"Living in Another World": En liten albumguide og diskusjonstråd for Talk Talk

[FrankZito]

Talk Talk

var ei britisk gruppe som bestod av vokalist og bandleder Mark Hollis, bassist Paul Webb, trommisen Lee Harris, keyboardist Simon Brenner (1981-1983) og bandets uoffisielle fjerde medlem, produsent og låtskriver Tim Friese-Greene.

I årene 1981-1991 gikk bandet fra å være ei utskjelt Duran Duran klone med et knippe mindre hits til å stå bakom noen av 80-tallets beste album før de avsluttet det hele med en av musikkhistoriens kanskje aller mest suksessfulle karriereselvmord.

 

Inspirert av samtlige albumguider her inne blir dette min aller første albumguide og andre tråd rundt bandet Talk Talk.

Det er snakk om en noe kortere utgave da det er kun 5 album og jeg unngår beskrivelser av låt for låt, grunnet at jeg aldri ville blitt ferdig.

 

Album: The Party's Over

Utgitt: 1982

Sjanger: Synthpop

Å høre dette albumet i sin helhet for deretter å hoppe 6 år fremover i tid til Spirit of Eden, er som dag og natt.

Produksjonen, lydbildet, tekstene, synthen samt de ujevne refrengene ("Oh ohhh oh ohhoooh") er alle et lett bytte for krasse kritikere og vil trolig skremme vekk lyttere som er skjemt bort av de senere utgivelsene, men til debut å være har Talk Talk lite å skamme seg over da The Party's Over inneholder noen lekre og ufortjent oversette perler som kunne ha passet fint inn på oppfølgeren It's My Life.

Her får man servert en fin blanding av drømmeaktige sanger bygd rundt den vakre stemmen til Mark Hollis samt Paul Webbs fyldige bass i Candy, Have You Heard the News? og The Party's Over til rett frem synthpop i Today, Talk Talk og It's So Serious.

Konklusjonen er at blant totalt 9 spor er det få dødpunkter å finne og jeg står fast bestemt på at dette er en absolutt godkjent debut og ender opp med ei snill:

Karakter: 6/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=PLDXfpeQFQAhttp://www.youtube.com/watch?v=l_mWvzxzcXYhttp://www.youtube.com/watch?v=6AU750zjNgs

 

 

Album: It's My Life

Utgitt: 1984

Sjanger: Synthpop/New Wave

2 år var gått og det hadde skjedd store forandringer innad i bandet der keyboardist Simon Brenner hadde forlatt og ble erstattet av produsent og musiker Tim-Friese Green.

Tim kom til å ha en stor innflytelse på gruppas fremtidige albumutgivelser og kunne like gjerne ha vært det fjerde bandmedlemmet .

En annen musiker som kom til å påvirke lydbildet til Talk Talk var gitaristen Robbie Mcintosh som skulle senere bidra på The Colour of Spring og Spirit of Eden.

Hvor debuten hadde 4 stykk musikere var antallet fordoblet på It's My Life og ikke ulikt forgjengeren inkluderte albumet totalt 9 stykk spor som bød på en fin blanding av radiovennlige singler og noen litt mer neddempede og alvorlige sanger.

Der The Party's Over ble avfeid som ei tullete og noe amatøraktig Duran Duran kopi blei It's My Life møtt av et langt snillere anmelderkorps, men det hjalp fint lite da det store gjennombruddet lot vente på seg når verken Such a Shame eller It's My Life nådde de store høyder og det stoppet på 46 og 49 plass på de britiske listene.

Tragisk nok skulle det gå nesten to tiår før den flotte It's My Life endelig blei omfavnet av platekjøperne men da som coverversjon av No Doubt.

30 år seinere står It's My Life fortsatt frem som ei feiende flott popskive og var et solid steg fremover på så og si alle plan for Talk Talk, og skal jeg finne noe negativt å si om skiva må det nesten være at enkelte låter kan høres litt for like ut men da er det snakk om småpirking.

Karakter: 8/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=FgmzeIoI3G4http://www.youtube.com/watch?v=NXQYyKzyDaEhttp://www.youtube.com/watch?v=XQAOdpj7lm4

 

 

Album: The Colour of Spring

Utgitt: 1986

Sjanger: Poprock/Progressiv rock

Den dominerende synthen og trommemaskinen var forlengst historie og der bandet før måtte ty til et langt smalere budsjett fikk de nå endelig muligheten til å improvisere og utforske i langt større grad enn tidligere.

Sammen med nærmest et arsenal av innleide musikere deriblant Steve Winwood utga bandet 80-talls klassikeren The Colour of Spring i 1986 og suksessen var snart et faktum.

Albumet er spekket med kremlåter på rekke og rad og selv om musikken ved første lytt kan virke noe "enkel" og ensformig så er det ei skive verdt å gi litt tid, for er man tålmodig nok vil en snart oppdage at det er ingenting på The Colour of Spring som er forhastet eller enkelt.

Der forgjengerne hadde en eller to låter som man godt kunne vært foruten er derimot The Colour of Spring ei helstøpt konstruksjon med ingen svake dødpunkter og for min del setter jeg albumet som deres absolutt fineste øyeblikk, knepent foran Spirit of Eden og Laughing Stock.

Karakter: 10/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=gTH_CKeJLbchttp://www.youtube.com/watch?v=LyvKDDfTvkshttp://www.youtube.com/watch?v=srvRvN5wxh4

 

 

Album: Spirit of Eden

Utgitt: 1988

Sjanger: Jazz-rock/Ambient/Post-Rock

Etter braksuksessen med The Colour of Spring fikk Talk Talk frie tøyler til å gjøre som de ville, vel nesten da plateselskapet EMI Records forventet at de fikk se ei ny millionselger med hits og det hele, og de hadde litt av en overraskelse i vente.

Skulle likt å vært flue på veggen da EMI fikk tilsendt ei kopi av albumet og sett an reaksjonen når det gikk opp for dem at det var ingen potensielle hits å finne noe sted.

Albumet blir ofte kreditert som en av de første Post-rock utgivelsene men allerede 2 år tidligere fikk man et hint om hvilken retning bandet var i ferd med å ta og da via låtene April 5th og Chameleon Day.

Takken for å ha laget et av 80 åras flotteste album endte opp med at EMI saksøkte Talk Talk for å ha laget et særdeles lite salgbart produkt.

Kontrakten ble like etter opphørt og bandet utga sin siste fulllengder og kanskje enda mindre salgbare utgivelse i Laughing Stock via Jazz selskapet Polydor.

Karakter: 10/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=i8cshTD5qhAhttp://www.youtube.com/watch?v=tSg2OIFum3ohttp://www.youtube.com/watch?v=goqQPmLCGOc

 

 

Album: Laughing Stock

Utgitt: 1991

Sjanger: Jazz-rock/Ambient/Post-Rock

Bare dager unna Nirvana og Nevermind manien som fulgte skulle det avsluttende kapittelet om et av 80-tallets mest unike band bli forbigått i nærmest total stillhet.

Utgitt på eksakt samme dato som Spirit of Eden fortsatte Laughing Stock å bevege seg stadig dypere inn i landskapet som forgjengeren hadde påbegynt og konklusjonen må være at dette er så vakkert som det kan få blitt og har fortsatt vansker med å holde maska til lyden av New Grass og After the Flood.

Karakter: 10/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=LuYNidNgQichttp://www.youtube.com/watch?v=J1SnP7muFTU

 

Album: Asides Besides

Utgitt: 1998

Sjanger: Synthpop/New Wave/Poprock/Ambient

Er en samler som dukket opp ved en "tilfeldighet" samme året som Mark Hollis sitt første solo album og EMI ble beskyldt for å prøve å cashe inn på comebacket til Hollis samt at året i forkant hadde samtlige av de eldre studioalbumene blitt gjenutgitt i nyere utgaver.

Men det er mer enn bare fyll å finne på Asides Besides, man får noen skikkelig kremlåter som originalt var tiltenkt Spirit of Eden og er så absolutt verdt å sjekke ut for svorne Talk Talk tilhengere.

Karakter: 7/10

Høydepunkter: Se spoiler:

http://www.youtube.com/watch?v=nj3gHFucuwghttp://www.youtube.com/watch?v=IxzU5bPoYWc