Er abort mord?

[Romea]

Abort er mord på samme måte som å knuse et 2 dagers fertilisert hønse egg tror jeg.

Endret 16. november 2014 av Romea

[тurbonєℓℓo]

 

Fosteret er en del av mors kropp, og når man tar abort, så fjerner man bare en parasitt som er i mors mage, ikke et menneske.

Selv etter 9 måneder på vei? Er det greit med abort da også, eller hvilken tid i svangerskapet mener du det er greit?

 

Helt frem til fødsel. Når fosteret er ute av mors mage, så er det ikke lenger et foster men et menneske med rettigheter. Men dette betyr ikke at folk velger å gjøre det. Ytterst få vil gjøre det, og de vil gjøre det i opplagte krisesituasjoner, ved fare for mors liv og liknende. I stort sett alle tilfeller vil mødrene ha funnet ut at de ikke vil ha barn lenge før det har gått så lang tid.

 

Er det greit å depe et menneske så lenge det er i magen på mor?

Jeg definerer det ikke som et menneske når det er i magen på mor, men svaret på spørsmålet ditt blir nødvendigvis som en konsekvens, ja. Moren må selv avgjøre om det er moralsk eller umoralsk å gjøre. Men rent juridisk skal det være lov frem til fødsel. Når det er sagt, så mener jeg også at leger som ikke ønsker å utføre abort ikke skal tvinges til det, rett og slett fordi selve legeyrket er en frivillig ting og burde være en frivillig ting. Man skal ikke tvinges til noe man ikke vil. Samtidig skal det være et privat system, der hvor folk selv enkelt kan bytte lege om de føler behov for det.

 

Kanskje fordi barnet i mors mage ikke er utviklet og ikke kan snakke? Er det greit å ta livet av de med downs syndrom eller autisme etter at de er født siden de er mindre utviklet?

Nei. Det har ingen ting med hvor mye utviklet det er. Alle uansett utvikling skal betraktes som mennesker når de er ute av mors kropp. Og absolutt alle skal betraktes som fostere når de er inni mors kropp.

 

Kall meg stråmann og ja, jeg setter det på spissen, men drap er drap enten man dreper mennesket når det er to uker gammelt eller to år gammelt.

Drap er det. Men det er ikke det samme. Når barnet er to år gammelt, så er det ute av mors liv, og skal ha rettigheter som et menneske. Når det er inni kroppen så er det ikke menneske og har ingen rettigheter overhode. Da er man en parasitt som lever på og av mor, og er en del av mor, og da er det mor som bestemmer. Man tar da utgangspunkt i et hvert enkeltmenneskes rett til å bestemme over sin egen kropp. Man argumenterer for det samme i prostitusjonsdebatten og liknende. Kvinnens eller mannens rett til å bestemme over sin egen kropp. Staten skal ikke bestemme over kroppene til menneskene i samfunnet.

 

 

Når to voksne mennesker har sex, har de et felles ansvar, og det er at et barn kan bli skapt. Om de er for late til å bruke kondom eller ikke er forsiktige nok, bør de ta ansvar og få barnet og sørge for at det får en fin oppvekst.

Det bør de jo gjøre, selvsagt.

 

Man kan ikke bare drepe seg fremover i denne verden, selv om enkelte kanskje ikke ser på andre mennesker som noe særlig verdt.

Så lenge de er en del av mors kropp, så er det mor som skal bestemme.

Rent biologisk er det også mor som bestemmer om barnet skal leve eller ikke. Moren er skaperen, som produserer barnet. Det er ikke ditt eller statens foster, og fosteret er en del av mor, ikke et selvstendig menneske uavhengig av mor.

 

 

Jeg er forresten ikke religiøs, men syns å myrde mennesker er en uting.

Å myrde mennesker er en uting, så lenge de ikke er inni kroppene på andre mennesker. Er man inni et annet menneske, så er det det andre menneskes rettigheter som gjelder, og den andre menneskets kropps rettigheter som staten skal håndheve.

[Tvillingsjel]

Like mye liv som brunsnegl på et tidlig stadiet..

 

du om det!

 

Selv hadde jeg slitt med å ta abort. Jeg har vært glad i begge mine barn fra positiv test.

 

Jeg er ikke motstander av abort som sådan. Det kan være mange situasjoner hvor det er bra, men jeg hadde slitt med å ta det selv. Jeg er for fritt valg (og ja, jeg vet at det ikke oppleves som like fritt for mannfolka).

[FrihetensRegn]

Jeg ser ikke logikken om at et menneske kun er et menneske før det er ute av mors kropp. En mann bør forøvrig også få sagt sitt å si om abort er ok eller ikke. En mann ser gjerne på en graviditet som sin sønn eller datter, og da er det helt feil av mor å kunne drepe barnet deres bare fordi hun ser det som en trussel mot hennes karriere eller hva det nå enn måtte være.

 

https://www.youtube.com/watch?v=16Ij3Jh9rg0

[Karl Skapeland]

Noe som jeg har sett mange si er at det er greit å ta abort, at det ikke er mord men dere tar feil. Tar du abort tar du også fra et menneske livet, hvordan klarer dere å leve med det?

 

Hvor setter man grensen for når man kan kalle et foster for et menneske? Jeg mener at det ikke går an å sette noen slik grense. Derfor mener jeg at abort er mord, uansett når i svangerskapet inngrepet skjer.

 

Jeg er ikke personlig kristen. Børre Knudsen var nok en radikal fanatiker, men jeg er faktisk enig med ham.

[herzeleid]

Det er klart at det blir noe sært å definere ett menneske utelukkende utifra om det befinner seg innenfor eller utenfor kroppen til moren. I Norge synes jeg vi har ett alt for enkelt forhold til abort. Det er åpenbart å ta ett liv, så kan man slik noen her gjør avskrive det som en parasitt, kvise eller brunsnegle. Jeg har problemer med den tilnærmingen fordi det er åpenbart for meg at det lille fosteret/mennesket er så mye mer. Her ligger litt av problemet i forhold til debattene rundt dette i Norge, man fremstiller det gjerne som om det er snakk om å tvinge på andre kristen sexualmoral og kristent verdisyn, når det er ett såpass vanskelig moralsk spørsmål, uavhengig av religion.

[Simen1]

Hvor setter man grensen for når man kan kalle et foster for et menneske? Jeg mener at det ikke går an å sette noen slik grense. Derfor mener jeg at abort er mord, uansett når i svangerskapet inngrepet skjer.

Hva? Synes du ikke det er litt motstridende og først si at det ikke finnes noen klar grense og deretter sette en klar grense der abort er mord når som helst i svangerskapet? Helt fra encellet liv. Det fører deg rett i fella der avliving av mange encellede liv på en gang, runking, er massemord.

 

Du var jo inne på at et menneskeliv er noe som oppstår gradvis. Hadde det ikke vært logisk med en gradvis overgang mellom avliving av encellet liv og avliving av et selvstendig pustende menneske? Altså en eller flere grenser for abort, der man innskrenker abortmulighetene ettersom livet kommer gradvis til.

 

Om det riktige tallet er 12 uker for den selvbestemte varianten kan selvsagt diskuteres. Ressoner deg gjerne frem til når du mener abort bør opphøre. Begynn gjerne med de ekstreme ytterpunktene, encellet liv (ikke nødvendigvis i form av en befruktet eggcelle) og det andre ekstreme ytterpunktet, et født barn.

[Abigor]

Her ligger litt av problemet i forhold til debattene rundt dette i Norge, man fremstiller det gjerne som om det er snakk om å tvinge på andre kristen sexualmoral og kristent verdisyn, når det er ett såpass vanskelig moralsk spørsmål, uavhengig av religion.

Det er ikke ett vanskelig moralsk spørsmål uavhengig av religion. Religioner har ikke samme syn på saken. Islam sier at "sjelen" kommer til fosteret etter fjerde måned. Så der er ikke spørsmålet om abort noe problem.

 

Jeg ser ikke logikken i at et menneske kun er et menneske mens det er i morens kropp. Som mann ser jeg på alle mine sædceller som sønner og døtre. Hvor setter man grensen? Jeg mener det er feil å sette grensen til zygote og derfor er alle celledød av sædceller og eggceller drap. Enten du runker eller ikke så råttner og dør millioner av sædceller, ett massemord som gjenntar seg selv så lenge du lever.

[Simen1]

Moral kan og bør stå helt på egne ben uten at religiøse overformyndere kommer inn og "veileder" tilhengerne sine til saueflokk-tankegang. Selvstendig tankeevne, blant annet om moral, er et styrketegn, ikke svakhetstegn.

[herzeleid]

 

 

Her ligger litt av problemet i forhold til debattene rundt dette i Norge, man fremstiller det gjerne som om det er snakk om å tvinge på andre kristen sexualmoral og kristent verdisyn, når det er ett såpass vanskelig moralsk spørsmål, uavhengig av religion.

Det er ikke ett vanskelig moralsk spørsmål uavhengig av religion. Religioner har ikke samme syn på saken. Islam sier at "sjelen" kommer til fosteret etter fjerde måned. Så der er ikke spørsmålet om abort noe problem.

 

Jeg ser ikke logikken i at et menneske kun er et menneske mens det er i morens kropp. Som mann ser jeg på alle mine sædceller som sønner og døtre. Hvor setter man grensen? Jeg mener det er feil å sette grensen til zygote og derfor er alle celledød av sædceller og eggceller drap. Enten du runker eller ikke så råttner og dør millioner av sædceller, ett massemord som gjenntar seg selv så lenge du lever.

Du trenger ikke religion for å mene at å ta liet av ett foster er problematisk.

 

Du må gjerne se på sæden din som du vilfor min del. Uavhenig av hvor man setter grensen tror jeg de fleste er klar over at det er forskjell mellom celler som produseres og dør så lenge vi lever og ett foster som, gitt at man ikke tar livet av det eller det dør av andre grunner, vil utvikle seg til ett voksent menneske.

[FrihetensRegn]

Moral kan og bør stå helt på egne ben uten at religiøse overformyndere kommer inn og "veileder" tilhengerne sine til saueflokk-tankegang. Selvstendig tankeevne, blant annet om moral, er et styrketegn, ikke svakhetstegn.

 

Helt enig, religion følger ikke logikk, de følger religiøse skrifter og tolkninger av dem. Jeg tror derimot det er få av både religiøse og ikke-religiøse abortmotstandere som påstår at encellede skapninger som sædceller eller ikke-befruktede egg utgjør et levende vesen som bør ha rettigheter, ihvertfall ikke på samme måte som et menneske. Men så fort det kvinnelige egget blir befruktet, så settes livsprosessen i gang.

 

12 uker er grensen i Norge slik jeg forstår det. Har fosteret innen da et bankende hjerte? Andre fullt fungerende, men kanskje ikke fullt så utviklede organer? Om det har det, så er det jo et levende menneske, selv om det ikke er født enda. Jeg kan bare ikke fatte hvordan folk kan ta så egoistiske avgjørelser som å avslutte et liv når man er voksen nok til å ha sex og dermed være inneforstått med den opplagte risikoen for at en graviditet kan oppstå. Om man er voksen nok til å ha sex, så er man voksen nok til å anskaffe et barn også. Spesielt om man ikke har giddet å ta i bruk prevensjonsmidler som kondom og p-piller/angrepiller.

Endret 17. november 2014 av FrihetensRegn

[Abigor]

Du trenger ikke religion for å mene at å ta liet av ett foster er problematisk.

Du må gjerne se på sæden din som du vilfor min del. Uavhenig av hvor man setter grensen tror jeg de fleste er klar over at det er forskjell mellom celler som produseres og dør så lenge vi lever og ett foster som, gitt at man ikke tar livet av det eller det dør av andre grunner, vil utvikle seg til ett voksent menneske.

Hvis det er forskjell på kjønnsceller og foster, er det ikke da forskjell på zygote og foster også?

[herzeleid]

 

 

Du trenger ikke religion for å mene at å ta liet av ett foster er problematisk.

Du må gjerne se på sæden din som du vilfor min del. Uavhenig av hvor man setter grensen tror jeg de fleste er klar over at det er forskjell mellom celler som produseres og dør så lenge vi lever og ett foster som, gitt at man ikke tar livet av det eller det dør av andre grunner, vil utvikle seg til ett voksent menneske.

Hvis det er forskjell på kjønnsceller og foster, er det ikke da forskjell på zygote og foster også?

Tror ikke jeg har skrevet noe som motstrider det?

[Abigor]

Vel kristendom fører gjerne til at man ikke ser noe slikt skille. Kristendom vil gjerne ha det til at selv en zygote har sjel og er dermed på nivå med menneske. Er det ikke her hele stamcelleproblematikken ligger?

12 uker er grensen i Norge slik jeg forstår det. Har fosteret innen da et bankende hjerte? Andre fullt fungerende, men kanskje ikke fullt så utviklede organer? Om det har det, så er det jo et levende menneske, selv om det ikke er født enda. Jeg kan bare ikke fatte hvordan folk kan ta så egoistiske avgjørelser som å avslutte et liv når man er voksen nok til å ha sex og dermed være inneforstått med den opplagte risikoen for at en graviditet kan oppstå. Om man er voksen nok til å ha sex, så er man voksen nok til å anskaffe et barn også. Spesielt om man ikke har giddet å ta i bruk prevensjonsmidler som kondom og p-piller/angrepiller.

Mener du at en zygote er et levende menneske selv om det ikke er født enda?

 

Er det egoistisk å ta livet av en zygote? Selv i forskning som kan hjelpe tusener av mennesker med lidelser?

Endret 17. november 2014 av Abigor

[тurbonєℓℓo]

Jeg ser ikke logikken om at et menneske kun er et menneske før det er ute av mors kropp.

Jeg har jo beskrevet logikken bak.

 

En mann bør forøvrig også få sagt sitt å si om abort er ok eller ikke.

Ikke rent juridisk.

 

En mann ser gjerne på en graviditet som sin sønn eller datter, og da er det helt feil av mor å kunne drepe barnet deres bare fordi hun ser det som en trussel mot hennes karriere eller hva det nå enn måtte være.

Fosteret er en del av mors kropp. Det er rettighetene til mor som er avgjørende, da det er mors kropp, og et hvert individ har rett til å bestemme over sin egen kropp. For enkelthetens skyld, så definerer jeg det, og andre objektivister, mennesket som et selvstendig individ som er utenfor og ikke inni et annet individs kropp. Er man inni et annet individs kropp, så er man ikke menneske, men et foster. Enkelt og greit.

[Simen1]

 

Moral kan og bør stå helt på egne ben uten at religiøse overformyndere kommer inn og "veileder" tilhengerne sine til saueflokk-tankegang. Selvstendig tankeevne, blant annet om moral, er et styrketegn, ikke svakhetstegn.

Helt enig, religion følger ikke logikk, de følger religiøse skrifter og tolkninger av dem. Jeg tror derimot det er få av både religiøse og ikke-religiøse abortmotstandere som påstår at encellede skapninger som sædceller eller ikke-befruktede egg utgjør et levende vesen som bør ha rettigheter, ihvertfall ikke på samme måte som et menneske. Men så fort det kvinnelige egget blir befruktet, så settes livsprosessen i gang.

 

Mener du ubefruktet egg og sædcelle ikke er liv/livsprosess? Slik jeg ser det er det ikke noen stor endring av livsprosess, men hovedsaklig en psykologisk forskjell.

 

12 uker er grensen i Norge slik jeg forstår det. Har fosteret innen da et bankende hjerte?

Bankende hjerte var i tidligere tider definisjonen på forskjellen mellom liv og død. I moderne legevitenskap er det ikke så enkelt. Der baseres definisjonen av død hovedsaklig på hjerneaktivitet og muligheter for framtidig hjerneaktivitet. Det er fult mulig å overleve en operasjon uten at hjertet slår. Det er også fult mulig å våkne opp fra koma selv om det ikke er spor av hjerneaktivitet. Men i andre tilfeller går det ikke an. Hvordan de finner ut av det aner ikke jeg, men bankende hjerte er i hvert fall en utdatert definisjon av menneskeliv.

 

Hjerneaktivitet er en mye mer gradvis overgang i fosteret enn hjerteslagene. Endringene i hjerneaktivitet endrer varer mye lengre enn bare frem til fødsel. Det varer faktisk hele livet. Det er definitivt vanskelig å sette noen klar grense for hva som er "nok" hjerneaktivitet. Din definisjon av liv/død er dessverre sort/hvitt. Du mister alle gråtonene i mellom.

[FrihetensRegn]

 

Jeg ser ikke logikken om at et menneske kun er et menneske før det er ute av mors kropp.

Jeg har jo beskrevet logikken bak.

 

En mann bør forøvrig også få sagt sitt å si om abort er ok eller ikke.

Ikke rent juridisk.

 

En mann ser gjerne på en graviditet som sin sønn eller datter, og da er det helt feil av mor å kunne drepe barnet deres bare fordi hun ser det som en trussel mot hennes karriere eller hva det nå enn måtte være.

Fosteret er en del av mors kropp. Det er rettighetene til mor som er avgjørende, da det er mors kropp, og et hvert individ har rett til å bestemme over sin egen kropp. For enkelthetens skyld, så definerer jeg det, og andre objektivister, mennesket som et selvstendig individ som er utenfor og ikke inni et annet individs kropp. Er man inni et annet individs kropp, så er man ikke menneske, men et foster. Enkelt og greit.

 

 

Du har kommet med en mening. Ikke noe logikk. Og jeg snakker ikke om juss her, jeg snakker om hva som er rett og hva som er galt. Å steine en kvinne for utroskap i et muslimsk land er kanskje rett juridisk, men det betyr ikke at det er riktig. Og nei, fosteret er ikke en eiendel som kun tilhører kvinnen, det er et resultat av at en mann og en kvinne som valgte å ha sex, på samme måte som et barn ikke kun tilhører kun kvinnen etter at det er født.

 

 

 

 

Moral kan og bør stå helt på egne ben uten at religiøse overformyndere kommer inn og "veileder" tilhengerne sine til saueflokk-tankegang. Selvstendig tankeevne, blant annet om moral, er et styrketegn, ikke svakhetstegn.

Helt enig, religion følger ikke logikk, de følger religiøse skrifter og tolkninger av dem. Jeg tror derimot det er få av både religiøse og ikke-religiøse abortmotstandere som påstår at encellede skapninger som sædceller eller ikke-befruktede egg utgjør et levende vesen som bør ha rettigheter, ihvertfall ikke på samme måte som et menneske. Men så fort det kvinnelige egget blir befruktet, så settes livsprosessen i gang.

 

Mener du ubefruktet egg og sædcelle ikke er liv/livsprosess? Slik jeg ser det er det ikke noen stor endring av livsprosess, men hovedsaklig en psykologisk forskjell.

 

12 uker er grensen i Norge slik jeg forstår det. Har fosteret innen da et bankende hjerte?

Bankende hjerte var i tidligere tider definisjonen på forskjellen mellom liv og død. I moderne legevitenskap er det ikke så enkelt. Der baseres definisjonen av død hovedsaklig på hjerneaktivitet og muligheter for framtidig hjerneaktivitet. Det er fult mulig å overleve en operasjon uten at hjertet slår. Det er også fult mulig å våkne opp fra koma selv om det ikke er spor av hjerneaktivitet. Men i andre tilfeller går det ikke an. Hvordan de finner ut av det aner ikke jeg, men bankende hjerte er i hvert fall en utdatert definisjon av menneskeliv.

 

Hjerneaktivitet er en mye mer gradvis overgang i fosteret enn hjerteslagene. Endringene i hjerneaktivitet endrer varer mye lengre enn bare frem til fødsel. Det varer faktisk hele livet. Det er definitivt vanskelig å sette noen klar grense for hva som er "nok" hjerneaktivitet. Din definisjon av liv/død er dessverre sort/hvitt. Du mister alle gråtonene i mellom.

 

 

Jeg snakker ikke om psykologi. Jeg snakker om skapelsen av et barn. En sædcelle er ikke et barn. Men når et egg blir befruktet av en sædcelle, så skaper man et menneske og man må derifra ta ansvar for å ha skapt et menneske.

 

Ang. levende organer, så ser jeg ikke hvordan det skal være avgjørende å favorisere ett organ foran det andre. Et bankende hjerte eller en fungerende nyre eller lever vil jeg si teller minst like mye som hjerneaktivitet.

[тurbonєℓℓo]

 

 

Jeg ser ikke logikken om at et menneske kun er et menneske før det er ute av mors kropp.

Jeg har jo beskrevet logikken bak.

 

En mann bør forøvrig også få sagt sitt å si om abort er ok eller ikke.

Ikke rent juridisk.

 

En mann ser gjerne på en graviditet som sin sønn eller datter, og da er det helt feil av mor å kunne drepe barnet deres bare fordi hun ser det som en trussel mot hennes karriere eller hva det nå enn måtte være.

Fosteret er en del av mors kropp. Det er rettighetene til mor som er avgjørende, da det er mors kropp, og et hvert individ har rett til å bestemme over sin egen kropp. For enkelthetens skyld, så definerer jeg det, og andre objektivister, mennesket som et selvstendig individ som er utenfor og ikke inni et annet individs kropp. Er man inni et annet individs kropp, så er man ikke menneske, men et foster. Enkelt og greit.

 

Du har kommet med en mening. Ikke noe logikk. Og jeg snakker ikke om juss her, jeg snakker om hva som er rett og hva som er galt.

 

Jeg snakker også om hva som er rett og galt.

Jeg mener det er en logikk. For det første så er det en enkel regel. Hvis problemer oppstår i morens livssituasjon, skal det være mulig for henne å ta abort. Det er mange gode argumenter for abort. Istedet for å forvanske det veldig mye, gjennom å diskutere den og den uka i svangerskapet, og så videre. Så argumenterer man for definisjonen av menneske som da er et selvstendig individ som lever utenfor mors kropp. Lever man utenfor mors kropp så er man et menneske med rettigheter, er man inni moren, så er man et foster og en del av mor. Det er jo logisk. Så forenkler det mødres situasjon også, om de er i en ekstremt vanskelig situasjon.

 

Å steine en kvinne for utroskap i et muslimsk land er kanskje rett juridisk, men det betyr ikke at det er riktig. Og nei, fosteret er ikke en eiendel som kun tilhører kvinnen, det er et resultat av at en mann og en kvinne som valgte å ha sex, på samme måte som et barn ikke kun tilhører kun kvinnen etter at det er født.

Jo, fosteret er en del av morens kropp, ikke et selvstendig menneske som lever utenfor morens kropp. Det er da mors rett til å bestemme over sin egen kropp som skal gjelde.

[Horten Market]

Her var det mye latterlig og selvmotsigende argumentasjon, preget av en konklusjon som er foretatt på forhånd.

 

Det er klart at et foster er jo ikke noe annet enn en samling celler. Hva er så problematisk ved å fjerne denne celleklumpen? Men vent litt, du er jo heller ikke noe annet enn en samling celler ...

 

Fosteret er en del av mors kropp, og kvinnen bestemmer selvsagt over sin egen kropp. Men fosteret er faktisk en del av mors kropp i ni måneder, likevel hører jeg ingen argumentere for abort frem til barnet blir født. Eller, jo, det er faktisk en NAVer her som mener nettopp det. Pussig av en som selv lever det mange vil si er en parasittær livsstil ... Når samfunnet har lagt til rette for at slike også kan leve et godt liv, så burde man kunne forvente at disse viste den samme kjærlighet til andre "parasitter" som blir dem selv til del.

 

Et foster er visstnok ikke et menneske juridisk sett. Men hvordan kan en celleklump, som ikke er et menneske, ha arverett som et menneske? Etter norsk lov arver et ufødt barn på like fot med fødte barn.

 

The list goes on and on ...

 

At abort er mord er en for drøy påstand, men det er ikke rimelig omtvistet at abort er å avslutte et påbegynt menneskeliv. Det er emosjonelle grunner til at mange fornekter det. Det er rett og slett en for stor følelsesmessig belastning å ta innover seg. En slik erkjennelse krever emosjonell modenhet og styrke, men er helt nødvendig for i det hele tatt å være kvalifisert for å debattere abort. Dette er nemlig ikke et spørsmål om liv eller ei, men en vanskelig avveining mellom et faktisk ufødt liv og en rekke andre hensyn.

Endret 17. november 2014 av Horten Market

[WeirdFace]

http://www.katolsk.no/tro/tema/etikk/artikler/mteresa

 

 

For å sitere Mor Teresa: "Den største faren for freden er abort, for hvis en mor kan drepe sitt eget barn, hva skal da hindre meg i å drepe deg og deg i å drepe meg?"