Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager?

[meg0709]

Så hvis jeg ofrer ei geit å ber ved senge kanten, blir jeg da kvitt min kroniske sykdom OG får 1mill kroner på kontoen?

Kan klare meg uten den millionen, kanskje, skal tenke på akkurat de pengene.

 

Undres på hvorfor Gud, som er så god eller andre typer Guder, lar enkelt mennesker forfalle, han er mer en psykopat som liker å se folk lide.

Ikke det at verken han eller den svindlern kalt Jesus eksisterer eller har gjort det, men dere skjønner.

[Gjest Bruker-95147]

Sabell: Er noe moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, eller er noe moralsk riktig fordi gud sier det?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi gud sier det, vil det si at ting i bibelen som slaveri eller incest er moralsk riktig? Hvordan er det moralsk riktig at noen skal straffes til evig tid i helvete? Eller de som tar selvmord kommer til helvete?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, hvordan kan vi vite at gud er en moralsk gud?

 

 

Jeg synes Mor Teresa sier det på en lettfattelig måte, men så spørs det om det sier deg noe som helst, kanskje det rett og slett blir for enkelt for deg, og da kan det jo ikke stemme .., eller no sånt

 

 

 

There is a touching passage in One Dharma by Joseph Goldstein. He refers to an interview with Mother Theresa, in which the interviewer asks:

“When you pray what do you say to God?”

“I don’t say anything,” she said. “I just listen.”

“Well, what does God say to you?”

“God just listens.”

There was a pause in the interview, and she added, “…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”

 

That’s the essence of it. We all have within us the faculty of intuition, which, if we listen to it, can guide us towards our true home, where we trust that unshakeable peace lies. Our hearts already know the Way. Prayer and devotion put us in touch with the heart and its natural wisdom, allowing it to gently lead us on that journey.

Endret 1. juni 2014 av Bruker-95147

[Sabell]

 

Jeg synes Mor Teresa sier det på en lettfattelig måte, men så spørs det om det sier deg noe som helst, kanskje det rett og slett blir for enkelt for deg, og da kan det jo ikke stemme .., eller no sånt

 

There is a touching passage in One Dharma by Joseph Goldstein. He refers to an interview with Mother Theresa, in which the interviewer asks:

“When you pray what do you say to God?”

“I don’t say anything,” she said. “I just listen.”

“Well, what does God say to you?”

“God just listens.”

There was a pause in the interview, and she added, “…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”

 

That’s the essence of it. We all have within us the faculty of intuition, which, if we listen to it, can guide us towards our true home, where we trust that unshakeable peace lies. Our hearts already know the Way. Prayer and devotion put us in touch with the heart and its natural wisdom, allowing it to gently lead us on that journey.

 

Syntes det var ganske sant jeg

 

Tusen takk veldig bra sagt av henne, og hun kjente Gud Men vi kan snakke med Gud også om vi vil

 

 

 

Klart du liker den, det er ubegrunnete påståander som støtter ditt syn.

Det å spotte Den Hellige Ånd er en gangs tilfelle, men det er ikke noe som skjer flere ganger over tid. Det er med andre ord ikke en tilstand.

Dette er et vis å spotte på. Fordi du har ikke noe grunnlag for å si det er ubegrunnete påstander når du ikke vet hva synet dreier seg om. ALTSÅ :"klart du liker den" Altså en tilstand. Som kan skje kanskje ofte over tid. p.g.a ånden. Og med det spotte en annen ånd. men siden vårt åndelige er ett spotter du også deg selv, når du spotter. Og også flere med det samme synet som med deg og den hellige ånd;)

Endret 3. juni 2014 av LiamH
Dobbelt-post flettet.

[Abigor]

men siden vårt åndelige er ett spotter du også deg selv, når du spotter.

Nei det er feil. Hvis jeg spotter den hellige ånd så spotter jeg ikke meg selv.

[Sabell]

 

men siden vårt åndelige er ett spotter du også deg selv, når du spotter.

Nei det er feil. Hvis jeg spotter den hellige ånd så spotter jeg ikke meg selv.

 

Jo for den hellige ånd bor i oss. Så når du spotter uten grunnlag for å spotte spotter du deg selv. Fordi det også blir med falsk tro at du da spotter

Endret 1. juni 2014 av Sabell

[Gjest Bruker-95147]

 

men siden vårt åndelige er ett spotter du også deg selv, når du spotter.

Nei det er feil. Hvis jeg spotter den hellige ånd så spotter jeg ikke meg selv.

 

 

Denne er kanskje interessant

 

 

Informing the Whole Committee

March 16, 2006

One of the strangest things about the mind is that it talks to itself. You’d think

that if the mind were a single thing, it wouldn’t have to talk to itself. Everything

it knows, it would know, without having to communicate. But the fact is there are

a lot of different power centers or knowing centers here in the mind. It’s like a

committee, and the different members have to send messages to one another.

They have to inform one another of what’s going on. Sometimes one part of the

mind will know something, and another part won’t know. Part of the reason for

this is that we actually build walls inside the mind. In some cases the walls are

necessary in order to function. When you’re paying attention to a particular task,

you have to blot out everything not related to that task.

Sometimes the walls are very, very impenetrable, sometimes they’re not.

They’re more permeable. In other words, you’re working on a task but there’s

the possibility that if some emergency comes up, you can get a message through

so that you can drop the task and turn to whatever else is more pressing. Say

you’re focused on reading a book, but there’s a sudden sharp pain in your

stomach. Okay, the message can get through so that you can stop reading and

focus attention on the pain. Which means that there’s part of the mind that’s still

surveying the body to make sure nothing really painful or horrible is happening,

while another part of the mind focuses on reading the book.

But the walls can also be problematic. This is one of the reasons why we have

our problems with the mind. It’s not thoroughly informed. You can make up your

mind to stick with the meditation. You can make up your mind to do something

that’s really truly going to lead to true happiness. But soon afterwards, you find

yourself off wandering looking at something else. So this multiplicity of the mind

can be a real problem.

Still, it’s also part of the solution. In fact, it’s what makes the solution to the

problem possible. If the mind were a totally monolithic thing, if your sense of self

were monolithic, you’d play right into the hands of that question of “How is it

possible for something that’s so unskillful and so ignorant to gain knowledge?” If

the mind were a single thing, if your sense of self were a single thing, it couldn’t

change itself. That’s the basic premise of the old issue of self power versus other

power. The idea being that if the self is so screwed up, if your ego is so screwed

up, you need some help from outside. It’s only through surrendering yourself to

some outside power that you’ll be able to find true happiness, or to save yourself

from yourself.

This is the basic premise in a lot of the Mahayana, in the Pure Land schools.

You need the saving grace of Amitabha or some Buddha outside to come and

save you, because your ego is so corrupt that it can’t possibly abandon its

corruption. Any of the forms of religion that require you to focus on an outside

power to come in to save you have as their premise the idea that your self is a

single solid thing that’s corrupt and can’t possibly save itself. That’s where the

question of self power and other power gets born.

But the fact is that your self, your mind, your ego, is not a single thing. There

are lots of different selves, lots of different minds, lots of different egos going on here. This committee going on here: It’s because it’s a committee that you can

change yourself. One member of the committee can look at another member of

the committee and say, “Your policy isn’t working, your strategy isn’t working.

You’ve got to change.” Because there is no one, overarching sense of self, the

different members of the committee have learned that they’ve got to listen to one

another. The people in whom the different members of the committee don’t listen

to each other—they get schizoid. The normally functioning human being has

different parts of the mind and they listen to one another, and they know they

have to listen to one another in order to function. This is what makes the practice

possible. The difficulty simply is in taking the side of the mind that wants to

practice, that wants to meditate, that wants to stay focused on the breath, and

giving that member of the committee strength so it starts having influence over

other members of the committee, so they all can sit down together.

So when someone asks us what kind of Buddhism we are practicing here,

whether we’re the other power kind or the self power kind, the answer is,

“Neither.” It’s the committee power kind. You can apply this point immediately as

you focus on the breath. There will be part of the mind that’s intent on actually

doing the work, focusing on the breath. And you notice there is another part of

the mind that’s watching, that can be alert both to the breath and to the

conscious effort to stay focused. So learn to make use of that observer. That’s the

observer that allows for alertness, get all these different parts working together,

the intention to stay with the breath, the ability to remember that intention, then

the part of the mind that watches.

Once you’ve got those three parts working together, then there is going to be

progress. They help one another along. And the more they learn to cooperate,

then the more they are going to be able to get other parts of the mind in this

together. So more and more members of the committee sit down and participate.

You notice when the Buddha describes the process of meditation, it’s not one

quality acting alone that’s going to make all the difference. He never said all you

need is mindfulness, or all you need is concentration. It’s always clusters of

factors. It’s in the clustering that we gain strength in the practice.

So don’t be surprised when you find that there are lots of different voices in

the mind, or there’s parts of the mind that know, and other parts that don’t know

what’s going on. That’s to be taken for granted. And he said that’s part of the

problem, but it’s also part of the solution. Once you understand what the actual

problem is, then you can work on gathering more and more members of the

mind. The part that wants immediate gratification, well, you give a little

something to that by making the breath comfortable. The part that gets easily

bored, you give something to that by asking yourself questions about the breath,

exploring this whole issue of the breath energy in the body. The part that wants

to talk, well, you give something to talk about, talk about the breath. If you’re

skillful, you can give all these different voices, all these different urges some

form of gratification so they’re willing to pitch in with the effort. And as with any

task, the more people you have working on the task, the quicker it gets done.

So think of this as a group effort. You keep surveying to see which parts of the

mind are not getting in on the effort. You can see what you can do to get their

cooperation. Because it is this way, bit by bit by bit, we get more skillful in this

whole issue of trying to find a way out of suffering. We catch ourselves in different ways of creating suffering, and learn to convert the various tendencies

of the mind to this one goal so that when there is a state of oneness in the mind,

it’s one in a good way, it’s one on the path. And then when it’s one, you can really

teach it. This is why concentration comes before discernment. And there is an

element of discernment that is needed for the concentration itself. But the

discernment that’s actually going to break through the mind’s

misunderstandings has to be based on getting as many members of the mind in

on the message.

I mean you can read a book and learn all about the basic

teachings. And then as you put the book down, you find that you forget about

them. Or even if you remember them, you start acting in other ways. You go back

to your old habits. It’s because not all the mind was there.

You want to bring your full attention to the breath. You want to bring your full

attention to this issue of getting the mind gathered in a comfortable place. And

the more the different factions, the more the different committee members are

there, then when the message comes and they’re all in a mood to listen, that’s

when it has a very pervasive effect on the mind. In many cases the insights that

really make a difference in the mind are not anything new, nothing you’ve never

heard before. It’s simply that not everybody was there to listen, not everybody

was there to see the truth of that particular insight. Once you’ve got the whole

mind gathered together, then one single message can seep through everything.

This is why as we are meditating, it’s not just a matter of getting the mind

focused, the body’s got to be involved as well.

That image in the Canon of taking

the sense of ease and pleasure that come from the concentration, that come from

a comfortable breath and allowing it to permeate throughout the body, working

it, kneading it throughout the body, so that every part has a sense of belonging to

the concentration, that’s really important. Without that the messages don’t get

thoroughly transmitted. Some parts of the mind will hold back. But when

everyone’s working together, when everyone’s feeling a sense of ease,

gratification and fullness, then they all hear the lesson. They are all happy to

hear the lesson because they can see how true it is. This particular insight that

you gain really does make a difference, really does cut through ignorance, really

does cut through this problem of random members of the committee causing

problems.

Try to get everybody involved, try to get everybody to cooperate, so that the

committee as a whole gets free from suffering

[Fustasjeopphengsforkobling]

 

Sabell: Er noe moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, eller er noe moralsk riktig fordi gud sier det?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi gud sier det, vil det si at ting i bibelen som slaveri eller incest er moralsk riktig? Hvordan er det moralsk riktig at noen skal straffes til evig tid i helvete? Eller de som tar selvmord kommer til helvete?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, hvordan kan vi vite at gud er en moralsk gud?

 

Jeg synes Mor Teresa sier det på en lettfattelig måte, men så spørs det om det sier deg noe som helst, kanskje det rett og slett blir for enkelt for deg, og da kan det jo ikke stemme .., eller no sånt

 

 

 

There is a touching passage in One Dharma by Joseph Goldstein. He refers to an interview with Mother Theresa, in which the interviewer asks: [/size]“When you pray what do you say to God?”[/size]“I don’t say anything,” she said. “I just listen.” [/size]“Well, what does God say to you?”[/size]“God just listens.” [/size]There was a pause in the interview, and she added, “…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”[/size]That’s the essence of it. We all have within us the faculty of intuition, which, if we listen to it, can guide us towards our true home, where we trust that unshakeable peace lies. Our hearts already know the Way. Prayer and devotion put us in touch with the heart and its natural wisdom, allowing it to gently lead us on that journey. [/size]

Den er fin! Vi trenger ikke be til Gud for at Han "skal høre oss" og "gi oss det vi trenger". Gud ser hva vi trenger bedre enn oss selv, og handler deretter uten at vi ber Ham om det. Bønn er derfor mest for egen del. Gud endrer ikke oppfatning eller handling pga vår bønn. Det viktigste vi ber om er "La din vilje skje", istedenfor "La min vilje skje".

[PgUp]

 

Sabell: Er noe moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, eller er noe moralsk riktig fordi gud sier det?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi gud sier det, vil det si at ting i bibelen som slaveri eller incest er moralsk riktig? Hvordan er det moralsk riktig at noen skal straffes til evig tid i helvete? Eller de som tar selvmord kommer til helvete?

 

Hvis noe er moralsk riktig fordi det er moralsk riktig, hvordan kan vi vite at gud er en moralsk gud?

 

 

Jeg synes Mor Teresa sier det på en lettfattelig måte, men så spørs det om det sier deg noe som helst, kanskje det rett og slett blir for enkelt for deg, og da kan det jo ikke stemme .., eller no sånt

 

 

 

There is a touching passage in One Dharma by Joseph Goldstein. He refers to an interview with Mother Theresa, in which the interviewer asks:

“When you pray what do you say to God?”

“I don’t say anything,” she said. “I just listen.”

“Well, what does God say to you?”

“God just listens.”

There was a pause in the interview, and she added, “…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”

 

That’s the essence of it. We all have within us the faculty of intuition, which, if we listen to it, can guide us towards our true home, where we trust that unshakeable peace lies. Our hearts already know the Way. Prayer and devotion put us in touch with the heart and its natural wisdom, allowing it to gently lead us on that journey.

 

Vel, hvis du aldri har lært om kristendommen eller en religion, kan du fremdeles finne veien i hjertet til gud og kristendom? Hvis ikke, blir det vanskelig å påstå at vi har en intuisjon mot gud og kristendom.

 

Og jeg anbefaler deg å lese en del av kritikken mor Mor Theresa. Hun var en ond person, opptatt av lidelse som renselse, og ikke helbredelse.

Endret 1. juni 2014 av PgUp

[Cair Paravel]

Nå har jeg for vane at kristne, også du, drar frem irrelevante bibeltekster for å ro seg unna eller skape forvirring rundt en diskusjon. Også her må jeg spørre, et kapittel i Markus er relevant for teksten i Matteus på hvilken måte? Jeg vet jo fra før hvilke motsetninger og kontraster det kan være mellom evalier og ulike bøker i bibelen. En ok kan si en ting også kan neste bok si det stikk motsatte.

 

Jeg kan på ingen måte se at noe er undersforstått med setningen "Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.". Høres mer ut som at du ønsker det skal være underforstått.

Klart du liker den, det er ubegrunnete påståander som støtter ditt syn.

Det å spotte Den Hellige Ånd er en gangs tilfelle, men det er ikke noe som skjer flere ganger over tid. Det er med andre ord ikke en tilstand.

Eg synest ikkje det er spesielt sakleg av deg å unngå mine spørsmål, for så å undergrave min eksegese ved generalisering og lause påstandar.

 

1) Du seier at du har for vane at kristne dreg fram irrelevante bibeltekster for å ro seg unna eller skape forvirring.

- Beklager, men du har gått inn i ein diskusjon om bibeltekster, og då er bibelsitat veldig naturleg. At du dreg fram skjulte intensjonar for bibelsitering, er like usant som det er ein uverdig måte å argumentere på. Hald deg for god til dette.

 

2)Du spør kvifor eit kapittel i Markus er relevant for eit kapittel i Matteus.

- God dag mann økseskaft. Dersom du skulle vere i tvil så diskuterer vi faktisk Jesu ord om å spotte Anden, og dette står i Markus 3. Her viser du igjen at du ikkje er open for annan informasjon enn mantraet ditt. Eg legg heile avsnittet i spoiler under, og oppmodar deg til å sette deg inn i dette:

 

 

Jesu makt over dei vonde åndene

20 Med det same han kom heim, strøymde folk saman att, så Jesus og læresveinane ikkje eingong fekk tid til å eta. 21 Då hans eigne fekk høyra det, fór dei av stad og ville henta han. «Han må vera reint ifrå seg,» sa dei.

22 Men dei skriftlærde som var komne frå Jerusalem, sa: «Beelsebul har fare i han! Det er hovdingen over dei vonde åndene som hjelper han til å driva ut dei vonde åndene.» 23 Då kalla han dei til seg og tala til dei i likningar: «Korleis kan Satan driva ut Satan? 24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, kan ikkje det riket halda seg, 25 og kjem ein heim i strid med seg sjølv, kan ikkje den heimen halda seg. 26 Har no Satan sett seg opp mot seg sjølv og er komen i strid med seg sjølv, kan han ikkje stå seg; då er det ute med han. 27 Men ingen kan gå inn i huset til den sterke og røva det han eig, om han ikkje fyrst har bunde den sterke. Då kan han plyndra huset hans. 28 Sanneleg, det seier eg dykk: Alt skal menneska få tilgjeving for, både synder og spott, kor mykje dei så spottar. 29 Men den som spottar Den Heilage Ande, får i all æve ikkje tilgjeving; han er skuldig i ei evig synd.»

30 Dette sa han fordi dei hadde sagt: «Han har ei urein ånd i seg.»

 

 

3) Du skriv det er mange motsetningar og kontrastar mellom bøker og evangelium i Bibelen. Ei bok kan seie ein ting, og neste bok seie stikk motsatt.

- I så fall kom med konkrete eksempel på dette. Viss ditt bibelsyn er å ta lause vers ut av sin samanheng, så er vi på dette punkt fullstendig usamde. For meg er Bibelen Guds sanne Ord. Heile skrifta er innanda av Den Heilage Ande. Det er ein raud tråd som følgjer frå 1. Mosebok til Johannes Openberring. Det eksisterer ingen motsetningar.

 

4)Artikkelen er påstandar utan grunngjeving som støttar mitt syn.

-Viss du hadde lagt fram ein artikkel for ditt syn, hadde eg vist deg nok respekt til å falsifisere den punkt for punkt. At du avviser heile artikkelen som eit falsum, kanskje endåtil før du har lese den, provar for meg igjen at du ikkje er ute etter å diskutere, men etter å angripe kristne.

Endret 1. juni 2014 av Cair Paravel

[Abigor]

Bibelen er full av motsetninger, men det hører til en annen diskusjon.

Om du velger at bibelen er guds sanne ord får du stå for selv. Bibelen er skrevet av mennesker, ikke gud.

Endret 1. juni 2014 av Abigor

[Thoto79]

Å bortforklare det faktum at ingen verken hører eller svarer deg ved bønn gjør hun jo fint på denne måten. "Skjønner du ikke min irrasjonalitet så har vi ikke mer å snakke om".

 

Spørsmålet er jo om hun var uhelbredelig hjernevasket ekstremist eller en ren hykler. Christopher Hitchens beskriver vel ganske bra hvem hun egentlig var i boken The Missionary Position:

"Mother Teresa is less interested in helping the poor than in using them as an indefatigable source of wretchedness on which to fuel the expansion of her fundamentalist Roman Catholic beliefs."

 

Altså som religiøse flest så hadde hun en baktanke med alt det "gode" hun gjorde.

[Thoto79]

Bibelen er full av motsetninger, men det hører til en annen diskusjon.

 

Om du velger at bibelen er guds sanne ord får du stå for selv. Bibelen er skrevet av mennesker, ikke gud.

 

 

hehe, gleder meg til å se denne bortforklart med ett bibelvers eller to.

 

Min mening er at idet du siterer ifra bibelen i en debatt så har du malt deg selv inn i ett hjørnet og tapt da tekstene du viser til ikke er basert på fakta og dermed ikke er av noen objektiv verdi.

[29989]

Stakkars de som aldri fikk hørt om kristendommen. Alle de menneskene før den kristne tro ble til, er dem i helvete hele gjengen eller? Undres over hva de kristne mener om det. Selv er jeg nøytral når det kommer til de forskjellige religionene, forsøker i det minste.

 

Er helt sikker på at tro kan helbrede

 

 

"er dem i helvete hele gjengen eller?"

 

Nei. Se Rom 2,14:

 

For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byr, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov.

Endret 3. juni 2014 av LiamH
Pyramide-sitat fjernet.

[Sabell]

Å bortforklare det faktum at ingen verken hører eller svarer deg ved bønn gjør hun jo fint på denne måten. "Skjønner du ikke min irrasjonalitet så har vi ikke mer å snakke om".

 

Spørsmålet er jo om hun var uhelbredelig hjernevasket ekstremist eller en ren hykler. Christopher Hitchens beskriver vel ganske bra hvem hun egentlig var i boken The Missionary Position:

"Mother Teresa is less interested in helping the poor than in using them as an indefatigable source of wretchedness on which to fuel the expansion of her fundamentalist Roman Catholic beliefs."

 

Altså som religiøse flest så hadde hun en baktanke med alt det "gode" hun gjorde.

Mor Teresa (26. august 1910 – 5. september 1997), nonne av albansk herkomst. I 1950 grunnla hun den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity («Barmhjertighetens samaritaner») i Calcutta. I 1979 fikk hun Nobels Fredspris.

 

Bakgrunn

Hun ble født Agnes Gonxha Bojaxhiu i Skopje, Makedonia og vokste opp i en katolsk familie som den yngste av fem barn, hvorav tre overlevde. Gonxha gikk på en katolsk grunnskole, og ble sterkt påvirket av jesuittmenigheten Jesu hellige Hjerte. Da hun var tolv år gammel, fikk hun etter eget utsagn et kall fra Gud om å vie sitt liv til å hjelpe de fattige. Atten år gammel sluttet hun seg til den irske nonneorden Loretosøstrene og reiste til India som lærer. Her tok hun navnet Teresa. Etter tyve år følte hun et nytt kall om å forlate klosteret og gå ut i slummen og leve blant de fattige. To år senere grunnla hun ordenen Missionaries of Charity som hjalp fattige og syke i Calcutta.

Da Mor Teresa ble tildelt Nobels fredspris i 1979, uttrykte hun ordenens misjon slik: «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle».

Gjennom donasjoner vokste Missionaries of Charity. I 2012 hadde den over 4,500 søstre som var aktive i 133 land. Mor Teresa ledet ordenen frem til 1997. Hjerteproblemer reduserte arbeidskapasiteten hennes og hun døde den 5. september 1997. Hun ble saligkåret 19. oktober 2003 av pave Johannes Paul 2. Kirken har gitt henne tittelen Den salige Teresa av Calcutta.

I 1999 ble Mor Teresa kåret til verdens mest beundrede kvinne i Gallup’s List of Most Widely Admired People of the 20th Century. Men hun er også blitt kritisert for sine dogmatiske holdninger til blant annet prevensjon, abort og skilsmisse og anklaget for å ikke gi medisinsk omsorg eller smertestillende midler til de syke, men bare be for dem.

 

Endret 1. juni 2014 av Sabell

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Vel, hvis du aldri har lært om kristendommen eller en religion, kan du fremdeles finne veien i hjertet til gud og kristendom? Hvis ikke, blir det vanskelig å påstå at vi har en intuisjon mot gud og kristendom.

Etter min mening er det sånn at vi alle har den samme "universelle bevisstheten" som nåes av våken oppmerksomhet, eks. under meditasjon, eller som kristne sier de finner i "aktiv bønn", og at det er fra den "plattformen" alle troende sier at de finner Gud eller noe annet, slik som jeg, som finner noe udefinerbart, men samtidig veldig interessant, fordi det handler om å kultivere egen awareness, og når den har fått riktig tilstand, er veien helt åpen og det som er udefinerbart blir tydeligere - men først må man lære seg å bli stille, og ikke minst de som sliter med en overdreven "fault finding mind"

 

Og jeg anbefaler deg å lese en del av kritikken mor Mor Theresa. Hun var en ond person, opptatt av lidelse som renselse, og ikke helbredelse.

Hvorfor skal jeg lese kritikkene mot Mor Theresa - hun var bare en person, akkurat som deg og meg, og selv om hun sannsynligvis hjalp veldig mange, er det jo sånn at det betyr ikke at hun var perfekt menneske, det sier bare noe om hva hun på tross av sin menneskelige feilbarlighet kunne få til. Og selv er jeg av den erfaring og mening at alle psykiske plager, har en fysisk "tvilling", og har mer enn en gang selv "avfeid" andres påståtte sykelighet, med ett velbegrunnet "skjerp deg" - og det var ofte den riktige måten å "kurere" den syke på. Men ta det ikke som ett forsvar av Mor Theresa, fordi det er alstå min personlige mening, og intet annet

Selv Buddha hadde kritikere, og noen av dem var så hatske, at de forsøkte å drepe han. Det er helt naturlig, og ikke særlig spesielt, fordi det er ett veldig vanlig fenomen, dette at vi mennesker har en meget aktiv "fault finding mind". Jeg bryr meg ikke om sånt, men er så sta at jeg fortsetter med mitt, fordi det er den måten som virker best.

 

Å bortforklare det faktum at ingen verken hører eller svarer deg ved bønn gjør hun jo fint på denne måten. "Skjønner du ikke min irrasjonalitet så har vi ikke mer å snakke om".

Og du uttaler deg om ting du mangler egen erfaring, og dermed viten om, så hvilken verdi har det for noen som helst? Skjønner du ikke at det handler om hva du personlig gjør, og det nytter ikke for noen å vise deg "stillheten", den må oppleves, først da kan du forstå.Jeg har selv mange ganger prøvd å få vanlige nordmenn til å prøve selv, men de tør rett og slett ikke, eller finner på en masse tåpelig unnskyldninger for å slippe å bli satt til veggs i sin "kunnskapsrike ignoranse".

 

Spørsmålet er jo om hun var uhelbredelig hjernevasket ekstremist eller en ren hykler. Christopher Hitchens beskriver vel ganske bra hvem hun egentlig var i boken The Missionary Position:
"Mother Teresa is less interested in helping the poor than in using them as an indefatigable source of wretchedness on which to fuel the expansion of her fundamentalist Roman Catholic beliefs."

Altså som religiøse flest så hadde hun en baktanke med alt det "gode" hun gjorde.

Men du er villig til å tro på "Hitchens Guden" din, hva betyr det? Er du noe bedre enn andre vanlige troende, fordi du prøver ikke selv, men henviser til noen du TROR vet best .. Er du villig til å vaske føttene til Hitchens også? For såpass kjærlighet burde du vise for din "Gud", ellers faker både du og guden din Endret 1. juni 2014 av Bruker-95147
Dobbelt-post flettet.

[Thoto79]

 

Å bortforklare det faktum at ingen verken hører eller svarer deg ved bønn gjør hun jo fint på denne måten. "Skjønner du ikke min irrasjonalitet så har vi ikke mer å snakke om".

 

Og du uttaler deg om ting du mangler egen erfaring, og dermed viten om, så hvilken verdi har det for noen som helst? Skjønner du ikke at det handler om hva du personlig gjør, og det nytter ikke for noen å vise deg "stillheten", den må oppleves, først da kan du forstå.Jeg har selv mange ganger prøvd å få vanlige nordmenn til å prøve selv, men de tør rett og slett ikke, eller finner på en masse tåpelig unnskyldninger for å slippe å bli satt til veggs i sin "kunnskapsrike ignoranse".

 

 

Spørsmålet er jo om hun var uhelbredelig hjernevasket ekstremist eller en ren hykler. Christopher Hitchens beskriver vel ganske bra hvem hun egentlig var i boken The Missionary Position:

"Mother Teresa is less interested in helping the poor than in using them as an indefatigable source of wretchedness on which to fuel the expansion of her fundamentalist Roman Catholic beliefs."

 

Altså som religiøse flest så hadde hun en baktanke med alt det "gode" hun gjorde.

 

Men du er villig til å tro på "Hitchens Guden" din, hva betyr det? Er du noe bedre enn andre vanlige troende, fordi du prøver ikke selv, men henviser til noen du TROR vet best .. Er du villig til å vaske føttene til Hitchens også? For såpass kjærlighet burde du vise for din "Gud", ellers faker både du og guden din

 

 

Begge innleggene dine er komisk ute på ville veier.

Det første er en naturlig tolkning av hennes mindre imponerende svar på spørsmålet Goldstein stilte hvorav hun avsluttet med "…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”

Den setningen der sier mye, mer enn nok for meg.

 

Det siste du skriver der blir mer absurd igjen, det fungerer sånn at man tar til seg de kilder man føler er troverdige, kunnskapsrike og baserer seg på fakta med opinionen i ryggen. Dette er vanlig praksis blandt ikke religiøse mennesker. De rare sammenlikningen Hitchens og gud er jo festlig og som han selv hadde sagt, kunne fått en katt til å le. Hitchens er bare en av uttallige kloke sekulære hoder men hvorfor valget falt på han er fordi han har en enestående evne til å artikulere seg samtidig som han er uslåelig kunnskapsrikpå feltet og dermed gjerne får sagt det best. Og det beviste jo du her, at han traff der dere ikke liker at noen skal treffe, ved å kommentere dette på denne måten.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Begge innleggene dine er komisk ute på ville veier.

Det første er en naturlig tolkning av hennes mindre imponerende svar på spørsmålet Goldstein stilte hvorav hun avsluttet med "…and if you don’t understand that, I am afraid I can’t help you.”

Den setningen der sier mye, mer enn nok for meg.

 

Du kan dømme meg akkurat som du ønsker selv, men jeg har i hvert fall det du mangler helt, nemlig; personlig erfaring - og det er det som teller mest. Jeg støtter ellers Mor Theresa, i at det er umulig å forklare det uforklarlige til "ukyndige amatører", selv om man så gjerne vil - man får heller være snille med de som har mye støv i både ører og øyne, så kanskje de en vakker dag velger å gi seg selv en ny sjanse. Mor Theresa svare akkurat sånn som mine lærere og munker gjør - de sier: praktiser og tren selv, og når du så har spørsmål, ja så skal jeg lytte og kanskje kunne hjelpe deg

 

 

Det siste du skriver der blir mer absurd igjen, det fungerer sånn at man tar til seg de kilder man føler er troverdige, kunnskapsrike og baserer seg på fakta med opinionen i ryggen. Dette er vanlig praksis blandt ikke religiøse mennesker. De rare sammenlikningen Hitchens og gud er jo festlig og som han selv hadde sagt, kunne fått en katt til å le. Hitchens er bare en av uttallige kloke sekulære hoder men hvorfor valget falt på han er fordi han har en enestående evne til å artikulere seg samtidig som han er uslåelig kunnskapsrikpå feltet og dermed gjerne får sagt det best. Og det beviste jo du her, at han traff der dere ikke liker at noen skal treffe, ved å kommentere dette på denne måten.

 

 

 

Alle disse "kloke" sekulære hodene er ikke verdt papiret de er skrevet på i denne sammenhengen. Du mangler personlig erfaring, og når vettet ditt mangler de ordene som skal til for å få meg til å holde kjeft, kommer du drassende med disse "gudene" dine. At noen har en enestående evne til å si ting, er en sannhet, og de kalles ofte for "stand up comedians", spesielt i disse samtalene som handler om noe som der ikke finnes verdslige kunnskaper om, men må oppleves av hver og en

[Abigor]

Det er umulig å forklare det uforklarlige til noen som helst. Å skylde på at noen er "ukyndige amatører" er fånyttes. Det ligger i ordets natur.

[Gjest Bruker-95147]

Tøv, det er en praktisk metode, helt enkel og lett-forklarlig. "feilen" er vel at den kan ta litt hard jobbing for å få resultater, men ellers holder den som ren og skjær vanlig utdannelse - du uttaler deg om noe du ikke vet nå

Endret 1. juni 2014 av Bruker-95147

[Imlekk]

Det er vel lite relevant hvor gammel jeg er Og det viser hvor umoden du er som spørr så sært. Men jeg er sikkert eldre enn deg:)

Vel, jeg nærer et håp om at du er ung, og har muligheten til å endre deg litt.

 

 

Ikke helt. Men du baserer antakeligvis din overbevisning på personlig erfaring med Jesus eller noe i den duren, og da definerer du i sammen slenge alle med andre religiøse erfaringer enn deg til å lide av en vrangforestilling.

Vrangførestellingar er per definisjon oppfatningar som ikkje samsvarar med røyndomen, er tydeleg urimelege, og normalt ikkje vert delt av andre. Når millionar av menneske er fylt av den same Heilage Ande og opplever Bibelen som Guds sanne Ord, er ikkje dette ei oppfatning som kan vere relatert til patologi. (feks paranoid schizofreni)

 

Forfattaren av hebrearbrevet snakkar om ei "sky av vitner". Skildringane frå augnevitner var blant dei sterkaste argumenta for evangeliet blant dei første kristne: "Så synte han [Jesus] seg for meir enn fem hundre brør på ein gong. Dei fleste av dei lever enno; men nokre er avsovna." (1. Kor 15,6) Dersom folk tvilte var det altså berre å ta kontakt med dei gjenlevande. 500 personar får ikkje den same hallusinasjonen på eksakt same tidspunkt samla på eksakt same stad, kva er sannsynet for det?

 

Problemene med innlegget ditt er følgende:

a) Det er kristne som beskriver andres personlige opplevelser som vrangforestillinger, implisitt og eksplisitt.

b) Man har forskjellige opplevelser, og tolker dem likt. Det er ikke det samme som å ha den samme opplevelsen.

c) Du forutsetter at det som står i Bibelen er korrekt. Bare fordi noen skrev (flere år senere, ikke førstehånds erfaringer) at det var vitner så betyr ikke det at det faktisk var et eneste vitne.