ser for deg et liv sammen med så burde jo ikke det være noe problem å avlegge det løftet. Det er vel heller at hvis man føler på akkurat det som en grunn til ikke å gifte seg, så sier jo det at man ikke har tillit til at forholdet vil vare, og det er jo et dårlig tegn, enten man er gift eller kjærester/samboere.

 

Når det kommer til hvordan du bør gjøre det så finnes det jo utallige måter, men det er du som kjenner henne best. Vil anbefale å legge en del innsats i det, gjør det romantisk, og hvis du kan prøv å gjør det til en litt personlig opplevelse, benytt deg av noe som er personlig for deg og henne som et par. Hva det kan være vet ikke jeg, da jeg ikke kjenner dere, men jeg tenker noe i retning av et sted som er spesielt for dere eller noe slikt. Romantisk med en personlig touch, trenger ikke nødvendigvis å være i all offentlighet, er mange jenter som ikke liker det.

 

Angående ring, hvis du vil holde det hemmelig så kan du, en gang du holder hånda hennes, prøve å bemerke deg hvor stor fingeren hennes er og gå etter det. Pris så bør du ikke kjøre det langt over evne, men du bør ikke gjøre det billigvare heller. Noe du kan gjøre er jo å ta en dag hvor dere later som hva dere ville gjøre hvis dere giftet dere, blandt annet besøke gullsmed, og mens dere er der kan du legge merke til hva hun liker og størrelse som passer. Det er jo en risiko for at hun skjønner at du planlegger noe da.

 

Så det er de tankene jeg hadde. Om dere føler det samme, eller vil vente og se, spare opp økonomi, eller noe annet er helt opp til deg og henne. Håper jeg kunne hjelpe å få tankeprosessen i sving i alle fall. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, ikke gjør dette.

 

Som nevner kjenner du ikke engang til hva riktig spørsmål er, det du spør om er å stille opp til eksamen uten å ha lest en eneste bok eller deltatt i noen forelesninger.

 

Kvinner har ett forvirret syn på alt som har med ekteskap å gjøre, jeg vet det ikke er lett hva jeg vil nå anbefale: du må snakke om å fjerne hennes usikkerhet på en måte hvor du ikke risikerer en ødelagt fremtid.

Lenke til kommentar

Heisann

 

Ser at responsen er jevnt over negativ. Det var vel egentlig som forventet. Skjønner hva dere mener, kan se mange av poengene som blir gitt. Ser at det kan fremstå som litt; "Haha, la oss gifte oss, YOLO." men dette er noe jeg kommer til å tenke over en stund. Må også eventuelt begynne å sette av penger til en ring. Det skjer ikke i morgen for å si det sånn.

 

Jeg vet at forlovelse er når man har lovet seg bort til hverandre, og tradisjonelt sett er noe man inngår når man begynner å planlegge bryllup. det er jo for så vidt greit nok, men ser ikke noe problemer ved å være forlovet i flere år.

 

For oss tror jeg det hadde vært en mer intim måte å bekrefte for hverandre at vi har tatt valget om å være sammen, og en dag i fremtiden gifte oss. Når utdannelsen er på plass og pengene strekker til.

 

Forholdet er på alle måter stabilt, jeg kan ikke se at noe kommer til å gå galt.

 

Takk for gode innspill :) Kom gjerne med mer!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

Forlovet er dere, når en bryllups dato er satt.

Ellers er det bare en pussy on lease, with an option to buy... (ta den ikke personlig..)

Lenke til kommentar

Kjør på! En forlovelse trenger ikke ende i ett ekteskap. Den diskusjonen kan dere ta når den tid kommer. En forlovelse er bare en måte å ta et forhold til et nytt nivå. Gjøre ting litt mer "offisielt". Det er ingen flere forpliktelser enn de dere selv bestemmer dere for.

 

Mine foreldre har vært forlovet i 30 år. Ser ikke ut til å bli noe brullyp med det første. :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kommer dere til å gifte dere da, eller er dere bare ett av de parene som går evig forlovet fordi det er gøy?

 

Dere har hverandre, dere elsker hverandre og dere ønsker å dele livet sammen. En ring på fingeren og ett kostbart bryllup forandrer ingenting? Dere sparer kanskje inn noen kroner på forsikring men that's it.

Hvorfor skal folk på død og liv gifte seg for å vise verden at de er glad i hverandre?

Hva slags forskjell vil det gjøre for henne om hun går på byen forlovet, kontra "bare i ett forhold"?
Tror hun det at gutta ser at hun har ring og så backer de unna? For det gjør de ikke nødvendigvis.

Dere er heller ikke de første i starten av 20-årene som begynner å skal forlove dere. halvparten av parene jeg kjenner driver og forlover seg (og en del av dem bryter opp etter noen år så forlovelsen har virkelig ingen betydning..). De gifter seg aldri, de forblir forlovet. Det virker kanskje skummelt og faktisk ta steget å gifte seg. Det kompliserer ting hvis det skjærer seg og man går i fra hverandre.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar

(...)Tror hun det at gutta ser at hun har ring og så backer de unna?(...)

 

Ringen er der for å gjøre andre kvinner sjalu, det er vanskelig å sette en pris på forholdet men enklere å vurdere prisen på en ring.

 

Både kvinner og menn i dag kjenner jo knapt til hvem hånd gifteringen skal være på, å tro at en singel mann med litt alkohol innabors vet om det er giftering eller ikke er veldig optimistisk.

 

I gamle dager(når jeg var ung :p ) betydde forlovelse at man giftet seg før ett år hadde gått, men virker som om mange disse dager bruker det på samme måte som i de land hvor de har tradisjon for kjæresteringer. Hvor man bare har en svak økonomisk grunn ekstra for å holde sammen.

Lenke til kommentar

 

(...)Tror hun det at gutta ser at hun har ring og så backer de unna?(...)

 

Ringen er der for å gjøre andre kvinner sjalu, det er vanskelig å sette en pris på forholdet men enklere å vurdere prisen på en ring.

 

 

 

Misogyni, misantropi eller en usunn blanding?

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Ser ikke problemet egentlig. Jeg og samboeren forlovet oss da vi var 23/24, vi gifter oss på lørdag, 26 år. Det er jo ikke slik at man må gifte seg innen et år etter forlovelsesdagen. Dersom det føles riktig er det jo ikke noe problem.

Lenke til kommentar

 

 

Ringen er der for å gjøre andre kvinner sjalu, det er vanskelig å sette en pris på forholdet men enklere å vurdere prisen på en ring.

Misogyni, misantropi eller en usunn blanding?

 

Erfaring.

 

Jeg antar at alle trenger en undskyldning :roll:

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Trodde det var meningen at man skulle gifte seg innen ett år etter man hadde forlovet seg.

 

Det er hva tradisjonen sier, men siden forlovet ikke er en beskyttet tittel kan man være forlovet til hunden sin hvis man så ønsker.

 

Mange bruker idag forlovelse som "en gang i fremtiden skal vi kansje gifte oss, eller kansje ikke" med andre ord en helt meningsløs handlig. Eller kansje ikke helt meningsløs, mannen slipper maset om bryllup for en kort tid og kvinnen får en ring hun kan vise fram til sine veninner.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...