Den store liberalisme-tråden - Diskusjon rundt liberale ideer

[tom waits for alice]

Det finnes jobber der du skriver innlegg osv. Det kalles journalister. Du har også skribenter.

De fleste naverene som traver forumet her 24/7 hadde nok fint fått til en slik jobb.

 

Nei, så enkelt er det ikke. For å få jobb som journalist må man ha utdannelse. Bachelor i journalistikk, f. eks. Og mediebransjen er i sparemodus, så de jobbene gror ikke på trær. A-media alene skal spare inn 100 millioner kroner, så da ryker det en del årsverk. Det vil være mange arbeidsløse journalister langt foran turbo i den køen...

 

Jeg har søkt på slike jobber selv, blant annet på jobben som debattjournalist i en avis. Da hadde jeg adminjobben her på forumet og mere å slå i bordet med, men ingen fagutdannelse i journalistikk. Den som fikk jobben var journalist, men hadde ikke erfaring fra nettdebatt. Avisbransjen er konservativ slik.

 

Så kan man vel ta journalistutdannelse da? Joda, men man skal jo leve i mellomtiden. Jeg foreslo for NAV at jeg kunne videreutdanne meg mens jeg allikevel var rekonvalesent, men da var svaret "Er du frisk nok til å studere, er du frisk nok til å jobbe, så da får du ingen støtte." Forutsetningen for å få AAP var altså at jeg ikke gjorde noen ting.

 

Geir

Endret 9. oktober 2014 av tom waits for alice

[nicho_meg]

 

Det finnes jobber der du skriver innlegg osv. Det kalles journalister. Du har også skribenter.

 

De fleste naverene som traver forumet her 24/7 hadde nok fint fått til en slik jobb.

Jeg kan fint jobbe med det!

Om noen spør meg så kan jeg godt jobbe med å skrive for dem.

 

Det finnes jo mange tenketanker som har et ideologisk grunnlag som ligner ditt eget. Kan ikke skade å sende inn en søknad.

[тurbonєℓℓo]

Finnes det noen liste over dem? Jeg vet om Civita, men er det andre?

Men er ikke tenketanker non-profitt og ideele organisasjoner da?

[nicho_meg]

Røde Kors er vel også både non-profit og ideell, men flere i organisasjonen får betalt for jobben de gjør.

 

Er en liste på Wiki: http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie

Så jeg vil tro det er betalt arbeid ettersom det innimellom kommer oppslag om overføringer i millionklassen til tankesmier: http://www.tankesmienagenda.no/vare-eiere/

[Bozzeye]

Hvordan skal det gå an? Forutsetningen da, er jo at Diskusjon.no, eller Tek.no (?) må gi meg betalt, fordi de ser på meg som en resurs som fører til flere besøkende til deres nettsider eller what not? Hvordan kan de leve av det, mener du uten intellektuell eiendomsrett? Her etter kaller jeg det IE (eller IP). Andre kan jo bare snappe det og selge det uten ditt samtykke.

Det går bare an dersom folk er villige til å betale for det. Hvordan skulle man leve av det med intellektuell eiendom? Er du villige til å betale meg for mine innlegg her?

 

Jeg fant noe her:

"The limitation of such a declaratory law is that with time a work of fiction or a patent becomes so diffused into the culture that it is impossible to avoid them, and therefore all intellectual property rights must be time limited and expire."

 

Onar Åm. Han blir jo faktisk også nevnt på Mises.org =P

http://archive.mises.org/14286/can-moral-rights-expire-by-law/

Leste du kritikken?

 

Personen bak Liberalismen.no, altså Vegard Ottervig sier følgende om saken:

Syns det ligger litt i det Jeffrey Tucker fremhever selv:

 

"The limitation of such a declaratory law is that with time a work of fiction or a patent becomes so diffused into the culture that it is impossible to avoid them, and therefore all intellectual property rights must be time limited and expire."

 

Tucker: "If IP were a moral right, it should last forever." Ulike kontekster krever ulike svar. Han sidestiller IP med "tangibles". Fysisk eiendomsrett er heller ikke nødvendigvis evigvarende. Du kan ikke arbeide på en gresslette én gang, og forlange evig eiendomsrett til området, selv om du aldri besøker det igjen.

Tilbake til eksempelet mitt med hytten. Jeg kjøper en eiendom for å bygge hytte, men finner ikke tid til å gjøre det. Greit om noen andre bygger hytte og overtar eiendommen min? Hvor mange år før eierskapet opphører?

 

 

Det er ingenting i veien for å nekte andre å ta bilde på samme plass av samme motiv.

Gjør man det, så initierer man tvang, fordi det stedet er ikke et produkt av vedkommendes arbeid. Kun bilde i kameraet er produkt av vedkommendes arbeid.

 

Og kun den ferdig konstruerte oppfinnelsen er produkt av opphavspersonens arbeid.

 

Mener du at det å finne et godt motiv ikke er arbeid?

 

 

Liksom en oppfinner kun har opphavsrett til resultatet av hans idé?

Ja.

 

Jeg innser at å bruke ordet opphavsrett blir upresist. En fotograf har bare eierskap over bildefilen som produseres, mens oppfinneren bare har eierskap over det fysiske produktet han har laget.

 

Forfatteren har laget alt selv. Fotografen har ikke laget det han har tatt bilde av.

Forfatteren har ikke laget språket. Han har heller ikke lager pennen og papiret, eventuelt datamaskinen han benytter. Forfatteren komponerer en tekst, slik fotografen komponerer et bilde.

 

 

Tilbake til eksempelet med to personer som jobber med samme oppfinnelse, uavhengig av hverandre. I dette tilfellet har ikke «taperen» rett på sitt eget arbeid, rett og slett fordi den andre parten kom han i forkjøpet til patentkontoret. «Vinneren» har rett til å bruke oppfinnelsen sin, mens «taperen» har ikke rett til å bruke oppfinnelsen sin. Førstnevnte har i praksis en positiv rettighet. Man eier ikke noe når man ikke har lov til å bruke det. Første mann til mølla får bruksrett til ideen/oppskriften, mens resten må bare finne seg i det. Med andre ord er ikke dette en eiendomsrett.

 

Ingen trenger å eie det.

Det er ingen positiv rettighet. Positiv rettighet vil jo være retten på andres arbeid, retten på andres eiendom, og så videre. Retten til å selv disponere sitt eget arbeid som man vil, er en negativ rettighet som bare krever at andre respekterer eiendomsretten til personens eget arbeide. At førstemann har retten er en formell regel, som da skal sørge for konkurranse om å være først ute med best mulig. Nå er det vel ikke verre at den som er sist bare endrer produktet sitt i en liten grad, så har man et annet produkt. For eksempel kan en forfatter bare endre på litt, bruke andre navn, og gjøre litt små forandringer. Man burde jo ta utgangspunkt i virkeligheten, og ikke i oppkonstruerte livbåts-hendelser.

 

Er det ikke det jeg forklarer? «Vinneren» har rett på arbeidet til «taperen». Dermed er det i praksis en positiv rettighet. Staten skal ikke sørge for konkurranse ved hjelp av formelle regler.

 

Og jo, det er verre enn å gjøre litt små forandringer. Gjør man små forandringer har man jo tatt utgangspunkt i noen andres arbeid. Skal jeg kunne kopiere Jo Nesbø sine bøker, klippe ut de siste kapitlene og forfatte min egen slutt på bøkene? Jeg har gjort små forandringer, så boka er ikke den samme.

 

Jeg synes man skal ta utgangspunkt i prinsipper. Alle lover og regler burde kunne utledes fra gode prinsipper.

 

Oppstår det, så må disse to partene inngå et kompromiss […]

Nei, intet kompromiss trenger å finne sted når man har staten i ryggen.

 

[…] og må respektere den andres eiendomsrett.

Og må respektere at han ikke har rett på arbeidet sitt, tror jeg vi sier.

 

Det er ingen regulering, men eiendomsrett på eget arbeid.

Jo, staten regulerer hvem som har rett til å benytte seg av sitt intellektuelle arbeid.

 

Markedet selv kan ikke beskytte personers arbeid, man må ha en stat som beskytter retten til eget arbeid, retten til liv, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, og liknende. Dette er det eneste markedet i seg selv ikke kan løse. Her må man ha en stat som beskytter borgernes rettigheter.

Og liknende friheter som for eksempel å kunne benytte seg av sine oppfinnelser.

 

Skal det være en konkurranse, så må det være slik.

Skal det være konkurranse, kan det ikke være slik. Monopol er det motsatte av konkurranse.

 

Man kan ikke ha det slik at de som kommer lenge etterpå skal ha eiendomsretten på noe som allerede er laget, eller på en eiendom det allerede er bygget et hus på.

Det kan jeg være enig i. Et alternativ er ingen eiendomsrett på intellektuelt arbeid.

 

Men han kan ikke kopibeskytte kunnskap […]

Men man kan kopibeskytte bruken av kunnskap?

[Bozzeye]

For å oppsummere litt.

 

Ideer, kunnskap, oppfinnelser er noe som kan videreformidles. En idé kan spres, kunnskap kan videreformidles og oppfinnelser kan kopieres og videreutvikles. Jeg overtar ikke noe ved å benytte andres oppfinnelser eller kunnskap. Jeg kopierer informasjonen og lagrer det i hodet mitt. Ingen har tapt noe. Dette er vesentlig forskjellig fra fysisk eiendom. Du kan ikke overta min eiendom mens jeg er på ferie fordi da mister jeg min eiendom.

 

Eier jeg tankene mine? Eier jeg ideene mine? Eier jeg kunnskapen som er lagret i hodet mitt? Hva innebærer denne eiendomsretten? Jeg kan ha en god idé, og du kan ha den samme gode ideen. Hvem eier ideen? Jeg? Du? Begge to? Eier jeg også ideen, dersom du forteller meg om den? Eier man bare ideer man har kommet opp med selv?

 

Det er lite givende for meg å snakke om eierskap over tanker. Åpner man kjeften må man akseptere at andre har ørene åpne. Man kan ikke bestemme hva andre kan og ikke kan tenke og hvilke ideer de kan og ikke kan ha. Hvis du bruker, eller overtar, min eiendom mot min vilje, så går det ut over eiendomsretten min fordi jeg ikke kan bruke eiendommen min slik jeg ønsker (uten å krenke andres rettigheter, selvfølgelig). Hvis du bruker mine ideer eller oppfinnelser, mot min vilje, så går det ikke utover eiendomsretten min fordi jeg ikke har eksklusiv rett til å ha disse ideene og oppfinnelsene i mitt hode. Hadde jeg hatt det, så hadde ikke du hatt lov til å tenke tanken engang. Det hadde nok blitt vanskelig å håndheve. Man kan ikke bestemme over andres sinn, ergo har man ikke råderett til tanker og ideer.

 

Så intellektuell eiendom betyr ikke eierskap eller råderett til tanker og ideer. Hva betyr det da? I praksis er det råderett til praktisk anvendelse av tanker og ideer. Det er retten til å nekte mennesker praktisk anvendelse av tanker og ideer. Man kan ikke kopibeskytte kunnskap, skriver du i et innlegg. Jeg er enig. Ingen har råderett over en tanke eller en viss kunnskap. Ingen burde ha råderett over den praktiske anvendelsen. Å kunne nekte mennesker praktisk anvendelse av deres kunnskap høres for meg ut som en positiv rettighet.

[1245112654122755325882462]

 

Det finnes jobber der du skriver innlegg osv. Det kalles journalister. Du har også skribenter.

De fleste naverene som traver forumet her 24/7 hadde nok fint fått til en slik jobb.

 

Nei, så enkelt er det ikke. For å få jobb som journalist må man ha utdannelse. Bachelor i journalistikk, f. eks. Og mediebransjen er i sparemodus, så de jobbene gror ikke på trær. A-media alene skal spare inn 100 millioner kroner, så da ryker det en del årsverk. Det vil være mange arbeidsløse journalister langt foran turbo i den køen...

 

Jeg har søkt på slike jobber selv, blant annet på jobben som debattjournalist i en avis. Da hadde jeg adminjobben her på forumet og mere å slå i bordet med, men ingen fagutdannelse i journalistikk. Den som fikk jobben var journalist, men hadde ikke erfaring fra nettdebatt. Avisbransjen er konservativ slik.

 

Så kan man vel ta journalistutdannelse da? Joda, men man skal jo leve i mellomtiden. Jeg foreslo for NAV at jeg kunne videreutdanne meg mens jeg allikevel var rekonvalesent, men da var svaret "Er du frisk nok til å studere, er du frisk nok til å jobbe, så da får du ingen støtte." Forutsetningen for å få AAP var altså at jeg ikke gjorde noen ting.

 

Geir

 

 

Freelancer som selger artikkler? :-)

[tom waits for alice]

Freelancer som selger artikkler? :-)

 

Javisst, om det er noen som vil kjøpe dem. Jeg var selvstendig næringsdrivende i 10 år, og kjenner det gamet.

 

Geir

[1245112654122755325882462]

Kvaliteten må da naturligvis være god nok, som mange andre journalister er bare utdanningen en formalitet. Dersom du har noe å vise til er den ikke nødvendig.

[tom waits for alice]

Tja, det skal jeg ikke si for sikkert. Mitt inntrykk fra mange bransjer er at formalkompetanse vektlegges mer og mer. Det gjelder også min egen bransje: IT. Jeg er sikker på at om jeg med 40 års arbeidserfaring og lite utdannelse, og min nyutdannede sønn med sin mastergrad søkte de samme jobbene, så ville han stå minst like sterkt. Min CV fikk ikke hodejegerne til å hoppe i taket.

 

Geir

[1245112654122755325882462]

Det man eventuelt kunne ha gjort er jo å reist til Syria for å drive mediedekning der å selge artikkler og lignende til norske media, siden dem ikke dekker derfra spesielt bra selv, risikoen må man jo da leve med, men innbringende hadde det vært uten tvil, hadde jeg trengt lignende jobb hadde nok jeg gjort det. Eventuelt hevet meg på bølgen med private sikkerhetsstyrker i Afrika.

[nicho_meg]

The Dictator Game forutsetter akkurat det samme, og vi vet at resultatet i det spillet ikke gjenspeiler virkeligheten i det hele tatt.

 

Du blander penger med "utility." Dictator Game vil foregå helt i tråd med hvordan spillteori dikterer det vil skje. Du impliserer at NE er å beholde alle pengene selv, men det er ikke tilfellet. Utility skal inkludere alt! (Det inkluderer rettferdighetssansen.) Defor vil de aller fleste gi fra seg opp mot 50%. Forteller du f.eks. spilleren at motparten er et fattig barn uten foreldre vil utbetalingen gå opp mot 100%. Fremdeles helt i tråd med hva spillteori predikerer. Problemet ligger stort sett i å finne eksakte verdier for utility, men stort sett kan man omgå problemet ved å bare finne NE.

 

Jeg skjønner ikke hva du protesterer mot. Jeg har ikke sagt at det ikke vil bli endringer.

 

Den eneste effekten reguleringen har er å øke etableringskostnaden. Økt etableringskostnad har selvsagt en effekt, noe som var hele poenget mitt fra starter av. Den eneste forskjeller reguleringen utgjør er å øke inngangsbarrieren. Det er det 'alt annet likt' betyr. Ikke at det ikke vil bli noen endringer.

 

Jeg ser virkelig ikke hva du prøver å få ut av dette.

 

Det jeg protesterer mot er hvordan du elegant hopper over menneskelige betraktninger. Mange vil tenke at økt inngangsbarriere egentlig er en senket barriere fordi mange andre ikke er kapable til å overkomme denne. Dermed kan du ikke garantere at en økt inngangskostnad fører med seg økt inngangsbarriere. Det er en vesentlig forskjell mellom de to.

[Sheasy]

 

The Dictator Game forutsetter akkurat det samme, og vi vet at resultatet i det spillet ikke gjenspeiler virkeligheten i det hele tatt.

Du blander penger med "utility." Dictator Game vil foregå helt i tråd med hvordan spillteori dikterer det vil skje. Du impliserer at NE er å beholde alle pengene selv, men det er ikke tilfellet. Utility skal inkludere alt! (Det inkluderer rettferdighetssansen.) Defor vil de aller fleste gi fra seg opp mot 50%. Forteller du f.eks. spilleren at motparten er et fattig barn uten foreldre vil utbetalingen gå opp mot 100%. Fremdeles helt i tråd med hva spillteori predikerer. Problemet ligger stort sett i å finne eksakte verdier for utility, men stort sett kan man omgå problemet ved å bare finne NE.

 

Jeg skjønner ikke hva du protesterer mot. Jeg har ikke sagt at det ikke vil bli endringer.

 

Den eneste effekten reguleringen har er å øke etableringskostnaden. Økt etableringskostnad har selvsagt en effekt, noe som var hele poenget mitt fra starter av. Den eneste forskjeller reguleringen utgjør er å øke inngangsbarrieren. Det er det 'alt annet likt' betyr. Ikke at det ikke vil bli noen endringer.

 

Jeg ser virkelig ikke hva du prøver å få ut av dette.

Det jeg protesterer mot er hvordan du elegant hopper over menneskelige betraktninger. Mange vil tenke at økt inngangsbarriere egentlig er en senket barriere fordi mange andre ikke er kapable til å overkomme denne. Dermed kan du ikke garantere at en økt inngangskostnad fører med seg økt inngangsbarriere. Det er en vesentlig forskjell mellom de to.

 

Nei, jeg blander ikke. Jeg er enig i at det er bedre å bruke utility som et videre begrep, men en 'homo economicus' vil beholde alt selv. Daniel Kahneman (som var med å utvikle spillet, så han burde være en autoritet på området) er enig med meg her. Det er forøvrig akkurat samme antagelser som i The Pirate Game, så din kritikk bør i så fall også rettes mot det spillet, men det gjør den tydeligvis ikke.

 

Men jeg kan gjøre det enkelt for deg. Spillteori har vært pop i flere tiår nå, og det har blitt anvendt på omtrent alt mulig. Om beviset ditt er så enkelt som du hevder så er det garantert skrevet utallige artikler om det. Kom gjerne med eksempler. Det trenger ikke være sykehus, det kan godt være en sammenlignbar bransje. Jeg har tilgang til de fleste relevante journaler, så bare gi meg noen navn så skal jeg nok finne frem.

 

Angående inngangsbarrierer så bryter du forresten med mikroøkonomisk teori her (og empiri, forsåvidt). Er det bevisst?

 

Du vil kanskje også hevde at lavere forventet avkastning gjør en investering mer attraktiv fordi andre ikke er villig til å satse?

 

Lavere pris i markedet fører kanskje til økt til økt tilbud fordi andre ikke kan/vil tilby varene sine?

 

Hint: Disse 'andre' er også en del av modellen. Hvis enkelte aktører foretrekker økte inngangsbarrierer fordi de mener de høyere kostnadene er verdt den mindre konkurransen, så har det per definisjon blitt vanskeligere å etablere seg nettopp fordi disse andre ikke etablerer seg på grunn av økte inngangsbarrierer.

Endret 10. oktober 2014 av Sheasy

[тurbonєℓℓo]

Røde Kors er vel også både non-profit og ideell, men flere i organisasjonen får betalt for jobben de gjør.

 

Er en liste på Wiki: http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie

Så jeg vil tro det er betalt arbeid ettersom det innimellom kommer oppslag om overføringer i millionklassen til tankesmier: http://www.tankesmienagenda.no/vare-eiere/

Gikk på Civita nå. Finner ingen ting der om at de ønsker å ta inn liberale forfattere eller noe sånt. Jeg vet jo ikke heller hva jeg skal skrive heller. Det blir jo et problem. Jeg er vandt til å svare på det folk sier. Og nå har jeg begynt så smått å skrive politiske blogg-innlegg. Det som er med meg, er at jeg må ha klare instrukser, og temaer jeg skal ta for meg. Først da kan jeg skrive en stund. Jeg tviler på at jeg kan få noe jobb med skriving. Men som sagt sier jeg ikke nei til det dersom noen har interesse for det. Nå er jeg vel ganske sikker på at de er ute etter kjente politikere også. =)

 

 

Hvordan skal det gå an? Forutsetningen da, er jo at Diskusjon.no, eller Tek.no (?) må gi meg betalt, fordi de ser på meg som en resurs som fører til flere besøkende til deres nettsider eller what not? Hvordan kan de leve av det, mener du uten intellektuell eiendomsrett? Her etter kaller jeg det IE (eller IP). Andre kan jo bare snappe det og selge det uten ditt samtykke.

Det går bare an dersom folk er villige til å betale for det. Hvordan skulle man leve av det med intellektuell eiendom? Er du villige til å betale meg for mine innlegg her?

 

Folk er villige til å betale for at du kan få skrive her i alle fall.

Villige til å disponere servere med lagringsplass så det du skriver blir lageret svært lenge. Det er umulig å tjene penger på det man skriver her. Selv om folk er villige til å betale for det, så vil det jo ikke gå an. Men dersom du skriver en bok, og leverer den til et forlag, så kan de bare snappe den å lage bøker av det, og ta all profitten uten at du får noe som helst. Dersom du har en opphavsrett på det du har skrevet, så blir det i så fall et lovbrudd. Musikere vil sannsynligvis bare kunne tjene på konserter etterhvert. Musikktjenester som spotify, vil bli utkonkurrert av bedre tjenester som leveres nesten gratis, fordi disse tjenestene ikke trenger å betale musikerne selv.

Jeg syntes ikke det er riktig.

 

 

Jeg fant noe her:

"The limitation of such a declaratory law is that with time a work of fiction or a patent becomes so diffused into the culture that it is impossible to avoid them, and therefore all intellectual property rights must be time limited and expire."

 

Onar Åm. Han blir jo faktisk også nevnt på Mises.org =P

http://archive.mises.org/14286/can-moral-rights-expire-by-law/

Leste du kritikken?

 

Hva med den?

 

Onar Åm svarer selv (Ja, jeg har kontakt med ham) at:

 

"Intellektuell eiendomsrett er annerledes enn materiell eiendomsrett. Du kan eie et fysisk maleri og ha det inne i huset ditt hvor ingen kan se det. Men intellektuell eiendomsrett er der UTELUKKENDE for at du skal kunne tjene penger på salg til andre mennesker. Siden konsum av intellektuell eiendomsrett krever at man blander sitt mentale arbeid med eiendommen blir det etter hvert umulig å skille folks kultur, tanker og personligheter fra den intellektuelle eiendommen. Da opphører den intellektuelle eiendomsretten. Den blir "vannet ut" av det mentale arbeidet som kreves for å konsumere det."

 

 

Personen bak Liberalismen.no, altså Vegard Ottervig sier følgende om saken:

Syns det ligger litt i det Jeffrey Tucker fremhever selv:

 

"The limitation of such a declaratory law is that with time a work of fiction or a patent becomes so diffused into the culture that it is impossible to avoid them, and therefore all intellectual property rights must be time limited and expire."

 

Tucker: "If IP were a moral right, it should last forever." Ulike kontekster krever ulike svar. Han sidestiller IP med "tangibles". Fysisk eiendomsrett er heller ikke nødvendigvis evigvarende. Du kan ikke arbeide på en gresslette én gang, og forlange evig eiendomsrett til området, selv om du aldri besøker det igjen.

Tilbake til eksempelet mitt med hytten. Jeg kjøper en eiendom for å bygge hytte, men finner ikke tid til å gjøre det. Greit om noen andre bygger hytte og overtar eiendommen min? Hvor mange år før eierskapet opphører?

 

Nei. Det er din eiendom og du kan gjøre som du selv ønsker med den.

Jeg vet ikke hvor mange år det tar før eierskapet opphører, men hvis en eiendom står urørt over svært lang tid, og ikke blir brukt, så vil den etterhvert opphøre tror jeg.

 

Eiendomsrett varer jo ikke evig, selv på materielle gjenstander.

Hvis jeg arver en bil og lar den stå ute i skogen og ruste mister jeg eiendomsretten, hvis jeg tar den med hjem og fikser den opp og holder den i stand beholder jeg eiendomsretten; ikke fordi jeg arvet den, men fordi den nå er et resultat av mitt arbeid.

 

 

 

Det er ingenting i veien for å nekte andre å ta bilde på samme plass av samme motiv.

Gjør man det, så initierer man tvang, fordi det stedet er ikke et produkt av vedkommendes arbeid. Kun bilde i kameraet er produkt av vedkommendes arbeid.

 

Og kun den ferdig konstruerte oppfinnelsen er produkt av opphavspersonens arbeid.

 

Mener du at det å finne et godt motiv ikke er arbeid?

 

Oppdagelser kan man altså ikke ha opphavsrett til. Det er en del av arbeidet, men det er utført arbeid som teller, ikke tanker og handlinger som førte til det. Samme gjelder jo forfatteren. Det han tenkte før han skrev boka, alle de ideene han måtte ha for å kunne skrive den, får han ikke noe for. Alle de opplevelsene han kanskje selv måtte gjennomgå får han ingen lønn for osv.

 

La oss nå si at jeg skriver en bok om depresjon, og hvordan det er en vanskelig sykdom å komme ut av og at det er svært smertefullt og vondt, det var, og at jeg hele tiden tenkte at jeg hadde lyst til å dø, hadde svært mange tanker om døden, og hvordan jeg skulle ta mitt eget liv osv: Jeg får jo ikke betalt for dette, altså erfaringene jeg har gjort. Men jeg får altså da pengene for det produktet jeg har skapt. Boken som da beskriver det hele. Samme gjelder fotografens arbeid.

 

 

 

Liksom en oppfinner kun har opphavsrett til resultatet av hans idé?

Ja.

 

Jeg innser at å bruke ordet opphavsrett blir upresist. En fotograf har bare eierskap over bildefilen som produseres, mens oppfinneren bare har eierskap over det fysiske produktet han har laget.

 

Nettopp, ja.

 

 

Forfatteren har laget alt selv. Fotografen har ikke laget det han har tatt bilde av.

Forfatteren har ikke laget språket. Han har heller ikke lager pennen og papiret, eventuelt datamaskinen han benytter. Forfatteren komponerer en tekst, slik fotografen komponerer et bilde.

 

Ingen hindrer forfatteren å bruke språket, selv om andre forfattere har brukt språket. På samme måte kan ikke en fotograf hindre andre fotografer å ta bilde der han tar bilde. Språket er forfatterens verktøy, mens kameraet er fotografens verktøy.

 

 

 

Tilbake til eksempelet med to personer som jobber med samme oppfinnelse, uavhengig av hverandre. I dette tilfellet har ikke «taperen» rett på sitt eget arbeid, rett og slett fordi den andre parten kom han i forkjøpet til patentkontoret. «Vinneren» har rett til å bruke oppfinnelsen sin, mens «taperen» har ikke rett til å bruke oppfinnelsen sin. Førstnevnte har i praksis en positiv rettighet. Man eier ikke noe når man ikke har lov til å bruke det. Første mann til mølla får bruksrett til ideen/oppskriften, mens resten må bare finne seg i det. Med andre ord er ikke dette en eiendomsrett.

 

Ingen trenger å eie det.

Det er ingen positiv rettighet. Positiv rettighet vil jo være retten på andres arbeid, retten på andres eiendom, og så videre. Retten til å selv disponere sitt eget arbeid som man vil, er en negativ rettighet som bare krever at andre respekterer eiendomsretten til personens eget arbeide. At førstemann har retten er en formell regel, som da skal sørge for konkurranse om å være først ute med best mulig. Nå er det vel ikke verre at den som er sist bare endrer produktet sitt i en liten grad, så har man et annet produkt. For eksempel kan en forfatter bare endre på litt, bruke andre navn, og gjøre litt små forandringer. Man burde jo ta utgangspunkt i virkeligheten, og ikke i oppkonstruerte livbåts-hendelser.

 

Er det ikke det jeg forklarer? «Vinneren» har rett på arbeidet til «taperen». Dermed er det i praksis en positiv rettighet. Staten skal ikke sørge for konkurranse ved hjelp av formelle regler.

 

Vinneren har rett på arbeidet til vinneren, altså seg selv. Mens taperen må respektere eiendomsretten til vinneren.

 

Og jo, det er verre enn å gjøre litt små forandringer. Gjør man små forandringer har man jo tatt utgangspunkt i noen andres arbeid.

Nei. Man forandrer sitt eget verk til noe annet, men det er fremdeles ens eget verk. Man har bare måttet vike for vinnerens verk, som da allerede er eid av noen andre.

 

 

Skal jeg kunne kopiere Jo Nesbø sine bøker, klippe ut de siste kapitlene og forfatte min egen slutt på bøkene? Jeg har gjort små forandringer, så boka er ikke den samme.

Man må gjøre så store forandringer, at det ikke blir å kopiere andres verk. Hvordan man i praksis løser dette, vet jeg ikke, men man kan godt ha en liknende historie. Men man må altså forandre det slik at det blir ganske annerledes. Men dette har jo aldri skjedd før, har det?

Hva ville skjedd i virkelighetens verden? Lovene er her i dag, og det jeg preker her, det er jo slik det er i dag. Er dette et, eller har det vært noe problem? =)

 

Slik jeg ser det er det komplett umulig at to personer på to ulike steder, skriver nøyaktig og ordrett den samme historien, på samme tidspunkt. Så IE vil fungere utmerket.

 

 

Jeg synes man skal ta utgangspunkt i prinsipper. Alle lover og regler burde kunne utledes fra gode prinsipper.

Vel. Jeg mener de skal utledes fra objektivitet og virkelighet.

Rasjonalitet og fornuft. Man må lage dem i henhold til de negative rettighetene. Disse rettighetene kommer ikke i konflikt med hverandre.

Jeg vet ikke hva du mener og legger i ordet prinsipper. Og hva som er gode prinsipper og hva som er dårlige. Og hvordan man kan måle om et prinsipp er godt eller om det er ondt/dårlig.

 

 

 

Oppstår det, så må disse to partene inngå et kompromiss […]

Nei, intet kompromiss trenger å finne sted når man har staten i ryggen.

 

Man kan gjøre en avtale. Ellers er det første mann som har retten som gjelder. Alternativet, hva er det egentlig?

 

 

[…] og må respektere den andres eiendomsrett.

Og må respektere at han ikke har rett på arbeidet sitt, tror jeg vi sier.

 

Man kan godt si det slik. Men den første har rett på sitt arbeid. Den andre har ikke rett på sitt arbeid, fordi produktets opphavsrettigheter allerede eies av en annen person. Selvsagt kjedelig for den personen og alt det der. Men man går altså inn i yrket og vet at dette kan bli tilfellet. Forøvrig er sannsynligheten for det, veldig liten. Den er så liten som at jeg klarer å gjette koden du kommer til å taste neste gang du skal taste inn en kode.

 

 

Det er ingen regulering, men eiendomsrett på eget arbeid.

Jo, staten regulerer hvem som har rett til å benytte seg av sitt intellektuelle arbeid.

 

Staten beskytter det intellektuelle arbeidet til folk.

Om noen har helt likt intellektuelt arbeide, så er den eller de som først har registrert sitt intellektuelle arbeid hos staten, som får retten til å disponere og selge det.

Igjen spør jeg: Hva er alternativet?

Skal man ta utgangspunkt i subjektive prinsipper som fører til at absolutt ingen får beskyttet sitt arbeide, på grunn av at det kan oppstå situasjoner der hvor noen lager nøyaktig den samme produktet, på nesten det samme tidspunktet. For meg virker det svært drastisk, og jeg tror nok at forfattere, og alle som jobber med intellektuelt arbeide, vil ha større nytte og glede av å kunne beskytte sitt intellektuelle arbeide, enn å ikke få noe som helst beskyttet overhodet.

 

Prinsipper har det med å være så rigide at de er umulige å forholde seg til på noen god måte. For eksempel ikke-aggresjons-prinsippet.

 

Tar et utdrag fra Onar Åms blogg:

 

Det prinsippet som libertarianere aksiomatisk velger å bygge på er ikke-aggresjonsprinsippet. Å initiere tvang er alltid galt. Punktum. Liberalister er også tilhengere av ikke-aggresjon, men bare i den grad det gagner individet. Det er i 99% av tilfellene, men det finnes viktige unntak.

 

Libertarianere derimot velger å være konsistent tilhenger av ikke-aggresjonsprinsippet, selv også når det ikke er i individets egeninteresse. Som følge av dette er mange libertarianere anarkister fordi de mener at staten er en selvmotsigelse. Man må til en viss grad initiere bittelittegranne vold for å opprettholde staten, og derfor er libertarianere anarkister. Liberalister derimot ser at staten er en nødvendighet for å beskytte individets egentinteresse, og derfor er liberalister minarkister.

 

Hentet herfra: http://onarki.no/blogg/2010/02/liberalisme-vs-libertarianisme-vs-sosialisme/#sthash.brPjYh9g.dpuf

 

 

 

Markedet selv kan ikke beskytte personers arbeid, man må ha en stat som beskytter retten til eget arbeid, retten til liv, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, og liknende. Dette er det eneste markedet i seg selv ikke kan løse. Her må man ha en stat som beskytter borgernes rettigheter.

Og liknende friheter som for eksempel å kunne benytte seg av sine oppfinnelser.

 

Ja. =) Så fremt det da er sine egne oppfinnelser, og de ikke eksisterer fra før

 

 

Skal det være en konkurranse, så må det være slik.

Skal det være konkurranse, kan det ikke være slik. Monopol er det motsatte av konkurranse.

 

Konkurranse om å være først ute.

Man har vel monopol (enerett) på sitt eget intellektuelle arbeide, så lenge man da ikke har kopiert andres intellektuelle arbeid. Men det er ikke noe monopol over ideer. Eller på å skrive bøker. På å oppdage nye sjangere, ny kunnskap, nye måter å formidle et budskap på, og så videre.

 

 

Man kan ikke ha det slik at de som kommer lenge etterpå skal ha eiendomsretten på noe som allerede er laget, eller på en eiendom det allerede er bygget et hus på.

Det kan jeg være enig i. Et alternativ er ingen eiendomsrett på intellektuelt arbeid.

 

Så alt intellektuelt arbeide, skal altså tilhøre fellesskapet.

Dette er da en positiv rett, altså at alt det folk lager rent intellektuelt sett, det være seg programmer til PC, filmer, musikk, operativsystemer, ja alt, skal da tilhøre fellesskapet, det offentlige.

Man har da ikke noen rett på eget intellektuelt arbeid. Det går jo i mot liberalistiske prinsipper, om at produktet av eget arbeid tilhører en selv, ikke staten, eller andre. Hvis du mener det ikke kan forankres i selve liberalismen i seg selv, så kan den i alle fall forankres i den objektivistiske, klassiske liberalismen som da jeg forsvarer, og støtter.

 

 

Men han kan ikke kopibeskytte kunnskap […]

Men man kan kopibeskytte bruken av kunnskap?

 

Det kommer jo helt an på. Dersom noen skriver en bok som tar for seg temaet innvandring, og vedkommende tar i bruk statistikker, og kunnskap relatert til det temaet, så eier han ikke den kunnskapen, han eier produktet av sitt arbeid, altså den boken han har skrevet gjennom å ta i bruk kunnskapen. Ingen kan eie selve kunnskapen. Nå hadde ikke jeg forøvrig visst at svært mange av skriftstedene i det nye testamentet er tillagt bibelen mange århundrer etter at bibelen ble kanonisert, og at de er forfalskninger, dersom jeg ikke hadde lest en bok skrevet av en professor i bibeltekst. Men akkurat denne kunnskapen kan jeg også finne rundt om på nettet. Han har ikke noe eierskap til kunnskapen han har beskrevet i sin bok. Han eier bare produktet av sitt eget arbeid, som påpekt tidligere. Endret 10. oktober 2014 av тurbonєℓℓo

[Pinng]

Røde Kors er vel også både non-profit og ideell, men flere i organisasjonen får betalt for jobben de gjør.

 

Er en liste på Wiki: http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie

Så jeg vil tro det er betalt arbeid ettersom det innimellom kommer oppslag om overføringer i millionklassen til tankesmier: http://www.tankesmienagenda.no/vare-eiere/

 

Det er mange fine non-profit-organisasjoner, både i Norge og i resten av verden, og de som er med fortjener all den ære de kan få. Mener du at de som jobber for å gjøre livet bedre for andre mennesker ikke skal få betalt for det? Hva skal de i så fall leve av?

Korrupsjon kan selvfølgelig forekomme, men det er av unntakene.

[тurbonєℓℓo]

 

For å oppsummere litt.

 

Ideer, kunnskap, oppfinnelser er noe som kan videreformidles. En idé kan spres, kunnskap kan videreformidles og oppfinnelser kan kopieres og videreutvikles. Jeg overtar ikke noe ved å benytte andres oppfinnelser eller kunnskap. Jeg kopierer informasjonen og lagrer det i hodet mitt. Ingen har tapt noe. Dette er vesentlig forskjellig fra fysisk eiendom. Du kan ikke overta min eiendom mens jeg er på ferie fordi da mister jeg min eiendom.

Du kan tjene penger på å skrive en bok, med de pengene kan du kjøpe en eiendom. Du kan kjøpe mye fysisk, som du vil ha så lenge du vil.

Hvis du ikke har noe IE så vil forfattere, musikere, og andre som arbeider intellektuelt, tape enorme summer på dette. Når du har IE, og noen kopierer ditt verk, og så tar seg betalt for dette verket, så mister du svært mange fysiske ting også. Du taper penger. Og når du taper penger på at andre gjør noe, så må jo dette være tyveri? Om de hadde latt være å gjøre det, så hadde du jo hatt mer penger, enn om de ikke gjorde det.

 

 

Eier jeg tankene mine? Eier jeg ideene mine? Eier jeg kunnskapen som er lagret i hodet mitt?

Nei. Nei. Nei. Du eier produktet av din egen tenkning.

Hvis du har tenkt en tanke, så er den tanken utilgjengelig for andre, og du kan disponere den som du vil. Å si at du eier det, som i å ha eiendomsretten på det, medfører vel ikke riktighet.

 

Hva innebærer denne eiendomsretten? Jeg kan ha en god idé, og du kan ha den samme gode ideen. Hvem eier ideen? Jeg? Du? Begge to? Eier jeg også ideen, dersom du forteller meg om den? Eier man bare ideer man har kommet opp med selv?

Ideer kan ikke eies. (Har jeg ikke besvart dette tidligere da?)

 

Det er lite givende for meg å snakke om eierskap over tanker. Åpner man kjeften må man akseptere at andre har ørene åpne. Man kan ikke bestemme hva andre kan og ikke kan tenke og hvilke ideer de kan og ikke kan ha.

Nei. Jeg har jo heller ikke sagt noe annet.

 

Hvis du bruker, eller overtar, min eiendom mot min vilje, så går det ut over eiendomsretten min fordi jeg ikke kan bruke eiendommen min slik jeg ønsker (uten å krenke andres rettigheter, selvfølgelig). Hvis du bruker mine ideer eller oppfinnelser, mot min vilje, så går det ikke utover eiendomsretten min fordi jeg ikke har eksklusiv rett til å ha disse ideene og oppfinnelsene i mitt hode. Hadde jeg hatt det, så hadde ikke du hatt lov til å tenke tanken engang. Det hadde nok blitt vanskelig å håndheve. Man kan ikke bestemme over andres sinn, ergo har man ikke råderett til tanker og ideer.

Stemmer, så fremt man da ikke har laget et fysisk produkt som da inneholder disse tankene og ideene, i en utstrekning som er så stor at det er svært personlig, og ingen har kommet opp med noe liknende før.

 

 

Så intellektuell eiendom betyr ikke eierskap eller råderett til tanker og ideer. Hva betyr det da?

Det har jeg forklart. Det er produktet man har laget, altså den fysiske boka, eller den fysiske platen, eller den datainformasjonen som ligger på fysiske servere. I dag gikk jeg inn på en avis for å lese en artikkel hvor en liberalist (likesinnet) hadde blitt intervjuet. Dette betalte jeg 20 kroner for å lese i dagens utgave av Lillesands-Posten.

Etter jeg betalte, kunne jeg velge mellom å lese den på nettet, eller laste den ned i PDF-format. Dersom det ikke er noen IE, så ville ikke Lillesands-Posten tjent 20 kroner. Og de kunne stått i fare for å tape mye mer, siden jeg enkelt kan laste opp PDF-fila på The Pirate Bay.

Jeg er forøvrig en sterk tilhenger av TPB og andre fildelingstjenester.

Det gir blant annet mulighet til å teste ut noe før man kjøper det. Men ingen andre enn skaperen av produktet, kan tjene penger på det, bortsett fra de som skaperen inngår kontrakt med.

 

I praksis er det råderett til praktisk anvendelse av tanker og ideer. Det er retten til å nekte mennesker praktisk anvendelse av tanker og ideer.

Nope. Ikke enig. Det er i praksis råderett til nettopp det ferdiglagde produktet. For eksempel er Jo Nesbøs bok Panserhjerte, en ferdigskrevet bok, et produkt som er i butikkhyllene. Han har IE på det produktet, ingen andre, så lenge han da ikke overfører rettighetene til noen andre. Jeg vet at Jo Nesbø har gjort dette, blant annet så har han overført rettigheter til Redd Barna, så alt det Hodejegerne nå genererer i profitt, går altså til Redd Barna. Er ikke det positivt da?

 

Man kan ikke kopibeskytte kunnskap, skriver du i et innlegg. Jeg er enig. Ingen har råderett over en tanke eller en viss kunnskap. Ingen burde ha råderett over den praktiske anvendelsen. Å kunne nekte mennesker praktisk anvendelse av deres kunnskap høres for meg ut som en positiv rettighet.

Ja, og det er jeg helt enig i. Det har jeg også sitert fra Ayn Rand Leksikonet tidligere, så dette var helt klart hennes tanker også. Endret 10. oktober 2014 av тurbonєℓℓo

[Bozzeye]

Den blir "vannet ut" av det mentale arbeidet som kreves for å konsumere det."

"[…] the only way this could actually happen, according to the blogger’s own theory, would be through the mass violation of the rights of the creator […]"

 

 

Det kan jeg være enig i. Et alternativ er ingen eiendomsrett på intellektuelt arbeid.

Så alt intellektuelt arbeide, skal altså tilhøre fellesskapet.

Dette er da en positiv rett, altså at alt det folk lager rent intellektuelt sett, det være seg programmer til PC, filmer, musikk, operativsystemer, ja alt, skal da tilhøre fellesskapet, det offentlige.

Man har da ikke noen rett på eget intellektuelt arbeid. Det går jo i mot liberalistiske prinsipper, om at produktet av eget arbeid tilhører en selv, ikke staten, eller andre. Hvis du mener det ikke kan forankres i selve liberalismen i seg selv, så kan den i alle fall forankres i den objektivistiske, klassiske liberalismen som da jeg forsvarer, og støtter.

 

Jeg forstår det slik at en positiv rettighet er en rett til å kreve noe av andre. Jeg krever ikke at programmer, filmer, musikk, oppfinnelser skal tilhøre fellesskapet eller det offentlige. Jeg krever bare å kunne bruke kunnskapen jeg har tilegnet meg.

 

 

For å oppsummere litt.

 

Ideer, kunnskap, oppfinnelser er noe som kan videreformidles. En idé kan spres, kunnskap kan videreformidles og oppfinnelser kan kopieres og videreutvikles. Jeg overtar ikke noe ved å benytte andres oppfinnelser eller kunnskap. Jeg kopierer informasjonen og lagrer det i hodet mitt. Ingen har tapt noe. Dette er vesentlig forskjellig fra fysisk eiendom. Du kan ikke overta min eiendom mens jeg er på ferie fordi da mister jeg min eiendom.

Hvis du ikke har noe IE så vil forfattere, musikere, og andre som arbeider intellektuelt, tape enorme summer på dette. Når du har IE, og noen kopierer ditt verk, og så tar seg betalt for dette verket, så mister du svært mange fysiske ting også. Du taper penger. Og når du taper penger på at andre gjør noe, så må jo dette være tyveri? Om de hadde latt være å gjøre det, så hadde du jo hatt mer penger, enn om de ikke gjorde det.

 

Dette er ikke å tape penger.

 

Jeg vil gå tilbake til fotografeksempelet. Hvis jeg tar et nesten identisk bilde som en kjent fotograf og legger dette ut gratis, taper ikke fotografen penger på det jeg gjør?

 

 

Eier jeg tankene mine? Eier jeg ideene mine? Eier jeg kunnskapen som er lagret i hodet mitt?

Nei. Nei. Nei. Du eier produktet av din egen tenkning.

Hvis du har tenkt en tanke, så er den tanken utilgjengelig for andre, og du kan disponere den som du vil. Å si at du eier det, som i å ha eiendomsretten på det, medfører vel ikke riktighet.

 

La oss si jeg eier produktet av min egen tenkning. Hva er produktet av min egen tenkning? Det er ikke tanken eller ideen. Det er ikke kunnskapen. Jeg eier det fysiske objektet jeg har produsert. Fortell meg helt konkret hva produktet av ens tenkning er.

 

 

Så intellektuell eiendom betyr ikke eierskap eller råderett til tanker og ideer. Hva betyr det da?

I dag gikk jeg inn på en avis for å lese en artikkel hvor en liberalist (likesinnet) hadde blitt intervjuet. Dette betalte jeg 20 kroner for å lese i dagens utgave av Lillesands-Posten.

Etter jeg betalte, kunne jeg velge mellom å lese den på nettet, eller laste den ned i PDF-format. Dersom det ikke er noen IE, så ville ikke Lillesands-Posten tjent 20 kroner. Og de kunne stått i fare for å tape mye mer, siden jeg enkelt kan laste opp PDF-fila på The Pirate Bay.

Jeg er forøvrig en sterk tilhenger av TPB og andre fildelingstjenester.

Det gir blant annet mulighet til å teste ut noe før man kjøper det. Men ingen andre enn skaperen av produktet, kan tjene penger på det, bortsett fra de som skaperen inngår kontrakt med.

 

De ville ikke tjent tjue kroner fordi du er for kjip til å betale for deg.

 

Hva hindrer deg i å laste opp pdf-filen på nettsteder for nedlasting? Du skrev tidligere at overvåking av IP-adresser skulle være strengt forbudt, så i praksis hadde ikke Lillesands-Posten hatt mulighet til å straffeforfølge deg på grunn av manglende bevis. Ergo er «faren for å tape mye mer» like fullt tilstede. Så hvilken forskjell utgjør opphavsretten i dette tilfellet?

 

 

Man kan ikke kopibeskytte kunnskap, skriver du i et innlegg. Jeg er enig. Ingen har råderett over en tanke eller en viss kunnskap. Ingen burde ha råderett over den praktiske anvendelsen. Å kunne nekte mennesker praktisk anvendelse av deres kunnskap høres for meg ut som en positiv rettighet.

Ja, og det er jeg helt enig i. Det har jeg også sitert fra Ayn Rand Leksikonet tidligere, så dette var helt klart hennes tanker også.

 

Hva er du enig i? Alt du siterte?

[тurbonєℓℓo]

 

Den blir "vannet ut" av det mentale arbeidet som kreves for å konsumere det."

"[…] the only way this could actually happen, according to the blogger’s own theory, would be through the mass violation of the rights of the creator […]"

 

Vel. Siden IE har en utløpsdato, og de ikke har skaperne ikke lenger har noen rettigheter, så krenker man ikke noen rettigheter heller.

 

 

 

 

Det kan jeg være enig i. Et alternativ er ingen eiendomsrett på intellektuelt arbeid.

Så alt intellektuelt arbeide, skal altså tilhøre fellesskapet.

Dette er da en positiv rett, altså at alt det folk lager rent intellektuelt sett, det være seg programmer til PC, filmer, musikk, operativsystemer, ja alt, skal da tilhøre fellesskapet, det offentlige.

Man har da ikke noen rett på eget intellektuelt arbeid. Det går jo i mot liberalistiske prinsipper, om at produktet av eget arbeid tilhører en selv, ikke staten, eller andre. Hvis du mener det ikke kan forankres i selve liberalismen i seg selv, så kan den i alle fall forankres i den objektivistiske, klassiske liberalismen som da jeg forsvarer, og støtter.

 

Jeg forstår det slik at en positiv rettighet er en rett til å kreve noe av andre. Jeg krever ikke at programmer, filmer, musikk, oppfinnelser skal tilhøre fellesskapet eller det offentlige. Jeg krever bare å kunne bruke kunnskapen jeg har tilegnet meg.

 

Det er du i din fulle rett til å gjøre.

 

 

 

 

For å oppsummere litt.

 

Ideer, kunnskap, oppfinnelser er noe som kan videreformidles. En idé kan spres, kunnskap kan videreformidles og oppfinnelser kan kopieres og videreutvikles. Jeg overtar ikke noe ved å benytte andres oppfinnelser eller kunnskap. Jeg kopierer informasjonen og lagrer det i hodet mitt. Ingen har tapt noe. Dette er vesentlig forskjellig fra fysisk eiendom. Du kan ikke overta min eiendom mens jeg er på ferie fordi da mister jeg min eiendom.

Hvis du ikke har noe IE så vil forfattere, musikere, og andre som arbeider intellektuelt, tape enorme summer på dette. Når du har IE, og noen kopierer ditt verk, og så tar seg betalt for dette verket, så mister du svært mange fysiske ting også. Du taper penger. Og når du taper penger på at andre gjør noe, så må jo dette være tyveri? Om de hadde latt være å gjøre det, så hadde du jo hatt mer penger, enn om de ikke gjorde det.

 

Dette er ikke å tape penger.

 

Jeg vil gå tilbake til fotografeksempelet. Hvis jeg tar et nesten identisk bilde som en kjent fotograf og legger dette ut gratis, taper ikke fotografen penger på det jeg gjør?

 

Jo, men fotografen er fult ut vitende om at andre kan gjøre det samme, da det han tara bilde av ikke er noe han selv eier og bestemmer over. Når han gjør dette, så vet han at andre også kan gjøre det samme. Han har kanskje en liten fordel, altså et svindyrt kamera som ikke alle andre har, og så videre...

 

 

 

 

Eier jeg tankene mine? Eier jeg ideene mine? Eier jeg kunnskapen som er lagret i hodet mitt?

Nei. Nei. Nei. Du eier produktet av din egen tenkning.

Hvis du har tenkt en tanke, så er den tanken utilgjengelig for andre, og du kan disponere den som du vil. Å si at du eier det, som i å ha eiendomsretten på det, medfører vel ikke riktighet.

 

La oss si jeg eier produktet av min egen tenkning. Hva er produktet av min egen tenkning? Det er ikke tanken eller ideen. Det er ikke kunnskapen. Jeg eier det fysiske objektet jeg har produsert. Fortell meg helt konkret hva produktet av ens tenkning er.

 

Det materielle produktet, som folk kan kjøpe av deg, eller som du kan gi bort.

 

 

 

Så intellektuell eiendom betyr ikke eierskap eller råderett til tanker og ideer. Hva betyr det da?

I dag gikk jeg inn på en avis for å lese en artikkel hvor en liberalist (likesinnet) hadde blitt intervjuet. Dette betalte jeg 20 kroner for å lese i dagens utgave av Lillesands-Posten.

Etter jeg betalte, kunne jeg velge mellom å lese den på nettet, eller laste den ned i PDF-format. Dersom det ikke er noen IE, så ville ikke Lillesands-Posten tjent 20 kroner. Og de kunne stått i fare for å tape mye mer, siden jeg enkelt kan laste opp PDF-fila på The Pirate Bay.

Jeg er forøvrig en sterk tilhenger av TPB og andre fildelingstjenester.

Det gir blant annet mulighet til å teste ut noe før man kjøper det. Men ingen andre enn skaperen av produktet, kan tjene penger på det, bortsett fra de som skaperen inngår kontrakt med.

 

De ville ikke tjent tjue kroner fordi du er for kjip til å betale for deg.

 

Nettopp.

 

Hva hindrer deg i å laste opp pdf-filen på nettsteder for nedlasting? Du skrev tidligere at overvåking av IP-adresser skulle være strengt forbudt, så i praksis hadde ikke Lillesands-Posten hatt mulighet til å straffeforfølge deg på grunn av manglende bevis. Ergo er «faren for å tape mye mer» like fullt tilstede. Så hvilken forskjell utgjør opphavsretten i dette tilfellet?

Det svarte jeg på. Jeg sa at ingen kan tjene store summer på det, ved å selge det.

Bare skaperen har rettighetene som trengs for å selge det, slik at han selv tjener penger på det.

 

XXX

 

 

 

Man kan ikke kopibeskytte kunnskap, skriver du i et innlegg. Jeg er enig. Ingen har råderett over en tanke eller en viss kunnskap. Ingen burde ha råderett over den praktiske anvendelsen. Å kunne nekte mennesker praktisk anvendelse av deres kunnskap høres for meg ut som en positiv rettighet.

Ja, og det er jeg helt enig i. Det har jeg også sitert fra Ayn Rand Leksikonet tidligere, så dette var helt klart hennes tanker også.

 

Hva er du enig i? Alt du siterte?

 

Alt det jeg siterte nedenfor XXX, ja.

[nicho_meg]

Det er mange fine non-profit-organisasjoner, både i Norge og i resten av verden, og de som er med fortjener all den ære de kan få. Mener du at de som jobber for å gjøre livet bedre for andre mennesker ikke skal få betalt for det? Hva skal de i så fall leve av?

Korrupsjon kan selvfølgelig forekomme, men det er av unntakene.

 

Hvor kom den fra?

Tror du leser litt mer inn i det innlegget enn det som var hensikten. Jeg sier bare at det finnes betalte jobber i non-profit organisasjoner. Og hva sa jeg om korrupsjon? Jeg bare påpekte at det nødvendigvis kommer penger inn i tankesmiene fra en plass.

[knopflerbruce]

Litt relatert til diskusjonen over: si to uavhengige individer får samme ide samtidig. Vil det ikke da være urimelig hvis dette ble et patentrace? Eller, et registreringsrace for fotografiet dersom to uavhengige personer tok to identiske bilder i to identiske omgivelser? Jeg må tilstå at jeg er usikker på hvordan en liberalist vil se på patentrettigheter. Fordelen er at man unngår plagiat (antar dette er en positiv sak for en liberalist, da man beskytter intellektuell eiendom), men samtidig nekter man andre å helt uvitende og uavhengig komme på den samme ideen og tjene penger på den (innskrenking av frihet for andre å tjene penger på en egenutviklet tanke), kun fordi noen andre var først ute. Jeg føler egentlig at sistnevnte trumfer den generelle patentretten. Man kan ikke ha enerett på en tanke og produktene av den, kun på det man selv har tenkt ut - uavhengig av om andre faktisk har kommet på den samme ideen senere. Da blir jo spørsmålet hvem som har bevisbyrden, og det må vel være den som var først ute - denne må da bevise over enhver tvil at nummer to (og tre+++) har lent seg på dennes arbeid fremfor de samme kildene som ligger i bunn.