Eiolf Skrevet 4. juni 2014 Del Skrevet 4. juni 2014 Hei, jeg har et barn med ei dame, et barn som kom til etter en kort flørt (14 dg). Barnet er nå 4 mnd.. Kommunikasjonen vår har vært svært turbulent oppgjennom graviditeten, noe jeg tror hovedsaklig gjelder at jeg ikke ville være kjæresten hennes. Gjorde det "slutt" før graviditeten var kjent. . Og får i etterkant vite at graviditeten var planlagt. Jeg har valgt å fått meg hemmlig nummer i senere tid for at konflikten skal bli lagt død, noe jeg får støtte ifra på flere hold (som helsestasjon,bv og familievern) altså totalt sett mye kjip konflik som har preget oss mye. På familievernkontoret sist gikk det som det bruker å gå, mannen har ingen ting han skulle ha sagt, så siden hu ikke ønsket mer samvær enn 1 time 1 gang i uka så blei det slik. Mye pga hu ammer og at vi greier ikke å kommunisere. Samværet slik har pågått nå i halvannen mnd Noe jeg trenger lufte er dagen idag. Jeg kommer en halv time for tidlig etter en missforståelse, hu var hjemme, men jeg ble sendt på dør igjen.. Greit nok. Da jeg kommer tilbake får jeg utrolig mye kjeft for at jeg kommer fortidlig, og at min søster ikke trenger å være mellommann på vår kommunikasjon mer. De hadde hatt en krangel. Hu var så sint å høylytt, veiver med armer og helt gal at jeg valgte å avbryte samværet mtp på hennes datter og min sønn som var der. Bare av mitt nærvær gjorde at hu gikk i fistel.. Noe jeg annsåg som dårlig for barna Men da jeg sier at jeg drar pga at dette er ikke bra, så blokkerer hu veien for meg og holder meg fysisk fast. Hu sier at jeg må være der den timen som er bestemt. Jeg blir da rett og slett redd... Hu er helt vill i øya Hu roer seg litt og gutten sover i armene mine.. Jeg sitter da en time å hører på hennes hånlige formaninger å dritslenging... Når jeg skal svare, så avbryter hu meg med "hepp,hepphepp,hepp" hu tar fullstendig kontrollen, og jeg har ingenting jeg kan gjøre. Etter det samværet var jeg helt sjelven.. Dette var en kjip opplevelse og et helsikkes stort tilbakesteg ;( Er det en berettiget følelse? Lenke til kommentar
anon12234 Skrevet 4. juni 2014 Del Skrevet 4. juni 2014 *stuck your dick in crazy* tror jeg det kalles. Du må nok vente til du kan få henne på to-manns-hånd før hun kan snakkes vett til. Evt kan du ta lydopptak hver gang du er på besøk, fra før du kommer dit til etter du drar, ta lydopptak hver gang. Gi til BV og plutselig er det henne som har 1 time i uka..... Lenke til kommentar
Eiolf Skrevet 4. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2014 Ja men så er det vel ulovlig å drive å ta opptak her og der uten tillatelse da :/ Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 4. juni 2014 Del Skrevet 4. juni 2014 Nei. http://www.juridiskabc.no/sivilprosess/hemmelige-lydopptak-telefonsamtaler-moter/ 1 Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 4. juni 2014 Del Skrevet 4. juni 2014 I norge kan du fritt ta opp lyd sålenge du er en del av samtalen. Lenke til kommentar
MoonLight Skrevet 5. juni 2014 Del Skrevet 5. juni 2014 Herre min hatt. Hun høres jo...sprø ut? Veldig kort lunte. Tenker nå om hun får plutselige utbrudd av sinne elr lignende mens hun er alene med barna/barnet. Men sa hun bare rett ut at graviditeten var planlagt senere i tid? Lenke til kommentar
Eiolf Skrevet 5. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 5. juni 2014 Nei hørte det fra andre, inkl hennes mor at hun hadde planlagt et søsken til hennes første barn. Lenke til kommentar
MoonLight Skrevet 5. juni 2014 Del Skrevet 5. juni 2014 Er du glad i barnet ditt? Kunne du tenkt deg mer tid med barnet? Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 5. juni 2014 Del Skrevet 5. juni 2014 Er du glad i barnet ditt? Kunne du tenkt deg mer tid med barnet? Trenger du virkelig å spørre om det? Lenke til kommentar
MoonLight Skrevet 14. juni 2014 Del Skrevet 14. juni 2014 Er du glad i barnet ditt? Kunne du tenkt deg mer tid med barnet? Trenger du virkelig å spørre om det? Ikke noe galt i å spørre. Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 20. juni 2014 Del Skrevet 20. juni 2014 Man blir vanligvis glad i barnet sitt når man ser det første gang. Skikkelig dårlig gjort om hun planla det der med viten og vilje. Barn skal være et resultat av at begge vil, ikke av at en blir lurt... Når man først har fått barn, så må man ha et forhold til vedkommende resten av livet og barn(a) skal slippe å måtte velge mellom foreldrene. Dette innebærer å behandle hverandre med respekt, prate pent om hverandre ovenfor barn(a) og ikke krangle foran barn(a). Dette bryter hun helt tydelig mot. Barn har også krav på å ha begge foreldrene i livet sitt synes jeg. "Greit nok" at hun ammer nå, men du burde likevel fått mer samvær... Hun virker ikke helt stabil basert på det du sier nå. Hun kan ikke sitte og slenge dritt foran deg og oppføre seg slik foran dem, de kommer til å bli skikkelig usikre og tro at det er greit å behandle andre mennesker på den måten... Lenke til kommentar
Eiolf Skrevet 20. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 20. juni 2014 Hun virker som hun er veldig ustabil med en personlighetsforstyrrelse, og gjør mye rart. Drar meg i en retning for deretter å går i motsatt retning og bruker det imot meg at jeg motarbeider henne. Det er litt til å bli sprø av. Ikke tvil om at det går utover barna og hun mater sin tidlige datter med propaganda, slik at hun er jo livredd meg. Det også er jo helt klart vondt å se selv om det ikke er min datter Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 20. juni 2014 Del Skrevet 20. juni 2014 Selv om det ikke er din datter, så er det søster av ditt barn. Hun skal ikke holde på slik. Hva sier familievernkontoret til det? Det er overhodet ikke sunt for barna. Ditt barn fortjener å ha et forhold til begge to, uten at det blir farget av henne. Hennes datter er som nevnt søster av ditt barn og hun skal heller ikke høre stygge ting om deg, det blir helt feil. Hun har brukt deg for å få barn og nå snakker hun stygt om deg til barna... Det virker jo som du prøver å ta din plikt som pappa på alvor, enda det var en situasjon du aldri ba om å havne i. Jeg blir provosert på dine vegne og på barna sine vegne. Barna er det aller viktigste oppi alt dette og det er det tydelig at hun ikke ser. Lenke til kommentar
Eiolf Skrevet 20. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 20. juni 2014 Det som er trist er at hun ikke er gal nok til at det offentlige ikke kan hjelpe. Og jeg er bare en far som ikke har så mye han skulle sagt. Har prøvd flere ganger med de fleste instanser, men opplever å ikke bli helt trudd, eller at det ikke er ille nok til å gjøre noe. Hu banker jo ikke ungene , eller ruser seg liksom. Nå skal hu jo å stevne med for retten for at jeg skal ha samvær? Det er forvirrende det. Jeg vil jo ha samvær, og mer enn hva jeg har nå.. kan jo ikke ha han noe mindre så skjønner lite Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 20. juni 2014 Del Skrevet 20. juni 2014 Har du krav på noe fri rettshjelp? Undersøk det. Det skal finnes lover som kan hjelpe deg også, prøv å undersøke det. Kanskje du burde prøve å ta opp når hun holder på. Blir nok lettere med samvær når ungen blir større, men hun moren blir nok neppe noe lettere... Jeg synes både mor og far har like mye de skulle ha sagt. Lenke til kommentar
Eiolf Skrevet 20. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 20. juni 2014 Ja etter tips herifra har jeg nå begynnt å ta opp samvær. Syntes mor og far skulle hatt like mye å sagt, men slik fungerer det desverre ikke i en konflikt. Fri rettshjelp er det sikkert muligheter om , men en ganske stor prosess å få til siden jeg tjener såpass godt. Så må vel bare betale. Men så si umulig å få noe voldsom fordel til far i noen rettsak nå som han er så liten,ammer å greier. Sikkert derfor hu vil ha den nå Lenke til kommentar
Aqulini Skrevet 10. juli 2014 Del Skrevet 10. juli 2014 Hei. Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg tidligere. Var som om du skrev min historie. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå