Religion; et alternativ til psykolog ved psykiske plager?

[Sabell]

Malmanmanmar her kan du lære litt om hva bibelen sier om loven

 

FRIHET FRA LOVEN

7 Forstår dere ennå ikke, kjære jødiske brødre i Kristus, at når et menneske dør, så er det ikke lenger underlagt lovens makt?

² La meg illustrere dette: Når en kvinne gifter seg, binder loven henne til mannen så lenge han lever. Men hvis han dør, er hun ikke lenger bundet til ham. Ekteskapsloven gjelder ikke for henne lenger. ³ Da kan hun gifte seg med hvem hun vil. Det ville være galt mens mannen var i live, men det er helt i orden når han er død.

⁴ Før var dere slaver under loven, men dere døde med Kristus på korset. Siden dere nå er «døde», så er dere ikke lenger under loven, og den har ingen kontroll over dere. Dere kom tilbake til livet igjen da Kristus stod opp fra de døde, og dere er nye mennesker. Nå er dere underlagt ham som stod opp fra de døde, slik at dere kan bære gode frukter, det vil si, gode gjerninger for Gud. ⁵ Da den gamle naturen var levende, virket den slik at dere ønsket å gjøre det som Gud hadde forbudt. ⁶ Men nå trenger dere ikke lenger være bekymret for lover og skikker. Nå kan dere virkelig tjene Gud, ikke på den gamle måten, da dere skulle lyde en hel del regler, men på den nye måten, (med hele deres hjerte og sinn).

⁷ Er det da slik å forstå at jeg mener Guds lover er onde? Selvfølgelig ikke! Nei, loven er ikke syndig, men det var loven som viste meg min synd. Jeg ville aldri ha kjent synden i mitt hjerte – de onde begjæringene som er skjult der – hvis ikke loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.» ⁸ Men synden brukte loven til å minne meg om slike begjæringer, og til å vekke alle slags forbudte lyster i meg! Det ville ikke vært noen synd om det ikke hadde vært noen lov å bryte.

⁹ Det er grunnen til at jeg kjente meg trygg så lenge jeg ikke forstod hva loven virkelig forlangte. Men da jeg lærte sannheten å kjenne, oppdaget jeg at jeg hadde brutt loven og var en synder, dømt til å dø. ¹⁰ Da loven kom fikk synden liv. Det som skulle gi liv, førte til død for meg. ¹¹ Synden lurte meg ved å ta Guds gode lov og bruke den til å gjøre meg skyldig til døden. ¹² Men dere ser at loven i seg selv fremdeles var helt ut hellig, rettferdig og god.

¹³ Men hvordan kan dette henge sammen? Var det ikke så at loven var årsaken til mitt fall? Hvordan kan den da være god? Nei, det var synden, djevelsk som den er, som brukte det som var godt til å fordømme meg. Dere ser altså hvor listig og dødelig og forferdelig synden er. Den bruker Guds lov i sine egne onde hensikter. ¹⁴ Loven er åndelig og god. Vanskeligheten ligger ikke der, men hos meg. Jeg er avmektig og solgt som slave under syndens herrevelde

 

Jesus gjorde oss fri fra loven Det er ingen lov, men vi er under Guds gjerninger ved oppstandelsen i kristus. Pga sannheten veien og livet det nye mennesket Loven var før Jesus. Etter jesus ble loven i hjertet og sinnet fra gud til menneske. Lyset

Endret 7. juli 2014 av Sabell

[malmanomar]

 

 

Jesus gjorde oss fri fra loven Det er ingen lov, men vi er under Guds gjerninger ved oppstandelsen i kristus. Pga sannheten veien og livet det nye mennesket Loven var før Jesus. Etter jesus ble loven i hjertet og sinnet fra gud til menneske. Lyset

Sabell, beklager men du dikter opp en Jesus etter ditt eget hode. Dette hadde vært greit om ikke Jesus i flere bibelsitater viser at han er en førsteklasses drittsekk og rasist. Han sier han kun er kommet for å hjelpe jødene og sammenligner andre folkeslag med hunder. Han sier tydelig: tro ikke jeg er kommet for å oppheve loven og profetene. Han sier at ikke en bokstav i loven skal forandres. Ikke før himmel og jord forgår. Det skjedde IKKE ved hans død på korset, Jesus refererer til dommedag som enda ligger i fremtiden. Om kristne hadde vært ærlige, hadde de levd etter moseloven. Men det er for mye bry. Bedre å dikte opp en egen versjon. Måten folk i dag lager sin egen fantasiJesus over et slags idealbilde på en person stemmer ikke med Bibelens Jesus.

 

Greit å bruke religion i forbindelse med psykiske plager, men da får det være Åsatru.

[Sabell]

Jeg dikter ikke opp en jesus. Jesus dømte omtrent alle han.

 

Men her skal jeg lese noe. For å beskytte fiendeligheten for Jesus. Siden den hellige ånd handler om lys og kjærlighet.

 

"...Han som også gjorde oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens pakt, men Åndens pakt. Bokstaven slår nemlig i hjel, men Ånden gjør levende.» (2.Kor.3,6)

Begrepene «bokstaven» og «Ånden» kan for mange virke forvirrende. En mye brukt tol–kning går derfor ut på at «bokstaven» dreier seg om Guds lov, de ti bud, og Ånden viser til en frelse kun av tro. Denne forklaringen henger sammen med oppfatningen om at Guds lov ble opphevet da Jesus døde på korset.

Loven stadig gyldig
Imidlertid er det ingen steder i Guds ord nevnt at en slik ugyldiggjøring av universets grunnlov har funnet sted. Tvert imot sier Jesus: «Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt.» (Matt.5,17-18)

Og: «Men før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort.» (Luk.16,17) Har himmelen og jorden forgått? Nei! Og like fast står Guds lov - hver minste «tøddel» av den - , om ikke fastere: «Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri noen sinne forgå.» (Luk.21,33)

Jesus lærte at den som bryter selv det minste bud i Guds lov og lærer andre det samme, skulle regnes som den minste i himlenes rike. (Matt.5,19)

Frelse av tro regnes i bibelsk terminologi heller ikke som en motsetning til Guds lovs gyldighet. Tvert imot, skriver Paulus. Troen stadfester loven! (Rom.3,31)

Videre skriver han: «Der det ikke er noen lov, der er det heller ingen overtredelse.» (Rom.4,15) Og det er jo klart. Der det ikke finnes noen lov, er det heller ingen lov å bryte. Mer logisk kan det ikke bli.


Hvis vi overprøver påstanden om at Jesu død på korset opphevet Guds lov, vil vi sitte igjen med følgende resonnement: Dersom loven ble opphevet ved Jesu død, er det ikke lenger noen lov å overtre. Dermed finnes det heller ingen lovbrudd eller synd, og ingen vil kunne betegnes som lovovertredere eller syndere. Følgelig vil vi heller ikke ha bruk for noen frelser. Enhver kan derfor leve nøyaktig som han vil, uten å høste noen negative konsekvenser av det.

Alt dette er LOGISKE konsekvenser dersom vi først går god for påstanden om at Guds ti bud ble oppheved ved Jesu død. MEN DET STRIDER HELT OG FULLT MOT GUDS ORD! Dersom tankegangen følges helt ut, sier den seg selv å være fullstendig gal, men som regel er det kun den første delen - om lovens påståtte ugyldighet - som tenkes høyt.


Moseloven ble opphevet
Seremonilovene som Gud hadde instiftet gjennom Moses - med dyreofringer og prestetjeneste - ble derimot opphevet ved Jesu død. Da hadde symbolikken i dette «skyggebildet» møtt sitt motbilde. Alt hadde pekt frem mot Jesus, og det var nå ikke nødvendig å utføre dem lenger.

Da Jesus døde på korset, revnet det tykke forhenget som hadde skilt Det hellige fra Det aller helligste i tempelet, i to. Matteus forteller: «Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst.» (Matt.27,50-51)

Denne overnaturlige hendelsen markerte at det nå var slutt på den jordiske helligdomstjenesten. De himmelske ting som den hadde pekt frem mot, var nå i ferd med å oppfylles.

Vi kan lese om dette i Hebreer-brevet: «Dette [den jordiske helligdomstjenesten] er en lignelse [altså et bilde, en illustrasjon] inntil den tiden som er nå. Både gaver og offer blir båret frem, uten at de kan gjøre den som utførte tjenesten, fullkommen etter samvittigheten.

Dette er kjødelige forskrifter om mat og drikke og forskjellige renselser, som ble pålagt inntil den tiden da den rette ordningen skulle bli innført.» (Hebr.9,9-10) Og den rette ordningen var den hvor Jesus ble ofret som vårt «offerlam», og den tjenesten Han etter sin død og oppstandelse utfører i himmelen.

Hva Jesus naglet til korset
En annen bibeltekst bør tas med i vår betraktning. I Kol.2,13-14 står det: «...Og Han har tilgitt dere alle overtredelsene, og Han slettet ut håndskriftet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok det bort, ved at Han naglet det til korset.»

Denne bibelteksten blir av enkelte brukt for å bygge opp om påstanden om lovens ugyldighet, idet det hevdes at det var de ti bud som ble naglet til korset. Men hvorfor i all verden skulle Jesus nagle sin egen grunnlov til korset? Skulle Han gi sitt liv slik at synden skulle bli legalisert? Alt dette strider mot fornuften. Hvis Gud ville, kunne Han ha avskaffet loven med det samme Adam og Eva falt i synd. Da ville heller ikke Jesus ha behøvd å dø på korset.

Men Gud ønsket ikke at synden skulle spre seg. Vi ser i dag resultatet av ca. 6000 år med synd. Hvordan kan noen hevde at Gud skulle ha behag i å legalisere dette? Frelsesplanen gikk i stedet ut på at Jesus skulle ta på seg menneskenes synd og lide straffen for dem, slik at de kunne benådes, frigjøres fra syndens trelldom og gjenopprettes i Guds bilde. Jesus død viser at Guds lov er evig og ikke kan endres.


Hva var det som skjedde da Jesus døde på korset? Neste vers i Kolosserbrevet sier: «Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset.» (Kol.2,15) Var det sin egen lov Jesus triumferte over? Nei, Han triumferte over sin motstander, opprøreren Satan og hans englehær.

I Ef.6,12 kan vi lese: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.» Over disse - fiendene av Guds lov - var det Jesus triumferte da frelsesplanen ble fullbrakt på korset.

Slik var det Han «ved døden [tok] makten fra ham som hadde dødens makt - det er djevelen - for å befri dem som av frykt for døden hadde vært under trelldom hele sitt liv.» (Hebr.2,14-15) Igjen skulle menneskene kunne bli tjenere av frihetens lov.
Men la oss gå tilbake til Kolosserbrevet. Videre står det: «La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater, som bare er en skygge av de kommende ting...» (Kol.2,16-17)

Hva er det her snakk om? De ti bud og spesielt sabbatsbudet? Nei, det er snakk om de forskriftene som var «en skygge av de kommende ting» (v.17), nemlig seremonilovene tilknyttet den jordiske helligdomstjenesten. Her var det blant annet innført ekstra sabbatsdager, som kunne havne på en hvilken som helst ukedag, i forbindelse med de årlige seremonielle høytidene. Alt dette var jo bare «en lignelse» som skulle minne om frelsesplanen «inntil den tiden da den rette ordningen skulle bli innført». (Hebr.9,9-10)

Seremonilovene var kun en skygge av frelsesplanen. Slik var også loven som ble skrevet på steintavlene, et bilde på Guds løfte om å skrive loven «på hjertets kjødtavler». (2.Kor.3,3) På samme måte var den kjødelige omskjærelsen et bilde på hjertets omskjærelse. (Jer.4,4; Rom.2,25-29)

Hvis vi ser på sammenhengen for vår bibeltekst i Kollosserbrevet (Kol.2,13-14), kan vi i versene ovenfor lese: «Se til at det ikke er noen som bedrar dere ved filosofi og tomt bedrag, etter menneskers overlevering (tradisjon), etter verdens lærdommer og ikke etter Kristus. ...

I Ham ble dere også omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved å avlegge kjødets syndelegeme, ved Kristi omskjærelse, da dere ble begravet med Ham i dåpen og i den også ble oppreist med Ham ved troen på Guds verk, Han som oppreiste Ham fra de døde.

Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne kjød, har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere alle overtredelsene, og Han slettet ut håndskriftet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok det bort, ved at Han naglet det til korset. Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset.» (Kol.2,8.11-14)

Det hele dreier seg om en symbolsk «omskjærelse», hvor syndelegemet fjernes og erstattes av det verk som Gud gjør i menneskets hjerte: «Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.» (Esek.36,26-27)


Påstanden om at det var Guds lov som ble naglet til korset, stemmer på ingen måte overens med resten av Bibelens forkynnelse. Gud sier at Han vil legge sin lov i vårt sinn og skrive den i vårt hjerte. (Heb.8,10) Han vil opprette den i oss, ikke fjerne den fra universet!

Da Jesus døde på korset, tok Han våre synder på seg. Disse - alle våre onde gjerninger, ord og tanker - vitnet i mot oss. Alt er skrevet ned i himmelens bøker. (Åp.20,14) Alle de som tar imot Jesus som sin frelser og takker ja til Guds frelsestilbud, vil få sine synder utslettet. Dermed vil de ikke lenger vitne imot oss.

«For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss fram til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble gjort levende i Ånden. ... Han som selv bar våre synder på sitt eget legeme opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten - ved Hans sår ble dere legt.» (1.Pet.3,18;2,24)

Den gamle og den nye pakt
«Bokstavens pakt», som vi leste om i 2.Kor.3,6, blir i Bibelen også omtalt som Den gamle pakt, mens «Åndens pakt» blir kalt Den nye pakt. Vi kan lese mye om disse paktene i Hebreerbrevet, men allerede profeten Jeremia omtaler de to paktene:

«Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke slik som den pakten Jeg sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt min pakt, selv om Jeg var deres ektemann, sier Herren.

Men dette er den pakten Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk.

Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største, sier Herren. For Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer.» (Jer.31,31-34)

Den gamle pakt var den pakten Gud sluttet med israelittene ved Sinai-fjellet etter at Han hadde ledet dem ut av Egypt. Det var da Gud gav dem helligsomstjenesten og steintavlene med de ti bud. Han sa til dem:

«Derfor, om dere nå virkelig vil lyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være Min eiendom fremfor alle folk. For hele jorden er Min. Dere skal være et kongerike av prester for Meg og et hellig folk.» (2.Mos.19,5-6)

Som et bilde på dette forholdet brukte Gud ekt–eskapet. Gud skulle være deres ektemann, og folket skulle være Hans brud. Men israelittene ble ikke værende i pakten. De var utro med andre guder og lærdommer, og brøt av–talen med Herren.

Den nye pakt skulle være annerledes enn Den gamle. I Hebr.8,6-7 fortelles vi om Jesus at Han er blitt «Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter. For om den første pakten hadde vært feilfri, da ville det ikke blitt søkt rom for en annen i stedet.» Deretter følger sitatet fra Jeremia om den nye pakt.


Hva var det som var problemet med Den gamle pakt, som gjorde at det måtte komme en ny? Bibelen sier at feilen lå i løftene (v.6). Var det Guds løfter det var noe i veien med? Nei, det var folkets. Da israelittene hadde hørt Guds ord og lovbud, svarte de samstemmig: «Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre etter.» (2.Mos.24,3) Men de klarte ikke å overholde dette løftet. De var i seg selv ikke i stand til å overholde Guds bud.

I Den nye pakt gjør Gud det klart at det er Han som vil skrive loven i våre hjerter og sinn, slik at de blir en del av vår karakter. Mennesket må tro, dvs. ha full tillit til at Gud både kan og vil gjøre som Han har sagt, og de må være villige til å lyde Ham.

Den gamle pakt ble innviet med blodet av kalver og bukker, som Moses stenket sammen med vann, skarlagenfarget ull og isop på alteret, på paktsboken, hvor han hadde skrevet ned alle Guds ord, og på folket. Så sa han: «Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har opprettet med dere på alle disse ord.» Også tabernakelet og gjenstandene som skulle brukes i gudstjenesten, ble sprinklet med blodet. Slik ble Den gamle pakten innviet. (Hebr.9,19-21; 2.Mos.24,4-8)

Disse tingene, som var en etterligning av de himmelske ting, måtte renses på denne måten, ettersom de him–melske ting skulle renses «med et bedre offer enn disse». (Hebr.9,23) Dyreblodet kunne ikke rense bort synden som menneskene hadde begått. Men det var et bilde på det blodet som skulle bli utgytt for hele verdens synd.

«Og mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet, brøt det og gav det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.» Så tok Han kalken, takket og gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt.26,26-28)

Jesus gav sitt liv for at de skyldige skulle gå fri. Slik ble Hans blod gitt «til syndenes forlatelse». (Nattverden er en minnehandling om dette). Hans blod er «den nye pakts blod», det blodet som renset bort verdens synder.

Etter sin død og oppstandelse, gikk Jesus inn i den himmelske helligdom, som den jordiske hadde vært et av–bilde av. (Hebr.8,1-2) Der, i avdel–ingen som i den jordiske tjenesten var blitt kalt Det hellige, utførte Han tje–nesten som menneskenes Mellom–mann og Yppersteprest, helt til Han i 1844 gikk inn i Det aller helligste for å fullføre forsoningen og frelses–planen.

La oss lese hva det står i Hebreer–brevet: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, gikk Han inn i Det aller helligste én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Videre henviser forfatteren til den jordiske helligdomstjenesten:

«For om blodet av okser og buk–ker og asken av en kvige helliger til kjødets renhet [dvs. det sym–bolske, billedlige. Se v.9-10] når det blir stenket på de urene, hvor mye mer skal ikke da Kristi bl–od, Han som ved en evig Ånd bar seg selv frem uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger så dere kan tjene den levende Gud?» (Hebr.9,12-14)

Jesu offer var det fullkomne of–fer. Dyreofringene ble utført igjen og igjen, uten at de kunne frikjøpe synderen fra syndens lønn. De var kun en påminnelse om synd, om dens grusomme ko–nsekvens og et bilde på den ko–mmende frelseren. «For ved ett offer har Han [Jesus] for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Hebr.10,14)


Bokstaven
Vi har allerede sett hva som var problemet med Den gamle pakt eller «bokstavens pakt». Israel–ittene klarte ikke å overholde det de hadde lovt, nemlig Guds bud. De trodde de skulle klare å hol–de loven, og overså nødvendig–heten av Guds kraft til å klare dette. De satte sin lit til sine egne gjerninger, og etterhvert også til selve offersystemet.

Med tiden mistet de helligdoms–tjenestens symbolske betydning av syne, og trodde i stedet at hvis de utførte de seremonielle hand–lingene godt nok, ville dette bri–nge dem tilgivelse og frelse. I offerlammet så de ikke lenger et bilde på den kommende Mes–sias, men et middel til soning for sine synder. Dermed kunne de heller ikke se sitt behov for den sanne Frelser, og det ble enklere for dem å forvente en Messias som skulle frelse dem fra romernes undertrykkelse og opprette et jødisk storhetsrike, enn en Messias som skulle komme og frelse dem fra synd.

I brevet til romerne forklarer Paulus hva mange jøder på hans tid gjorde feil. Han skriver: «Hva skal vi da si? At hedningenen som ikke søkte rettferdigheten, har fått rettferdighet, men det er den rettferdigheten som er av tro.

Men Israel som søkte rettferdig–hetens lov, har ikke grepet rettferd–ighetens lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen. Som det står skrevet: Se, Jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og hver den som tror på Ham, skal ikke bli gjort til skamme.» (Rom.9,30-33)

De jødene Paulus her omtaler, er de som forkastet Jesus. De snublet over snublesteinen. De forsøkte å rettferdiggjøre seg selv ved sine egne gjerninger - «ved lovgjerninger» - men intet menneske er i stand til å gjøre dette. De tjente etter bokstaven, slik vi finner den skrevet i det ytre, men lot ikke Guds Ånd forandre deres hjerter.

Vi kan hverken bøte for våre synder eller gjøre oss selv lovlydige. Ved en anledning måtte Paulus irettesette Peter fordi han opptrådte som om det skulle være forskjell mellom folk av jødisk avstamming og hedninger: «Visst er vi av natu–ren jøder og ikke syndere av hed–ningefolk. Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulkle bli reettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikka av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.» (Gal.2,16)

Derfor kan også Paulus skrive at «hedningene som ikke søkte rettferdigheten, har fått rettferdig–het», ettersom disse søkte den av tro. Hva vil dette si? Bibelen defin–erer tro som «full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.» (Hebr.11,1)

Paulus selv trekker frem Abraham for å illustrere troens prinsipper. «Hva kan vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet? For dersom Abraham ble rettferd–iggjort ved gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud. For hva sier skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.» (Rom.4,1-3)

Dette fant forøvrig sted før Abra–ham ble kjødelig omskåret, med andre ord før den handling fant sted som blant jødene på Paulus tid ble sett på som så viktig for frelsen. (v.10) Derfor blir også Abraham omtalt som alle de troendes far, uavhengig om de er av jødisk avstamning - og er omskåret i det ytre - eller ei. (v.11-12)


Hva slags tro var det Abraham hadde, som ble regnet ham til rett–ferdighet? «Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte (se v.18-19), men han ble styrket i troen idet han gav Gud ære. Og han var helt over–bevist om at det Han [Gud] hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre. Og DERFOR ble det regnet ham til rettferdighet.» (v.20-22)

Den tro som blir regnet den troende til rettferdighet, er den tro som har full tillit til Guds løfter, og som er overbevist om at Han både vil og kan gjøre som Han har sagt, hvor umulig det nå enn måtte virke.

Ånden
«Og vi har en slik tillit til Gud ved Kristus. Ikke det at vi er dyktige i oss selv til å tenke ut noe som om det kom fra oss selv, men vår dyktighet er fra Gud, Han som også gjorde oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens pakt, men Åndens pakt. Bokstaven slår nemlig i hjel, men Ånden gjør levende.

Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns herlighet - som var en herlighet som ble borte (se 2.Mos.34,29-35) -, hvor mye rikere på herlighet skal ikke da Åndens tjeneste bli?» (2.Kor.3,4-8)

Mens en tjeneste «i bokstaven» viser til det ytre og til loven skre–vet på steintavler, viser en tjeneste «i Ånden» til loven skrevet i hje–rtet, slik at det blir en del av men–neskets karakter. Og det er nettopp dette som er forskjellen på Den gamle og Den nye pakt: Gud vil ta loven, som i Den gamle pakt stod skrevet på to steintavler, og skrive den i de troendes hjerter og sinn. Slik vil de være Hans folk, og Han vil være deres Gud.

Vi på vår side kan bare gripe denne rettferdigheten gjennom tro - full tillit til og overbevisning om at Gud både kan og vil gjøre som Han har sagt:

«Jeg [skal] stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.» (Esek.36,25-27)"

 

http://www.obadja.no/10_forskjell_bokstav_and.htm

Endret 8. juli 2014 av Sabell

[Abigor]

Alt du skriver gir meg bare større hat mot din gud, din religion og alt du preker om. Om du hadde så mye som prøvd å fortelle meg det du gjør her i virkeligheten så skulle jeg jobbet hardt med å unngå å kveste deg.

[Gjest Bruker-95147]

 

Men hvordan mener du man skulle tilnærmet seg personer i alvorlig mental krise med en religiøs person fremfor en psykolog?? Det er faktisk det samme som hjernevasking.

 

 

Det blir hipp som happ - begge må i utgangspunktet være profesjonelle nok til å se pasienten og problemet, uten å blande inn sin egen tro eller fantasi i det "terapeutiske rommet". Og om man nå vil kalle det for hjernevasking, så er det helt greit, fordi det er en akseptert måte å gjøre det på. Hvem er det som ikke blir utsatt for hjernevasking i dag? Det er ett personlig valg om man vil la seg hjernevaske av det sekulariserte samfunnet, eller går for en religiøs vask - hovedsaken er at personen med problemet blir møtt på en god måte

[malmanomar]

 

 

Men hvordan mener du man skulle tilnærmet seg personer i alvorlig mental krise med en religiøs person fremfor en psykolog?? Det er faktisk det samme som hjernevasking.

 

 

Det blir hipp som happ - begge må i utgangspunktet være profesjonelle nok til å se pasienten og problemet, uten å blande inn sin egen tro eller fantasi i det "terapeutiske rommet". Og om man nå vil kalle det for hjernevasking, så er det helt greit, fordi det er en akseptert måte å gjøre det på. Hvem er det som ikke blir utsatt for hjernevasking i dag? Det er ett personlig valg om man vil la seg hjernevaske av det sekulariserte samfunnet, eller går for en religiøs vask - hovedsaken er at personen med problemet blir møtt på en god måte

 

Blir ikke hip som hap,vet du. En kristen vil alltid lengte etter å plante sitt budskap om Jesusfaen inn i hue på pasienten. Derav formuleres en vilje som er vanskelig å stå imot for en pasient. Jeg vil foreslå for alle å se til linken nederst i signaturen.

Endret 10. juli 2014 av malmanomar

[Gjest Bruker-95147]

Det handler om personlig integritet - og en annen ting i buddhismen, er at den omfavner alt - det vil si at både jesus, allah og alle de andre gudene får plass i det buddhistiske emtiness, og intet blir utelukket - det er bare det mennesket med lav integritet og stort behov for kontroll som vil utelukke det som naturlig hører til, fordi de ikke klarer å hanskes med hele verden, og dermed syter og bærer seg over at verden er ett urettferdig og pinefullt sted. Verden er bare verden, og blir ikke annerledes uansett hvor mye du prater om det. Du eier ingenting når du kommer til verden, og det er faktisk din naturlige tilstand, så alt du klistrer på den "emtiness" er noe du selv har skapt i din personlige verden, og er dermed bare tomme fantasier

[malmanomar]

Det handler om personlig integritet - og en annen ting i buddhismen, er at den omfavner alt - det vil si at både jesus, allah og alle de andre gudene får plass i det buddhistiske emtiness, og intet blir utelukket - det er bare det mennesket med lav integritet og stort behov for kontroll som vil utelukke det som naturlig hører til, fordi de ikke klarer å hanskes med hele verden, og dermed syter og bærer seg over at verden er ett urettferdig og pinefullt sted. Verden er bare verden, og blir ikke annerledes uansett hvor mye du prater om det. Du eier ingenting når du kommer til verden, og det er faktisk din naturlige tilstand, så alt du klistrer på den "emtiness" er noe du selv har skapt i din personlige verden, og er dermed bare tomme fantasier

Nettopp. I det store spillet er Jesus bare en liten brikke. Ikke den BLÆRETE FITTA han selv, ved hjelp av kristne, har blåst seg opp til å bli. Yes, ingentingting er utelukket. Det er min tanke også....Derfor er de som har hevet seg over oss, som i første rekke er underordnet! Fordi de, spesielt Jesus, innbilte [Edit] seg de satt med nøkkelen [Mens Buddhaene, oppvåkningen, kom lenge før.]

Jesus trodde han var en Buddha. Da hadde han vel ikke oppført seg som en tosk?[YHWHs djeveldyrkere] Vi må la dem forstå konsekvensen. Jeg skal personlig, i karamens ånd tråkke hans fjes ned i sølen for å vise ham at han bare er en lort, eller som vi vet, hellig skapning, sånn som oss. [siden han etter min mening er den laveste av oss]

At verden bare er et sted, hjelper ikke deg, når du skal stilles til regnskap for å ha tilbedt motstanderen av menneskeheten. Men alt er midlertidig. Ikke døm meg, så vil du ikke dømmes selv, er ikke det en god regel? Jesus forsto ikke det, han var en slave av jødedommen. Det er derfor vi har det noen katolske kristne kaller skjærsilden.

-------For å lære kristne at de ikke må tilbe djevelen., YWHW/Jesus, han som skapte helvete. Den som graver en grav for andre, faller selv deri. YHWH/Jesus skal derfore pines i helvete i alles åsyn. Og vi skal samles og lovprise himmelen mens de brenner.

--Men vi skal redde dere, vi er ikke så hjerteløse som deres innbilte "Gud"......

Så det er et lite innblikk inn i mitt livssyn. Håper du forstår hvorfor jeg hater Jesus nå?

Jeg ser på ham som falsk!

http://en.wikipedia.org/wiki/Nimrod

Så før jeg får lagt inn denne som permanent link:..

Forstår du hvem jeg er nå? Riktig som Cair Paravel sier, jeg er en det du kan kalle antikrist (dog kun i min egen stue), men ikke djevelen.

Endret 10. juli 2014 av malmanomar

[Sabell]

Det han sikkert mener er at det ikke hører hjemme på tråden.

 

Men hvordan mener du man skulle tilnærmet seg personer i alvorlig mental krise med en religiøs person fremfor en psykolog?? Det er faktisk det samme som hjernevasking.

 

Å møte Gud personlig handler ikke om religion. Og som et altenativ for å få hjelp om man har såpass oversikt som den personen det gjaldt har kan man finne Gud som en indre styrke for å håndtere problemene. Fordi det er lagt i oss å kunne helbrede det meste...Men jeg kan ikke si at det må gjøres. Fordi det er jo valg man selv tar. Jeg kan ikke plutselig dytte Gud på en. Som jeg ikke kan dytte en psykolog på en heller. For veien må man finne selv. Men det kan hjelpe å nevne Gud også. Og ved bønn i ånden for å forbedre kan det være bedre enn en psykolog. Men jeg sier ikke at en psykolog ikke kan hjelpe heller. Det er jo også individuellt for den det gjelder. En annen kan jo bli dårlig også av både psykolog og eller Gud. Men inni oss har vi mekanismen som kan hjlep oss framover. Men da må man også ha noe å forholde det til. Og nærmest blir da Gud for meg i hvertfall.

Endret 10. juli 2014 av Sabell

[malmanomar]

Hei Sabell. Jeg får henvise til ovvenståene post og spørre: Hvilke religiøse skulle vi henvise psyisk trengende til ?....

 

 

[Edit]

Så tilbake til tema: Det er ikke klokt å putte inn religiøse fabler i hodet til folk som har problemer allerede.

Endret 10. juli 2014 av malmanomar

[malmanomar]

Dobbelpost.

Endret 11. juli 2014 av malmanomar

[Gjest Bruker-95147]

 

Det handler om personlig integritet - og en annen ting i buddhismen, er at den omfavner alt - det vil si at både jesus, allah og alle de andre gudene får plass i det buddhistiske emtiness, og intet blir utelukket - det er bare det mennesket med lav integritet og stort behov for kontroll som vil utelukke det som naturlig hører til, fordi de ikke klarer å hanskes med hele verden, og dermed syter og bærer seg over at verden er ett urettferdig og pinefullt sted. Verden er bare verden, og blir ikke annerledes uansett hvor mye du prater om det. Du eier ingenting når du kommer til verden, og det er faktisk din naturlige tilstand, så alt du klistrer på den "emtiness" er noe du selv har skapt i din personlige verden, og er dermed bare tomme fantasier

Nettopp. I det store spillet er Jesus bare en liten brikke. Ikke den BLÆRETE FITTA han selv, ved hjelp av kristne, har blåst seg opp til å bli. Yes, ingentingting er utelukket. Det er min tanke også....Derfor er de som har hevet seg over oss, som i første rekke er underordnet! Fordi de, spesielt Jesus, innbilte [Edit] seg de satt med nøkkelen [Mens Buddhaene, oppvåkningen, kom lenge før.]

Jesus trodde han var en Buddha. Da hadde han vel ikke oppført seg som en tosk?[YHWHs djeveldyrkere] Vi må la dem forstå konsekvensen. Jeg skal personlig, i karamens ånd tråkke hans fjes ned i sølen for å vise ham at han bare er en lort, eller som vi vet, hellig skapning, sånn som oss. [siden han etter min mening er den laveste av oss]

 

Jeg har i forskjellige tråder forsøkt å hjelpe deg til å skjønne forskjellen på det du holder på med og det jeg holder meg til, som er "buddhistisk praksis", og som består av 8 forskjellige temaer. Alle disse temaene må en som praktiserer forholde seg til på korrekt måte, og jeg legger ved denne beskrivelsen av "right speech", slik at du forstår hvorfor jeg ikke finner det særlig klokt, den typen samtale du legger opp til, og de ord du bruker

 

 

Right Speech

samma vaca

© 2005

Right Speech is the third of the eight path factors in the Noble Eightfold Path, and belongs to the virtue division of the path.

The definition

"And what is right speech? Abstaining from lying, from divisive speech, from abusive speech, & from idle chatter: This is called right speech."

— SN 45.8

Five keys to right speech

"Monks, a statement endowed with five factors is well-spoken, not ill-spoken. It is blameless & unfaulted by knowledgeable people. Which five?

"It is spoken at the right time. It is spoken in truth. It is spoken affectionately. It is spoken beneficially. It is spoken with a mind of good-will."

— AN 5.198

The danger in lying

"For the person who transgresses in one thing, I tell you, there is no evil deed that is not to be done. Which one thing? This: telling a deliberate lie."

The person who lies, who transgress in this one thing, transcending concern for the world beyond: there's no evil he might not do.

— Iti 25

Speak only words that do no harm

"One should speak only that word by which one would not torment oneself nor harm others. That word is indeed well spoken.

"One should speak only pleasant words, words which are acceptable (to others). What one speaks without bringing evils to others is pleasant."

— Thag 21

Self-purification through well-chosen speech

"And how is one made pure in four ways by verbal action?

"There is the case where a certain person, abandoning false speech, abstains from false speech. When he has been called to a town meeting, a group meeting, a gathering of his relatives, his guild, or of the royalty, if he is asked as a witness, 'Come & tell, good man, what you know': If he doesn't know, he says, 'I don't know.' If he does know, he says, 'I know.' If he hasn't seen, he says, 'I haven't seen.' If he has seen, he says, 'I have seen.' Thus he doesn't consciously tell a lie for his own sake, for the sake of another, or for the sake of any reward. Abandoning false speech, he abstains from false speech. He speaks the truth, holds to the truth, is firm, reliable, no deceiver of the world.

"Abandoning divisive speech he abstains from divisive speech. What he has heard here he does not tell there to break those people apart from these people here. What he has heard there he does not tell here to break these people apart from those people there. Thus reconciling those who have broken apart or cementing those who are united, he loves concord, delights in concord, enjoys concord, speaks things that create concord.

"Abandoning abusive speech, he abstains from abusive speech. He speaks words that are soothing to the ear, that are affectionate, that go to the heart, that are polite, appealing & pleasing to people at large.

"Abandoning idle chatter, he abstains from idle chatter. He speaks in season, speaks what is factual, what is in accordance with the goal, the Dhamma, & the Vinaya. He speaks words worth treasuring, seasonable, reasonable, circumscribed, connected with the goal.

"This is how one is made pure in four ways by verbal action."

— AN 10.176

Its relation to the other factors of the path

"And how is right view the forerunner? One discerns wrong speech as wrong speech, and right speech as right speech. And what is wrong speech? Lying, divisive tale-bearing, abusive speech, & idle chatter. This is wrong speech...

"One tries to abandon wrong speech & to enter into right speech: This is one'sright effort. One is mindful to abandon wrong speech & to enter & remain in right speech: This is one's right mindfulness. Thus these three qualities — right view,right effort, & right mindfulness — run & circle around right speech."

— MN 117

The criteria for deciding what is worth saying

[1] "In the case of words that the Tathagata knows to be unfactual, untrue, unbeneficial (or: not connected with the goal), unendearing & disagreeable to others, he does not say them.

[2] "In the case of words that the Tathagata knows to be factual, true, unbeneficial, unendearing & disagreeable to others, he does not say them.

[3] "In the case of words that the Tathagata knows to be factual, true, beneficial, but unendearing & disagreeable to others, he has a sense of the proper time for saying them.

[4] "In the case of words that the Tathagata knows to be unfactual, untrue, unbeneficial, but endearing & agreeable to others, he does not say them.

[5] "In the case of words that the Tathagata knows to be factual, true, unbeneficial, but endearing & agreeable to others, he does not say them.

[6] "In the case of words that the Tathagata knows to be factual, true, beneficial, and endearing & agreeable to others, he has a sense of the proper time for saying them. Why is that? Because the Tathagata has sympathy for living beings."

— MN 58

Speak only the speech that neither torments self nor does harm to others. That speech is truly well spoken. Speak only endearing speech, speech that is welcomed. Speech when it brings no evil to others is pleasant.

— Sn 3.3

Reflect on your speech, before, during, and after speaking

[The Buddha speaks to his son, Rahula:] "Whenever you want to perform a verbal act, you should reflect on it: 'This verbal act I want to perform — would it lead to self-affliction, to the affliction of others, or to both? Is it an unskillful verbal act, with painful consequences, painful results?' If, on reflection, you know that it would lead to self-affliction, to the affliction of others, or to both; it would be an unskillful verbal act with painful consequences, painful results, then any verbal act of that sort is absolutely unfit for you to do. But if on reflection you know that it would not cause affliction... it would be a skillful verbal action with happy consequences, happy results, then any verbal act of that sort is fit for you to do.

"While you are performing a verbal act, you should reflect on it: 'This verbal act I am doing — is it leading to self-affliction, to the affliction of others, or to both? Is it an unskillful verbal act, with painful consequences, painful results?' If, on reflection, you know that it is leading to self-affliction, to the affliction of others, or to both... you should give it up. But if on reflection you know that it is not... you may continue with it.

"Having performed a verbal act, you should reflect on it... If, on reflection, you know that it led to self-affliction, to the affliction of others, or to both; it was an unskillful verbal act with painful consequences, painful results, then you should confess it, reveal it, lay it open to the Teacher or to a knowledgeable companion in the holy life. Having confessed it... you should exercise restraint in the future. But if on reflection you know that it did not lead to affliction... it was a skillful verbal action with happy consequences, happy results, then you should stay mentally refreshed and joyful, training day and night in skillful mental qualities."

— MN 61

Kinds of speech to be avoided by contemplatives

"Whereas some brahmans and contemplatives, living off food given in faith, are addicted to talking about lowly topics such as these — talking about kings, robbers, ministers of state; armies, alarms, and battles; food and drink; clothing, furniture, garlands, and scents; relatives; vehicles; villages, towns, cities, the countryside; women and heroes; the gossip of the street and the well; tales of the dead; tales of diversity [philosophical discussions of the past and future], the creation of the world and of the sea, and talk of whether things exist or not — he abstains from talking about lowly topics such as these. This, too, is part of his virtue.

"Whereas some brahmans and contemplatives, living off food given in faith, are addicted to debates such as these — 'You understand this doctrine and discipline?I'm the one who understands this doctrine and discipline. How could you understand this doctrine and discipline? You're practicing wrongly. I'm practicing rightly. I'm being consistent. You're not. What should be said first you said last. What should be said last you said first. What you took so long to think out has been refuted. Your doctrine has been overthrown. You're defeated. Go and try to salvage your doctrine; extricate yourself if you can!' — he abstains from debates such as these. This, too, is part of his virtue."

— DN 2

"Monks, do not wage wordy warfare, saying: 'You don't understand this Dhamma and discipline, I understand this Dhamma and discipline'; 'How could you understand it? You have fallen into wrong practices: I have the right practice'; 'You have said afterwards what you should have said first, and you have said first what you should have said afterwards'; 'What I say is consistent, what you say isn't'; 'What you have thought out for so long is entirely reversed'; 'Your statement is refuted'; 'You are talking rubbish!'; 'You are in the wrong'; 'Get out of that if you can!'

"Why should you not do this? Such talk, monks, is not related to the goal, it is not fundamental to the holy life, does not conduce to disenchantment, dispassion, cessation, tranquillity, higher knowledge, enlightenment or to Nibbana. When you have discussions, monks, you should discuss Suffering, the Arising of Suffering, its Cessation, and the Path that leads to its Cessation. Why is that? Because such talk is related to the goal... it conduces to disenchantment... to Nibbana. This is the task you must accomplish."

— SN 56.9

Ten wholesome topics of conversation

"There are these ten topics of [proper] conversation. Which ten? Talk on modesty, on contentment, on seclusion, on non-entanglement, on arousing persistence, onvirtue, on concentration, on discernment, on release, and on the knowledge & vision of release. These are the ten topics of conversation. If you were to engage repeatedly in these ten topics of conversation, you would outshine even the sun & moon, so mighty, so powerful — to say nothing of the wanderers of other sects."

— AN 10.69

How to admonish another skillfully

"O bhikkhus, a bhikkhu who desires to admonish another should do so after investigating five conditions in himself and after establishing five other conditions in himself. What are the five conditions which he should investigate in himself?

[1] "Am I one who practices purity in bodily action, flawless and untainted...?

[2] "Am I one who practices purity in speech, flawless and untainted...?

[3] "Is the heart of goodwill, free from malice, established in me towards fellow-farers in the holy life...?

[4] "Am I or am I not one who has heard much, who bears in mind what he has heard, who stores up what he has heard? Those teachings which are good alike in their beginning, middle, and ending, proclaiming perfectly the spirit and the letter of the utterly purified holy life — have such teachings been much heard by me, borne in mind, practiced in speech, pondered in the heart and rightly penetrated by insight...?

[5] "Are the Patimokkhas [rules of conduct for monks and nuns] in full thoroughly learned by heart, well-analyzed with thorough knowledge of their meanings, clearly divided sutta by sutta and known in minute detail by me...?

"These five conditions must be investigated in himself.

"And what other five conditions must be established in himself?

[1] "Do I speak at the right time, or not?

[2] "Do I speak of facts, or not?

[3] "Do I speak gently or harshly?

[4] "Do I speak profitable words or not?

[5] "Do I speak with a kindly heart, or inwardly malicious?

"O bhikkhus, these five conditions are to be investigated in himself and the latter five established in himself by a bhikkhu who desires to admonish another."

[malmanomar]

 

lf by a bhikkhu who desires to admonish another."

Nå er denne tråden opptrettet for noe annet, men jeg kan si at jeg ikke er noen buddhist. Jeg tror på karamlover, ja, men jeg er ingen buddhist. Jeg VET dog reinkarnasjon.. Jeg mener at djevelen (YHWHW/Jesus) må bekjempes på åpenslagmark.

 

Jeg tror heller ikke på "the politics of words", jeg tror på utvrengte, åpne ord. Som jeg har sagt, jeg ser buddhistisk kosmologi i sving.....

Så hvorfor skulle vi introdusere det judeo-kristne synspunktet til folk som har psykiske problemer fra før? IKKE en god ide....

Endret 10. juli 2014 av malmanomar

[Gjest Bruker-95147]

 

 

lf by a bhikkhu who desires to admonish another."

Nå er denne tråden opptrettet for noe annet, men jeg kan si at jeg ikke er noen buddhist. Jeg tror på karamlover, ja, men jeg er ingen buddhist. Jeg VET dog på reinkarnasjon.. Jeg mener at djevelen (YHWHW/Jesus) må bekjempes på åpenslagmark.

 

Jeg tror heller ikke på "the politics of words", jeg tror på utvrengte, åpne ord. Som jeg har sagt, jeg ser buddhistisk kosmologi i sving.....

 

 

Jeg forsøker å hjelpe deg til å skjønne at det handler ikke om hvem som har rett, eller mest rett, men hvordan vi snakker om saken. Hvis du til enhver tid er bare opptatt av dine egen sannheter, er det jo ikke plass for annet, og da er all snakk bare snikksnakk. Du er rett og slett akkurat lik det du sier du bekjemper, skjønner du ikke det. Sier at du "vet" osv - det er jo bare surr og tull. Vet du ikke at Buddha sa at alt skapes av deg selv, så hvis du ser jesus som djevel, så er det ett produkt av deg selv og din egen fantasi

 

Edit: Og så er du og redigerer inn en video i forrige post, som har intet med fornuft eller saken i seg selv å gjøre. Du forsøker bare å overfalle folk med surret ditt, og jeg gidder ikke mer av din helt personlige religion

Endret 10. juli 2014 av Bruker-95147

[malmanomar]

Jeg forsøker å hjelpe deg til å skjønne at det handler ikke om hvem som har rett, eller mest rett, men hvordan vi snakker om saken. Hvis du til enhver tid er bare opptatt av dine egen sannheter, er det jo ikke plass for annet, og da er all snakk bare snikksnakk. Du er rett og slett akkurat lik det du sier du bekjemper, skjønner du ikke det. Sier at du "vet" osv - det er jo bare surr og tull. Vet du ikke at Buddha sa at alt skapes av deg selv, så hvis du ser jesus som djevel, så er det ett produkt av deg selv og din egen fantasi

 

Edit: Og så er du og redigerer inn en video i forrige post, som har intet med fornuft eller saken i seg selv å gjøre. Du forsøker bare å overfalle folk med surret ditt, og jeg gidder ikke mer av din helt personlige religion

 

Nei, for meg handler dette om sannhet. Om profilen "Jesu Blodet Renser" kastet deg litt overende, så, ja den gjorde meg det også, det var ingenting planlagt, det ble opprettet en tråd. Nå har jeg skiftet navn og ikon, og cet er den jeg er. Men jeg har ingen grunn til å tulle. Jeg kan si så mye som at et jeg har et "problematisk" for å si det mildt, forhold til kristendommen.

Endret 10. juli 2014 av LiamH
Pyramide-sitat fjernet.

[Gjest Bruker-95147]

Ja, jeg skjønner at du har ett problematisk forhold til "religioner og religiøse" - og jeg har hatt det samme, og gjorde det litt på samme måten som det du gjør, nemlig å kjefte på de som jeg mente hadde feil, uten selv å forsøke å "gå veien", og når jeg sluttet å kjefte, og heller konsentrerte meg om å erfare og se direkte hva dette gikk ut på, så oppløste problemet seg av seg selv .. det var aldri noe problem, det var noe jeg holdt på med og alt var i min egen bevissthet og dermed mitt eget ansvar.

 

Jeg påstår ikke dermed at det er mye rare folk der ute med rare meninger, men heller at løsningen lå i å forstå at "når du synes verden lager støy, så skal du ikke plage den støyen, la støyen være bare støy, og så forsvinner støyen av seg selv". Det var altså ikke "meg" som ble plaget, men mitt ego som ikke tålte verden som den er.

 

Og hvis alle de 8 milliarder potensielle egoer her på kloden, skal få bestemme hva som er den mest riktige verden, og sette vilje og handlinger bak dette "kravet", så må det bli bare ufred

[malmanomar]

 

 

Ja, jeg skjønner at du har ett problematisk forhold til "religioner og religiøse" - og jeg har hatt det samme, og gjorde det litt på samme måten som det du gjør, nemlig å kjefte på de som jeg mente hadde feil, uten selv å forsøke å "gå veien", og når jeg sluttet å kjefte, og heller konsentrerte meg om å erfare og se direkte hva dette gikk ut på, så oppløste problemet seg av seg selv .. det var aldri noe problem, det var noe jeg holdt på med og alt var i min egen bevissthet og dermed mitt eget ansvar.

Jeg påstår ikke dermed at det er mye rare folk der ute med rare meninger, men heller at løsningen lå i å forstå at "når du synes verden lager støy, så skal du ikke plage den støyen, la støyen være bare støy, og så forsvinner støyen av seg selv". Det var altså ikke "meg" som ble plaget, men mitt ego som ikke tålte verden som den er.

Og hvis alle de 8 milliarder potensielle egoer her på kloden, skal få bestemme hva som er den mest riktige verden, og sette vilje og handlinger bak dette "kravet", så må det bli bare ufred

Jesus kan kysse meg i rævva men han skal få se hva vi kan oppdrive. Som du sikkert forstår er det ikke bare jeg her akkurat nå. Men som et sidespor: Du skjønner hvorfor vi vil flå'n, eller? Menneskehetens fiende? Brenne i Helvete? Du skjønner hvorfor vi vil ta'n?

 

Ja, jeg skjønner at du har ett problematisk forhold til "religioner og religiøse" - og jeg har hatt det samme, og gjorde det litt på samme måten som det du gjør, nemlig å kjefte på de som jeg mente hadde feil, uten selv å forsøke å "gå veien", og når jeg sluttet å kjefte, og heller konsentrerte meg om å erfare og se direkte hva dette gikk ut på, så oppløste problemet seg av seg selv .. det var aldri noe problem, det var noe jeg holdt på med og alt var i min egen bevissthet og dermed mitt eget ansvar.

Jeg påstår ikke dermed at det er mye rare folk der ute med rare meninger, men heller at løsningen lå i å forstå at "når du synes verden lager støy, så skal du ikke plage den støyen, la støyen være bare støy, og så forsvinner støyen av seg selv". Det var altså ikke "meg" som ble plaget, men mitt ego som ikke tålte verden som den er.

Og hvis alle de 8 milliarder potensielle egoer her på kloden, skal få bestemme hva som er den mest riktige verden, og sette vilje og handlinger bak dette "kravet", så må det bli bare ufred

Jeg er mer slik at nå skal vi ta problemet. Hva det innebærer får vi se, men kristne ønsker jo selv dommedag?..... Endret 10. juli 2014 av LiamH
Dobbelt-post flettet.

[Gjest Bruker-95147]

 

Jesus kan kysse meg i rævva men han skal få se hva vi kan oppdrive. Som du sikkert forstår er det ikke bare jeg her akkurat nå. Men som et sidespor: Du skjønner hvorfor vi vil flå'n, eller? Menneskehetens fiende? Brenne i Helvete? Du skjønner hvorfor vi vil ta'n?

 

 

Jeg skjønner at du er veldig sinna, og at du sikkert har god grunn for det - annet klarer jeg lese ut av postene dine. Men nå skal jeg gå ut å prise herligheten utenfor de fire veggene, litt for varmt å sitte her å hygge seg

[malmanomar]

 

 

Jesus kan kysse meg i rævva men han skal få se hva vi kan oppdrive. Som du sikkert forstår er det ikke bare jeg her akkurat nå. Men som et sidespor: Du skjønner hvorfor vi vil flå'n, eller? Menneskehetens fiende? Brenne i Helvete? Du skjønner hvorfor vi vil ta'n?

 

 

Jeg skjønner at du er veldig sinna, og at du sikkert har god grunn for det - annet klarer jeg lese ut av postene dine. Men nå skal jeg gå ut å prise herligheten utenfor de fire veggene, litt for varmt å sitte her å hygge seg

 

Kos deg. I mellomtiden jobber jeg videre med mine planer om å utrydde den abrahamske djevel/avgud..

Fine planer de, altså......

[cuadro]

Det er fremdeles like potensielt skadende å henvise til noe annet enn en professjonell dersom noen skulle lide av alvorlige psykologiske lidelser.