kjøpe en bit av nabotomt

[Postkassestativ]

Lurer på hvor mye som må gjøres hvis jeg skal kjøpe en bit av nabotomta. Det er snakk om ca 10kvm bak uthuset. Problemet er at tomtegrensa går vegg i vegg med uthuset mitt. På den siden av uthuset har jeg døra til loftet og et vindu. Over flere år har det byggd seg opp blader å jord oppåver veggen på uthuset, som har ført til at bordkleingen har råteskader å må byttes. For at dette ikke skal skje igjen har jeg planer om å sette opp en mur ca.30-40 cm fra veggen for å holde slikt unna i framtiden. Skal jeg sette opp en mur, så vil den stå på nabotomta. Naboen har ingenting i mot om jeg gjør det. Biten hans er en skråning med plen som henger i sammen med min plen. Det er som oftes jeg klipper plenen der og det er ingenting naboen kan bruke biten til.

[The Avatar]

Du har to alternativer her. Enten så får du naboen til å skille ut den delen av tomta som det er snakk om slik at du kan kjøpe (eller få) denne delen lagt til i din tomt.

Eller så gjer du dei planlagte endringane i samråd med naboen utan papirarbeidet. Slik som du forklarer situasjonen så burde det i utganspunktet være uproblematisk å la tomtegrensa gå der den går, du kan fortsatt bygge mur på naboens tomt så lenge du får tillatelse til dette.

 

Å endre på tomtegrensene vil koste litt i gebyrer, men fordelen då er at du får alt formelt i orden.

 

Å berre gjere ein muntlig avtale på dette er billegare, men du vil kunne få problemer dersom ein av dere selg tomta til ein anna person som ikkje er like samarbeidsvillig.

[Postkassestativ]

Akkurat det med nye naboer jeg tenker på ja, jævli surt om det flytter inn noen vanskelige skapninger som må bruke vær en kvm til ett eller annet. Grensa går så nære veggen at taket stikker ut over på andre siden. Uthuset har stått der siden 37 og nabotomta ble utskilt i fra min tomt for 40 år siden. Det var foreldrene til naboen som bodde der jeg bor nå.

[Ståle Nordlie]

Akkurat det med nye naboer jeg tenker på ja, jævli surt om det flytter inn noen vanskelige skapninger som må bruke vær en kvm til ett eller annet.

 

 

Du og naboen kan inngå en avtale om at eieren av din eiendom har rett til å ha en mur der på naboens eiendom. Så kan dere tinglyse rettigheten på naboens eiendom. Skjema. Det koster kr. 525 i gebyr i følge kartverket, men jeg vil tro det er lettere og billigere enn å styre med endring av tomtene.

 

Rettigheten er da knyttet til eiendommen, og nye eiere må ta muren din med på kjøpet.

[BALT3]

Akkurat det med nye naboer jeg tenker på ja, jævli surt om det flytter inn noen vanskelige skapninger som må bruke vær en kvm til ett eller annet. Grensa går så nære veggen at taket stikker ut over på andre siden. Uthuset har stått der siden 37 og nabotomta ble utskilt i fra min tomt for 40 år siden. Det var foreldrene til naboen som bodde der jeg bor nå.

Muntlige avtaler som er gjort for lenge siden, gjelder fortsatt i dag. Skulle du få nye naboer, vil de ikke kunne gjøre noe med saken. Om du bygger en liten mur på naboens tomt, med tillatelse fra naboen, bryter du ingen regler. Slik jeg ser det er det ikke nødvendig å blande inn det offentlige i denne saken.

 

Selv har to av mine naboer garasjer inntil min tomt, den ene har den rundt meteren unna tomtegrensen, og den andre har den helt inntil. Garasjene ble bygd på 70- og 80-tallet og må bare stå der de står (ikke til sjenanse i det hele tatt). Jeg vet også om folk som har hele uthus stående på annen manns grunn, men siden det ble gjort muntlige avtaler for ørten år siden så er det ingen ting å gjøre med saken.

[Ståle Nordlie]

Muntlige avtaler som er gjort for lenge siden, gjelder fortsatt i dag. Skulle du få nye naboer, vil de ikke kunne gjøre noe med saken. Om du bygger en liten mur på naboens tomt, med tillatelse fra naboen, bryter du ingen regler. Slik jeg ser det er det ikke nødvendig å blande inn det offentlige i denne saken.

Så enkelt er det nok ikke.

 

Tinglysningsloven:

§ 20. Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere.

 

Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran.

 

§ 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett.

 

For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd.

 

Rettsstiftelse som skjer gjennem forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til § 20 foran rettserhverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette. Om prioritet for panterett som sikrer lån for erverv ved tvangssalg gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33 annet ledd annet punktum og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum tilsvarende.

 

 

http://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§20

 

Problemet kan altså oppstå hvis naboen til Fjernsyn selger eiendommen uten å nevne at Fjernsyn har rett til å ha muren. Kjøperen tinglyser eiendommen uten noen slik rettighet, og dermed er rettigheten borte.

 

(Det er noen unntak, basert på § 21. I juridisk teori snakkes det om "rettsvernshevd", som kan bli aktuelt hvis man har hatt en rett i mer enn 20 år. Og den nye kjøperen må være i god tro. Men det er risikabelt å basere seg på dette.)

[The Avatar]

Det er forsåvidt greit nok at muntlige avtaler er like gode som skriftlige, men når ein avvike dei vanlige reglane så er det greit å ha ein avtale som kan leggast fram som bevis dersom det seinare skulle bli konflikt.

 

Så dersom ting endrer seg og naboen med lova i hand krever riving fordi det er bygd for nært nabogrensa, så hadde det vært veldig greit å kunne vise til ein skriftlig avtale. Dersom det kun foreligger ein muntlig avtale så må retten vurdere kva som er mest sannsynleg. At du hadde ein avtale som naboen no lyg om og hevder ikkje eksisterer, eller at det har vært bygd ulovlig nært grensa.

Ein kan sjølvsagt avfeie ein del slik argumentasjon med å vise til at uthuset har stått der lenge og naboen ikkje har klaga før no, men om du kan få til ein skriftlig avtale så er det det beste.

 

 

Ein anna ting er at det i ein slik avtale også er greit å avklare andre ansvarsfordelinger. Som f.eks kven som må betale for brannsikring når to bygninger blir satt opp vegg i vegg, er det den eine parten som skal ta heile rekninga, eller skal naboane dele kostnaden?

[Inge Rognmo]

Problemet kan altså oppstå hvis naboen til Fjernsyn selger eiendommen uten å nevne at Fjernsyn har rett til å ha muren. Kjøperen tinglyser eiendommen uten noen slik rettighet, og dermed er rettigheten borte.

Nja. Når det gjelder slike synlige ting som bygninger og støttemurer, så er terskelen for kjøper å kunne hevde at han "ikke kjente (eller burde kjent) til rettigheten" betydelig større enn for andre servitutter i form av bruksretter som ikke vises i terrenget. Når det gjelder akkurat en støttemur, så kan jo imidlertid kjøper tro at det er han som eier muren -i motsetning til et uthus hvor eierforholdet vanligvis kommer tydeligere frem ved befaring...

 

http://www.jussformidlingen.no/%C3%98vrige%20filer/Brosjyrer/Tingsrett.pdf

I et tilfelle hvor servitutten viser seg i form av en fast tilstelning, vil det imidlertid sjeldent bli spørsmål om ekstinksjon. Dersom for eksempel servitutthaver har rett til å ha nøst på den tjenende eiendom, skal det lite til før den nye eieren burde visst om at eiendommen var beheftet med en slik rett fordi nøstet er synlig ved befaring av eiendommen.

On topic: Dette høres ut som en så liten flekk at det kan behandles som en åpenbar grensejusteringssak.

[Postkassestativ]

Den linken var gull. Har sett litt på grensa å funnet ut at det blir greit om det blir fjerna ett grensemerke.

[Friluftskar]

Den linken var gull. Har sett litt på grensa å funnet ut at det blir greit om det blir fjerna ett grensemerke.

Fjerne et grensemerke! Mener du ar du kan flytte et grensemerke, uten er prosess via kommunen, for å overta disse kvadratmeterene på lovlig måte? Det er i så tilfelle ikke lov! Og grensen er koordinatbestemt, tegnet inn på kart og kan gjenfinnes når som helst. Så fjerner, eller flytter du et slik "grensemerke" lager du bare et problem, som en dag "slår tilbake på deg".

 

Kontakt kommunen, så får du info om hvordan dette skal gjøres.

Endret 19. juni 2014 av Friluftskar

[Inge Rognmo]

Hvis du hadde brydd deg med å lese linken han henviser til, som jeg la inn i mitt forrige innlegg, så ville du skjønt at det nok med overveiende sannsynlighet ikke var det han mente.

 

Å fjerne et merke er enklere enn å sette opp et nytt, i og med at det ikke trenger å måles inn, bare fjernes i terrenget og naturligvis også på kartet. Om det har noen betydning for prisen i en slik sak vet jeg ikke, men i andre delingssaker (som ikke gjelder "justering") har det en betydning om det må settes ned nye merker, eller det bare er å trekke en ny grenselinje (på kartet) mellom to gamle/eksisterende merker som finnes i terrenget.

Endret 19. juni 2014 av Inge Rognmo

[Friluftskar]

Hvis du hadde brydd deg med å lese linken han henviser til, som jeg la inn i mitt forrige innlegg, så ville du skjønt at det nok med overveiende sannsynlighet ikke var det han mente.

 

Ganske uklart hva han mente. Og jeg undrer på om ikke både du og han missforstår litt. Selv etter nye regler, skal dette reistreres, koordinatbestemmes og utstting av nye grenser.

[Inge Rognmo]

Jeg skal ikke snakke på vegne av trådstarter, men jeg misforstår i alle fall ikke det døyt. Naturligvis må begge naboer være enige (eventuelt må det vel foreligge en rettskraftig jordskiftedom om de ikke er/blir det..), og kommunen måle inn (justere, derav betegnelsen "grensejusteringssak") grensene (i dette tilfellet vil det slik jeg forstår trådstarter bety å fjerne en "knekk" på linja, både i kartet og terrenget -det trenger ikke like mye/nøyaktig oppmåling som å markere et nytt punkt), men det er like fullt en helt annen (enklere) prosess enn fradeling fra naboens eiendom, tinglysing av skjøte og sammenføyning med trådstarters eiendom, samt betaling av dokumentavgift (ved tinglysing av skjøte...) på ekstraarealets verdi. *

 

*) edit: samt søknad om pantefrafall (fra naboens panthavere -altså banken han har boliglån i) i den delen som skilles ut fra naboens tomt.. Enda en byråkratisk hindring som blir enklere om det regnes som en justeringssak -og så lenge det er under 20% av tomta, og under 1 dekar, så skal det kunne behandles slik.

 

Tinglysingsmyndigheten har kommet til at dersom en grensejustering er innenfor "20 %-regelen" skal ikke forholdet til konsesjon, panthavere, dokumentavgift, "ulageleg grense" etc. vurderes.

 

Endret 19. juni 2014 av Inge Rognmo

[Postkassestativ]

Det er snakk om maksimalt 10kvm. Det blir da tatt bort en liten knekk på grensa. Biten består av plen, som jeg som oftes klipper, da den henger sammen med min plen. Min tomt er på ca 1,5 mål og naboen sin er sikker 20 mål. Hannes tomt ble utskillt i fra min tomt da foreldrene hannes bodde der jeg bor. Derfor er grensen lagt så rart.