Hvordan bli mindre usikker sosialt

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Hvordan blir man mindre usikker sosialt?

 

Jeg lever per dags dato et veldig ensomt liv. Når jeg er sammen med andre føler jeg fort at de er "imot" meg, på et vis. Så jeg trekker meg bare unna. Til min trygge ensomhet...

 

Når noen ler så føler jeg at det er meg de ler av. Og hvis noen er sinte så er det også meg de er sinte på, da mener de jeg har gjort noe galt eller at jeg er et avskum eller noe slikt.

 

Jeg har det med å tolke alt rundt meg. Jeg tolker det til å dreie seg om meg. Jeg er klar over at jeg har et problem her, fordi jeg har gått i samtaleterapi og lært om dette, og fordi jeg bruker medisiner mot dette.

 

Men jeg tolker likevel. Jeg klarer ikke stoppe tankekjøret (eller hva man skal kalle det). Jeg blir usikker på grunn av dette. Jeg har ikke direkte angst i form av at jeg blir kvalm, svimmel eller svett, slike ting, men jeg blir redd, vil bare vekk, må beskytte meg selv... det er ren automatikk det går på her, det er sånn jeg har vært hele livet, tror jeg.

 

Jeg vil gjerne bli bedre på dette området.

 

Det ser ikke ut til at terapien virker. Så jeg lurer på om andre vet om andre ting jeg kan forsøke.

 

Annet enn å bare prøve å utfordre meg sosialt, oppsøke mennesker i stedet for aleneheten...

 

Det er bare så tragisk det her altså. Jeg føler at det er tragisk. Jeg har sosiale behov - jeg er ikke en sånn som trekker seg pga. manglende behov (ikke at det er noe galt med det).

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[vidor]

Det du snakker om kalles selvhenføring, dvs som du beskriver at du tar ting som ikke er ment som personlig for å være personlig.

Du kan jo prøve en annen terapiform og se om det virker bedre for deg.

[AnonymDiskusjon]

Det du snakker om kalles selvhenføring, dvs som du beskriver at du tar ting som ikke er ment som personlig for å være personlig.

Du kan jo prøve en annen terapiform og se om det virker bedre for deg.

 

Takk, det var kanskje smart... tror det er kognitiv terapi det jeg har gått til.

 

Også prøvde jeg gestalt-terapi noen ganger, men det var jo bare sosialisering, da... følte meg som en horekunde når jeg skjønte hva det gikk ut på.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[dag1234]

Hvis du alt går i terapi, så ta dette opp med behandleren din.

 

Du bør kanskje også prøve med systematisk eksponering sammen med samtaler. Dvs at du bør gjerne øve deg å de situasjonene som er vanskelig for deg.

 

I de senere årene har jeg kommet til å tenke om sosial angst, mer som en skamlidelse enn en angstlidelse - selv om slike inndelinger ofte blir for mekaniske overforenklinger. Det er i alle fall nyttig å bruke litt tid på å tenke gjennom og jobbe med de følelsene som ligger under disse problemene; ofte er det lav selvfølelse, dårlig selvtillit og negativt selvbilde. Det går det an å endre på i terapi.

[AnonymDiskusjon]

I de senere årene har jeg kommet til å tenke om sosial angst, mer som en skamlidelse enn en angstlidelse - selv om slike inndelinger ofte blir for mekaniske overforenklinger.

 

Ja jeg føler det mye mer dreier seg om veldig skam enn å være fobisk eller engstelig... når jeg trekker meg unna så er det ikke kroppslige plager som blir for ille som er årsaken. Det er at jeg begynner å tro at jeg er uønsket. Det er ikke tanker jeg kan "skyve vekk", for jeg føler jo at det er sant, at jeg er uønsket... andre ganger trekker jeg meg unna slik at jeg slipper å få spørsmål om meg selv. Føler at jeg må "skjule" ting. Som, ja, går på "ære". Jeg føler det går på ære, altså at jeg skammer meg for det.

 

Tror ikke jeg har sosial angst som "sykdom", bare som "symptom"...

 

Men skal jeg gå mer i terapi må jeg finne et annet sted enn DPS... de har gitt meg opp...

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

I de senere årene har jeg kommet til å tenke om sosial angst, mer som en skamlidelse enn en angstlidelse - selv om slike inndelinger ofte blir for mekaniske overforenklinger.

 

Ja jeg føler det mye mer dreier seg om veldig skam enn å være fobisk eller engstelig... når jeg trekker meg unna så er det ikke kroppslige plager som blir for ille som er årsaken. Det er at jeg begynner å tro at jeg er uønsket. Det er ikke tanker jeg kan "skyve vekk", for jeg føler jo at det er sant, at jeg er uønsket... andre ganger trekker jeg meg unna slik at jeg slipper å få spørsmål om meg selv. Føler at jeg må "skjule" ting. Som, ja, går på "ære". Jeg føler det går på ære, altså at jeg skammer meg for det.

 

Tror ikke jeg har sosial angst som "sykdom", bare som "symptom"...

 

Men skal jeg gå mer i terapi må jeg finne et annet sted enn DPS... de har gitt meg opp...

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Det er noe som heter "unnvikende personlighetsforstyrrelse". Men jeg vil selvfølgelig ikke gi deg noen diagnose, for all del. Jeg kan bare si at jeg kjenner igjen mange av de følelsene du beskriver, der skammen har en stor plass, og har sjøl fått diagnosen UP basert på et spørreskjema for en del år siden. Vet ikke om dette hjelper deg akkurat da..

Endret 30. mai 2014 av hebbelilla

[AnonymDiskusjon]

Det er noe som heter "unnvikende personlighetsforstyrrelse". Men jeg vil selvfølgelig ikke gi deg noen diagnose, for all del. Jeg kan bare si at jeg kjenner igjen mange av de følelsene du beskriver, der skammen har en stor plass, og har sjøl fått diagnosen UP basert på et spørreskjema for noen år siden. Vet ikke om dette hjelper deg akkurat da..

 

Bryr meg ikke noe om diagnoser, jeg...

 

Mer opptatt av hvordan jeg skal bli kvitt tankegangen med at alle har noe imot meg. Sånn tenker jeg hele tiden, dog med varierende "intensitet". Tidligere her tok det jo helt av.

 

Men du kan sikkert ha et poeng med det der, ja.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Det er noe som heter "unnvikende personlighetsforstyrrelse". Men jeg vil selvfølgelig ikke gi deg noen diagnose, for all del. Jeg kan bare si at jeg kjenner igjen mange av de følelsene du beskriver, der skammen har en stor plass, og har sjøl fått diagnosen UP basert på et spørreskjema for noen år siden. Vet ikke om dette hjelper deg akkurat da..

 

Bryr meg ikke noe om diagnoser, jeg...

 

Mer opptatt av hvordan jeg skal bli kvitt tankegangen med at alle har noe imot meg. Sånn tenker jeg hele tiden, dog med varierende "intensitet". Tidligere her tok det jo helt av.

 

Men du kan sikkert ha et poeng med det der, ja.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Bra at du har fokus på hvordan du skal forandre tankegangen din:-)

Jeg tror du har kommet langt allerede, når du stiller spørsmål ved den. Hvorfor skulle alle ha i mot deg? Kan du gi noen god grunn til det? Sikkert ikke. Du er vel bare en vanlig dødelig...

[AnonymDiskusjon]

Bra at du har fokus på hvordan du skal forandre tankegangen din:-)

Jeg tror du har kommet langt allerede, når du stiller spørsmål ved den. Hvorfor skulle alle ha i mot deg? Kan du gi noen god grunn til det? Sikkert ikke. Du er vel bare en vanlig dødelig...

 

Jeg jobber ikke... også har jeg oppført meg rart tidligere. Tror det er noen som mener jeg er en psykopat.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Bra at du har fokus på hvordan du skal forandre tankegangen din:-)

Jeg tror du har kommet langt allerede, når du stiller spørsmål ved den. Hvorfor skulle alle ha i mot deg? Kan du gi noen god grunn til det? Sikkert ikke. Du er vel bare en vanlig dødelig...

 

Jeg jobber ikke... også har jeg oppført meg rart tidligere. Tror det er noen som mener jeg er en psykopat.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Det er mange som ikke jobber.

Oppført deg rart, hvordan?

Du tror det er noen som mener du er psykopat. Har du spurt de rett ut? Det burde du gjøre. Og hvis de skulle mene at du var psykopat, hvordan begrunner de det i så fall?

Ps. jeg tror ikke psykopater er så opptatt av hva som er galt med dem....bare noe jeg innbiller meg. De har jo ingen samvittighetsfølelse og driter i hva andre mener om dem (?)

[AnonymDiskusjon]

Det er mange som ikke jobber.

 

Er mest dette det går på... virker jo som de som ikke jobber blir sett ned på, om de da ikke har synlige handicap. Som f.eks. utviklingshemning eller rullestol.

 

Jeg skammer meg i alle fall.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Det er mange som ikke jobber.

 

Er mest dette det går på... virker jo som de som ikke jobber blir sett ned på, om de da ikke har synlige handicap. Som f.eks. utviklingshemning eller rullestol.

 

Jeg skammer meg i alle fall.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Jeg vet jo ikke hvorfor du ikke jobber, om det er fordi du er lat eller fordi du ikke er i stand til det....Men døgnet har mange timer, når man ikke har et arbeid å fylle det med. Lediggang er roten til alt vondt vet du...Men ikke skam deg, hvis du ikke KAN jobbe. Hvis du KUNNE ha jobba, syns jeg du BURDE jobbe. Aldri for seint i så fall...

ps, det går an å jobbe deltid fx.

Endret 30. mai 2014 av hebbelilla

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet jo ikke hvorfor du ikke jobber, om det er fordi du er lat eller fordi du ikke er i stand til det....Men døgnet har mange timer, når man ikke har et arbeid å fylle det med. Lediggang er roten til alt vondt vet du...Men ikke skam deg, hvis du ikke KAN jobbe. Hvis du KUNNE ha jobba, syns jeg du BURDE jobbe. Aldri for seint i så fall...

ps, det går an å jobbe deltid fx.

 

Jeg kunne nok jobbet hadde jeg villet det... hadde jeg villet det, kunne jeg blitt en stor suksess.

 

Men jeg vil ikke så mye.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Jeg vet jo ikke hvorfor du ikke jobber, om det er fordi du er lat eller fordi du ikke er i stand til det....Men døgnet har mange timer, når man ikke har et arbeid å fylle det med. Lediggang er roten til alt vondt vet du...Men ikke skam deg, hvis du ikke KAN jobbe. Hvis du KUNNE ha jobba, syns jeg du BURDE jobbe. Aldri for seint i så fall...

ps, det går an å jobbe deltid fx.

 

Jeg kunne nok jobbet hadde jeg villet det... hadde jeg villet det, kunne jeg blitt en stor suksess.

 

Men jeg vil ikke så mye.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Viljen er knust ja...det er vondt..har vært der sjøl, dårlig utgangspunkt for å jobbe, ja, for det meste...Nå skal ikke jeg prøve å dytte deg noe sted..blir så veldig moralistisk liksom. Men prøv å finne grunner til forsiktig optimisme.......i stedet for å rakke ned på deg sjøl, du er sånn og sånn...alle er i mot deg...det nærmer seg paranoide vrangforestillinger, og det vil du ikke ha, ikke sandt?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke optimistisk, nei. Fremtiden ser dyster ut. Da blir jeg apatisk.

 

Men når jeg blir optimistisk er jeg i full gang.

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Jeg er ikke optimistisk, nei. Fremtiden ser dyster ut. Da blir jeg apatisk.

 

Men når jeg blir optimistisk er jeg i full gang.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Det er jo bare å få hjelp, skjønte at du var i terapi allerede? Da er det bare å fortsette. Ting tar tid. Du må være tålmodig. Slutt i hvert fall å tro så ille om deg sjøl. Antaglig er du verdens snilleste menneske, men sååååå streng med deg sjøl....

[AnonymDiskusjon]

Det er jo bare å få hjelp, skjønte at du var i terapi allerede? Da er det bare å fortsette. Ting tar tid. Du må være tålmodig. Slutt i hvert fall å tro så ille om deg sjøl. Antaglig er du verdens snilleste menneske, men sååååå streng med deg sjøl....

 

Takk for det. Men tror ikke det stemmer. Uansett, spiller ingen rolle. Jeg føler meg helt følelsesløs. Jeg har gitt opp drømmer. Samme kan det være. Jeg hadde ikke trengt å starte denne tråden engang, vil man ikke så vil man ikke. Man må ha viljestyrke for å bli bedre. Og realisere drømmer og prosjekter.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Det er jo bare å få hjelp, skjønte at du var i terapi allerede? Da er det bare å fortsette. Ting tar tid. Du må være tålmodig. Slutt i hvert fall å tro så ille om deg sjøl. Antaglig er du verdens snilleste menneske, men sååååå streng med deg sjøl....

 

Takk for det. Men tror ikke det stemmer. Uansett, spiller ingen rolle. Jeg føler meg helt følelsesløs. Jeg har gitt opp drømmer. Samme kan det være. Jeg hadde ikke trengt å starte denne tråden engang, vil man ikke så vil man ikke. Man må ha viljestyrke for å bli bedre. Og realisere drømmer og prosjekter.

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Men det er jo bra at du starta denne tråden da. Få det ut. Helt følelsesløs? Som en slags tomhetsfølelse da eller? Det er jo forferdelig plagsomt da. Eller?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er mer som en plante...

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

[heblilla]

 

Jeg er mer som en plante...

 

Anonymous poster hash: a6b9d...aa8

 

Å ja. Ikke direkte plagsomt da. Har litt vanskelig for å tro det da. At et menneske føler seg som en plante, må jo være vondt på en måte..for du vet jo at du ikke er en plante..

Bruker du medisiner som forflater følelseslivet kanskje...

Men hvis jeg ikke hadde hatt en (deltids-)jobb, hadde jeg fått problemer...da hadde døgnet hatt for mange timer, da hadde jeg blitt gal, tror jeg.