Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager?

[Abigor]

Bare fortsett å lyv du. Jeg lar meg ikke lure.

 

Det er ikke slik at dine høyst kontroversielle meninger på noen som helst måte blir oppfattet seriøst av meg. Din fantasi vil aldri bli vår virkelighet.

Endret 30. juni 2014 av Abigor

[cuadro]

Nei, religion er ingen god substitutt for psykologi. Utstrekt er heller ikke noen "spirituell skole" en god substitutt for psykologi. Psykologi er ingen "samtalepartner", eller en "personlig mestringstime", slik noen her inne later til å tro, men kunnskapen om vårt atferd og mentale prosesser. Denne kunnskapen, selv om kort og ung, er vitenskapelig anrettet. Det inkorporeres i et helseorgan som jobber fot om fot med medisinen, og tilbyr løsninger på bakgrunn av kompetanse prester, buddhister, Gud og "samtalepartnere" ikke har. Dersom noen lider av psykologiske plager, spesielt av alvorlig karakter - slik som eventuelt depressjon eller selvmordstanker - er det direkte skadende å foreslå annet enn profesjonell hjelp.

Endret 30. juni 2014 av cuadro

[Sabell]

Nei, religion er ingen god substitutt for psykologi. Utstrekt er heller ikke noen "spirituell skole" en god substitutt for psykologi. Psykologi er ingen "samtalepartner", eller en "personlig mestringstime", slik noen her inne later til å tro, men kunnskapen om vårt atferd og mentale prosesser. Denne kunnskapen, selv om kort og ung, er vitenskapelig anrettet. Det inkorporeres i et helseorgan som jobber fot om fot med medisinen, og tilbyr løsninger på bakgrunn av kompetanse prester, buddhister, Gud og "samtalepartnere" ikke har.

Ingen kan finne din vei verken leger eller psykologer, men vi har svarene i vårt indre. Mens psykologer leger kunnskap o.s.v kan bidra med JA! men vårt indre henger på grep med GUD mer en enn samtalepartner. Fra menneske til mennesker er også det gode og det onde. Gud og satan Men bare Gud kan heale

Endret 30. juni 2014 av Sabell

[malmanomar]

 

Og med tanke på Jesus så var det ikke jesus som skev bibelen.

Nei, man ifølge Bibelen sa han selv at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene. Hvilken lov var det han som jøde siktet til.? Moseloven, selvfølgelig, Det Nye Testamentet var hverken skrevet eller puslet sammen enda. Hvor er det vi har ideen om Jesus fra (sier ikke at han ikke eksisterte i en eller annen skikkelse)? Jo, fra Bibelen. Så hvis du seier du tror på Jesus, men ikke at Bibelen er Guds Ord, så derfor er du ikke kristen, OK. Det ser ut til at det blir flere som tenker sånn, Jesus kom alikevel med Bibelen. Ingen Bibel - Ingen Jesus, så hva skal vi da tro om det negative som står om ham der? Jo, da våkner samvittigheten, og da luker mennesker som deg ut ALT som peker i retningen av at Jesus ikke var fullt så sympatisk som glansbildet tilsier. Så jeg vil derfor påstå at DU er bedre enn din Gud, Sabell, og du gir Jesus kred for noe som kommer fra deg. Om en slik innvendig glød kommer fra en "Gud". Hmmm....kanskje det. Like store muligheter for det som noe annet. Men det har etter min mening ingenting med YHWH og Jesus, Bibelens guder, å gjøre.

 

Så i forhold til trådens tema, om det er "religion" eller "tro" det er snakk om som substitutt for psykolog. Hadde det ikke vært bedre å snakke om "spiritualitet", om universell samhørighet på tvers av dogmene som eksisterer både i "religion", men også i "tro", om man snakker om en tro på Jesus.

[Sabell]

Har du sett passion of christ, Malmanomar? hvis ikke så anbefaler jeg den.

Endret 30. juni 2014 av Sabell

[Sabell]

 

 

Og med tanke på Jesus så var det ikke jesus som skev bibelen.

Nei, man ifølge Bibelen sa han selv at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene. Hvilken lov var det han som jøde siktet til.? Moseloven, selvfølgelig, Det Nye Testamentet var hverken skrevet eller puslet sammen enda. Hvor er det vi har ideen om Jesus fra (sier ikke at han ikke eksisterte i en eller annen skikkelse)? Jo, fra Bibelen. Så hvis du seier du tror på Jesus, men ikke at Bibelen er Guds Ord, så derfor er du ikke kristen, OK. Det ser ut til at det blir flere som tenker sånn, Jesus kom alikevel med Bibelen. Ingen Bibel - Ingen Jesus, så hva skal vi da tro om det negative som står om ham der? Jo, da våkner samvittigheten, og da luker mennesker som deg ut ALT som peker i retningen av at Jesus ikke var fullt så sympatisk som glansbildet tilsier. Så jeg vil derfor påstå at DU er bedre enn din Gud, Sabell, og du gir Jesus kred for noe som kommer fra deg. Om en slik innvendig glød kommer fra en "Gud". Hmmm....kanskje det. Like store muligheter for det som noe annet. Men det har etter min mening ingenting med YHWH og Jesus, Bibelens guder, å gjøre.

 

Så i forhold til trådens tema, om det er "religion" eller "tro" det er snakk om som substitutt for psykolog. Hadde det ikke vært bedre å snakke om "spiritualitet", om universell samhørighet på tvers av dogmene som eksisterer både i "religion", men også i "tro", om man snakker om en tro på Jesus.

 

"Må kristne adlyde den gammeltestamentlige loven?

Spørsmål: "Må kristne adlyde den gammeltestamentlige loven?"

 

Svar: Nøkkelen til å forstå denne saken er å vite at den gammeltestamentlige loven ble gitt til nasjonen Israel, ikke til kristne. Noen av lovene var for at israelittene skulle vite hvordan de skulle adlyde og behage Gud (f.eks De ti bud), noen av dem var for å vise dem hvordan de skulle tilbe Gud (ofringssystemet), noen av dem var ganske enkelt for at israelittene skulle være forskjellige fra andre nasjoner (reglene for mat og bekledning). Ingenting ved den gammeltestamentlige loven gjelder for oss i dag. Da Jesus døde på korset, gjorde Han slutt på den gammeltestamentlige loven (Rom 10,4 og Gal 3,23-25 og Ef 2,15).

 

I stedet for den gammeltestamentlige loven, er vi under Kristi lov (Gal 6,2) som er å: “Elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene” (Matt 22,37-40). Hvis vi gjør disse to tingene, oppfyller vi alt det som Kristus vil vi skal gjøre; “Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge” (1 Joh 5,3). Teknisk sett er De ti bud ikke en gang anvendelige for kristne. 9 av De ti bud er imidlertid repetert i Det nye testamentet (alle med unntak av budet om å holde hviledagen hellig). Det sier seg selv at hvis vi elsker Gud, vil vi ikke tilbe andre guder eller tilbe bilder og idoler. Hvis vi elsker vår neste, vil vi ikke drepe dem, lyve til dem, være utro mot dem eller begjære det som hører dem til. Vi er altså ikke under noen av kravene i den gammeltestamentlige loven. Vi skal elske Gud og elske vår neste. Hvis vi adlyder de to budene trofast, ivaretar vi alt det som Gud krever av oss."

 

 

Salige er de som er hele i sin ferd,

de som følger Herrens lov.

 

2 Salige er de som tar vare på hans lovbud,

som søker ham av hele sitt hjerte.

 

3 De gjør ikke urett,

men går på hans veier.

 

4 Du har gitt dine påbud

for at de skal holdes nøye.

 

5 La meg vandre med faste skritt

så jeg holder dine forskrifter!

 

6 Da blir jeg ikke til skamme

når jeg har alle dine bud for øye.

 

7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte

når jeg lærer dine rettferdige lover.

 

8 Jeg vil holde dine forskrifter,

du må ikke svikte meg!

 

9 ב Hvordan holder den unge stien sin ren?

Ved å ta vare på dine ord.

 

10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte,

la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!

 

11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet

så jeg ikke skal synde mot deg.

 

12 Velsignet er du, Herre!

Lær meg dine forskrifter!

 

13 Leppene mine regner opp

alle lovene fra din munn.

 

14 Dine lovbud viser meg vei,

de gir like stor glede som all rikdom.

 

15 Jeg vil grunne på dine påbud,

feste blikket på dine stier.

 

16 Jeg fryder meg over dine forskrifter,

jeg glemmer ikke dine ord.

 

17 ג Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve

og ta vare på dine ord.

 

18 Åpne øynene mine så jeg kan se

det underfulle i din lov!

 

19 Jeg er en fremmed på jorden,

skjul ikke budene dine for meg!

 

20 Lengsel etter dine lover

fortærer meg dag og natt.

 

21 Du refser de frekke og forbannede,

som forviller seg bort fra dine bud.

 

22 Ta spott og forakt bort fra meg,

for jeg tar vare på dine lovbud.

 

23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg,

grunner din tjener på dine forskrifter.

 

24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud,

det er de som gir meg råd.

 

25 ד Jeg ligger presset mot støvet.

Gi meg liv slik du har sagt!

 

26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg.

Lær meg dine forskrifter!

 

27 La meg forstå den veien dine påbud viser!

Jeg vil grunne på dine under.

 

28 Min sjel gråter av sorg.

Reis meg opp slik du har sagt!

 

29 Hold løgnens vei borte fra meg,

gi meg i nåde din lov!

 

30 Jeg har valgt troskaps vei,

dine lover har jeg for øye.

 

31 Jeg holder fast på dine lovbud.

Herre, la meg ikke bli til skamme!

 

32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser,

for du gjør mitt hjerte stort.

 

33 ה Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser,

så vil jeg alltid ta vare på den!

 

34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov

og holde den av hele mitt hjerte!

 

35 Led meg på den stien dine bud viser,

for den gir meg glede.

 

36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud

og ikke mot egen vinning!

 

37 Vend blikket mitt bort fra tomhet,

gi meg liv på din vei!

 

38 La ditt ord til din tjener stå fast

så jeg kan frykte deg.

 

39 Ta bort spotten jeg frykter,

for dine lover er gode!

 

40 Se, jeg lengter etter dine påbud,

gi meg liv ved din rettferd!

 

41 ו Herre, la din miskunn komme til meg,

og din frelse, slik du har sagt!

 

42 Da kan jeg gi spotteren svar,

for jeg stoler på ditt ord.

 

43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn,

for jeg venter på dine lover.

 

44 Da vil jeg stadig holde din lov,

for evig og alltid.

 

45 La meg ferdes i åpent land,

for jeg spør etter dine påbud!

 

46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud,

og jeg skal ikke bli til skamme.

 

47 Jeg fryder meg over dine bud,

som jeg elsker.

 

48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker,

og grunner på dine forskrifter.

 

49 ז Husk ditt ord til din tjener.

Gjennom det har du gitt meg håp.

 

50 Det er min trøst i nøden

at ditt ord gir meg liv.

 

51 De frekke håner meg grovt,

men jeg har ikke bøyd av fra din lov.

 

52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid,

Herre, da finner jeg trøst.

 

53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse,

de som går bort fra din lov.

 

54 Dine forskrifter er mine sanger

hvor jeg enn holder til.

 

55 Herre, jeg minnes navnet ditt om natten,

og jeg holder din lov.

 

56 Slik er det med meg,

for jeg tar vare på dine påbud.

 

57 ח Herren er min arvedel,

jeg lover å holde dine ord.

 

58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt.

Vær meg nådig slik du har sagt!

 

59 Jeg har tenkt over mine veier,

jeg vil vende tilbake til dine lovbud.

 

60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke

med å holde dine bud.

 

61 Lovløses bånd slynger seg om meg,

men jeg glemmer ikke din lov.

 

62 Midt på natten står jeg opp og priser deg

for dine rettferdige lover.

 

63 Jeg er venn med alle som frykter deg,

med dem som holder dine påbud.

 

64 Herre, jorden er full av din godhet.

Lær meg dine forskrifter!

 

65 ט Herre, du gjør vel mot din tjener

slik som du har sagt.

 

66 Gi meg kunnskap og god forstand,

jeg stoler på dine bud!

 

67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor,

nå holder jeg det du har sagt.

 

68 Du er god, og det du gjør, er godt.

Lær meg dine forskrifter!

 

69 De frekke sverter meg med løgn,

jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.

 

70 Deres hjerte er sløvt av fett,

men jeg fryder meg over din lov.

 

71 Det var godt for meg å bli ydmyket

så jeg kunne lære dine forskrifter.

 

72 Loven fra din munn er bedre for meg

enn mengder av gull og sølv.

 

73 י Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe.

Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!

 

74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade,

for jeg venter på ditt ord.

 

75 Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige,

at du var trofast da du ydmyket meg.

 

76 La din godhet være min trøst

slik du har sagt til din tjener!

 

77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve,

for jeg fryder meg over din lov.

 

78 La de frekke bli til skamme,

de som krenker meg med løgn.

Jeg grunner på dine påbud.

 

79 La dem som frykter deg, komme tilbake,

la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.

 

80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte

så jeg ikke blir til skamme.

 

81 כ Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse,

jeg venter på ditt ord.

 

82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord,

jeg spør: «Når vil du trøste meg?»

 

83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk,

likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.

 

84 Hvor mange dager har din tjener igjen?

Når vil du felle dom over dem som jager meg?

 

85 De frekke graver fallgraver for meg

i strid med din lov.

 

86 Pålitelige er alle dine bud.

Hjelp meg! De jager meg med løgn.

 

87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden,

men jeg forlater ikke dine påbud.

 

88 Gi meg liv i din godhet,

så vil jeg holde lovbudet fra din munn.

 

89 ל I evighet, Herre,

står ditt ord fast i himmelen.

 

90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt,

du har grunnfestet jorden, og den består.

 

91 Etter dine lover består de til denne dag,

for alle ting må tjene deg.

 

92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov,

går jeg til grunne i min nød.

 

93 Jeg glemmer aldri dine påbud,

ved dem gir du meg liv.

 

94 Frels meg, for jeg er din!

Jeg spør etter dine påbud.

 

95 De lovløse venter på å ødelegge meg,

jeg tenker på dine lovbud.

 

96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense,

men ditt bud når uendelig vidt.

 

97 מ Hvor høyt jeg elsker din lov!

Jeg grunner på den hele dagen.

 

98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender.

Det er alltid hos meg.

 

99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere,

for jeg grunner på dine lovbud.

 

100 Jeg har mer innsikt enn de gamle,

for jeg tar vare på dine påbud.

 

101 Jeg holder føttene borte fra onde veier

så jeg kan ta vare på ditt ord.

 

102 Jeg viker ikke fra dine lover,

for du veileder meg.

 

103 Hvor søte dine ord er for ganen,

bedre enn honning i munnen.

 

104 Jeg får innsikt av dine påbud,

derfor hater jeg falske veier.

 

105 נ Ditt ord er en lykt for min fot

og et lys for min sti.

 

106 Jeg har sverget, og det står jeg ved,

at jeg vil holde dine rettferdige lover.

 

107 Jeg er dypt nedbøyd.

Herre, gi meg liv slik du har sagt!

 

108 Herre, ta imot gaven fra min munn

og lær meg dine lover!

 

109 Jeg går alltid med livet i hendene,

men glemmer ikke din lov.

 

110 De lovløse satte en snare for meg,

men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.

 

111 Dine lovbud er min eiendom for alltid,

de gleder mitt hjerte.

 

112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter

for alltid, til evig tid.

 

113 ס Jeg hater dem som har et delt hjerte,

men jeg elsker din lov.

 

114 Du er mitt vern og mitt skjold,

jeg venter på ditt ord.

 

115 Vik fra meg, voldsmenn!

Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.

 

116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve.

La ikke mitt håp bli til skamme!

 

117 Støtt meg så jeg blir berget

og alltid har dine forskrifter for øye.

 

118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du,

for de farer med svik og løgn.

 

119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg,

derfor elsker jeg dine lovbud.

 

120 Kroppen skjelver av redsel for deg,

jeg frykter dine lover.

 

121 ע Jeg har gjort det som er rett og rettferdig.

Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!

 

122 Gå god for din tjener så det går ham vel.

La ikke de frekke undertrykke meg!

 

123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse

og på ditt rettferdige ord.

 

124 Vis godhet mot din tjener,

lær meg dine forskrifter!

 

125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt

så jeg kan kjenne dine lovbud!

 

126 Det er tid for å gripe inn, Herre,

for de har brutt din lov.

 

127 Derfor elsker jeg dine bud

mer enn gull, ja, skinnende gull.

 

128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud,

jeg hater alle falske veier.

 

129 פ Underfulle er dine lovbud,

derfor tar jeg vare på dem.

 

130 Dine ord gir lys når de åpner seg,

de gir uvitende innsikt.

 

131 Med lengsel åpner jeg munnen,

for jeg tørster etter dine bud.

 

132 Vend deg til meg og vær meg nådig!

Det er rett mot dem som elsker ditt navn.

 

133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt,

la ingen urett få makt over meg!

 

134 Fri meg fra dem som bruker vold,

så vil jeg holde dine påbud!

 

135 La ditt ansikt lyse over din tjener,

lær meg dine forskrifter!

 

136 Tårene strømmer fra mine øyne

på grunn av dem som ikke holder din lov.

 

137 צ Du er rettferdig, Herre,

dine lover er rette.

 

138 Du gir dine lovbud i rettferd

og i din store troskap.

 

139 Min lidenskap gjør ende på meg,

for motstanderne mine har glemt dine ord.

 

140 Ditt ord er prøvet med ild,

din tjener elsker det.

 

141 Jeg er ung og foraktet,

men jeg glemmer ikke dine påbud.

 

142 Din rettferd er alltid rett,

din lov er sannhet.

 

143 Nød og trengsel er kommet over meg,

men jeg fryder meg over dine bud.

 

144 Dine lovbud er alltid rette.

Gi meg innsikt så jeg kan leve!

 

145 ק Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre!

Dine forskrifter vil jeg ta vare på.

 

146 Jeg roper til deg, frels meg

så jeg kan holde dine lovbud!

 

147 Før morgengry roper jeg.

Jeg venter på ditt ord.

 

148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt

for å grunne på ditt ord.

 

149 Hør meg i din miskunn, Herre,

gi meg liv etter dine lover!

 

150 De som skamløst jager meg, er nær,

de er langt borte fra din lov.

 

151 Herre, du er nær,

alle dine bud er sannhet.

 

152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt

at du har grunnlagt dem for evig.

 

153 ר Se min nød og fri meg ut!

For jeg har ikke glemt din lov.

 

154 Før min sak og kjøp meg fri,

gi meg liv etter ditt ord!

 

155 For de lovløse er hjelpen langt borte,

de spør ikke etter dine forskrifter.

 

156 Herre, din barmhjertighet er stor,

gi meg liv etter dine lover!

 

157 Det er mange som jager meg og står meg imot,

men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.

 

158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky,

de tar ikke vare på ditt ord.

 

159 Se, jeg elsker dine påbud!

Herre, gi meg liv i din miskunn!

 

160 Summen av ditt ord er sannhet,

dine rettferdige lover varer evig.

 

161 ש Stormenn jager meg uten grunn,

men i hjertet frykter jeg ditt ord.

 

162 Jeg gleder meg over ditt ord

lik en som vinner stort krigsbytte.

 

163 Jeg hater og avskyr løgn,

men jeg elsker din lov.

 

164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg

for dine rettferdige lover.

 

165 Stor fred har de som elsker din lov,

ingen ting får dem til å snuble.

 

166 Herre, jeg venter på din frelse,

jeg følger dine bud.

 

167 Jeg tar vare på dine lovbud,

og jeg elsker dem høyt.

 

168 Jeg har holdt dine bud og påbud,

du kjenner alle mine veier.

 

169 ת Herre, la ropet mitt nå fram til deg,

gi meg innsikt etter ditt ord!

 

170 La min bønn komme fram for deg,

berg meg, som du har sagt!

 

171 La leppene strømme over av lovsang,

for du lærer meg dine forskrifter.

 

172 La tungen synge ut ditt ord,

for alle dine bud er rettferdige.

 

173 La din hånd komme meg til hjelp,

for jeg har valgt dine påbud.

 

174 Herre, jeg lengter etter din frelse,

jeg fryder meg over din lov.

 

175 La meg leve og lovsynge deg,

la dine lover være min hjelp!

 

176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.

Let etter meg, din tjener,

jeg har ikke glemt dine bud.

 

 

"Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium. 2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. 5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne. 7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. 8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet:

Det intet øye så og intet øre hørte,

det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,

det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,

10 det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. 15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For

hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?

Men vi har Kristi sinn!"

Endret 1. juli 2014 av Sabell
Spoiler lagt til.

[Abigor]

Vårt hat skal vinne
Vår ondskap skal gro
Og feste seg i unge sjeler

Den siste krig skal vi vinne
Og de godes blod skal falle som regn
Våre sorte sjeler skal samles

Vi skal råde over kaos og evig natt
Vi skal glemme de kvinner vi kalte mødre
Og utslette alt

Et rike skal reiset seg
I asken av brente hjem
Der kun en herre hersker
Vi hyller deg Satan, de sterkes konge

Din tid er kommet

Endret 30. juni 2014 av Abigor

[Sabell]

Dine døde skal bli levende. Mine lik skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbake til livet. 20Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!

21For se, Herren går ut fra sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine drepte. På den tiden skal Herren med sitt sverd, det harde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den raske dragen, og Leviatan, den buktende dragen, og han skal drepe uhyret som er i havet.

http://www.jehsmith.com/.a/6a00d83453bcda69e201543412fc6c970c-800wi

I Salme 74 er Gud sies å "bryte hodene til Leviathan i stykker" før de gir sitt legeme til folket i ørkenen; i Salme 104 Gud får ros for å ha gjort alle ting, inkludert Leviathan; og i Jesaja 27:1 blir han kalt den "spreller slange" som vil bli drept på slutten av tid. ^[2

hehe

Ve over Efra’im og Juda

1Ve den stolte kransen om hodet på drankerne i Efra’im, og den visnende blomsten, hans fagre pryd som troner over den fete dalen, der de ligger drukne av vin. 2Se, Herren sender en som er sterk og veldig, lik en haglskur, en ødeleggende storm. Som en flom av mektige, overskyllende vann slår han alt til jorden med makt. 3Med føtter skal den trampes ned, den stolte kransen om hodet til Efra’ims drankere. 4Og den visnende blomsten, hans fagre pryd som troner over den fruktbare dalen - med den skal det gå som med en fiken, som er moden før sommeren er inne: Når noen ser den, sluker han den, så snart han har fått den i hånden. 5På den tiden skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krans og en herlig krone for resten av sitt folk.

6Han skal være en rettferds ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten. 7Men også de som er her, raver av vin og tumler av sterk drikk. Prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk. De raver i sine syner, vakler i sine dommer.

8For alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk. 9Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå sitt budskap? Er det barn som nettopp er avvent fra melken, som nettopp er tatt bort fra brystet?

10For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der. 11Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket. 12Det var han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile. Men de ville ikke høre. 13Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget. 14Derfor hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over folket her i Jerusalem!

15Fordi dere sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket. Når den susende svepen farer fram, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul - 16derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.

Endret 30. juni 2014 av Sabell

[malmanomar]

 

 

Forrige innnlegg.

Men alt svinger frem og tilbake, og er helt uten forankringspunkt. Det siste man burde påføre en person med psykiske problemer er religiøse tanker.

Det man ETTER MIN MENING bør fortelle en person med psykiske problemer er at han er velkommen, akseptert og inkludert i det menneskelige fellesskap.

 

Har du sett passion of christ, Malmanomar? hvis ikke så anbefaler jeg den.

Ja, jeg har sett "Pasion of the Christ", Sabell. Visste du at Jesus aldri kan ha hatt langt hår? Han var en jøde, det var forbudt ved steining (satanisk, etter min mening).
Har du forstått at "Passion of the fucking loser Christ" er en løgn?

Endret 6. juli 2014 av LiamH
Dobbelt-post flettet.

[arne22]

Nei, religion er ingen god substitutt for psykologi. Utstrekt er heller ikke noen "spirituell skole" en god substitutt for psykologi. Psykologi er ingen "samtalepartner", eller en "personlig mestringstime", slik noen her inne later til å tro, men kunnskapen om vårt atferd og mentale prosesser. Denne kunnskapen, selv om kort og ung, er vitenskapelig anrettet. Det inkorporeres i et helseorgan som jobber fot om fot med medisinen, og tilbyr løsninger på bakgrunn av kompetanse prester, buddhister, Gud og "samtalepartnere" ikke har. Dersom noen lider av psykologiske plager, spesielt av alvorlig karakter - slik som eventuelt depressjon eller selvmordstanker - er det direkte skadende å foreslå annet enn profesjonell hjelp.

 

 

Er det nå nødvendigvis slik at psykologien bygger på en "vitenskapelig metode" og at den ikke inneholder elementer av "dette tror vi på" ?

 

Finnes det for eksempel et eksempel på en lærebok i psykologi, som har en slik "vitenskapelig tilnærming" samtidig som den også kan brukes til å løse mer "hverdagslige og jordnære problemstillinger" ?

 

Kan det være slik at også psykologien og for den sags skyld også psykiatrien inneholder kanskje deler og elementer av "dette tror vi på" eller "dette har vi blitt enig om å mene er riktig" selv om det "vitenskapelige objektive grunnlaget" for det man "tror" strengt talt ikke er til stede.

 

For å ta et nokså kjent moderne eksempel, massemorderen ABB. Her var det to team av godt kvalifiserte fagspesielister som vurderte ABB's tilregnelighet.

 

Det første teamet var aldeles helt skråsikker på at ABB var utilregnelig, og det neste teamet var like skråsikker på at han var tilregnelig. Hvor blir det da av det "objektive vitenskapelige faktum" i denne sammenheng ?

 

Kan det være slik at fagteam 1 var sterk i troen rundt det ene "faktum" mens fagteam 2 var like sterk i troen rundt det annet faktum, og at retten til syvende og sist kom fram til at den delte troen til fagteam 2.

 

At psykologi og psykiatri og slike "fag" er basert på "vitenskap" det er kanskje noe mange liker å "tro", fordi det føles "trygt" men når det kommer til stykket, kan det være slik at det i en del sammenhenger dreier seg om "forsøk på å lage en vitenskap" mer enn egentlig en eksakt og presis vitenskap ?

 

Kan man for eksempel lage en "objeltiv vitenskapelig psykologi" som kan forklare det aller meste, uten at man for eksempel forstår de grunnleggende prinsippene for hvordan den menneskelige hjerne fungerer ?

 

Kan en psykolog eller en psykiater også være en "troende" som har blitt lært opp til å tro på sitt fag ?

 

Det er ikke derved sagt at all "tro" er like bra eller "hensiktsmessig" tro.

 

Kan det være slik at dette med "tro" i mange tilfeller handler ganske mye om underkastelse og makt ?

 

For noen år siden så var var det jo en forholdsvis vanlig behandlingsmetode i psykiatrien at man gjennomførte såkalt "lobotomering". Var dette da "vitenskapelig fundert" eller dreide det seg om en behandlende psykiater som hadde noe til flelles med en "troende ekstrimist".

 

Har "tro" noe med maktforhold mellom mennesker å gjøre ? Er "troen på vitenskapen" nødvendigvis så mye bedre enn all annen tro ?

Endret 7. juli 2014 av arne22

[Sabell]

Ja, jeg har sett "Pasion of the Christ", Sabell. Visste du at Jesus aldri kan ha hatt langt hår? Han var en jøde, det var forbudt ved steining (satanisk, etter min mening).

Har du forstått at "Passion of the fucking loser Christ" er en løgn?

 

 

Tror ikke det står om hvordan håret til Jesus var i bibelen. Men det står at man ikke skal ha noen Gudebilder Også kan du fortelle hvorfor det er en løgn vel ? Jesus var forresten i mot steining også.

Endret 7. juli 2014 av Sabell

[cuadro]

..

 

Du skyter like skeivt som å hevde at meterologi ikke er en vitenskap, fordi vi ikke evner å riktig forutse været. Det er å fullstendig misforstå hva psykologi er og hvilken kunnskap den bygger på, med en psykologs evne til å riktig anvende sin kunnskap i et mye større system.

 

Nei, jeg står ved det jeg skrev i mitt forrige innlegg, og det er presist og helt korrekt: "men [psykologi er] kunnskapen om vårt atferd og mentale prosesser. Denne kunnskapen, selv om kort og ung, er vitenskapelig anrettet." Din tvil rundt dette fremstår hverken som konsist eller godt begrunnet.

Endret 7. juli 2014 av cuadro

[malmanomar]

 

Ja, jeg har sett "Pasion of the Christ", Sabell. Visste du at Jesus aldri kan ha hatt langt hår? Han var en jøde, det var forbudt ved steining (satanisk, etter min mening).

Har du forstått at "Passion of the fucking loser Christ" er en løgn?

 

 

Tror ikke det står om hvordan håret til Jesus var i bibelen. Men det står at man ikke skal ha noen Gudebilder Også kan du fortelle hvorfor det er en løgn vel ? Jesus var forresten i mot steining også.

 

Så lenge han sier at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene, er jeg ikke så sikker på at han var imot steining, så lenge steining var en så kjær avstraffelsesmetode i det Gamle Testamentet. Her er det altså et stort usikkerhetsmoment. Så hvis vi tar dette usikkerhetsmomentet i betraktning, hva er da gode grunner for å forvirre en allerede mulig sinnslidende med enda mer unøyaktig religion?

Endret 7. juli 2014 av malmanomar

[Sabell]

Så lenge han sier at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene, er jeg ikke så sikker på at han var imot steining, så lenge steining var en så kjær avstraffelsesmetode i det Gamle Testamentet. Her er det altså et stort usikkerhetsmoment. Så hvis vi tar dette usikkerhetsmomentet i betraktning, hva er da gode grunner for å forvirre en allerede mulig sinnslidende med enda mer unøyaktig religion?

 

 

 

 

"og Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•

Jesus, verdens lys

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» 13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» 14 Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. 15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. 16 Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. 17 Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. 18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Hvem er du?

21 Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» 22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» 23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.» 25 «Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus. 26 «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»

27 De skjønte ikke at det var sin Far han talte om. 28 Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. 29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.» 30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Abrahams ætt

31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere. 38 Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.» 39 «Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. 40 Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

48 Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49 «Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50 Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52 Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53 Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55 Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»

59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen."

Endret 7. juli 2014 av Sabell

[Kasju nøtt]

For de som ikke er i stand til å leve som annet en zombier, så er zombie en vei å gå og. Dette er veldig relativt, fleste som vokser opp i Norge føler ikke å "følge gud blindt" og det er forøvrig et faktum.

 

Finn deg selv og din "plass" her i universet, du har fått ett utgangspunkt og mange steder du kan ende opp, om du har viljestyrke til å lage en vei du trives med er forøvrig helt individuelt..

[Sabell]

 

Så lenge han sier at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene, er jeg ikke så sikker på at han var imot steining, så lenge steining var en så kjær avstraffelsesmetode i det Gamle Testamentet. Her er det altså et stort usikkerhetsmoment. Så hvis vi tar dette usikkerhetsmomentet i betraktning, hva er da gode grunner for å forvirre en allerede mulig sinnslidende med enda mer unøyaktig religion?

 

 

 

 

"og Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•

Jesus, verdens lys

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» 13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» 14 Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. 15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. 16 Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. 17 Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. 18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Hvem er du?

21 Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» 22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» 23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.» 25 «Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus. 26 «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»

27 De skjønte ikke at det var sin Far han talte om. 28 Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. 29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.» 30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Abrahams ætt

31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere. 38 Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.» 39 «Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. 40 Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

48 Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49 «Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50 Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52 Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53 Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55 Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»

59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen."

 

Gud skriver bibelen For den har Guds gjerninger om ønsket ikke er å steine. Fariseeren visste det ikke var ved Gud å steine noen! Gjennom fortelleren Men dette er EN av menneskenes GUD. Jesus var profet. Men hadde sin GUD også. Og med å gå til Gud <går man til "seg" selv Sitt lønnkammer Jesus blir forbilder for de med mye av de mange like lønnkamre. "Å se Gud". Muhammad var også profet. Og profeter har lov å feile fordi de er mennesker Johannes er ELIAS. Messias har ikke kommet enda.

Endret 7. juli 2014 av Sabell

[Kasju nøtt]

Er da iallefall bare en skaper av universet vårt, om han skulle hatt splitta personlighet ville vi alle vært mye værre ute å kjøre. Tviler bare på at han gidder å ta ansvar når hele moroa er fri vilje. Her har du gått rett i fella bjarne!

[Sabell]

Er da iallefall bare en skaper av universet vårt, om han skulle hatt splitta personlighet ville vi alle vært mye værre ute å kjøre. Tviler bare på at han gidder å ta ansvar når hele moroa er fri vilje. Her har du gått rett i fella bjarne!

Man vet ikke om det bare er en skaper Man vet ikke om det er noen skaper i det hele tatt skal jeg si deg Men ved tro kan vi bli fri

Endret 7. juli 2014 av Sabell

[Kasju nøtt]

 

 

ufaglærte og hjernevaskede mennesker møter man hele tiden, og noen av dem er troende, mens andre har en annen tro eller sier at de ikke tror, men henviser til andre personer som er mer populær og gjerne berømte for å fornuftsforklare egne valg. Den ene bruker Gud som sin størrelse, mens den andre bruker en sekulær størrelse "valgfritt navn" .. for å "bevise" egen tro - alle snakker bare om hva eller hvem de tror på, så for meg er de rimelig like, og like lite høre på.

 

Det spørs vel helt om den personen som henvises til er profesjonell i feltet det gjelder, er han ikke det så er blir det akkurat like ille ja.

 

 

Jeg byttet ut egne samtalepartnere, og det var egentlig tilfeldig at jeg havnet opp med såkalte "troende" som de beste "psykologer". Det som var skillet mitt var rett å slett å se på aktuell "samtalepartner", og legge merke til om vedkommende levde ett balansert liv selv og var sånn noenlunde lykkelige, fordi det ville si at den visdommen de sa at de hadde var en kunnskap som var troverdig. Jeg fant ingen sekulære som levde etter egen filosofi, men fant mange slike levende filosofer innenfor valgt trosretning, og dermed visste jeg forskjellen på å snakke vakre og "fornuftige" ord, og å leve i samsvar med ordene

 

Det var viktig for meg, fordi hadde jeg holdt meg til skolemedisinen, så hadde jeg kun vært en blind troende, og det er ikke det jeg ønsker meg.

 

 

Vakkert skrevet! Kjent setting.

 

Er da iallefall bare en skaper av universet vårt, om han skulle hatt splitta personlighet ville vi alle vært mye værre ute å kjøre. Tviler bare på at han gidder å ta ansvar når hele moroa er fri vilje. Her har du gått rett i fella bjarne!

Man vet ikke om det bare er en skaper Man vet ikke om det er noen skaper i det hele tatt skal jeg si deg

 

dunndunn

[Sabell]

 

dunndunn

 

Og det betydde?