Den store liberalisme-tråden - Diskusjon rundt liberale ideer

[ATWindsor]

 

Godt å se du innser det, for det er du som driver med svart/hvitt argumentasjon, men svaret ditt koker ned til "det kommer an på", mao mener du ikke at man nødvendigvis trenger fullstendig kunnskap for å kunne regulere noe, og det er ikke noe argument i seg selv. Da må du eventuelt argumentere for hvorfor man trenger fullstendig kunnskap innen akkurat økonomi. (og nei, "politikere gjøre gale vurderinger" er ikke et argument godt nok for å underbygge det)

 

AtW

Jo det kommer an på hva område man snakker om. Jeg diskuterte ut i fra et økonomisk perspektiv, så begynte du med alt dette visvasset om at utvikling av medisin er "en regulering av kroppen" (innlegg #356).

Utvikling av ny medising er ikke en regulering (selv om du påstår det). Spørr hvem som helst hva de tenker på når de hører ordet regulering og se om de nevner medisin. De fleste tenker på noe politikerskapt når de hører ordet regulering.

 

 

Må man ha 100% kunnskap for å regulere er et ja/nei-spørsmål, er det ikke sånn i alle tilfeller, så er svaret nei, du har sagt det kommer an på, mao er svaret nei.

 

Å medisinere folk er regulering av kroppen. Se feks faget reguleringsteknikk, og definisjonen av dette. Det norske ordet regulering innebefatter delvis hva ordet "control" brukes til på engelsk.

 

Men la oss ta økonomien, mener du det innenfor faget økonomi er sånn at man må ha 100% oversikt og kunnskap om systemet for å regulere det? Hva om man er 99,99% sikker på at ting blir bedre av en viss regulering feks?

 

AtW

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg kan mer en deg. Og kan mer enn nok om det.

At jeg har innrømt at jeg ikke kunne noe økonomi, er løgn.

Vel, altså:

 

Det er min oppfatning.

Jeg her ingen dyptgående kunnskap, det er blant annet derfor jeg startet denne tråden.

I resten av posten din hevder du bare at det jeg sier er feil uten å argumentere hvorfor. Det gidder jeg ikke å forholde meg til.

 

Da kan man slå fast at det du sa var løgn.

[1245112654122755325882462]

 

 

Jeg kan mer en deg. Og kan mer enn nok om det.

At jeg har innrømt at jeg ikke kunne noe økonomi, er løgn.

Vel, altså:

 

Det er min oppfatning.

Jeg her ingen dyptgående kunnskap, det er blant annet derfor jeg startet denne tråden.

I resten av posten din hevder du bare at det jeg sier er feil uten å argumentere hvorfor. Det gidder jeg ikke å forholde meg til.

 

Da kan man slå fast at det du sa var løgn.

 

 

Når kunnskap ikke er dyptgående er den overfladisk, Overfladisk kunnskap er også ett kjennetegn på mangelfull til ingen kunnskap. Ergo får dessverre ved sitatet (dersom det er korrekt naturligvis) rett i sitt utsagn påvegne av din ordlyd.

[тurbonєℓℓo]

 

 

I Keynes vs Hayek-tråden innrømte du at du ikke kunne noe økonomi, så jeg ser ikke hvordan du har forutsetning for å vurdere mine forutsetninger, men jo, jeg har det..

Jeg kan mer en deg. Og kan mer enn nok om det.

At jeg har innrømt at jeg ikke kunne noe økonomi, er løgn.

 

Ganske festlig innlegg når du åpner med å påstå at du har mer kunnskap enn andre på ett gitt område, hvorvidt du innehar mer kunnskap enn motdebatanten er ikke noe man hevder, det er noe man beviser. Da gjerne med egne refleksjoner fremfor å fronte andre sine meninger. Det å være enig med noen beviser ikke kunnskap, det viser tillitt.

 

Du hevder også du kan mer enn nok om økonomi, dette hevder ikke engang de ledende økonomene i verden, så her gjør vi kvantesprang (så får du se om du tar den siste vitsen)

 

Stemmer. Men jeg er ganske overbevist om at jeg har større kunnskaper enn vedkommende i økonomi. Som jeg da tror han ikke skjønner et kvekk av. Men det er irrelevant for debatten egentlig. Det han sa til og begynne med, tilførte debatten særdeles lite, og det var bare det jeg kommenterte.

 

 

 

 

 

Jeg kan mer en deg. Og kan mer enn nok om det.

At jeg har innrømt at jeg ikke kunne noe økonomi, er løgn.

Vel, altså:

 

Det er min oppfatning.

Jeg her ingen dyptgående kunnskap, det er blant annet derfor jeg startet denne tråden.

I resten av posten din hevder du bare at det jeg sier er feil uten å argumentere hvorfor. Det gidder jeg ikke å forholde meg til.

 

Da kan man slå fast at det du sa var løgn.

 

Når kunnskap ikke er dyptgående er den overfladisk, Overfladisk kunnskap er også ett kjennetegn på mangelfull til ingen kunnskap. Ergo får dessverre ved sitatet (dersom det er korrekt naturligvis) rett i sitt utsagn påvegne av din ordlyd.

 

Jeg har god greie på økonomi og hvordan det fungerer. Men når noen kommer med matematiske formler, så kan man si at der står jeg litt dårligere stilt. Men dette er også irrelevant for debatten.

For å kommentere det jeg skrev, så føler jeg vel nå at jeg har fått en gangske dyptgående kunnskap ved å høre på professorer som da HAR dyptgående kunnskaper.

 

 

 

Godt å se du innser det, for det er du som driver med svart/hvitt argumentasjon, men svaret ditt koker ned til "det kommer an på", mao mener du ikke at man nødvendigvis trenger fullstendig kunnskap for å kunne regulere noe, og det er ikke noe argument i seg selv. Da må du eventuelt argumentere for hvorfor man trenger fullstendig kunnskap innen akkurat økonomi. (og nei, "politikere gjøre gale vurderinger" er ikke et argument godt nok for å underbygge det)

 

AtW

Jo det kommer an på hva område man snakker om. Jeg diskuterte ut i fra et økonomisk perspektiv, så begynte du med alt dette visvasset om at utvikling av medisin er "en regulering av kroppen" (innlegg #356).

 

Utvikling av ny medising er ikke en regulering (selv om du påstår det). Spørr hvem som helst hva de tenker på når de hører ordet regulering og se om de nevner medisin. De fleste tenker på noe politikerskapt når de hører ordet regulering.

 

Må man ha 100% kunnskap for å regulere er et ja/nei-spørsmål, er det ikke sånn i alle tilfeller, så er svaret nei, du har sagt det kommer an på, mao er svaret nei.

 

Å medisinere folk er regulering av kroppen. Se feks faget reguleringsteknikk, og definisjonen av dette. Det norske ordet regulering innebefatter delvis hva ordet "control" brukes til på engelsk.

 

Men la oss ta økonomien, mener du det innenfor faget økonomi er sånn at man må ha 100% oversikt og kunnskap om systemet for å regulere det? Hva om man er 99,99% sikker på at ting blir bedre av en viss regulering feks?

 

AtW

 

Like lite som man må ha 100% kunnskap om det frie markedet for at det skal fungere godt. At man ikke trenger 100% informasjon som da mange påstår osv. Endret 1. oktober 2014 av turbonello

[1245112654122755325882462]

Virker fornuftig nok, det finnes mange forskjellige oppfatninger av økonomi og hvilke prinsipper man velger å forholde seg til er veldig forskjellig, det viktigeste er å se på funksjoner og empiri. Økonomi er flytende og hvordan man behandler og vurderer saker er veldig individuelt etter hvilket syn man har på en funksjon i forhold til idealisme.

 

Med det mener jeg hvordan noe er, i forhold til hvordan det kunne ha vært satt opp i mot hvordan det burde ha vært. Samt hvordan man ønsker det skal vær og hvorvidt ønsket faktisk er oppnålig.

Endret 1. oktober 2014 av Priim

[тurbonєℓℓo]

Virker fornuftig nok, det finnes mange forskjellige oppfatninger av økonomi og hvilke prinsipper man velger å forholde seg til er veldig forskjellig, det viktigeste er å se på funksjoner og empiri. Økonomi er flytende og hvordan man behandler og vurderer saker er veldig individuelt etter hvilket syn man har på en funksjon i forhold til idealisme.

 

Med det mener jeg hvordan noe er, i forhold til hvordan det kunne ha vært satt opp i mot hvordan det burde ha vært. Samt hvordan man ønsker det skal vær og hvorvidt ønsket faktisk er oppnålig.

Jøss. Jeg tror vi faktisk er enige for en gangs skyld!

[the_last_nick_left]

Men jeg er ganske overbevist om at jeg har større kunnskaper enn vedkommende i økonomi. Som jeg da tror han ikke skjønner et kvekk av.

Du hevder du har større kunnskaper i økonomi enn meg. Her hevder jeg ut fra økonomiske kunnskaper om insentivstrukturer og informasjonsøkonomi hvorfor et uregulert legemarked vil gi mer overmedisinering, ikke mindre. Du kan få én sjanse til til å argumentere for hvorfor et uregulert legemarked vil gi mindre overmedisinering i stedet. Og nei, "du tar feil" er ikke et argument.

 

Her antar du at folk har perfekt informasjon om hva som er korrekt medisin og korrekt dose. Det er en antakelse som ikke er i nærheten av å være oppfylt. La meg illustrere med et eksempel: Anne og Berit er begge syke. De går til hver sin lege. Anne får antibiotika, tar pillene sine og blir frisk etter en uke, og er glad og fornøyd med legen sin. Berits lege tester henne og forteller at det er et virus og antibiotika ikke hjelper, så hun får beskjed om at det går over av seg selv. Berit er sur og misfornøyd med legen sin fordi han ikke bare "ga henne noe som hjalp".

 

I et fritt, uregulert legemarked ville Annes lege få et godt rykte som en som "tar pasienten på alvor" mens Berits lege ville få et rykte som en som ikke vil behandle, men det er Berits lege som har gjort det medisinsk riktige.

 

 

Du hevder at du ikke antar folk har perfekt informasjon om korrekt medisin og dose. Hvis de ikke har de, hvordan kan de da vurdere hvorvidt de er overmedisinert?

[Gjest Slettet+2534]

Du påstår i det minste at jeg driver med stråmannsargumentasjon jevnlig, uten at det er tilfellet.

I innlegg #379 kommer jeg med en begrunnelse for hvorfor du bedriver stråmannsargumentasjon. Dette har du beleilig nok ikke kommentert på (så vidt jeg kan se).

 

Ellers inviterer jeg deg til å komme med eksempler der jeg har kritisert deltakere i tråden som personer, istedet for å ha kritisert deres argument.

Jeg sa ikke ingenting om å kritisere andre deltakere, jeg snakket om at du ser bort i fra argumenter fra personer som Ron Paul, Peter Schiff, Ludwig von Mises, etc når jeg henviser til de. Du velger å heller henger deg opp i hvem de er fremfor hva de står for.

Endret 1. oktober 2014 av Slettet+2534

[тurbonєℓℓo]

 

Men jeg er ganske overbevist om at jeg har større kunnskaper enn vedkommende i økonomi. Som jeg da tror han ikke skjønner et kvekk av.

Du hevder du har større kunnskaper i økonomi enn meg.

 

Nei. Jeg hevder at jeg tror jeg har større kunnskaper enn deg.

Det er vel forøvrig helt irrelevant. Er det ikke?

 

 

Her hevder jeg ut fra økonomiske kunnskaper om insentivstrukturer og informasjonsøkonomi hvorfor et uregulert legemarked vil gi mer overmedisinering, ikke mindre.

Det er bare en påstand det du kommer med.

Du har ikke forklart hvordan du mener at et uregulert legemarked vil gi mer overmedisinering.

 

Du kan få én sjanse til til å argumentere for hvorfor et uregulert legemarked vil gi mindre overmedisinering i stedet. Og nei, "du tar feil" er ikke et argument.

Eller du kan få en sjanse til å argumentere for hvorfor et regulert legemarked vil gi mindre overmedisinering i stedet. Og nei, "du tar feil" er ikke et argument.

 

 

Her antar du at folk har perfekt informasjon om hva som er korrekt medisin og korrekt dose. Det er en antakelse som ikke er i nærheten av å være oppfylt. La meg illustrere med et eksempel: Anne og Berit er begge syke. De går til hver sin lege. Anne får antibiotika, tar pillene sine og blir frisk etter en uke, og er glad og fornøyd med legen sin. Berits lege tester henne og forteller at det er et virus og antibiotika ikke hjelper, så hun får beskjed om at det går over av seg selv. Berit er sur og misfornøyd med legen sin fordi han ikke bare "ga henne noe som hjalp".

 

I et fritt, uregulert legemarked ville Annes lege få et godt rykte som en som "tar pasienten på alvor" mens Berits lege ville få et rykte som en som ikke vil behandle, men det er Berits lege som har gjort det medisinsk riktige.

Du hevder at du ikke antar folk har perfekt informasjon om korrekt medisin og dose. Hvis de ikke har de, hvordan kan de da vurdere hvorvidt de er overmedisinert?

 

Hvis man er overmedisinert, så kan man faktisk føle det. Hvis man ikke føler det, så har man jo ingen forutsetninger overhodet, men det har man heller ikke i ditt system. Men her kan man prøve ut flere leger, og lytte til hva de måtte ha å si om saken. Er man usikker kan man alltids gå til en annen lege å høre med vedkommende. Endret 1. oktober 2014 av turbonello

[nicho_meg]

 

Dvs for en ny medisin eller for en ny type inngrep så går legevitenskapen gjennom disse stegene før man tar de i bruk i stor stil. Man kjører ikke bare på må en ny type medisin på alle landets sykehus dersom medisinen ikke har gått gjennom stegene i den vitenskapelige metode. Nei man oppnår ikke nødvendigvis en "perfekt" kunnskap, men man baserer sine kunnskaper på noe som er testet og verifisert i et kontrollert miljø.

Dersom vi snakker om økonomien til et helt land hvor man egentlig ikke aner hva som blir konsekvensen av en regulering: nei. Hvordan kan man teste et lands økonomi i et kontrollert miljø? Er forbudet mot narkotika faktabasert? Forbudet mot å selge øl i butikken etter kl 20? Forbudet mot å ha butikker åpne på søndager? Forbud mot ditt, forbud mot datt. Hvordan har man kommet frem til at disse forbudene er godt for noe som helst?

 

Er ikke alltid man har mulighet til å kjøre gjennom hele prosedyren. Dersom en pandemi oppstår med potensiale til å drepe x% av befolkningen kan det være nødvendig med en eksperimentell vaksine. Bare etterpåklokskap vil gi svaret, men da er det for sent.

 

Nå det gjelder økonomispørsmålene dine viser jeg til spillteori. Der er det meste gjennomgått og testet over flere år. Se spesielt Nash-ekvilibrium.

Da kommer man til følgende svar på spørsmålene dine.

Narkotika er best når det ikke er lovlig. (Se også historiske data: "The Great Binge")

Forbudet mot øl etter kl 20: Tilbud og etterspørsel. I tillegg til følgende: Mange alkoholikere lager seg en vane der de lover seg selv å ikke drikke før kl. x.xx. Dermed sier det seg selv at begrenset tilbud reduserer konsumet. Du vil bli overrasket over hvor mange som faktisk har en nytte av dette tilsynelatende dusteforbudet.

Fobudet mot søndagsåpne butikker: Reduserer belastningen på arbeidstakere og reduserer i tillegg prisen på varene. (Bevis: Sett opp kost/nytte-matrisen (Eng.: Utility-matrix) og regn ut Nash-ekvilibrium. Faktisk vil det lønne seg å stenge butikken på flere dager i uken.)

Alle ustabile systemer trenger reguleringer. Det ligger litt i ordet. Økonomiske systemer lider dessuten av store svakheter som gjør dem enda vanskeligere å regulere enn enklere systemer. Løsningen er selvfølgelig å redusere svakhetene, ikke ignorere dem. Tenk f.eks. følgende om det kapitalistiske systemet: Tjen 1 million. Er det enklere når du starter på 0 eller 100 millioner? Jeg skal ikke begynne å gå inn på hvorfor dette faktisk blir et stort problem, da det langt på vei sier seg selv.

[Gjest Slettet+2534]

Må man ha 100% kunnskap for å regulere er et ja/nei-spørsmål, er det ikke sånn i alle tilfeller, så er svaret nei, du har sagt det kommer an på, mao er svaret nei.

 

Å medisinere folk er regulering av kroppen. Se feks faget reguleringsteknikk, og definisjonen av dette. Det norske ordet regulering innebefatter delvis hva ordet "control" brukes til på engelsk.

 

Men la oss ta økonomien, mener du det innenfor faget økonomi er sånn at man må ha 100% oversikt og kunnskap om systemet for å regulere det? Hva om man er 99,99% sikker på at ting blir bedre av en viss regulering feks?

 

AtW

At du gjentar at regulering = medisin gang på gang gjør det ikke mer riktig.

 

Ellers forsøker du jo å få meg til gi et svar på hvor riktig det er å regulere økonomien, og om man trenger 99,99% kunnskap om det eller 100% kunnskap for å gjøre. For meg som liberalist blir hele problemstillingen litt rar, dette da jeg allerede har gjort det klart at jeg mener all form for regulering av økonomien bare er å "helle sand i et velfungerende maskineri". Boligkriser, finanskriser, bankkriser... alt det kan spores tilbake til en ting: politisk innblanding og reguleringer man ikke ser rekkevidden av.

[ATWindsor]

 

Du påstår i det minste at jeg driver med stråmannsargumentasjon jevnlig, uten at det er tilfellet.

I innlegg #379 kommer jeg med en begrunnelse for hvorfor du bedriver stråmannsargumentasjon. Dette har du beleilig nok ikke kommentert på (så vidt jeg kan se).

 

Ellers inviterer jeg deg til å komme med eksempler der jeg har kritisert deltakere i tråden som personer, istedet for å ha kritisert deres argument.

Jeg sa ikke ingenting om å kritisere andre deltakere, jeg snakket om at du ser bort i fra argumenter fra personer som Ron Paul, Peter Schiff, Ludwig von Mises, etc når jeg henviser til de. Du velger å heller henger deg opp i hvem de er fremfor hva de står for.

 

 

Jeg har svart ganske grundig på hvorfor det ikke er stråmannsargumentasjon, det er ikke det, fordi det var en logisk følge av utsagnet ditt.

 

Ser jeg bort i fra argumenter fra disse? Kan du vise til det? Sånn apropos stråmannsargumentasjon?

 

AtW

[1245112654122755325882462]

Så du ignorerer faktumet at forbrukerene og markedet hadde innvirkning på finanskrisen, boligbobler, bankkriser og andre økonomisk utfordringer vi har?

[ATWindsor]

 

Må man ha 100% kunnskap for å regulere er et ja/nei-spørsmål, er det ikke sånn i alle tilfeller, så er svaret nei, du har sagt det kommer an på, mao er svaret nei.

 

Å medisinere folk er regulering av kroppen. Se feks faget reguleringsteknikk, og definisjonen av dette. Det norske ordet regulering innebefatter delvis hva ordet "control" brukes til på engelsk.

 

Men la oss ta økonomien, mener du det innenfor faget økonomi er sånn at man må ha 100% oversikt og kunnskap om systemet for å regulere det? Hva om man er 99,99% sikker på at ting blir bedre av en viss regulering feks?

 

AtW

At du gjentar at regulering = medisin gang på gang gjør det ikke mer riktig.

 

Ellers forsøker du jo å få meg til gi et svar på hvor riktig det er å regulere økonomien, og om man trenger 99,99% kunnskap om det eller 100% kunnskap for å gjøre. For meg som liberalist blir hele problemstillingen litt rar, dette da jeg allerede har gjort det klart at jeg mener all form for regulering av økonomien bare er å "helle sand i et velfungerende maskineri". Boligkriser, finanskriser, bankkriser... alt det kan spores tilbake til en ting: politisk innblanding og reguleringer man ikke ser rekkevidden av.

 

 

Det er sant, gjentakelsene gjør det ikke riktig, men det at det er riktig gjør det riktig.

 

Hvorfor mener du all form for regulering er negativ? Hva slags kunnskap baserer du dette på? Hvordan er denne kunnskapen innhentet, sett i forhold til kravene du stiller for vitenskapelighet?

 

AtW

[тurbonєℓℓo]

Et av argumentene til det siste kallenavnet som var igjen, ser ut til å slå fast at leger finansiert av staten/den offentlige sektoren, ikke møter press for å skrive ut medisiner. Allmennleger i Norge har lister, og hvis en leges liste ikke er full, så tjener han eller hun ikke like mye penger som vedkommende kunne ha gjort. Dette skaper et press for å gi pasientene hva de vil, i stedet for hva du tror de sannsynligvis trenger. Jeg ser ikke helt at dagens system unngår dette presset.

 

Så du ignorerer faktumet at forbrukerene og markedet hadde innvirkning på finanskrisen, boligbobler, bankkriser og andre økonomisk utfordringer vi har?

Hvis det er slik at staten pålegger bankene å låne ut til mennesker som ikke er betalingsdyktige, og det går skikkelig skjeis, så kan man jo ikke legge skylda på markedet, og forbrukerne osv. Selv om de selvsagt hadde en "innvirkning". Men det er altså ikke det frie marked som har skylda. Det var jo ikke noe fritt marked, eller free banking før finanskrisen. Da kan man ikke skylde det på det heller.

 

Det som jeg sa i en annen sammenheng, bare for å forenkle det hele.

Dersom staten pålegger meg å låne deg penger, på tross av at jeg ikke stoler på deg, så tror jeg automatisk at siden staten gjør det, så vil den redde meg, (bail out) om noe går galt, men så går det galt: det gikk ikke gikk etter planen likevel for du kunne ikke betale meg tilbake (i dette scenarioet), i et slikt tilfelle kan man ikke skylde på meg som utlåner, og si at jeg har gjort noe galt, eller skylde på at staten ikke regulerte meg som utlåner godt nok.. Det samme kan man jo si om det som skjedde i USA før finanskrisen.

Endret 1. oktober 2014 av turbonello

[1245112654122755325882462]

Det vil såvidt jeg ha forstått ikke bli noe annerledes i ett privat system. Uansett så kan leger nå uten å tenke på kostnaden faktisk gjøre de nødvendige grepene for å undersøke nærmere og det er vell primært i psykaitrien dette er ett nevneverdig problem med feilmedisinering. Men det jobbes vell også med å forbedre dette punktet. Men det skal også sies at psykiatrien er krevende felt.

 

Det som kan flagges som en kjempefordel ved ett offentlig system er at dersom ett sykehus gjør en feil vil kostnaden påfalle samme eier som sykehuset har, nemmelig staten. Så sånnsett ser jeg ingen grunn til at leger, sykepleiere og annet idag skal gjøre det noe bedre i ett privat system enn i ett offentlig. Vertfall ikke gjøre det noe særlig mye bedre med tanke på at presset for å ha 'fornøyde' passienter overgår presset for å gi dem det dem faktisk trenger. En lege sin jobb er tross alt å få flest mulig friske ikke flest mulig fornøyde.

 

Det vil som tidligere nevnt (og såvidt jeg kan se aldri kommentert) være de samme legene som går rundt på private sykehus som på offentlige. Så sålenge at feilene som blir gjort er personlige vil de til en viss grad være uungåelige.

[Gjest Slettet+2534]

Er ikke alltid man har mulighet til å kjøre gjennom hele prosedyren. Dersom en pandemi oppstår med potensiale til å drepe x% av befolkningen kan det være nødvendig med en eksperimentell vaksine. Bare etterpåklokskap vil gi svaret, men da er det for sent.

Som for eksempel fugleinfluensa-vaksinen Pandemrix? Selv slike vaksiner må gå gjennom en kvalitetskontroll. De er ikke noe som bare "slenges i hop på en kveld". Går de ikke gjennom en kvalitetskontroll bør man vurdere hvorvidt man skal ta vaksinen eller ikke. Jeg tok for eksempel ikke vaksine mot fugleinfluensa da jeg var redd for bivirkningen og usikkerhet rundt ukjente ettervirkninger. Dette må folk nesten avgjøre selv.

Ellers kjenner jeg ikke så godt til verken "The Great Binge" eller Nash-ekvilibrium. Har du noen gode lenker som forklare disse begrepene på en god måte?

Forbudet mot øl etter kl 20: Tilbud og etterspørsel. I tillegg til følgende: Mange alkoholikere lager seg en vane der de lover seg selv å ikke drikke før kl. x.xx. Dermed sier det seg selv at begrenset tilbud reduserer konsumet. Du vil bli overrasket over hvor mange som faktisk har en nytte av dette tilsynelatende dusteforbudet.

En hardbarka alkoholiker, narkoman, whatever får alltid tak i dopet sitt; såpass bør vi ha lært etter 40 års mislykket kamp mot narkotika.

Fobudet mot søndagsåpne butikker: Reduserer belastningen på arbeidstakere og reduserer i tillegg prisen på varene. (Bevis: Sett opp kost/nytte-matrisen (Eng.: Utility-matrix) og regn ut Nash-ekvilibrium. Faktisk vil det lønne seg å stenge butikken på flere dager i uken.)

Hvorfor kan ikke butikkeierne få lov til å avgjøre selv når det er best for de å ha åpent? Dusteforbud.

Alle ustabile systemer trenger reguleringer. Det ligger litt i ordet.

 

Hvorfor? Og bør vi ikke se på de underliggende årsakene fremfor å bare si at "det er den uregulerte kapitalismen sin skyld"?

 

Økonomiske systemer lider dessuten av store svakheter som gjør dem enda vanskeligere å regulere enn enklere systemer.

Derfor bør man la være å regulere ting man ikke forstår seg på. Her kan vi jo bruke som eksempel inflasjonen de siste 100 årene og måten dette har skapt stadige finanskriser på. Dette kan spores tilbake til opprettelsen av sentralbanken: dvs offentlig innblanding i økonomien. Litt statistikk og historie.

Løsningen er selvfølgelig å redusere svakhetene, ikke ignorere dem.

 

Hvilke svakheter er dette?

Tenk f.eks. følgende om det kapitalistiske systemet: Tjen 1 million. Er det enklere når du starter på 0 eller 100 millioner? Jeg skal ikke begynne å gå inn på hvorfor dette faktisk blir et stort problem, da det langt på vei sier seg selv.

 

Hva mener du? At det er enklere å tjene penger når man er rik enn når man er fattig? Det er jo ikke noe nytt. Dette kan jo spores tilbake til bank- og pengesystemet, dvs at inflasjon fører til en gradvis overføring fra de med lite verdier til de med mye verdier. Bank- og pengesystemet er det ingen politikere som rører, selv om det bare er de som har makt til å gjøre noe med det (dvs oppheve sentralbankloven).

• How Inflation Helps Keep the Rich Up and the Poor Down
• Donald Trump admits INFLATION makes the rich, richer

[Gjest Slettet+2534]

Jeg har svart ganske grundig på hvorfor det ikke er stråmannsargumentasjon, det er ikke det, fordi det var en logisk følge av utsagnet ditt.

 

Ser jeg bort i fra argumenter fra disse? Kan du vise til det? Sånn apropos stråmannsargumentasjon?

 

AtW

 

Fortell meg hvor du svarte på innlegg #379.

[1245112654122755325882462]

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Nash_equilibrium

 

Dersom du ønsker å fremstå som en som har 'kunnskap' om økonomi satt jeg kaffien litt i strupen da du ikke dro kjennskap på denne. Du finner den omtrent overalt i økonomiens verden.

 

The Great Binge er ett utrykk enkelte bruker om perioden 1870 - 1914.

 

Jeg er prinsippielt i mot forbudet mot Narkotika fordi jeg mener det er mer inntjenende for den Norske Stat og legalisere, regulere og sette en blodpris på det enn å forby det.

Alkoholreguleringene i Norge fungerer helt fint.

 

Butikkeiere kan ikke bestemme sine egne åpningstider av samme grunn som at dem ikke kan bestemme hvor lenge en ansatt skal kunne jobbe sammenhengende, uten pauser og hvor lenge uten muligheter for fri og ferie.

 

At økonomi er vanskelig å regulere er ikke implsivit med at man ikke forstår det. Derimot er reguleringene viktige for å skape forutsigbarhet.

Endret 1. oktober 2014 av Priim

[тurbonєℓℓo]

Det vil såvidt jeg ha forstått ikke bli noe annerledes i ett privat system.

Det tror jeg nok. Hva slags mekanismer finnes det for å saksøke om man har blitt feilmedisinert av det offentlige? Jeg tror det er mye sterkere press på private leverandører av helsetilbud og helsehjelp, enn av det offentlige. Nå trenger heller ikke det offentlige å gjøre en kjempejobb når det gjelder å gjøre ting best mulig, da det ikke eksisterer noen mekanismer som fører til forbedringer, slik som i et privat fritt marked. Alt vil være svært avhengig av politikernes prioriteringer, og oppmerksomhet.

 

Og da går det tregt. Det private er avhengig av at kundene vender tilbake, og har et større press på seg. De lever i meget stor grad av omdømme. Dersom de får omdømme på seg for å overmedisinere, altså at de forverrer livene til folk mer enn de forbedrer, så kan dette faktisk bety døden for dem i form av at kundene ikke lenger kommer dit. Dette er det offentlige immune for. De får penger uavhengig av insatts. Her kan de teste ut alt mulig rart på pasientene uten at det får noen alvorlige konsekvenser for dem selv, eller noe annet. Finansieringen skjer gjennom tvungen beskatning. Man kan jo hele tiden bare snakke om å gjøre ting bedre.

 

 

Uansett så kan leger nå uten å tenke på kostnaden faktisk gjøre de nødvendige grepene for å undersøke nærmere og det er vell primært i psykaitrien dette er ett nevneverdig problem med feilmedisinering. Men det jobbes vell også med å forbedre dette punktet. Men det skal også sies at psykiatrien er krevende felt.

Krevende og krevende... Det finnes dem som har stor innsikt og vet hvordan de skal gå frem, og de som ikke har det. Jeg har blitt utsatt for de som ikke har det på et inkompetent DPS. Jeg møtte heldigvis etter mange års feilmedisinering og overmedisinering en lege som var dyktig, og som fikk fjernet alle de unødvendige medisinene, og gav meg det jeg faktisk trengte i stedet. Nå har jeg kun noen få sovemedisiner, og medisiner som får meg litt bedre konsentrert. Har ingen depresjoner lenger, og alt det dritet jeg fikk etter å ha blitt satt på alle mulige forferdelige medisiner. Sosialistmedisin i praksis.

 

Når man har et offentlig system, så vil det enkleste for psykiatere og sånt, å bare dope ned folk med tunge søvndyssende medisiner, og sånt. Det er så patetisk dårlig at det ikke får blitt dårligere dette offentlige dritet. Så hva med å prøve ut noe annet? Det som fungerer utmerket på alle andre områder?

 

 

Det som kan flagges som en kjempefordel ved ett offentlig system er at dersom ett sykehus gjør en feil vil kostnaden påfalle samme eier som sykehuset har, nemmelig staten.

Og staten er skattebetalerne. Altså dersom det offentlige systemet gjør en feil, så må befolkningen i sin helhet betale kostnadene, og ikke den enkelte private leverandøren, eller lege. Så det er vel heller en veldig stor ulempe fremfor en fordel.

 

Så sånnsett ser jeg ingen grunn til at leger, sykepleiere og annet idag skal gjøre det noe bedre i ett privat system enn i ett offentlig.

Merkelig logikk bak dette egentlig. Dersom staten dvs. befolkningen må ta støyten for det legene gjør, og ikke legene selv, så vil det bli bedre tilbud etc. Er det det du sier?

 

 

Vertfall ikke gjøre det noe særlig mye bedre med tanke på at presset for å ha 'fornøyde' passienter overgår presset for å gi dem det dem faktisk trenger. En lege sin jobb er tross alt å få flest mulig friske ikke flest mulig fornøyde.

Det å bli frisk, gjør folk fornøyde. Det er jo hele poenget. Dersom noen får godt rykte på seg for å gjøre folk friske, så vil folk gå dit i et fritt marked. Ikke til de som gjør en sykere osv.

 

Det vil som tidligere nevnt (og såvidt jeg kan se aldri kommentert) være de samme legene som går rundt på private sykehus som på offentlige. Så sålenge at feilene som blir gjort er personlige vil de til en viss grad være uungåelige.

Man har ingen stat i ryggen, og man har konkurranse, det er hele forskjellen. Så dersom man feilmedisinerer i hytt og pine, så vil man bli en stor byrde for det sykehuset man jobber for, at man i større grad enn i dag få negative sanksjoner. Da i form av å gå ned i lønn eller bli overført til en annen jobb hvor man ikke medisinerer osv... Det private vil stadig jobbe for å forbedre seg i konkurranse mot andre, mens det offentlige ikke trenger dette.

 

 

 

---------------------------

 

 

 

 

Jeg fikk nå svar fra en som er liberalistisk almennlege om dette temaet han gav meg disse videosnuttene:

 

 

http://blogs.telegraph.co.uk/news/danielhannan/100226210/the-tobacco-lobby-the-eu-and-how-we-are-governed-by-corporatism/

 

Han sier følgende:

Jeg synes det er ganske ille at legemiddelselskaper får andre skattebetalere til å betale det aller meste av kostnaden for bruk av legemidler. Da fremstår eksempelvis kolesterolmedisiner billigere for brukeren enn kostholds- og livsstilsendring.

Endret 1. oktober 2014 av turbonello