Jeg er veldig ung og glemmer navn, itillegg er glemsk. Bør jeg være bekymret?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er gutt og går 2. klasse på videregående skole. Jeg hadde jo en helt ny klasse/skole, var ikke kjent med noen fra begynnelsen av. Det jeg merker er at jeg glemmer navn veldig fort. Det har gått to år, fortsatt kan jeg plutselig glemme ens navn i klassen/parallelklassen. Det har ofte skjedd at jeg har stoppet opp i en samtale fordi jeg ikke husket navnet på en person. Da sier jeg liksom "hva var det hun het igjen..." og folk reagerer, og da føler jeg at jeg får et dårlige inntykk i tillegg, noen blir jo fornærmet på denne måten. Men da pleier jeg å unnskylde med meg at jeg ikke er god med navn. En god kompis av meg sa en gang "Du har vært i denne klassen i snart ett år, enda kan du ikke huske navnet til NN".

 

Jeg er flink teoretisk, har realfag, ligger på 5 i de fleste fagene, så jeg tviler at jeg er psycho liksom. Men samtidig så tviler jeg litt på hjernen. Ting går ofte helt automatisk, veldig ofte nærmest hver dag legger jeg meg fra meg mobilen et sted, også akkurat da jeg skal finne den (2 min etterpå) har jeg ikke peil hvor den ligger. Det samme gjelder andre gjenstander. For eksempel hvis jeg skal spise, også tar jeg fram en tallerken og setter den på bordet, bare 3-4 sekunder etterpå kan jeg lure på hvor jeg hentet den fra, om jeg hentet den fra oppvaskmaskinen eller skapet. Jeg er et lett offer å lure med andre ord.Dette er helt vanlig for meg, jeg har en veldig glemsk hverdag. Vet ikke om det er pga stress, andre tanker, eller ja.

 

Men dette skjer veldig i hverdagen. Jeg er ikke helt blank liksom. Jeg kan huske andre ting, faglige ting og sånt, og ting jeg ikke gjør veldig fort. Så hvis du spør meg en ting, så er det ikke sånn at du forventer at jeg ikke kan svare. Men greia er at jeg kan få problemer i hverdagen.

 

Jeg er venstrehendt, vet ikke om det har noe å si.

Anonymous poster hash: ba0b7...6cb

[AnonymDiskusjon]

Glemte å nevne. I fjor glemte jeg veldig mye greier på skolen. En bok, en bukse, ørepropper. Men fikk alt tilbake heldigvis, læreren fant ofte tingene. Også lurte han på om jeg var glemsk. hehe.

 

Det var noe av det samme opplegget på ungdomskolen, i 8.klasse glemte jeg et par ganger, men det gikk over til 10.

 

Dette skoleåret har jeg egentlig ikke glemt noe.

Anonymous poster hash: ba0b7...6cb

[Quote]

Tja, det er kanskje ikke grunn til å være bekymret. Du burde begynne å bli bekymret dersom du glemmer navn på de som står deg nærme, eller steder som du burde vite hvor er. Det er normalt å glemme, og det er mange som er dårlige på navn. Det er menneskelig å også glemme igjen ting på f. eks. skolen eller andre steder. Jeg klarer for eksempel aldri å holde lenge på en paraply, fordi jeg sjelden bruker det.

 

Det vil kanskje være nyttig for deg å lære noen teknikker. Jeg har en venninne som er dårlige på navn, og hun knytter andre sine navn opp til personer som hun kjenner fra før av. Hvis faren din heter Robert, og du treffer en person som heter Robert - kan du tenke på faren din når du skal hugse navnet til denne personen.

[MoonLight]

Har hørt om ulike teknikker. Du finner slikt på nett som trener opp hukommelsen.

[Gavekort]

Det høres ikke ut som du lider av noe annet enn å være et vanlig menneske. Du er muligens litt distré, slik som meg, men tviler på at det er noe du bør være urolig for.

 

Verdslige detaljer slik som navn, hvor du la bilnøklene eller bursdager er ting som krever oppmerksomhet, trening eller interesse for å huske. Enkelte er veldig flinke til å huske slike ting, mens andre hører ikke engang etter når noen forteller deg navnet sitt.

Endret 3. juni 2014 av Gavekort

[Spartapus]

Men hvis du er ærlig med deg selv, hvor interessert er du egentlig i å huske disse tingene? Jeg har alltid hatt det samme problemet som deg og er også hva man kaller teoretisk flink, og etter hva jeg har lest er grunnen til at man glemmer hverdagslige detaljer at hjernen sorterer ut den informasjonen som egentlig ikke interesserer deg for at den skal kunne fokusere på det som du innerst inne føler er viktig.

[Emancipate]

hvor du la bilnøklene er ting som krever oppmerksomhet, trening eller interesse for å huske.

Nei.

[AnonymDiskusjon]

Men hvis du er ærlig med deg selv, hvor interessert er du egentlig i å huske disse tingene? Jeg har alltid hatt det samme problemet som deg og er også hva man kaller teoretisk flink, og etter hva jeg har lest er grunnen til at man glemmer hverdagslige detaljer at hjernen sorterer ut den informasjonen som egentlig ikke interesserer deg for at den skal kunne fokusere på det som du innerst inne føler er viktig.

Jeg tror det er noe i det du sier. Interesse eller oppmerksomhet. Når jeg utfører en handling gjør jeg det ganske fort, noen ganger uten å se på omgivelsene rundt engang. Jeg tenker liksom på noe helt annet.

-TS

 

Anonymous poster hash: ba0b7...6cb

[probin]

Enkel husketeknikk(som ikke krever trening): når du legger fra deg ting. Stopp opp, se på gjenstanden og lag et ordentlig latterlig bilde av den i hode. Eller se for deg selv i hodet at du legger den på et sted veldig tydelig.

Tingen er at du må gi siyuasjonen en mening.

 

Hjelper for meg da så tipset i en bok jeg leste

[Emancipate]

En enklere metoder er å legge ting på plassen sin.

[Gavekort]

 

Nei.

 

Jøss! Overbevisende du var.

[The Little Lucid Moments]

Hvor "intelligent" en hjerne er kan ikke måles med én skala. Det er mange ulike områder den skal fungere på. En kan være sterk med resonneringer og abstraheringer, men amøbe når det kommer til funksjoner som f.eks. går på å ha orden og struktur rundt seg. Dette er mange områder. Ens evne til å memorere tilfeldig informasjon er ikke det samme som evnen til å løse matematikkoppgaver.

[Gintoki]

Du er ikke den eneste. Jeg har selv problemer med å huske navn.

Men det jeg er god på er å huske tall og nummere