[Løst] Makroøkonomi for økonomer BI (V-14)

[234]

Noen som har løst oppgave 17 fra vår 2012 ?

[tim2k7]

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

[Krabbelo]

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

[QUZAERN]

Oppgave 19

Pengemengden (M) er lik summen av publikums bankinnskudd (D) og publikums beholdning av sedler og mynt (CU). Anta at bankene velger å ha 20 prosent av D som likvide reserver (RE), og at publikum holder 25 prosent av pengemengden som sedler og mynt. Hvis summen CU + RE (monetær basis) er lik 2200, da er pengemengden lik

1. a) 5200

2. b) 5300

3. c) 5400

4. d) 5500

5. e) Jeg velger å ikke svare.
   
   Noen som har svar på denne? blir D

[tim2k7]

 

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

 

okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

 

Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

a) 3,2

b) 3

c) 2,8

d) 2,6

e) Jeg velger å ikke svare.

får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

[haugs227]

 

 

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

 

okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

 

Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

a) 3,2

b) 3

c) 2,8

d) 2,6

e) Jeg velger å ikke svare.

får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

 

(2626,5/2500) - (102/100) = 0,0306 = 3,06%

 

Alt. B

[tim2k7]

 

 

 

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

 

okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

 

Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

a) 3,2

b) 3

c) 2,8

d) 2,6

e) Jeg velger å ikke svare.

får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

 

(2626,5/2500) - (102/100) = 0,0306 = 3,06%

 

Alt. B

 

takkk ! så dum jeg er ! tenkte ikke på desimaler ... siden det ikke sto i prosenttegn på alternativene ...

Endret 15. juni 2014 av tim2k7

[haugs227]

 

 

 

 

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

 

okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

 

Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

a) 3,2

b) 3

c) 2,8

d) 2,6

e) Jeg velger å ikke svare.

får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

 

(2626,5/2500) - (102/100) = 0,0306 = 3,06%

 

Alt. B

 

takkk ! så dum jeg er ! tenkte ikke på desimaler ... siden det ikke sto i prosenttegn på alternativene ...

 

[maikkkk]

Er det noen som vet hvordan man løser denne fra arbeidskrav 2? Riktig svar er d.

 

Et år var gjennomsnittlig (nominell) pengemarkedsrente (3 måneders løpetid) lik 2,5 % p.a. og renten på 10 års statsobligasjoner lik 3,5% p.a. Årsveksten i konsumprisindeksen var 2,5%. Hvilket utsagn om korte og lange realrenter er det korrekte?

 

 

a) Den korte realrenten var 5% og den lange realrenten var 6%

 

b) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var -1%

 

c) Siden enhver investor kan omplassere penger fra korte pengemarkedsplasseringer til lange verdipapirer, var de to realrentene like

 

d) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var 1%

[SondreBIBergen]

Med utgangspunkt i konsumfunksjonen C = a(Y – T) + b, der 0 < a < 1 og b > 0, hvilket av følgende utsagn er riktig?

a) Hvis den marginale konsumtilbøyelighet er lik 0,8 vil den gjennomsnittlige konsumtilbøyelighet være større enn 0,8.

b) Hvis den marginale konsumtilbøyelighet er lik 0,8 vil den gjennomsnittlige spareraten være lik 0,8.

c) I henhold til funksjonen vil den marginale konsumtilbøyelighet alltid være større enn den gjennomsnittlige konsumtilbøyelighet.

d) I henhold til funksjonen vil den marginale konsumtilbøyelig alltid være større en den marginale spareraten.

e) Jeg velger å ikke svare.

 

 

Kunne noen vært så vennelig å gitt meg en mer utdypende forklaring av denne opgaven?
Har slitt med denne oppgaven i flere dager skjønner dere.

[ness209]

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

 

 

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

 

Kan du utdype dette med depressiert og appresiert reelt? Jeg sjønner nominelt men ikke reelt..

[234]

Noen som har klar å løse oppgave 17 fra januar 2012?

 

Y=Z

Z=C+I+G

C+I = 0,5Y - 2,5r

 

Realrenten ® måles i prosentenheter. Normalt BNP er 1600 mrd. og offentlige utgifter til varer og tjenester (G) er 810 mrd. En rentenedsettelse fra 5 til 3.

 

Riktig svar blir : Øker Y med 10 mrd. og fører til en høykonkjuktur.

[Simennzz]

Noen som har klar å løse oppgave 17 fra januar 2012?

 

Y=Z

Z=C+I+G

C+I = 0,5Y - 2,5r

 

Realrenten ® måles i prosentenheter. Normalt BNP er 1600 mrd. og offentlige utgifter til varer og tjenester (G) er 810 mrd. En rentenedsettelse fra 5 til 3.

 

Riktig svar blir : Øker Y med 10 mrd. og fører til en høykonkjuktur.

Tar først hva BNP er når renten er 5

 

Y = 0,5Y - (2,5 * 5) + 810

0,5Y = 797,5

Deler på 0,5 på begge sider

Y = 1595

 

Så tar vi når den er 3

 

Y = 0,5Y - (2,5 * 3) + 810

0,5Y = 802,5

Deler på 0,5 på begge sider

Y = 1605

 

Ser her at når renten er 5 er BNP 1595, når den er 3 er den 1605, en økning på 1605 - 1595 = 10.

 

Siden normal BNP er 1600, og BNP er 1605 når renten er 3, er landet i en høykonjuktur.

 

 

[Simennzz]

 

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

 

 

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

Kan du utdype dette med depressiert og appresiert reelt? Jeg sjønner nominelt men ikke reelt..

 

Tenk at kronen går fra 8 kr til 8,2kr. Det gir en økning på (8,2 - 8) / 8 = 2,5%.

Det vil si at den har depressiert, da den har gått "opp" i verdi (alt er jo baklengs med valuta).

 

På samme tid har inflasjonen i Norge vært 1%, mens den i EU har vært 2%.

Differansen mellom Norge og EU er da 1%.

Siden differansen i valutakurs er lavere enn den nominelle prosentvise endringen i valutakursen, så har den også depressiert reelt.

Endret 15. juni 2014 av Simennzz

[Simennzz]

Er det noen som vet hvordan man løser denne fra arbeidskrav 2? Riktig svar er d.

 

Et år var gjennomsnittlig (nominell) pengemarkedsrente (3 måneders løpetid) lik 2,5 % p.a. og renten på 10 års statsobligasjoner lik 3,5% p.a. Årsveksten i konsumprisindeksen var 2,5%. Hvilket utsagn om korte og lange realrenter er det korrekte?

 

 

a) Den korte realrenten var 5% og den lange realrenten var 6%

 

b) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var -1%

 

c) Siden enhver investor kan omplassere penger fra korte pengemarkedsplasseringer til lange verdipapirer, var de to realrentene like

 

d) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var 1%

 

Kan bare bruke logikk her.

De spør hva den korte realrenten er, vi ser i oppgaven at den KORTE pengemarkedsrenten er 2,5%.

Vi ser også at inflasjonen er 2,5%. Realrente er alltid justert for inflasjon.

 

Så den korte realrenten blir : 2,5% - 2,5% = 0%.

 

Så ser vi at vi har oppgitt at renten på 10 ÅRS statsobligasjoner er 3,5%. Det er da en veldig lang rentetid.

Inflasjonen er fortsatt den samme på 2,5%.

 

Så den lange realrenten blir : 3,5% - 2,5% = 1%

[Simennzz]

 

 

 

 

 

Oppgave 4

Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

 

typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

 

a) 4

b) 2

c) 1

d) 0

e) Jeg velger å ikke svare.

 

(648/600)-(108/100) = 0.

 

(Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

 

Skjønte du noe av det?

 

okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

 

Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

2012 var

a) 3,2

b) 3

c) 2,8

d) 2,6

e) Jeg velger å ikke svare.

får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

 

(2626,5/2500) - (102/100) = 0,0306 = 3,06%

 

Alt. B

 

takkk ! så dum jeg er ! tenkte ikke på desimaler ... siden det ikke sto i prosenttegn på alternativene ...

 

Hvis du ønsker å legge logikk i oppgaven istedenfor å bruke formler kan du si det slik:

BNP deflatoren kan du bruke til å regne den reele BNP'en.

 

i 2011 var BNP 2500 og deflatoren var 100. Da vil reel BNP være 2500.

 

I 2012 derimot, var BNP 2626,5 og deflatoren var 102, eller som man bør tenke: 1,02%.

Hvis vi tar tar hensyn på deflatoren, tar vi 2626,5 / 1,02 = 2575 i reel BNP.

 

Så kan vi bare regne prosentvis forskjell:

 

(2575 - 2500) / 2500 = 0,03 = 3%

[ness209]

 

 

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

 

 

 

 

Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

 

1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

 

2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

svar: Depresiert nominelt og reelt.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

 

2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

 

 

TAKK

 

Kan du utdype dette med depressiert og appresiert reelt? Jeg sjønner nominelt men ikke reelt..

 

Tenk at kronen går fra 8 kr til 8,2kr. Det gir en økning på (8,2 - 8) / 8 = 2,5%.

Det vil si at den har depressiert, da den har gått "opp" i verdi (alt er jo baklengs med valuta).

 

På samme tid har inflasjonen i Norge vært 1%, mens den i EU har vært 2%.

Differansen mellom Norge og EU er da 1%.

Siden differansen i valutakurs er lavere enn den nominelle prosentvise endringen i valutakursen, så har denb også depressiert reelt.

 

Ok, tusen takk !!!

[QUZAERN]

Oppgave 14

Pengemengden (M) er summen av publikums bankinnskudd (D) og sedler og mynt (CU). Vi antar at publikum holder 20 prosent av pengemengden som sedler og mynt. Resten er bankinnskudd. Bankene velger å ha 25% av publikums innskudd som reserver (RE). Monetær basis (H) er definert som summen RE + CU. Anta at RE = 700 og CU = 700. Da er pengemengden lik

1. a) 2800

2. b) 3150

3. c) 3500

4. d) 3850

5. e) Jeg velger å ikke svare.
   
   Noen som kan hjelpe med denne? Blir c)

[Hassli]

Oppgave 11

Betrakt følgende aggregerte produktfunksjon Y = AK^aL^1a, der notasjonen er den samme

som i læreboken. Du kan anta at total faktorproduktivitet er konstant og at 0 < a < 1. Anta at L

øker med 1 prosent og at K øker med 2 prosent. Det vil

a) øke begge grenseproduktene.

b) redusere begge grenseproduktene.

c) øke MPL og redusere MPK.

d) redusere MPL og øke MPK.

e) Jeg velger å ikke svare.

C er riktig svar. Kan noen fortelle meg hvorfor?

Oppgave 15

Over en årrekke har land A hatt en inflasjon på 2 prosent per år og land B har hatt en inflasjon

på 4 prosent per år. De nominelle rentene har vært 5 prosent per år i begge land. Nominell

valutakurs har vært konstant i denne perioden. Du skal vurdere om hypotesene om nominell

renteparitet og kjøpekraftsparitet har holdt eller ikke.

a) Det har nominell renteparitet, men ikke kjøpekraftsparitet.

b) Det har både vært nominell renteparitet og kjøpekraftsparitet.

c) Det har verken vært nominell renteparitet eller kjøpekraftsparitet. 6

d) Det har ikke vært nominell renteparitet, men kjøpekraftsparitet.

e) Jeg velger å ikke svare.

A er riktig svar

Og kan noen fortelle meg hvordan man løser denne ? Sliter litt med disse halvveis teori og halvveis regne oppgavene

Endret 15. juni 2014 av Hassli

[jrt93]

 

Oppgave 14

Pengemengden (M) er summen av publikums bankinnskudd (D) og sedler og mynt (CU). Vi antar at publikum holder 20 prosent av pengemengden som sedler og mynt. Resten er bankinnskudd. Bankene velger å ha 25% av publikums innskudd som reserver (RE). Monetær basis (H) er definert som summen RE + CU. Anta at RE = 700 og CU = 700. Da er pengemengden lik

1. a) 2800

2. b) 3150

3. c) 3500

4. d) 3850

5. e) Jeg velger å ikke svare.

    

   Noen som kan hjelpe med denne? Blir c)

 

Kommer jo frem i teksten at publikum holder 20 % av pengemengden som sedler og mynt(CU). Vi får videre oppgitt at CU er 700.

Siden CU = 0,2M => M = 700/0,2 = 3500.