Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager?

[Sabell]

Det er fremdeles like potensielt skadende å henvise til noe annet enn en professjonell dersom noen skulle lide av alvorlige psykologiske lidelser.

Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen. så man også får renset opp litt for masse ugress. Omm ommm;) Og de fleste mennesker har lik hjerne. Men mye ulikt gress Et lite barn kan tross i alt være med på å hjelpe en med alvorlig psykiske lidelse, men det har også med hvordan hjernene reagerer...EN psykiater kan like så godt gjøre vondt verre for den med lidelsen som en annen. Fordi vi har en mottager som tar i mot signaler på forskjellige måter. Men de vet så og si jobben sin og kan mer innen for psykiske lidelser så er potensiellt egnet til å kunne få en frisk, men det er ikke at man nødvendigvis blir frisk allikevel. Og ikke med å ha tro på Gud heller. Men når en som er såpass oppe å går og vet at man sliter psykisk så kan omtrent alt være med på å hjelpe.Fordi man søker helbredelse og er åpen for å motta det også. Og ønsket ligger inni en som svar på hva som hjelper en også. Men man vet jo ikke før man har forsøkt og fesk oppsøke en psykolog eller søke Gud før man har gjort det om det hjelper eller ikke...SÅ jeg mener det ikke blir riktig å benekte det før man ser resultater heller.

 

Men jeg står ikke for at Religion er bedre enn noe annet. Fordi det er helt individuellt hva som gjør en bedre. Og om en tror på Gud kan allikevel også Gud være en annen Gud for en annen. Fordi vi også har ulike rot vekster, og derfor også ulike religioner også Men ved å gå til Gud går man også til en del av sitt indre sammen med ånden. SÅ din Gud blir en del av hva vi selv er. Og som kan være med på å få oss til rota også som kan være helsemessig bra for noen, farlig for andre Fordi det også skjer en linking til vår natur. Som vi ikke selv også kan forstå. Og denne linkingen blir på en måte Gud som ordner. Men det siden det er så mye vi ikke vet åndelig og psykisk i denne verden så kan det også få store følger. Fordi Gud blir jo på en måte noe som ikke er der,men er i der allikevel ved tro og mennesker kan tro mye rart, men det er også naturlig Å tro på en himmelsk far kan være til hjelp for noen for andre ikke. Men da kobler vi innover også. Og det er den koblingen som kan være til nytte og som er viktig.

Endret 10. juli 2014 av Sabell

[cuadro]

Dette er tull fra ende til annen.

 

"Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen."

 

Nei, det er det ikke.

[Sabell]

Dette er tull fra ende til annen.

 

"Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen."

 

Nei, det er det ikke.

Men vi påvirkes forskjellig. Jesus sier f.eks. Kjenn deg selv for å forstå Guds rike:) Ett annet sted står det : γνῶθι σε αυτόν μηδὲν ἄγαν Ἑγγύα πάρα δ'ἄτη

 

 

 

Humanistiske trekk i tidlig gresk filosofi

Gudstro i en eller annen utforming var en selvfølgelig forutsetning for tenkningen i antikken i vesten. På et religiøst grunnlag skulle mennesket søke sin egen erkjennelse til sannhet.

De panteistiske Thales av Milet og Xenofanes av Kolofon (500-tallet f.Kr.) la et grunnlag for senere gresk filosofi med humanistiske trekk. Thales var den som skal ha formet uttrykket «kjenn deg selv», og Xenophanes avviste gudene man trodde på i samtiden og talte mer om et guddommelig universelt prinsipp. Andre eksponenter for samme innretning ble Anaxagoras, Perikles, Protagoras, Demokrit og Thukydides.

Sokrates hevdet at erkjennelse av rett og galt er basert på fornuften. Tilsvarende hevdet stoikerne ifølge naturretten at mennesket har en naturlig felles erkjennelse av rett og galt.

 

 

m den er

BG 10.1 : Den Høyeste Guddommens sa: Hør igjen, O mektig-armet Arjuna . Fordi du er min kjære venn, til fordel for deg jeg skal snakke med deg videre, gi kunnskap som er bedre enn det jeg allerede har forklart.

BG 10.2 : Verken vertene av halvguder eller de store vismenn kjenner Min opprinnelse eller opulences, for, på alle måter, jeg er kilden til halvguder og vismenn.

BG 10.3 : Den som kjenner meg som den ufødte, som begynnelsesløs, som Høyesterett Herren over alle verdener - han bare, undeluded blant menn, er frigjort fra alle synder.

BG 10,4-5 : Intelligens, kunnskap, frihet fra tvil og vrangforestillinger, tilgivelse, sannferdighet, kontroll av sansene, kontroll av sinnet, lykke og nød, fødsel, død, frykt, fryktløshet, ikke-vold, sinnsro, tilfredshet, nøysomhet, nestekjærlighet , berømmelse og skjensel - alle disse ulike kvaliteter av levende vesener er skapt av meg alene.

BG 10.6 : De syv store vismenn og før dem de fire andre store vismenn og Manus [progenitors menneskehetens] kommer fra meg, født fra mitt sinn, og alle de levende vesener fyller de ulike planetene stammer fra dem.

BG 10.7 : En som er saklig overbevist av denne rikdommen og mystisk kraft Mine engasjerer seg i ulegert andakt service; av dette er det ingen tvil om.

BG 10.8 : Jeg er kilden til alle åndelige og materielle verdener. Alt utgår fra meg. Den kloke som helt vet dette engasjere seg i Min andakt service og tilbe meg av hele sitt hjerte.

BG 10.9 : Tankene mine rene tilhengere bor i meg, er livet fullt viet til min tjeneste, og de ​​utlede stor tilfredshet og lykke fra alltid opplysende hverandre og konversere om meg.

BG 10.10 : Til de som hele tiden viet til å hjelpe meg med kjærlighet, jeg gir den forståelsen som de kan komme til meg.

BG 10.11 : For å vise dem spesielle nåde, jeg, bor i deres hjerter, ødelegge med lysende lampe av kunnskap mørket født av uvitenhet.

BG 10,12 til 13 : Arjuna sa: Du er den Høyeste Guddom, den ultimate bolig, den reneste, den absolutte sannhet. Du er den evige, transcendentale, original person, det ufødte, den største. Alle de store vismenn som Narada , Asita , Devala og Vyasa bekrefte denne sannheten om deg, og nå er du selv er erklære det for meg.

BG 10.14 : O Krishna , jeg helt godta som sannhet alt det du har fortalt meg. Verken halvguder eller demonene, Herre, kan forstå din personlighet.

BG 10.15 : Ja, du alene kjenner deg selv etter din egen indre styrke, O Supreme Person, opphavet til alt, Herren over alle vesener, gudenes Gud, Herren av universet!

BG 10.16 : Fortell meg i detalj av deres Guddommelige opulences der du gjennomsyre alle disse verdenene.

BG 10.17 : O Krishna , O øverste mystiker, hvordan skal jeg hele tiden tenker på deg, og hvordan skal jeg kjenne deg? I hvilke ulike former er du til å bli husket, O Høyeste Guddommens?

BG 10.18 : O Janārdana , igjen kan beskrive i detalj den mystiske kraften i dine opulences. Jeg er aldri mett i å høre om deg, for jo mer jeg hører jo mer jeg ønsker å smake nektar av dine ord.

BG 10.19 : Den Høyeste Guddommens sa: Ja, jeg vil fortelle deg om mine splendorous manifestasjoner, men bare for de som er fremtredende, O Arjuna , for min velstand er ubegrensede.

BG 10.20 : Jeg er Supersjelen, O Arjuna , sitter i hjertene til alle levende vesener. Jeg er begynnelsen, midten og slutten av alle vesener.

BG 10.21 : Av de Adityas Jeg er Visnu , av lys Jeg er strålende sol, av de Maruts Jeg er Marići , og blant stjernene jeg er månen.

BG 10.22 : Av Vedaene jeg er Sama Veda ; av halvguder er jeg Indra , kongen av himmelen; av sansene jeg er sinnet; og i levende vesener er jeg den levende kraft [bevissthet].

BG 10.23 : Av alle Rudras Jeg er Herren Siva , av Yakṣas og Rākṣasas jeg er Herren av rikdom [ Kuvera ], av Vasus jeg er brann [ Agni ], og av fjellene jeg er Meru .

BG 10.24 : Av prester, O Arjuna , vet meg å være sjef, Bṛhaspati . Generaler Jeg er Kartikeya, og av vannforekomster Jeg er havet.

BG 10.25 : Av de store vismenn Jeg er Bhṛgu ; av vibrasjoner Jeg er transcendental OM . Av ofrene Jeg er chanting av de hellige navn [ japa ], og for utnyttelse av fast ting jeg er Himalaya.

BG 10.26 : Av alle trær jeg er Banyan Tree, og av vismenn blant halvguder er jeg Narada . Av Gandharvas Jeg er Citraratha , og blant perfeksjonert vesener Jeg er vismannen Kapila .

BG 10.27 : Av hester kjenner meg å være Uccaiḥśravā, produsert i løpet av churning av havet for nektar. Av lordly elefanter Jeg er Airāvata , og blant menn er jeg monarken.

BG 10.28 : Av våpen Jeg er lyn; blant kyr Jeg er surabhi . Av årsaker til forplantningen Jeg er Kandarpa , guden for kjærlighet, både i ormer jeg er Vasuki .

BG 10.29 : Av de mange-hette nagas Jeg er Ananta , og blant de Aquatics Jeg er halvgud Varuna . Av avdøde forfedre jeg er Aryamā , og blant de dispensere retts Jeg er Yama , herre død.

BG 10.30 : Blant de Daitya demoner jeg er viet Prahlāda , blant subduers jeg tid, blant dyrene jeg er løven, og blant fugler jeg er Garuda .

BG 10.31 : Av renseanlegg Eg er vinden, av wielders av våpen jeg er Rāma , fisker jeg er haien, og av elver er jeg Ganges.

BG 10.32 : Av alle kreasjoner Jeg er begynnelsen og slutten, og også på midten, O Arjuna . Av alle vitenskaper Jeg er den åndelige vitenskapen om selvet, og blant Logicians Jeg er den avgjørende sannheten.

BG 10.33 : Av brevene jeg er bokstaven A, og blant sammensatte ord Jeg er dual compound. Jeg er også uuttømmelig tid, og av skaperne Jeg er Brahma .

BG 10.34 : Jeg er alt-fortærende død, og jeg er genera prinsippet alt som er ennå å være. Blant kvinner er jeg berømmelse, rikdom, fin tale, hukommelse, intelligens, standhaftighet og tålmodighet.

BG 10.35 : Av de salmer i Sama Veda Jeg er Bṛhat - Sama , og poesi Jeg er Gayatri . Måneder er jeg Mārgaśīrṣa [november-desember], og av årstidene jeg er blomsterbærende våren.

BG 10.36 : Jeg er også gambling av juksekoder, og av den fantastiske jeg er den prakt. Jeg er seier, jeg er eventyr, og jeg er styrken av den sterke.

BG 10.37 : Av de etterkommere av Vṛṣṇi Jeg er Vasudeva , og av pandavas jeg er Arjuna . Av de vismenn Jeg er Vyasa , og blant store tenkere jeg er USANA .

BG 10.38 : Blant alle midler for å undertrykke lovløshet Jeg er straff, og for de som søker seier jeg er moral. Av hemmelige ting jeg er stillhet, og av den kloke jeg er visdom.

BG 10.39 : Videre O Arjuna , er jeg genera frø av alle eksistenser. Det er ikke noe vesen - flytting eller nonmoving - som kan eksistere uten meg.

BG 10.40 : O mektige erobrer av fiender, er det ingen ende på mine guddommelige manifestasjoner. Hva jeg har talt til dere er, men bare en indikasjon på mine uendelige opulences.

BG 10.41 : Vit at alle overdådige, vakre og herlige kreasjoner våren fra, men en gnist av min prakt.

BG 10.42 : Men hva behovet er der, Arjuna , for alt dette detaljert kunnskap? Med et enkelt fragment av Myself syrer jeg og støtter hele dette universet.

 

Les her:

 

http://translate.googleusercontent.com/translate_c?depth=1&hl=no&prev=/search%3Fq%3DThe%2BSupreme%2BPersonality%2Bof%2BGodhead%2Bsaid:%2BListen%2Bagain,%2BO%2Bmighty-armed%2BArjuna.%2BBecause%2Byou%2Bare%2BMy%2Bdear%2Bfriend,%2Bfor%2Byour%2Bbenefit%2BI%2Bshall%2Bspeak%2Bto%2Byou%2Bfurther,%2Bgiving%2Bknowledge%2Bthat%2Bis%2Bbetter%2Bthan%2Bwhat%2BI%2Bhave%2Balready%2Bexplained.%26client%3Dfirefox-a%26hs%3D72f%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26channel%3Dsb&rurl=translate.google.no&sl=en&u=http://vedabase.net/bg/14/en.php&usg=ALkJrhiELHX-5Gg2J0wsmqVqRFsWsz8EnQ

 

Tror du ikke at det du leser forandrer noe heller?

 

Platon sa:"Den største feilen legene gjør, er at de prøver å helbrede kroppen uten å forsøke å helbrede sinnet. Men sjel og kropp er ett og bør ikke behandles hver for seg.»

 

"I dag har moderne vitenskap til og med oppdaget at økt sjelelig aktivitet forandrer den fysiske hjerne."

 

"Man vet at munker som har meditert mer enn 10 000 timer, har hjerner som ser annerledes ut. Nå viser en studie utført ved Harvard Medical School at det er nok å meditere i to måneder for at hjernen skal begynne å endre struktur. Det skjer i hippocampus, som vokser i størrelse og gjennomgår en fortetning. Hippocampus er sentral for minner, emosjoner og sanseopplevelser.

Undersøkelsen, som er publisert i Psychiatry Research, viser hvordan antall nerveceller øker og antall synapser stiger. Synapsene er forbindelser mellom hjerneceller, og en økning i antall skulle vitne om forbedret tankeevne. Det som forundrer, er at denne økningen i kompleksitet skjer så raskt.

— Fra «Meditasjon endrer hjernen», en artikkel i A-magasinet (vedlegg til Aftenposten) 18. februar 2011, side 28

I Tyskland er det gjennomført en rekke studier hvor man søker å måle effekten av meditasjon. Thomas Schröder, en tysk familiefar midt i 40-årene, er en av deltagerne. Han hadde tidligere opplevd tre depressive sykdomsfaser som alle var så vanskelige at han ikke kunne gå ut av huset på flere uker.

Han deltok i en meditasjonsstudie med 22 depressive kvinner og menn i Tübingen sørvest i Tyskland. [...]

Hva som har skjedd med deltagerne i studien, kunne Schröder selv lese i fagtidsskriftet Psychiatry Research: Meditasjonen har forandret biologien i hjernen hans.

De toneangivende psykologene Vladimir Bostanov og Philipp Keune oppdaget denne effekten da de undersøkte hjernen til deltagerne i undersøkelsen før og etter meditasjonskurset. De lot dem høre bestemte toner og målte hjernecellenes elektriske aktivitet.

Resultat:

Deltagernes hjerner reagerte etter åtte ukers meditasjon tydelig sterkere på de akustiske inntrykkene. De hadde lært seg å slutte med den stadige grublingen. Ressursene som dermed ble frigjort, ble i stedet brukt på tonene.

EEG-målekurvene, det vil si den grafiske utskriften av hjernens elektriske aktivitet, stemmer perfekt overens med erfaringene som Schröder og de andre deltagerne i undersøkelsen gjorde.

— Meditasjonen hjelper pasientene med å styre sin oppmerksomhet, sier Keune. Dermed fortaper de seg sjeldnere i negative tanker.

— «Mediterer vekk tungsinnet», en reportasje av Lene Skogstrøm i Aftenposten mandag 10. mars 2014, hovedseksjonen side 8-9.

Ifølge dr. Moons lære er hjernen (det fysiske sinn) den sentrale del av det fysiske jeg og kontrollerer de fysiologiske funksjonene for eksistens, formering og handling. Det fysiske sinn kontrollerer de instinktive funksjoner som vår appetitt og det seksuelle behov. Det vi kaller sjelen representerer det åndelige sinn, den sentrale del av ens åndelige energilegeme. Det åndelige sinn kontrollerer menneskets evige liv, kjærlighet og idealer. Det er vårt åndelige sinn som får oss til å leve et verdifullt liv og søke sannhet, skjønnhet og kjærlighet.

Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon og nerveaktivitet.

Det foreligger allerede dokumentasjon av at psykoterapi kan endre hjernens struktur. «Change the mind, and you change the brain» har nevroforskere konkludert. Og placebo er «psykoterapi naturell», en ressurs som alle behandlere kan forløse. Det handler ikke om ytre mystiske «krefter». Kraften er alt i pasienten som egenhelbredende ressurser. Det handler om hvordan en gjennom symbol og mening i relasjon til en medlevende og medfølende hjelper kan aktivisere disse.

— Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.

Det er annen verdenskrig, og allierte styrker stormer strendene i Sør-Italia under tung tysk bombing. Legen Henry Beechers jobb er å bedøve soldater under kampenes mange operasjoner. Nå ligger en såret på bordet, men morfinlageret er tomt. Det er da en sykepleier forsikrer den skadede om at han skal få et sterkt smertestillende middel. Sprøyten hun setter, inneholder imidlertid ikke morfin. Likevel forløper operasjonen til Beechers forbløffelse uten store problemer.

Det sykepleieren utløser, kalles på fagspråket en placeboeffekt. [...] Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA [...] bruker like godt ordet healing. I så fall bor det en healer i oss alle. [...] Beechers opplevelse under krigen er starten på moderne placeboforskning. I 1955 publiserer han artikkelen «The powerful placebo» i Journal of The American Medical Association. Placeboeffekten er ikke innbilning; den kan gi synlige fysiske resultater.

— Fra «Plutselig bedre», en artikkel av Henrik Vogt, A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 20. mai 2011, side 44-48.

— Heldigvis har forholdet mellom vitenskap, religion og helse forandret seg mye med tiden. Sigmund Freud mente at religion er en følelsesmessig gift. Han kalte religion en sykdom — en tvangsnevrose. I boka The Pursuit of Happiness (1993) viste David Myers at religion fremmet sunnhet og lykke.

Legen og hjerneforskeren Andrew Newberg skriver i boken Why God Won’t Go Away (2001): «Det ser ut som religion er minst like god for legemet som den kan være for sjelen, [...] en økende mengde forskning gjør det klart at religion kan knyttes til forbedret psykisk helse.»

Dette kommer som en overraskelse på mange i det moderne psykiatriske miljø som fortsatt følger i Freuds fotspor. Inntil 1994 klassifiserte The American Psychiatric Association «streng religiøs tro» som en mental forstyrrelse.

— Fra «Religion godt for helsen», et debattinnlegg ved professor emeritus Ingolf Kanestrøm, Vårt Land, tirsdag 10. februar 2009, side 23.

Troende har større utbytte av psykiatrisk behandling viser ny studie.

Forskerne ved Harvard Medical School i USA fant at det er noe i uttrykket «tro kan flytte fjell». De undersøkte effekten av såkalt kognitiv atferdsterapi i en gruppe på 159 menn og kvinner som ble behandlet for depresjon, bipolar lidelse og angst. Samtidig spurte forskerne deltagerne om i hvor stor grad de trodde på Gud. De som uttalte sterkest tro, var mindre deprimert etter behandlingen enn de som trodde i mindre grad, eller ikke i det hele tatt.

— En årsak kan være at de som trodde på Gud, kan ha større tillit til at behandlingen har effekt, sier psykolog og forsker David Rosmarin til New York Times.

Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders. [...]

Rådet for psykisk helse mener resultatene fra undersøkelsen er interessante.

— De viser til en sammenheng mellom tro, det å gi livet meningsinnhold og muligheten for bedring [...], sier generalsekretær Tove Gundersen"

 

Her står det forresten mye nyttig

 

http://www.enhet.no/and16.php

Endret 10. juli 2014 av Sabell

[cuadro]

Fælt mye babbel på deg. Prøv å underbygg dine ville påstander, istedenfor. Du påstod tidligere:

"Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen."

Dette er feil, og bare tull. Du kan gjerne underbygge denne påstanden med en enkelt link til forskningsresultater som underbygger en slik vill påstand.

[Sabell]

Fælt mye babbel på deg. Prøv å underbygg dine ville påstander, istedenfor. Du påstod tidligere:

 

"Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen."

 

Dette er feil, og bare tull. Du kan gjerne underbygge denne påstanden med en enkelt link til forskningsresultater som underbygger en slik vill påstand

Greit ikke tro på meg du

[cuadro]

Dette er ikke en sak som handler om tro.

[Sabell]

Dette er ikke en sak som handler om tro.

Nei det handler om hvem som har rett, men jeg vet at bønn hjelper fordi jeg har bevis DU trenger ikke å tro på meg men kan finne fram bevis selv ?

Endret 10. juli 2014 av Sabell

[cuadro]

Du har ikke gitt meg noe bevis. Du har lenket en hel haug med korrelasjons-analyser av psykisk helse, og religiøs tilhørlighet. Du har vist ingenting som antyder at det å være religiøs, eller at bønn hjelper mot sinnslidelser.

 

Her er hva du trenger:

Du trenger en testgruppe, en kontrollgruppe og en placebogruppe. Disse tre gruppene må lide av samme sinnslidelse. Testgruppen bes det for, kontrollgruppen gjør man ingenting med, og placebogruppen blir fortalt at de bes for.

 

Hva tror du resultatet av dette forsøket vil indikere? Først her kan man etablere en god korrelasjon, noe du ikke har gjort. Og videre derfra må man argumentere en kausal årsakssammenheng, noe du langt ifra har gjort! Babbelet ditt er rett og slett ikke nok til å argumentere bort fra at ved alvorlige psykologiske plager bør man henvise til professjonelle - og med dette menes psykolog og/eller lege!

[neutrality]

Religion er ikke sannheten, sannheten er religion.

 

Visdom er positivt for psykiske problemer, om man leser filosofi, religion, vitenskap, psykologi osv

 

Skal faktisk være så vågal å påstå at vise mennesker har mye høyere terskel for å bli deprimerte enn ignorante mennesker

[arne22]

Sitat fra ovenfra:

 

"Nå er det vitenskapelig bevist at bla annet bønn er med på å hjelpe sinnslidende. Fordi det åpner andre deler i hjernen. så man også får renset opp litt for masse ugress."

 

Det er vel kanskje ikke så lett å bevise. Det som der i mot kanskje er noe lettere å bevise, det er at det er forholdsvis vanlig med forholdsvis sterke religiøse opplevelser, i forbindelse med alvorlige sinnsykdommer og andre sykdommer som rammer hjernen, slik som for eksempel epelipsi.

 

http://tidsskriftet.no/Innhold/Nyheter/2011/Juli/Religioese-opplevelser-under-epilepsianfall

 

Hvis religion skal være et alternativ til psykologi ved psykiske plager, bør det ikke da være en liten forutsetning at den religiøse samtalepartener har en viss evne til å lytte, i stedet for messe fram sine kanskje litt ensidige konklusjoner over hva som er det rette svar ?

 

Blant psykotiske pasienter så er det jo forholdvis vanlig å møte på dem som mener at de er "Guds utvalgte", eller som mener at de hører Guds stemme, eller at de er den spesielt utvalgte som skal formidle et bestemt budskap.

 

http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagartikkel/120833/psykotisk-og-religios

 

Når en høy grad av "religiøs påståelighet" opptrer i en slik sammenheng, betyr da dette at den psykotiske har enn større og dypere innsikt i "denne verden" eller i religiøse spørsmål enn andre mennesker ?

 

Er det feil at det kan forekomme at religiøse forestillinger og religiøse opplevelser kan oppstå i forbindelse med sykdommer som rammer hjernen ?

Endret 11. juli 2014 av arne22

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hvis religion skal være et alternativ til psykologi ved psykiske plager, bør det ikke da være en liten forutsetning at den religiøse samtalepartener har en viss evne til å lytte, i stedet for messe fram sine kanskje litt ensidige konklusjoner over hva som er det rette svar ?

 

Og hvem sier at dette ikke skjer? Jeg lytter til veldig mye sjelesorg, og det er ofte ganske stille under disse seansene, så jeg tror de har meget gode evner til å lytte. Men det finnes helt sikkert mange mindre gode variasjoner også, slik det finnes blant vanlige psykologer og samtalepartnere

[neutrality]

 

Og hvem sier at dette ikke skjer? Jeg lytter til veldig mye sjelesorg, og det er ofte ganske stille under disse seansene, så jeg tror de har meget gode evner til å lytte. Men det finnes helt sikkert mange mindre gode variasjoner også, slik det finnes blant vanlige psykologer og samtalepartnere

 

 

Er dette i forbindelse med jobben din eller på frivillig basis?

[arne22]

Hvordan går man egentlig fram for å skille mellom religiøse opplevelser som opptrer, som følge av, eller i kombinasjon med ulike typer mental sykdom og tilsvarende opplevelser hos "friske" mennesker ?

 

Hva slags holdninger bør den som har "psykiske plager" bli møtt med hos sin samtalepartner for at effekten av en samtale skal bli god ?

Endret 11. juli 2014 av arne22

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Er dette i forbindelse med jobben din eller på frivillig basis?

I forbindelse med livet

 

Hvordan går man egentlig fram for å skille mellom religiøse opplevelser som opptrer, som følge av, eller i kombinasjon med ulike typer mental sykdom og tilsvarende opplevelser hos "friske" mennesker ?

Hva slags holdninger bør den som har "psykiske plager" bli møtt med hos sin samtalepartner for at effekten av en samtale skal bli god ?

Antar at de som sysler med å kategorisere vil forholde seg til noe de kaller norm, og så måle avstanden mellom aktuell posisjon og avviket. Kan noen forøvrig vise meg et helt friskt menneske ...?

Til det siste, er det vel mange kreative vinklinger, og jeg for min del liker å ha minst mulig forhåndskunnskaper, og være optimalt våken og lyttende under "samtalen", og så stole på "nuet" og intuisjon Endret 11. juli 2014 av Bruker-95147
Dobbelt-post flettet.

[arne22]

Finnes det noe slikt som "religiøse maktmennesker" ?

 

Kan såkalt "sjelesorg" også noen gang ha en negativ og ødeleggende effekt for den som utsettes for det ?

 

Hva er da eventuelt motivet for den som driver denne typen "sjelesorg" ?

Endret 11. juli 2014 av arne22

[Sabell]

Du har ikke gitt meg noe bevis. Du har lenket en hel haug med korrelasjons-analyser av psykisk helse, og religiøs tilhørlighet. Du har vist ingenting som antyder at det å være religiøs, eller at bønn hjelper mot sinnslidelser.

 

Her er hva du trenger:

 

Du trenger en testgruppe, en kontrollgruppe og en placebogruppe. Disse tre gruppene må lide av samme sinnslidelse. Testgruppen bes det for, kontrollgruppen gjør man ingenting med, og placebogruppen blir fortalt at de bes for.

 

Hva tror du resultatet av dette forsøket vil indikere? Først her kan man etablere en god korrelasjon, noe du ikke har gjort. Og videre derfra må man argumentere en kausal årsakssammenheng, noe du langt ifra har gjort! Babbelet ditt er rett og slett ikke nok til å argumentere bort fra at ved alvorlige psykologiske plager bør man henvise til professjonelle - og med dette menes psykolog og/eller lege!

Du kan få lese det her i stedet.

SIden man må forstå b.l.a sin egen psyke for å vite om bønn hjelper eller ikke også. Og jeg orker ikke å diskutere med deg:) Fordi jeg vet at det hjelper, mens du vet ikke det. Og heller ikke vil du tro det om du blir overbevist det heller Og ikke orker jeg å prøve og overbevise deg det heller:) Du får tro som du vil selv Men det er dumt at du ikke tror det etter min mening fordi det er sant.

 

 

Store problemer med dagens psykologimodell

Email

Print

En artikkel i Aftenpostens Internettutgave i dag 5.3.2009 av Anne Hafstad har følgende overskrift:

Hva bekymrer blivende psykologer mest? Om de kan nok til å behandle psykisk syke.

Artikkelen er en sjelden ærlig uttrykk fra en viktig sosial institusjon som berører vår selvinnsikt på et kollektivt plan. Psykologer og psykiatere har absolutt ikke nok kompetanse til å behandle psykisk syke. Ikke bare det, de har ikke nok kompetanse til å skille mellom hva som er sykdom og hva som er et uttrykk for individets unik identitet. Jeg har tatt meg tid til å svare journalisten fordi saken er veldig betent, moden for fullstendig rensning og kan bli en gledens dag for alle mennesker berørt av vitenskapens forståelse av alt som heter liv og bevissthet. Jeg stiller et stort spørsmål om vitenskapen som metode ikke lider av alvorlige brist i den logiske tenkningen som den vitenskapelige metoden er basert på. Jeg prøver med dette å vise hvordan dens evne til å utvikle fysisk teknologi har lurt oss til å tro at den er like vellykket når det gjelder det som ikke består av materie. Jeg skriver dette i nett avisen Nyhetsspeilet fordi jeg har utelukket dårlig erfaringer med henvendelser til journalister direkte. Dagens journalister er i alt for stor grad bundet ved markedspremisser og eierens agenda om å publisere det som passer eierne, og ikke hva som er nyheter.

Dersom min antagelse om vitenskapens mangelfullhet stemmer, og den er grundig gjennomtenkt og etterprøvd, betyr det at vitenskapelige grener som psykologi, psykiatri, medisin, biologi, sosiologi, politisk vitenskap og alle de underliggende forgreninger av disse hovedgruppene er moden for oppdatering. Min tese for også støtte fra nyere oppdagelser fra omdiskutert forskning som berører fysikk, astronomi, kosmologi og energivitenskap. Mao – vi snakker om noe stort og veldig kontroversielt. Hvem er jeg som kommer her og utfordrer vitenskap som hellig institusjon for innsikt og kunnskap? Jeg er en som tenker egne tanker og utfordrer alle modeller som har uforløste konflikter.

Det hele begynner med og avslutter med en spalting av menneskets forståelse av en form for universell helhet – der vi lever i et univers som er et åpent system av interaktive forbindelser til all ting. I mange tusenvis av år har mennesket brukt religion og vitenskap som sosial institusjon for å bære frem og forvalte kompetanse, innsikt og viten. Disse institusjonene har mislykkes i sine oppgaver da de begge har satt fokus på hver sin halvpart av virkeligheten. For å slippe å bevege meg inn i alt for gammel historie der detaljene er mer grumsete, forholder jeg meg til vestlige tradisjoner og de siste to tusen årene der fellesreferansene er lettere å enes om.

Religioner som institusjon bygger på følgende form for ensidig verdsetting:

1. Ånd – fremfor materie

2. Det subjektive – fremfor det objektive (sansebasert opplevelser, drømmer, indre budskap, m.m.)

3. Det såkalt irrasjonelle – fremfor det rasjonelle (emosjoner, intuisjoner, kanalisering – tungetale, m.m.)

Vitenskapen som en metode viser seg å forholde seg ensidig til de rake motsetningene som gjelder for religioner:

1. Materialisme – mens den utelukker ånd

2. Det Objektive – mens den utelukker det subjektive

3. Det Rasjonelle – mens den utelukker det “irrasjonelle”

Når jeg sier at Vitenskapen utelukker sine “motparter”, mener jeg ikke å påstå at de utelukker eksistens, bare utelukker deres evne til å bidra med noe nyttig innenfor den vitenskapelige metoden. Vitenskapen erkjenner eksistensen av det subjektive og det irrasjonelle. Det den ikke erkjenner er at disse sidene har noe nyttig å bidra med i den vitenskapelige metoden.

Hvorfor er det slik?

Muligens fordi den vitenskapelige metoden ble til i en periode der den katolske kirken forsøkt å ivareta sin autoritet og myndighet ved å drive inkvisjoner for å straffe alle som var uenig med kirkens dogmatisk måte å forstå virkeligheten på. Blivende vitenskapsmenn og kvinner tenkte at de kan ikke ha noe med disse egenskapene som religion favoriserte fordi en kunne se hva det forledet til. Uansett, er årsaken mindre interessant. Det som er sjokkerende er å trekke seg litt tilbake og ta inn over seg det faktum om at religion og vitenskap ser ut til å speile de ulike spesialiserings oppgavene i hjernehemisfærene som ble oppdaget i 1950-60 tallet av Roger Sperry.

Da vitenskapen og religion ble skapt som metoder, var det ingen som visste at menneskets hjerne har en tosidig spesialisering som minner oss om disse egenskapene som begge sidene representerer. Problemet er at disse egenskapene er i konflikt med hverandre så langt det angår vitenskap og religion. Løsningen ligger foran oss når vi forstår at hjernens evne til å integrere disse tosidig motsetninger er nøkkelen til individets suksess som personlighet i samfunnet. Det vil si at disse tilsynelatende motsetninger ikke er i konflikt med hverandre hos den integrerte hjernen. Hjernen har selv funnet en modell for å verdsette, bruke og ha glede av de såkalte motsetningene. Kan det hende at ved å bruke hjernen som en modell at vi kan oppgradere vitenskap og religion til en helhet som gjør vitenskap i stand til virkelig forstå seg på bevissthet og liv?

Denne lille endringen er i stand til å skape en revolusjon i menneskets evne til å forstå seg selv, sin plass blant sine medmennesker og universet. Problemet er at det haster veldig med å få folk til å forstå at det kanskje er nå eller aldri vi kan vokse ut av våre egne selvpålagte begrensninger.

Oppgradere vitenskap til moderne forståelse

Dagens kollektiv forståelse av bevissthet, særlig den som representeres av vitenskap og de politiske kreftene i verden, er svært påvirket av Sigmund Freuds forståelse av menneskets ubevisste, som han oppdaget (for vestlig vitenskap) for over 100-år siden. Han mente alltid at menneskets ubevisste var et produkt av vår dyrisk fortid – han var svært påvirket av Darwin og hans evolusjonsteori. Videre mente han at menneskets ubevisste var undertrykket for vårt beste da den inneholdt kilden til voldelige tendenser og uhemmede seksuelle impulser. Det ubevisste var, med andre ord, et lite verdifullt side ved menneskets psyke. Hele ideen impliserte behovet for å prioritere menneskets intellektuelle, rasjonelle og objektive ressurser, mens de irrasjonelle, emosjonelle, uforståelige sidene ved personlighet måtte holdes under kontroll.

Freuds personlige ideer om menneskets ubevisste ressurser ga de sosialpolitiske kreftene på den tiden en vitenskapelig mandat til å undertrykke, manipulere og kontrollere massene. Hensikten er å beskytte samfunnets infrastruktur fra fullstendig kollaps dersom disse kreftene kom ute av kontroll. Ideen ivaretar også en annen agenda og det er å ivareta maktstrukturen i hendene til en stadig mindre gruppe mennesker – selv i demokratisk styrte land.

Du stiller kanskje spørsmål til hvordan demokratiske styringsmakter er i stand til å lure så mange mennesker til å si fra seg makt og myndighet. Metoden er elegant bruk av kommunikasjon og kollektiv hjernevasking som starter den dagen du blir født. Nevøen til Sigmund Freud, Edward Bernays, tjente i Første Verdens krig som propaganda minister for USA. Hans oppgave var å få Euorpa til å tenke at rollen til USA i krigen var å bane vei for demokrati. Han ble imponert over hvordan det gikk an å manipulere massene. Da krigen var slutt, lurte han på om han kunne tjene penger på den samme måten. Han fant på begrepet ”Public Relations” og kalte seg selv som Public Relations Konsulent den første i verden.

Bernays var kjent med arbeidet til Sigmund og han ba Freud sende over hans bøker i bytte for en eske med sigarer. Bernays tok til seg hvordan menneskets beslutningsprosesser var styrt av irrasjonelle prosesser og gikk i gang med å utnytte denne mekanismen. Hans første oppdrag var fra den Amerikanske tobakksindustrien var å få kvinner til å røyke. Han fikk en psykolog som var ekspert i Freudiansk analyse å oppdage hva det var som egentlig lå bak tabuet om at kvinner ikke skulle røyke i det offentlig rom. Svaret han fikk var at sigarretten var et fallos symbol og derfor hørte ikke til en kvinnelig aktivitet. I sitt hode fant han ut at han trengte å skape en redefinering av å røyke. Under påskeparaden i New York fikk han en liten gruppe unge kvinner til å dra frem røyken etter avtale og til pressen kalle røyken for en ”frihetsfakkel”. Så tidlig etter krigen var frihet et nesten hellig begrep som ingen kunne utfordre. Kvinner som røykte ble fremmet som frihetssøkende, individualister og uavhengige – intelligente. Alt som Bernays trengte å gjøre var å fortelle pressen om at det skulle foregå en viktig begivenhet der og da og det ble nyheter på hans bestilling. Oppdraget var utført.

Freud menter at mennesket måtte være under full kontroll og på denne tiden var fabrikkeierne i ferd med å utvikle en overkapasitet på produksjonssiden. Bernays forsto en måte å tilfredsstille tre behov på en gang. Fabrikkeierne ville tjene mer penger, massene ville kjøpe varer som de ønsket seg for å uttrykke sin personlighet og dermed bli fanget i kjøpekarusellen og gjelds nedbetjening. Da ville samfunnets ledere ha en folkemasse som var lykkelig, passive og opptatte med å tilfredsstille sin komfortsone, anerkjennelsessone, egosone eller kalle det hva du vil. Freud ligger egentlig bak forbrukersamfunnet og det er kontroll som er målet.

Anne Freud påvirket psykiatrien ved å videreføre sin fars ideer ved å legge til behovet for ”konform” som ville trygge samfunnsledelsen fra massenes ubevisste vold enda mer. Psykiatri er mer eller mindre bygget på statiske normer og diagnoser som peker ut mennesker som er ”avvikende” fra gitte normer. Disse er ”mental syke” – har ”personlighets forstyrrelser” og må få medisiner for å blir ”normale” igjen. I Norge er bruken av tvangsmedisinering blitt fordoblet de siste årene – hvorfor? Er det riktig? Ingenting jeg vet om er i stand til å ødelegge et menneskets unik psyke fortere enn moderne psykofarmaka – som alltid har farlige bivirkninger og er vanedannende. Det er også her der psykologer møter veggen – noe er alvorlig feil med den grunnleggende modellen som skal gi innsikt i menneskets mening, virkning og funksjon. Vitenskapen reduserer mennesket til en biologisk tilfeldighet, uten mål eller mening og dermed gjenstand for kynisk utnyttelse på alle mulig plan. Det beste vi kan håpe på er å etablere, bygge ut og forsvare våre komfortsoner i livet, avle for å bære neste generasjonen fremover i enda en ny runde med meningsløs konsum. Da vitenskapen påstår at hjernen er det som produserer vår bevissthet er intelligens nos som faktisk ikke blir så veldig høyt prioritert i storsamfunnet.

Et blikk på underholdningen via massemedia viser hvordan intelligensen krymper ved å delta i serie etter serie av filmer som forherligere, vold, frykt, idioti og forbruk. Den kjemiske påvirkningen av bevisstheten til massene ved kynisk innføring av tilsetningsstoffer i mat og drikke bare bekrefter styringsmaktens agenda om å holde intelligensen nede og lydigheten oppe. Det skal lite søking til på Internett å bli informert om at 70% av amerikanske borgere blir tvangs foret med fluor i vannet – ikke for tannhelsens skyld, men fordi det fører til en mer passiv holdning til tilværelsen. England har nå begynt med fluor også. Heldigvis har vi ikke det i Norge – enda. Hitler brukte fluor i drikkevannet på sine fangeleiere under annen verdens krigen – det var ikke for å bevare tannhelsen.

Grunnen til at det haster å sette en stopper for den feilaktige forståelsen av bevissthet hos mennesker og dyr er at storsamfunnet har i økende grad tilgang til materialistisk og elektronisk teknologi som er i stand til å sikre fullstendig overvåking, kontroll og undertrykkelse av massene. Mens massene blir mer og mer gjennomsiktig blir styringsmakten mer og mer hemmelig. Dette gjelder også Norge i høyeste grad. Vår folkevalgt statsminister nekter å uttale seg i de sakene som han synes passer til å holde hemmelig – referanse saken med DNB og innsidehandel. Nå under den økonomiske krisen – som er styrt av en håndfull av planetens superledere i all hemmelighet – for å innføre deres ”New World Order” er en plan rett fra Kissingers strategier -” If you want to control a nation, control the food. If you want to control the region, control the energy. If you want to control the world, control the money.” På nyhetene forleden dag sto det at Norske banker kan låne ut 40 ganger mer enn det de har i innskuddskapital. Det betyr at bankene våre skaper penger fra løse luften ved å lage gjeld. Jo mer gjeld, desto mer penger i sirkulasjon og desto mindre blir de pengene verd og når vi legger til renter, blir det aldri nok penger til å betale tilbake gjelden. Her snakker vi om å gjøre massene – deg og meg til slaver gjennom gjeld. Dette er hva vår vitenskap har gjort med vårt personlig politisk, økonomisk og psykologisk miljø.

Integrering av Vitenskap og Religion er like vanskelig som å integrere hjernen.

Ensidig fokus på materialisme

Vitenskapens hovedpremiss er basert på en filosofi som heter ”materialisme” – som sier at materie er universets mest universell grunnstoff og at selv bevissthet kan forklares uti i fra forståelsen av de fysiske prosessene som foregår i hjernen. Denne ideen har låst psykologer og psykiatere til hjernen for å forstå seg på menneskets bevissthet. Det er derfor vitenskaps menn tok Einsteins hjerne fra hverandre for å se hvordan han ble så intelligent. Konseptet er basert på noe som kalles reduksjonisme som sier at en kan forstå seg på helheten ved å plukke ting fra hverandre. Det gjelder bare for lukkede systemer som er basert på mekaniske prinsipper.

To generasjoner med forskere som har studert ”nær døden opplevelser” har konkludert etter intervjuer med over 7-millioner pasienter som har opplevd nær døden opplevelsen – om at hjernen er heller en mottaker av bevissthet fra sinnet. Denne informasjonen ble også publisert i The Lancet i 2001. La meg si dette en gang til – bevissthet er til stede uavhengig av hjernen – døden er en tilstand der bevissthet befinner seg utenfor kroppen og er usynlig for vitenskapen – som om den er i en annen dimensjon av virkelighet.

Fenomenet blir nå studert av et økende antall universiteter og forsknings laboratorier rundt om i verden. Stemmer disse forskningsresultatene – og det ser slik ut – så betyr det at vitenskapens ensidig krav til å fornekte ånd er en saga blott. Det vil si at vitenskapen må inkludere ånd som et faktum. Mange tidligere tenkere og oppfinnere ville glede seg over denne tilstanden. Nikola Tesla sa at, ”Den dagen vitenskapen begynner å undersøke det ”usynelige” da vil de øke sin innsikt med over tusen ganger”.

Ensidig fokus på det ”objektive”

La oss nå se på den tilsynelatende konflikten mellom det ”subjektive” og det ”objektive”. Når vi ser på ordbokens forklaring på disse ordene ser vi en sterk favorisering av objektiv informasjon frem for subjektiv informasjon – Det ”objektive” betyr: besindige, rolige, sakelige, upartiske, rette, fordomsfrie, faktiske, konkrete, målbar og måteholdende. Det ”subjektive” betyr: individuelle, sansebasert, fargete, personlige, sneversynte og selvstendige. Disse ordbok synonymer impliserer at det objektive er til å stole på, mens det subjektive er ikke til å stole på – Det er nøyaktig hva vitenskapen vil at du skal tro på.

De fleste vitenskaps menn og kvinner er raske til å innrømme at det er veldig vanskelig å være fullstendig upartisk når de driver med forskningsarbeid. Det er gode nyheter fordi vitenskapens krav på objektivitet utelukker vitenskapsforskeren som er et sansebasert vesen. Min livserfaring har brakt meg sammen med en rekke forskjellige mennesker som ser seg selv som pålagt til alltid være ”objektive”. Jeg har ingen problemer med å forstå at et menneske skal forsøke å være forhåndsdømmende til andre. La oss se på funksjonen til en dommer for eks. En dommer må være objektiv når han eller hun hører på kjeden av evidens som presenteres fra rettens to ulike sider – anklager og forsvarer. Det kommer et punkt, derimot der dommeren må ta et standpunkt til den evidensen som er presentert. I det øyeblikket blir dommeren ”subjektiv”. Betyr det ”sneversynt” – nei. Det betyr at en har tatt en side basert på evidensen som har vært presentert. Dommeren er også pliktig til å insistere på en høy grad av ryddighet når det gjelder evidensens ”epistemologi” eller ”kunnskaps teori” der evidensen ikke er ”objektiv”. Dommeren tar stilling til subjektiv informasjon hele tiden, fra vitne avhør.

Begrepet epistemologi kommer til unnsetning når det gjelder subjektiv informasjon. Dessverre er det et begrep som få mennesker forstår seg på. Det er svaret på spørsmålet, ”Hvordan vet du at du vet?” Hvis en epistemologi er dårlig, er vår ”viten” på et upålitelig grunnlag. Selvreferanse er et godt eksempel på en ”dårlig epistemologi”. ”Han er uegnet som omsorgsperson fordi jeg sier han er det”. Selv referanse er aldri en god evidensgrunnlag for å bygge viten på.

En velformet epistemologi har følgende elementer:

1. Fullstendig tilgang til alle tilgjengelige sansebaserte informasjoner.

2. En forståelsesmodell som vi kan arrangere informasjonen rundt.

3. En meningsfull måte å arrangere informasjonen på.

4. En tilbakemeldings metode for å bekrefte modellens gyldighet.

Når vi har tilfredstilt disse elementene kan vi faktisk bevege oss fra blind ”tro” til ”viten”. Det blir som å ha en krysspeiler ute i naturen der vi ønsker å vite hvor vi er i forhold til et kart. Ved å ta flere krysspeilinger på kjente landskaps strukturer kan vi tegne opp på kartet nøyaktig hvilken posisjon vi har. Den ene streken bekrefter den andre. Det er nettopp denne form for kunnskapssortering som måtte brukes på forskning rundt nær døden pasienter. Klassisk vitenskap vil si at vi ikke har lov til å bruke denne subjektive informasjonen. Problemet er at kartet og terrenget ikke her stemmer sammen – om en skal gjøre seg kjent med denne opplevelsen kan vi ikke forholde oss til hjernen da den ikke inneholder den informasjonen vi trenger. Vi må snakke med pasienten og høre hva han eller hun opplevde. Vi ser etter mønstre, på tvers av grenser skapt av tro, alder, kultur, kjønn og religion. Når tilstrekkelig mengder med mennesker sier det samme, har vi et grunnlag for å si at vi kan ”vite” selv om viten ikke er rent objektiv målbar.

Det er slik som hjernen løser konflikten mellom objektivitet og subjektivitet. Det er nå på tide at vitenskapen gjør det samme.

Vitenskapens ensidig fokus på rasjonelle ressurser

Som med det ”objektive” og ”subjektive” er vi tjent med å se på ordbokens bruk av begreper og deres virkning på oss når det gjelder begrepene, ”rasjonell” og ”irrasjonell”. ”Rasjonell” betyr: arbeidsbesparende, funksjonell, intelligent, logisk, bevisst, anvendelig, sparsommelig, praktisk, egnet og hensiktsmessig. Irrasjonell betyr meningsløs, absurd, crazy eller uforståelig. Begrepene er tatt rett ut fra min Word for Office referanse. Det er klart at vitenskapen ikke vil håndtere det som er gallskap, meningsløs eller absurd. Det for være for religionens banehalvdel.

Hvordan i alle verden kan hjernen integrere rasjonelle med irrasjonelle ressurser? Først må vi kanskje gjøre oss kjent med hva vi mener med de ulike ressursene på høyre og venstre hjerne halvdel hemisfærene.

Den dominerende hjernehalvdelen

(som regel venstre side) – speiler vitenskapen

Tenkning = indre dialog

Sekvensiell a-b-c-d…

Språk

Regning

Symbolsk – bruker en del for å representere helheten

Klokketid

Rasjonell (svaret på hvorfor)

Logisk

Analytisk (kritisk tenkning)

Lineær

Digital

Eksplisitt

Fokusert

Intellekt

Den passive hjerne halvdelen

(som regel høyre side) – speiler religion

Tenkning = sanse opplevelser

Simultan – Gjenkjenning

Nonverbal (ikke-språklig)

Syntese – setter ting sammen

Bokstavelig – opplever det som er…

Analogisk

Rytmisk

Metaforisk

Evighet, tidløshet

Ikke rasjonell – dømmer ikke (aksepterende)

Geometriske funksjoner

Intuitiv – kreativ

Holistisk

Diffus

I dagens psykologi er det ofte at de rasjonelle resursene hos mennesket tilhører venstre hjerne halvdelen, mens de irrasjonelle tilhører høyre. Meg bekjent, er ingen av de ressursene som er på høyre hjerne halvdelen crazy, absurde eller meningsløse. I praksis, er en bedre måte å forstå hvorfor det irrasjonelle heter ”irrasjonell” er det fordi det rasjonelle ikke forstår seg på de ressursene som den selv ikke besitter. Følelser/emosjoner er fullstendig uforståelig for det rasjonelle sinnet. Derfor heter det, ”Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg ble forelsket i denne kvinnen som er 20 år yngre enn meg og hvorfor vi hadde sex sammen til tross for at jeg er gift og har familie med 4 barn?” Sett fra det rasjonelle er det crazy å utsette ekteskapet og alt det betyr for en kveld sammen med en vi nettopp har truffet! I dette tilfelle her, kommer også kirken til unnsetning ved å inneholdningen om at menneskets ubevisste sinn er ”djevelens” lekeplass og at ”hypnose” er hans redskap. Alle følelser som ikke passer intellektets rasjonelle morals kodeks er automatisk tilskrevet djevelen som årsak og ansvarsfraskrivelsen er dermed komplett!

Sigmund Freud gjorde et stort nummer av at menneskets beslutninger involverte irrasjonelle prosesser. Denne innsikten har vært grunnlaget for faget ”public relations”/”propaganda” og reklame der målet er å manipulere bevisstheten til å velge det ene frem for det andre basert på et grunnlag som det rasjonelle sinnet ikke forstår seg på. Alle politiske kampanjer, som er vellykket er basert på å berøre ikke intellektet, men følelsene. En god måte å forstå seg på det ”irrasjonelle” er ved å forstå at det rasjonelle er ute av stand til å gi en klar og entydig sammen mellom ”årsak og virkning”.

Dette er fordi det rasjonelle deler ikke ressursene til det irrasjonelle. Den beste måten jeg har for å komme dypere inn i dette materielt på er ved å beskrive noen av innsiktene vi får fra et kompetansegren som heter Nevro-lingvistisk Programmering eller NLP – som er et studie av subjektiv opplevelse hos mennesker og hvordan vi tar til oss, sorterer og endrer på våre subjektive opplevelser. I dette faget er en utvidet forståelse av forskjellen mellom bevisste og ubevisste prosesser, ressurser, forutsetninger og virkemåter. Sammenliknet med psykologi er det en frisk pust da alt som vitenskapen fornekter seg å studere, er satt i høysete av NLP. Den eleven som har studert NLP og som har sans for de positive sidene ved vitenskapens sorteringsfundamenter kommer langt på vei mot en integrering av subjektive/objektive motsetninger samt rasjonelle/irrasjonelle motsetninger. NLP tar ikke stilling til bevissthetens essens – men vi lærer om det fra andre steder – bl.a. nær døden forskning. NLP-kompetanse også tillater en utvidelse av denne forskning da den introduserer og gir metodebeskrivelser til forskning ved å bruke ”metabevissthet” (bevissthet om bevissthet) – hvilket er det som NDE forskere har gjort.

Menneskets høyre og venstre hjerne halvdeler også speiler (ikke fullstendig – men til en stor grad) menneskets såkalte bevisste og ubevisste ressurser. Emosjoner og sanseopplevelser er på den samme siden av den fysiske hjernen. Det er også slik at det bevisste sinnet har veldig begrenset omfang av bevisst oppmerksomhet å arbeide med når det gjelder å følge med på hva det ubevisste sinnet driver med til enhver tid. Teknisk sett så har det bevisste sinnet kun mellom 9 og 5 enheter av oppmerksomhet den kan spore uten å bli overbelastet. Når vi har emosjonelle opplevelser har det bevisste sinnet en overveldende stor mengde med hendelser den skal holde styr på og det som ligger i bakgrunnen og definerer emosjonene blir fullstendig skjult for det bevisste sinnet.

NLP hjelper oss til forstå at emosjoner er komplekse og sammensatte sansebaserte kollager som presenteres for venstre hjerne halvdel til vurdering – som om den stiller et spørsmål – hva synes du om dette? Følelsen er overveldende – den merkes av det bevisste sinnet som en kroppsfornemmelse – som for eks. en følelse av sug i magen. Bildene, lydene og eventuelle indre dialog som er med å lage denne emosjonen ligger i bakgrunnen.

Følgende eksempel er hvordan det ubevisste sinnet kan lage en følelse som vi kaller høydeskrekk – Fysiologien er slik at øynene er fokusert i en fovial syn – snever syn. Denne måten å se på er med på å ”tenne” kamp flukt refleksen. I bakgrunnen av sinnet ser subjektet på en film der de ser seg selv kaste seg ut for et stup. Dette likner veldig på motiveringsstrategien til mennesker ved at de ser et stort bilde av seg selv gjennomføre en handling. Dette fremkaller automatisk en tendens til å ønske å følge etter og magesuge er en automatisk konsekvens.

Om det ubevisste sinnet lagde istedenfor en film om å sitte hjemme og spise popcorn mens subjektet så på en film av en strand scene – ville høydeskrekken forsvinne som dug for solen. Det er absolutt ingen fravær av logikk i emosjoner. De er faktisk veldig logiske skapninger. Menneskets følelser er med på å fortelle oss det som er bra og ikke bra for oss. De informerer oss om våre lidenskaper – det som er riktig for oss.

Mens jeg tok en del av min NLP utdannelse i Hawaii var det en elev som var tidligere en barnelege. Han var også pilot med eget fly. Han hadde blitt alvorlig forgiftet av sin kona og fikk massiv nevrologisk skade. Han gikk med en gåstol. I mange av øvelsene sa han at han ønsket å bli kvitt sin ”vrede” over det hans kona hadde gjort mot ham. I dette tilfelle var det en operatør som var klok nok til å si til subjektet at det kunne kanskje være på sin plass å spørre det ubevisste sinnet om det var en god ide først. Subjektet var da enig og det ble brukt en lett hypnotisk transe på mannen. Når hans ubevisste sinn ble spurt om det var bra å bli kvitt sine følelser, så sa mannens ubevisste sinn, ”Nei”! Forklaringen var at rettssaken til kona skulle opp om noen måneder og mannens ubevisste sinn sa at han ville trenge disse følelsene for å overvære selve rettsprosessen. Mannens ubevisste sinn her utviser en logikk som overgår hans fornuft!

Med de rette verktøyene i kommunikasjon tar det ikke lang tid før en oppdager at det finnes enda høyere nivåer av bevissthet som er tilgjengelig via det ubevisste sinnet. Noe vi alle har, som psykologi enda ikke har greid å oppdage, er menneskets høyere bevisste. Det er ikke en del av vår personlighet men en hjelper som er der for å beskytte, hjelpe oss manifestere våre ønsker og guide oss ditt vi skal i livet – innenfor fri vilje. Denne delen av våre såkalte irrasjonelle ressurser ligger til grunn for enormt mange kunstriske, vitenskapelige og litterature prestasjoner. Det fleste som har opplevd kontakt med denne av våre inspirasjonskilder ofte sier at deres ideer kom fra ”Gud”. Tenk på at slike opplevelser beskrives som sykdomstegn av den etablerte psykiatrien skapt av en uintegrert vitenskap.

Det er derfor jeg foreslår at vi kaller de såkalte irrasjonelle ressursene til heller ”transrasjonelle” fordi de er smartere enn det rasjonelle. Mange av menneskets største konflikter er forårsaket av brister i de tankeprosessene vi bruker når vi utelukket er rasjonell. Ved å tilføye transrasjonelle ressurser i denne prosessen kan mange av disse konfliktene finne sin løsning uten å ty til kompromisser.

Hva en integrert vitenskap viser om oss mennesker

Avstanden mellom dagens psykologiske modeller og det jeg må kalle for ”åndsvitenkep” som den integrerte vitenskapelige modellen åpner opp til, er et studie i forskjellen mellom dag og natt – svart hvit og farge. Det går langt utenfor denne artikkelens intensjoner og evner til å presentere en helhetlig forståelse av psykologi basert på en utvidet vitenskapelig tilnærming. Mitt beste forsøk på denne oppgaven resulterte i en bok på over 500 sider som heter Livets Håndbok. Informasjon om denne boken er å finne på www.acnlp.no.

For å være kortfattet og inspirerende, må jeg si at en utvidet forståelse av menneskets bevissthet leder oss til innsikten om at vi dør aldri. ”Jeg” er min bevissthet og ikke min kropp. Det er kroppen som dør. Bevissthet, etter døden, eksisterer i en dimensjon som er noe av det motsatt av en fysisk plan av eksistens. I livet har vi rom og tid – 4 dimensjoner der tiden er en form for konstant. Vi beveger oss i livet i rommet, uten så veldig mye innsikt i hvem vi er. Etter døden er vi i en tilstand av tid og rom der rom er en konstant. Vi kan bevege oss i tid men ikke i rom. Det vil si at vi har mye innsikt uten handle muligheter.

En av de største tingene vi lærer om når vi studerer psyken med en utvidet forståelse av virkeligheten, er at psyken kommer tilbake mange ganger for å utvikle seg, lære en lang rekke ”lekser” og om forhold mellom valg og konsekvenser av gitte valg. Menneskets ubevisst sinn er ikke en farlig skapning fra vår dyrisk fortid, men en skapning som inneholder 95% av hvem vi er som unike individer. Den ivaretar alle våre langtids minner, alle våre automatiske vaner, og den tjener som vår hjelper gjennom livet. Istedenfor å være i konflikt med det ubevisste sinnet, er det mye mer nyttig å være sammen med den som en allianse partner. Det er den som kan vise oss utvidet innsikt og kunnskap – og følgelig leder oss inn i den forståelsen om at vi har svarene til våre spørsmålene inne i oss ikke utenfor.

Dagens psykologer er ute av stand til å forstå at det er bevissthet som er universets mest universell bestanddel. Det knytter oss alle sammen til en form for enhet. Istedenfor å fragmentere, skape skillelinjer og forskjeller, skaper denne innsikten helheter, samarbeid, fredelig sameksistens og fravær av konflikter. Hvis meningen med livet var å oppnå selvbevissthet, ville ikke du synes det var på høy tid å komme på sporet av det du egentlig skal, istedenfor å gå rundt som en bevisstløs forbruker av et konsumsamfunn som vil bruke det som økonomisk melkeku til sin fordel?

I den tiden vi nå lever i, har vi valget av å bli bevisste som ånder som har en menneskelig opplevelse, eller forbli ubevisste i en vitenskapelig modell som har for lenge siden gått ut på dato – slaver av et utbyttesamfunn – det er ditt valg

Endret 11. juli 2014 av Sabell

[cuadro]

Jeg har gitt deg oppskriften for hva du trenger. Dette er ikke godt nok.

[arne22]

Hvis man har "psykiske plager" og man oppsøker et religiøst miljø, så kan man vel kanskje risikere eller ha muligheten til å støte på minst tre forskjellige kategorier mennesker:

 

1. En sinnslidene person som kan ha ulike former for psykiatrisk sykdom og som takler sin sykdom ved å "tolke" for eksempel psykotiske opplevelser eller epileptiske anfall, eller lignende som "åpenbarelser fra Gud". Den sinnslidende vil da kunne oppleve seg som "den spesielt utvalgte" som har et viktig budskap å fortelle, og vedkommende vil kunne oppleve seg selv som spesielt godt "egnet" for å drive sjelesorg.

 

2. Et religiøst maktmenneske som først og fremst bruker religionen til å bygge opp sitt eget maktimperium med seg selv og evnetuelt sine undersotter og medhjelpere i et makthiarki. I forbindelse med Knutby drapet så hadde man kanskje å gjøre med denne typen menighet.

 

3. Et "normalt og avbalansert" menneske som er ved sine fulle fem og som vil en alt vell.

 

Hva er da kriteriet for å skille ut den sinslidende som oppfatter sin sinnslidelse som "religøse opplevelser", eller å skille ut maktmennesket som først og fremst jakter på sin egen maktposisjon og kanskje også penger, kontra den som er et godt menneske og som vil en alt vel?

 

Kan man si det slik at det å søke kontsakt med religiøse miljøer, hvis man er i en vanskelig situasjon, også er forbundet med en viss form for rissiko og at det finnes det som man kan kalle for "gode" og "onde" mennesker der som alle andre steder, med en varierende grad av "egnethet" for å drive "sjelesorg" ?

 

Finnes det i det hele tatt noen "onde", "maktsyke" eller "uegnede" mennesker innenfor "religions business" ? .. Og finnes det eksempler på at religion også kan være "busieness"? Finnes det eksempler på religiøse mennesker som utøver makt over andre mennesker ?

Endret 12. juli 2014 av arne22

[malmanomar]

Hvis vi skal bruke religion som substitutt for psykologi ved psykiske plager, ville ikke satanisme være et like godt alternativ som kristendom?

 

Endret 13. juli 2014 av malmanomar

[Abigor]

SIden man må forstå b.l.a sin egen psyke for å vite om bønn hjelper eller ikke også. Og jeg orker ikke å diskutere med deg:) Fordi jeg vet at det hjelper, mens du vet ikke det. Og heller ikke vil du tro det om du blir overbevist det heller Og ikke orker jeg å prøve og overbevise deg det heller:) Du får tro som du vil selv Men det er dumt at du ikke tror det etter min mening fordi det er sant.

 

Høres ut som du vet du tar feil og har gitt opp.

 

Ingenting er "sant" for oss fordi du "vet" det.