Gå til innhold

Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men hva med de som tor på psykologien eller på psykiatrien er det noe forskjell på denne troen og på annen tro, som for eksempel kristendom, eller andre religioner, eller hva man måtte velge å tro på.

 

Er det slik at psykologi og psykiatri er naturvitenskapelige fagretninger, der det aller meste kan bevises, eller er det slik at det hele mere er bygget opp som en "trosretning" der det psykologiske eller det psykiatriske fagmiljøet har blitt enig om at "dette tror vi på".

 

I saken med vår massemorder ABB så kom jo det ene teamet med fagspesialister med en meget klar trosbekjennelse som sa at de var helt sikre på at ABB ikke var tilregnelig og at hans handlinger var betinget av mental sykdom, slik at han ikke kunne holdes ansvarlig for sine handlinger. Så dukker det opp et nytt team med fagspesialister opp med en ny trosbekjennelse som sier at de er aldeles helt sikre på at ABB var og er ganske frisk nok til å holdes ansvarlig for sine handlinger.

 

Hvor blir det av den objektive og sikre vitenskap i forhold til dette ?

 

For ikke så veldig mange år siden så var det en forrholdsvis vanlig behandlingsmetode i psykiatrien å ta en drill og bore et par hull i hodeskallen og så rote litt rundt med en slags strikkepinne, såkalt lobomotering. Var dette en vitenskapelig fundert metode og forsto man konsekvensene av det man gjorde, eller var dette også et slags uttrykk for "fagets hellige tro og overbevisning" ?

 

For noen år siden så var det en ganske kjent psykiatrisk pasient som ble tvangsinnlagt ved navn Arnold Juklerød.

 

Pasientjornalen ble senere lagt ut, og ved gjennomgang av denne så finner man ganske mange interessante opplysninger om hvordan psykiatrien i alle fall har fungert. Jeg googlet etter den nå men kunne ikke finne den.

 

Noen som finner den ?

 

For den som måtte finne fram til den, så synes jeg det er noen interessante problemstillinger man kan filosofere litt over. For å finne ut av hvordan en person tenker eller hvordan en person oppfatter virkeligheten så kan man jo be vedkommende observere "noe" for eksempel personen Arnold Juklerød, og så kan man ut i fra dette observere egenskapene til den personen som observerer Arnold Juklerød.

 

Når man observerer Arnold Juklerød sine behandlere gjennom den sykejornalen som behandlerne selv har skrevet ned, finner man da noen sykdomstegn eller tegn til personlighetsavvik hos de behandlerne som har skrevet denne journalen ? Hva slags selvbilde har for eksempel disse personene ?

 

Er det egentlig noen større forskjell mellom en teolog som har studert religionsvitenskap i mange år kontra en en person som har studert psykologi eller psykiatri, er ikke begge deler når det kommer til stykket "trosretninger" ?

 

Hvis det ikke er de som er "troende" som skal ta seg av de som har psykiske problemer, hvem er det da som skal løse denne oppgaven ?

 

Er det ellers slik at når man studerer psykologi eller spykiatri så virker dette som en vaksine slik at de sykdommer som man er satt til å behandle aldri kan oppstå hos behandleren selv ? Kan det være omvendt at disse fagene noen ganger studeres for å finne fram til en bedre forståelse av seg selv, og for å ha "noe sikkert å tro på" ?

 

Hvor er i sa fall det objektivt sikre og det naturvitenskapelige i denne troen ?

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sosialvitenskap er ikke å forveksle med naturvitenskap. Begge typer vitenskaper arbeider dog innenfor vitenskapelige rammer og med vitenskapelige metode som sitt rammeverk, hvor hypoteser og teorier testes og etterprøves. Psykiatrien er overhodet ikke sammenlignbar med religiøs tro.

 

Edit: Samtidig er det tydelig at du enda ikke har tatt til deg kritikken du fikk sist du helt opplagt forvekslet kunnskapsfeltet psykologi med en psykologs evne til å stille en diagnose.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Nei, troen til de psykiatri og psykologitroende er vel akkurat dette at man ikke kan sammenligne denne troen med for eksempel religionsvitenskap.

 

Det avgjørende og det må vel være hvordan man begrunner "sin tro" med noe annet enn "troens dogmatikk".

 

Hvordan man man for eksempel argumentere for at "den troen man har" på for eksempel at sitat:

 

"Sosialvitenskap er ikke å forveksle med naturvitenskap. Begge typer vitenskaper arbeider dog innenfor vitenskapelige rammer og med vitenskapelige metode som sitt rammeverk, hvor hypoteser og teorier testes og etterprøves. Psykiatrien er overhodet ikke sammenlignbar med religiøs tro."

 

Er det slik fordi man gjerne ønsker å tro at det er slik eller er dette en påstand som kan etterprøves ?

 

Finnes det foir eksempel en lærebok i psykoligi som har en ekte naturvitenskapoelig tilnærming ?

Hvilken ?

 

Hva har ellers "sosialvitenskapelig metode" med psykologi eller psykiatri å gjøre ?

 

Konkrete eksempler ?

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Hvis man velger å tro på psykologien og/eller psykiatrien så vil det vel neppe være tilstrekkelig å referere til egne psykotiske opplevelser når man skal gå opp til eksamen eller oppnå en offentlig autorisasjon.

 

Man må sette seg inn i de aksiomer eller "grunngitte sannheter" som faget bygger på, men som ikke har noen bevis bak seg, og så må man tilkjennegi at man tror på den riktige måten med hensyn til anvendelse av vitenskapelig metode.

 

Enten man skal bli prest, psykiater eller psykolog, så må man vel sette seg inn i og si seg enig i "fagets aksiomer", altså de sannheter som man godtar uten "bevis", selve "trosdogmatikken". Ut ove rdette så må man vel også lære seg det som anses som "riktig vitenskapelig metode" i forhold til fagområdet.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

 

For noen år siden så var det en ganske kjent psykiatrisk pasient som ble tvangsinnlagt ved navn Arnold Juklerød.

 

Pasientjornalen ble senere lagt ut, og ved gjennomgang av denne så finner man ganske mange interessante opplysninger om hvordan psykiatrien i alle fall har fungert. Jeg googlet etter den nå men kunne ikke finne den.

 

Noen som finner den ?

 

For den som måtte finne fram til den, så synes jeg det er noen interessante problemstillinger man kan filosofere litt over. For å finne ut av hvordan en person tenker eller hvordan en person oppfatter virkeligheten så kan man jo be vedkommende observere "noe" for eksempel personen Arnold Juklerød, og så kan man ut i fra dette observere egenskapene til den personen som observerer Arnold Juklerød.

 

Når man observerer Arnold Juklerød sine behandlere gjennom den sykejornalen som behandlerne selv har skrevet ned, finner man da noen sykdomstegn eller tegn til personlighetsavvik hos de behandlerne som har skrevet denne journalen ? Hva slags selvbilde har for eksempel disse personene ?

 

Har du filmen om Juklerød? Jeg har overført den fra et VHS-opptak. Kan gjerne sende den til en eller annen adresse om du vil , for eksempel en poste restante-adresse.

Endret av malmanomar
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Gå til Jesus og gi alt til Gud:)

Er det egentlig noen forskjell på en psykose, og det å tro?

 

Jeg tror ikke det.

 

 

Jeg tror ut fra engen praksis at de fleste av oss helst vil at noe skal bekrefte eller avkrefte våre forestillinger, og gjøre oss "friske", uten at det har noen som helst forankring i hva det nå egentlig måtte være av "sjukligheter". En som går til psykologen, vil at denne skal fortelle ham hva som feiler vedkommende, og så vil han ha en medisin - han vil for all del ikke gjøre noe med problemet selv, men altså få tildelt en "boks" som han kan leve seg inn i.

 

Før var jeg ingenting, men nå er jeg i hvert fall psykopat ..

 

Legger ved en liten sak som er forfattet av en som av mange kalles verdens største psykolog, nemlig "Buddha"

 

 

MN 63

PTS: M i 426
Cula-Malunkyovada Sutta: The Shorter Instructions to Malunkya
translated from the Pali by
Thanissaro Bhikkhu

I have heard that on one occasion the Blessed One was staying near Savatthi at Jeta's Grove, Anathapindika's monastery. Then, as Ven. Malunkyaputta was alone in seclusion, this train of thought arose in his awareness: "These positions that are undeclared, set aside, discarded by the Blessed One — 'The cosmos is eternal,' 'The cosmos is not eternal,' 'The cosmos is finite,' 'The cosmos is infinite,' 'The soul & the body are the same,' 'The soul is one thing and the body another,' 'After death a Tathagata exists,' 'After death a Tathagata does not exist,' 'After death a Tathagata both exists & does not exist,' 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist' — I don't approve, I don't accept that the Blessed One has not declared them to me. I'll go ask the Blessed One about this matter. If he declares to me that 'The cosmos is eternal,' that 'The cosmos is not eternal,' that 'The cosmos is finite,' that 'The cosmos is infinite,' that 'The soul & the body are the same,' that 'The soul is one thing and the body another,' that 'After death a Tathagata exists,' that 'After death a Tathagata does not exist,' that 'After death a Tathagata both exists & does not exist,' or that 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist,' then I will live the holy life under him. If he does not declare to me that 'The cosmos is eternal,'... or that 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist,' then I will renounce the training and return to the lower life."

Then, when it was evening, Ven. Malunkyaputta arose from seclusion and went to the Blessed One. On arrival, having bowed down, he sat to one side. As he was sitting there he said to the Blessed One, "Lord, just now, as I was alone in seclusion, this train of thought arose in my awareness: 'These positions that are undeclared, set aside, discarded by the Blessed One... I don't approve, I don't accept that the Blessed One has not declared them to me. I'll go ask the Blessed One about this matter. If he declares to me that "The cosmos is eternal,"... or that "After death a Tathagata neither exists nor does not exist," then I will live the holy life under him. If he does not declare to me that "The cosmos is eternal,"... or that "After death a Tathagata neither exists nor does not exist," then I will renounce the training and return to the lower life.'

"Lord, if the Blessed One knows that 'The cosmos is eternal,' then may he declare to me that 'The cosmos is eternal.' If he knows that 'The cosmos is not eternal,' then may he declare to me that 'The cosmos is not eternal.' But if he doesn't know or see whether the cosmos is eternal or not eternal, then, in one who is unknowing & unseeing, the straightforward thing is to admit, 'I don't know. I don't see.'... If he doesn't know or see whether after death a Tathagata exists... does not exist... both exists & does not exist... neither exists nor does not exist,' then, in one who is unknowing & unseeing, the straightforward thing is to admit, 'I don't know. I don't see.'"

"Malunkyaputta, did I ever say to you, 'Come, Malunkyaputta, live the holy life under me, and I will declare to you that 'The cosmos is eternal,' or 'The cosmos is not eternal,' or 'The cosmos is finite,' or 'The cosmos is infinite,' or 'The soul & the body are the same,' or 'The soul is one thing and the body another,' or 'After death a Tathagata exists,' or 'After death a Tathagata does not exist,' or 'After death a Tathagata both exists & does not exist,' or 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist'?"

"No, lord."

"And did you ever say to me, 'Lord, I will live the holy life under the Blessed One and [in return] he will declare to me that 'The cosmos is eternal,' or 'The cosmos is not eternal,' or 'The cosmos is finite,' or 'The cosmos is infinite,' or 'The soul & the body are the same,' or 'The soul is one thing and the body another,' or 'After death a Tathagata exists,' or 'After death a Tathagata does not exist,' or 'After death a Tathagata both exists & does not exist,' or 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist'?"

"No, lord."

"Then that being the case, foolish man, who are you to be claiming grievances/making demands of anyone?

"Malunkyaputta, if anyone were to say, 'I won't live the holy life under the Blessed One as long as he does not declare to me that "The cosmos is eternal,"... or that "After death a Tathagata neither exists nor does not exist,"' the man would die and those things would still remain undeclared by the Tathagata.

"It's just as if a man were wounded with an arrow thickly smeared with poison. His friends & companions, kinsmen & relatives would provide him with a surgeon, and the man would say, 'I won't have this arrow removed until I know whether the man who wounded me was a noble warrior, a brahman, a merchant, or a worker.' He would say, 'I won't have this arrow removed until I know the given name & clan name of the man who wounded me... until I know whether he was tall, medium, or short... until I know whether he was dark, ruddy-brown, or golden-colored... until I know his home village, town, or city... until I know whether the bow with which I was wounded was a long bow or a crossbow... until I know whether the bowstring with which I was wounded was fiber, bamboo threads, sinew, hemp, or bark... until I know whether the shaft with which I was wounded was wild or cultivated... until I know whether the feathers of the shaft with which I was wounded were those of a vulture, a stork, a hawk, a peacock, or another bird... until I know whether the shaft with which I was wounded was bound with the sinew of an ox, a water buffalo, a langur, or a monkey.' He would say, 'I won't have this arrow removed until I know whether the shaft with which I was wounded was that of a common arrow, a curved arrow, a barbed, a calf-toothed, or an oleander arrow.' The man would die and those things would still remain unknown to him.

"In the same way, if anyone were to say, 'I won't live the holy life under the Blessed One as long as he does not declare to me that 'The cosmos is eternal,'... or that 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist,' the man would die and those things would still remain undeclared by the Tathagata.

"Malunkyaputta, it's not the case that when there is the view, 'The cosmos is eternal,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'The cosmos is not eternal,' there is the living of the holy life. When there is the view, 'The cosmos is eternal,' and when there is the view, 'The cosmos is not eternal,' there is still the birth, there is the aging, there is the death, there is the sorrow, lamentation, pain, despair, & distress whose destruction I make known right in the here & now.

"It's not the case that when there is the view, 'The cosmos is finite,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'The cosmos is infinite,' there is the living of the holy life. When there is the view, 'The cosmos is finite,' and when there is the view, 'The cosmos is infinite,' there is still the birth, there is the aging, there is the death, there is the sorrow, lamentation, pain, despair, & distress whose destruction I make known right in the here & now.

"It's not the case that when there is the view, 'The soul & the body are the same,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'The soul is one thing and the body another,' there is the living of the holy life. When there is the view, 'The soul & the body are the same,' and when there is the view, 'The soul is one thing and the body another,' there is still the birth, there is the aging, there is the death, there is the sorrow, lamentation, pain, despair, & distress whose destruction I make known right in the here & now.

"It's not the case that when there is the view, 'After death a Tathagata exists,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'After death a Tathagata does not exist,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'After death a Tathagata both exists & does not exist,' there is the living of the holy life. And it's not the case that when there is the view, 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist' there is the living of the holy life. When there is the view, 'After death a Tathagata exists'... 'After death a Tathagata does not exist'... 'After death a Tathagata both exists & does not exist'... 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist,' there is still the birth, there is the aging, there is the death, there is the sorrow, lamentation, pain, despair, & distress whose destruction I make known right in the here & now.

"So, Malunkyaputta, remember what is undeclared by me as undeclared, and what is declared by me as declared. And what is undeclared by me? 'The cosmos is eternal,' is undeclared by me. 'The cosmos is not eternal,' is undeclared by me. 'The cosmos is finite'... 'The cosmos is infinite'... 'The soul & the body are the same'... 'The soul is one thing and the body another'... 'After death a Tathagata exists'... 'After death a Tathagata does not exist'... 'After death a Tathagata both exists & does not exist'... 'After death a Tathagata neither exists nor does not exist,' is undeclared by me.

"And why are they undeclared by me? Because they are not connected with the goal, are not fundamental to the holy life. They do not lead to disenchantment, dispassion, cessation, calming, direct knowledge, self-awakening, Unbinding. That's why they are undeclared by me.

"And what is declared by me? 'This is stress,' is declared by me. 'This is the origination of stress,' is declared by me. 'This is the cessation of stress,' is declared by me. 'This is the path of practice leading to the cessation of stress,' is declared by me. And why are they declared by me? Because they are connected with the goal, are fundamental to the holy life. They lead to disenchantment, dispassion, cessation, calming, direct knowledge, self-awakening, Unbinding. That's why they are declared by me.

"So, Malunkyaputta, remember what is undeclared by me as undeclared, and what is declared by me as declared."

That is what the Blessed One said. Gratified, Ven. Malunkyaputta delighted in the Blessed One's words.

Lenke til kommentar

Nei, troen til de psykiatri og psykologitroende er vel akkurat dette at man ikke kan sammenligne denne troen med for eksempel religionsvitenskap.

 

Det avgjørende og det må vel være hvordan man begrunner "sin tro" med noe annet enn "troens dogmatikk".

 

Hvordan man man for eksempel argumentere for at "den troen man har" på for eksempel at sitat:

 

"Sosialvitenskap er ikke å forveksle med naturvitenskap. Begge typer vitenskaper arbeider dog innenfor vitenskapelige rammer og med vitenskapelige metode som sitt rammeverk, hvor hypoteser og teorier testes og etterprøves. Psykiatrien er overhodet ikke sammenlignbar med religiøs tro."

 

Er det slik fordi man gjerne ønsker å tro at det er slik eller er dette en påstand som kan etterprøves ?

 

Finnes det foir eksempel en lærebok i psykoligi som har en ekte naturvitenskapoelig tilnærming ?

 

Hvilken ?

 

Hva har ellers "sosialvitenskapelig metode" med psykologi eller psykiatri å gjøre ?

 

Konkrete eksempler ?

 

 

Igjen, dette er sosialvitenskap og ikke naturvitenskap. Du klarer ikke å holde tungen bent i munnen i to hele setninger så jeg mistenker at jeg har med et forumtroll å gjøre. Her gjør jeg et siste forsøk:

 

Konkrét hva vil du akseptere som argumentativt riktig for å underbygge at psykologi er et kunnskapsfelt hvilket er vitenskapelig anrettet, hvor teser og teorier testes og etterprøves i syn av vitenskapelig metode? Dette er nemlig et enkelt faktum, men det virker som at du har en slik oppfatning at det å simpelthen stille spørsmål ved dette flere ganger på rad er å argumentere for noe annet. Det er det ikke. Det er repeterende og unødvendig, samtidig som du på nytt flytter målposten gang etter gang. Skal du fortsette i en slik banak kurs, så får du selv definere mål og metode.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du sa:

"En som går til psykologen, vil at denne skal fortelle ham hva som feiler vedkommende, og så vil han ha en medisin - han vil for all del ikke gjøre noe med problemet selv, men altså få tildelt en "boks" som han kan leve seg inn i. "

 

Håper dette bare var en grov generalisering for å gjøre et poeng? Du kan vel ikke mene at alle som går til psykolog bare er uansvarlige mennesker?

 

Skjønner hvor en slik mening kommer fra. Selv tror jeg en kristen/buddhistisk forklaringsmodell om ondskap som noe selvforskyldt ofte er konstruert for å unnskylde en evt. "Gud" for noe som helst form for skyld eller ansvar. Er det på noen måte påvist i denne verden at ikke "Gud" har skyld selv? Niks. Men det eneste vi mennesker skal måtte stri med er et ansvar påkastet av denne skikkelsen. Før vi påtar oss noen skyld i denne verden bør vi undersøke om ikke "Gud" SELV har en del av skylden, jfr. Bibelen. ALDRI hører jeg folk forlange at "Gud" selv skal ta ansvar, det er liksom gitt i starten at han er "god" (ikke vet jeg hvorfor, julenisseideologi antagelig..), og har den beste mening i alt. Vi er oppdratt til aldri å stille spørsmål ved om "Gud" er god eller ei.

 

Har dyrene på en gård noen grunn til å tilbe bonden? Nei heller motsatt. Hva om vi gjør oss det tanke-eksperimentet at vi er dyr på en gård, og at det finnes en bonde som har sin egen hensikt med at vi skal tilbe ham.

Endret av malmanomar
Lenke til kommentar

 

Igjen, dette er sosialvitenskap og ikke naturvitenskap. Du klarer ikke å holde tungen bent i munnen i to hele setninger så jeg mistenker at jeg har med et forumtroll å gjøre. Her gjør jeg et siste forsøk:

 

Konkrét hva vil du akseptere som argumentativt riktig for å underbygge at psykologi er et kunnskapsfelt hvilket er vitenskapelig anrettet, hvor teser og teorier testes og etterprøves i syn av vitenskapelig metode? Dette er nemlig et enkelt faktum, men det virker som at du har en slik oppfatning at det å simpelthen stille spørsmål ved dette flere ganger på rad er å argumentere for noe annet. Det er det ikke. Det er repeterende og unødvendig, samtidig som du på nytt flytter målposten gang etter gang. Skal du fortsette i en slik banak kurs, så får du selv definere mål og metode.

 

 

Nå er det jo slik at vi kjenner til at "bransjen" er etterhvert seg selv bevisst omkring mangelen på tilstrekkelige gode nok vitenskapelige metoder og en for liten grad av "vitenskapelig etterprøvbarhet" av "diagnoser" innenfor psykiatri/psykiatri.

 

For eksempel så er det tre stk professorer i psyikatri som slakter den første psykiatriske rapporten omkring massemorderen ABB som basert på mer eller mindre "fri synsing" og uten basis i en nødendig vitenskapelig metode.

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/terrorangrepet-22-juli-anders-behring-breivik/truer-psykiatriens-omdoemme/a/10078437/

 

I Danmark så hadde vi forholdvis nylig en omfattende sak der det ble avdekket at en psykiater med flere tusen pasianter på pasienter hadde delt ut feilaktige diagnoser i mer enn 50% av tilfellene.

 

http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/10/31/121932.htm

 

Norsk pasientskadeerstatning betaler årlig ut millionbeløp på grunn av feil behandling i psykiatrien og derav følgende skade og ødelagte liv for pasientene.

 

http://www.dagbladet.no/2011/01/06/nyheter/innenriks/helse/selvmord/pasientskader/14973781/

 

Når enkeltsaker kommer opp for retten så forsøker psykiatri fagmiljøene etter beste evne å dekker over de feil som har blitt gjort.

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/09/06/218084.html

 

http://www.h-avis.no/nyheter/kvinne-feilbehandlet-i-fire-ar-1.4734546

 

http://www.nrk.no/rogaland/psykiater-far-munnkurv-1.7425808

 

Det diskuteres jo også i fagmiljøene om hvorvidet det er nødvendig å forbedre fagenes grad av vitenskapelighet og faglig etterprøvbarhet.

 

http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/06/24/212144.htm

 

Dette er jo "basik kunnskap" som folk flest kjenner til, hvis man følger med i massemedia.

 

Psykiatrien bruker jo også en del maktmidler i forhold til sine pasienter, uten at dette nødvendigvis bygger på noen "vitenskapelig grunn" annet enn "behandlerens personlige tro". For eksempel så bruker man tvangsmedisinering som kan ha omfattende skadevirkninger og fastspenning med reimer.

 

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/nyheter/innenriks/psykiatri/tvang/26590910/

 

Elektrosjokk er jo også fortsatt i bruk.

 

http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/elektrosjokkbehandling-23447.html

 

Når man ser disse problemstillingene under ett er det da slik at man har en høy grad av sikkerhet for at psykologien/psykiatrien står for en nødvendig grad av "vitenskapelighet" og at man løper en mindre risiko ved å kontakte psykologien/prykiatrien enn for eksempel "religiøse miljøer" ?

 

I den fagliteraturen som jeg har brukt opp gjennom årene så har jeg vel ikke vært vant med en inndeling i "sosiale fag" og "naturvitenskapelige fag", men der i mot "humanistiske fag" og "naturvitenskapleige fag".

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Humaniora

 

Mitt syn på saken det er at de vitenskapelige metodene bør/må bli bedre innenfor fag som psykologi og psykiatri all den tid at tusenvis av pasienter får feil diagnose og feil behandling.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Det er forskjell på å "forveksle" og å stryre diskusjonen mot en praktisk virkelighet som "folk flest" kan forholde seg til. "Folk flest" leser jo dagspressen slik at dette er en felles kilde.

 

Hvis man for eskempel skal diskutere vitenskapestori og vitenskapsmetode innenfor psykiatrien, eller psykologien, eller innholdet i en bestemt lærebok så forutsetter jo det diskusjonspatnere som har en foholdvis inngående kunnskap innenfor dette området.

 

Her vil jeg nok være tilbøyelig til å mene noe slikt at mangel på "tilstrekkelig god vitenskapsmetode" og en tistrekkelig grad av "vitenskapelig etterrettelighet" og en tilstrekkelig grad av "faglig dybdeforståelse" i praksis medfører en lang rekke feildiagnoser og feilbehendlinger som kan være til stor ulempe for den det går ut over, slik at det er en sammenheng her.

 

Når den problemstillingen som diskuteres er "Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager" så er egentlig en metodediskusjon eller en diskusjon om vitenskapsteori i seg selv en avsporing i forhold til den opprinnelige problemstilling som er av ganske praktisk natur.

 

Hvis saksframtillingen er at psykologen/psykiateren er "den trygge vei" mens at religion baserer seg på "overtro", og dette ikke helt stemmer ved at det er knyttet en forholdsvis omfattende risiko, for pasienten, opp mot psykologen/psykiaterens utøvelse av sitt fag.

 

Her har vi for eksempel en del av et doktorgradsarbeide som i følge presentasjonen konkluderer med at pasienter i psykiatrien må regne med en betydelig redusert levealder og redusert livskvalitet i forhold gjennomsnittsbefolkningen. (Jeg har ikke gått gjennom denne i detalj, bare skummet gjennom.)

 

http://www.erfaringskompetanse.no/erfaringer/brukererfaringer/vally-vegge/psykiatrien-tar-livet-av-sine-pasienter

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30424/DUO_667_Birkenaes.pdf?sequence=1

 

Hvorfor det eventuelt er slik det mener, som et praktisk resultat, det mener jeg nok kan være være knyttet opp mot en ikke tilstrekkelig god nok vitenskapelig metode og en ikke tilstrekkelig god nok "dybdeforståelse" innenfor de aktuelle fagområdene.

 

Man bør vel ikke helt utelukke at en hel del personer kan komme betydelig bedre ut av situasjonen ved et møte med "predikanten" enn ved et møte med "psykolog/psykiater".

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Til temaet i tråden. Religion kan ikkje løyse noko problem. Jesus derimot har makt til å lækje alle våre plager, både fysiske og psykiske. Einast til Han kan vi trygt søkje våre tilflukt.

Hvis Jesus har slike evner til å lege våre fysiske plager, hvorfor går kristne til legen da? Den der "eneste vei er Jesus, ellers er det rett i fortapelsen" kommer en gang menneskeheten til å sørge for at dere må spise i dere og inrømme var spirituell utpressing.

 

Og om så skulle skje at Jesus kommer tilbake som beskrevet i Johannes Åpenbaring, vil det uansett vise ham for en rundlurt jordens befolkning som en drapsmann uten like, flere milliarder skal dø, før kapittel 9 er over. Over halvparten av verdens befolkning skal drepes av Jesus og hans hærskarer, det står rett ut. Ta en titt på alle menneskene du møter neste gang du går gjennom en middel stor by eller deltar på et idrettsarrangement. Minst halvparten av disse skal altså Jesus drepe og sende til helvete, hovedsaklig fordi de ikke trodde på ham. Ikke en jeg vil følge, og skal man lempe over slikt på psykisk syke, vil jeg kalle det forsøk på hjernevasking og utnytting av mennesker i en særs suggestiv og sårbar situasjon. I en slik tilstand kan mennesker begynne å tro på hva som helst. Og det er slett ikke bevist at Jesus er noen universell "God Gud", nei. Hva om vi sier at det rette å møte psykisk syke med av tro er bahai-troen? Nei, da hadde vi nok fått høre det fra den judeo-kristne delen av befolkningen. Da hadde det hadde vært ramaskrik, for dere har jo allerede bestemt at det er DERE som har rett??

Endret av malmanomar
Lenke til kommentar

Jesus er for de svake og vil forgifte deg og forværre de problemer du hadde. Ifølge bibelen er eneste sikre måte å beskytte seg mot jesus enten å være en engel eller å benekte den hellige ånd.

 

Du må bli kjent med Jesus før du kan uttale deg. Han er den store sjelelækjar, som renskar opp alt det syndige i oss, og skaper von, fred og fridom. Somme tider må han ta i bruk skalpellen, andre gongar lindrar han våre sår med salvar eller gir trøyst og oppmuntring.

 

 

Hvis Jesus har slike evner til å lege våre fysiske plager, hvorfor går kristne til legen da?

 

Fordi noko anna er å freiste Gud. Det kan samanliknast med når Satan freista Jesus til å la seg falle frå tempelmuren (Matt 4,7).

 

 

Og om så skulle skje at Jesus kommer tilbake som beskrevet i Johannes Åpenbaring, vil det uansett vise ham for en rundlurt jordens befolkning som en drapsmann uten like, flere milliarder skal dø, før kapittel 9 er over.

 

Vel, eg har ikkje tenkt å bli på jorda lenge nok til å oppleve dette. Eg ønskjer å vere som Enok. 1. Mos 5,24: "Enok ferdast med Gud. Så vart han borte, for Gud tok han til seg." Enok slapp å oppleve syndefloden, fordi Gud skåna han. Likeeins vil kristne verte skåna frå den store trengsel og alt det vonde som vil kome. Dei som er på jorda på dette tidspunkt har i stor grad seg sjølve å takke.

Endret av Cair Paravel
Lenke til kommentar

 

 

Og om så skulle skje at Jesus kommer tilbake som beskrevet i Johannes Åpenbaring, vil det uansett vise ham for en rundlurt jordens befolkning som en drapsmann uten like, flere milliarder skal dø, før kapittel 9 er over.

 

Vel, eg har ikkje tenkt å bli på jorda lenge nok til å oppleve dette. Eg ønskjer å vere som Enok. 1. Mos 5,24: "Enok ferdast med Gud. Så vart han borte, for Gud tok han til seg." Enok slapp å oppleve syndefloden, fordi Gud skåna han. Likeeins vil kristne verte skåna frå den store trengsel og alt det vonde som vil kome. Dei som er på jorda på dette tidspunkt har i stor grad seg sjølve å takke.

 

Og disse dystre utsiktene skal man plage psykisk syke med? Men, igjen, glad for at du ikke benekter sannheten om at Jesus ifølge Bibelen skal drepe milliarder. Seg selv å takke? Ja, så må hvert enkelt menneske med hjerte og hjerne avgjøre om denne "Guden" er god eller ond.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...