Studere kjemi/realfag med dårlige mattekunnskaper?

[orginaltnavn]

Jeg fullførte VGS i 2011 med humanistiske fag som valgfag.

 

Glad og fornøyd og ikke minst med en brennede drøm om å studere norrønt/keltisk søkte jeg på det, uten å komme inn. Og året etter, med samme fantastiske resultat. I stedet begynte jeg på to andre studier (Nordisk på NTNU og Bosnisk/serbisk/kroatisk på UiO) uten å fullføre så mye som et semester ved begge.

 

 

I år blir jeg 23, og vet enda ikke hva jeg skal bli, mens jeg i mellomtida har jobba med renhold i to år, og jeg har søkt på høyere utdanning en tredje gang, alle humanistiske retninger.

 

Jeg har tenkt på framtidig karriere, og det slo meg at kjemi/biologi kunne ha vært noe, samt at det er flere fordeler med realfag sammenlinka med de humanistiske:

 

- være ettertrakta i jobbmarkedet

- store muligheter for å kunne jobbe videre/med det en har utdanning fra

- bedre lønn (muligvis)

 

Problemet er at jeg ikke tok noen realfag på VGS, og hadde praktisk matte. Og fordi utdanningsystemet her er så fint, betyr det at jeg ikke kan studere realfag ved noe universitet. Det er jeg inneforstått med, og jeg vet jeg må ta matte og andre realfag fra VGS. Dette kommer til å ta tid, og det store spørsmålet da er

 

er det verdt det - i det hele tatt mulig - for meg å kunne studere biologi/kjemi på universitetsnivå når jeg gikk ut av VGS med 2 i praktisk matte og 2 på matteeksamen?

 

Et studie er bygd opp av emner, og et emne på kjemi ved UiO lyder som følger

Dette emnet bygger videre på lineære likningssystemer og differensiallikninger fra emnetMAT1001 - Matematikk 1, og er delt i to hovedtemaer:

1) Mer funksjonsteori i en og flere variabler(maksimum- og minimumsproblemer, integrasjon og lineær approksimasjon). Anvendelser.

2) Mer lineær algebra(lineære avbildninger, lineær uavhengighet, invertible matriser, diagonalisering). Systemer av differensiallikninger. Anvendelser.

... og jeg har ingen idé om hva det betyr!

Jeg føler at dag for dag sklir mulighetene mine for en karriere, en god jobb, et godt liv, vekk fra meg, og det skaper mye tristhet i hverdagen.

[AnnonymG]

Du kan gjerne bruke litt tid på å finne ut hva du faktisk vil, hvilken jobb du føler du kan utnytte dine gode egenskaper og hvor interessen din ligger. Du skal ta en utdanning, og jobbe i 30-40 år, da må man virkelig like det man driver med. Hvis du har en stor drøm om å studere norrønt/keltisk så synes jeg ikke du skal gi opp drømmen, men heller bruke tiden på å finne ut hvordan du kan nå drømmen. På en annen side, hvis du føler du har interesser innenfor biologi og kjemi, så er dette fagfelt med utrolig mye muligheter.

For å kunne søke utdanning innenfor biologi og kjemi, må du nok ha generell studiekompetanse + eventuelle realfag som den enkelte utdanningne krever (alt dette mener jeg skal stå på samordna-opptak). De fagene du eventuelt mangler kan du ta som privatist, enten ved nettbasert undervisning eller vanlig undervisning på privat videregående skole. Biologi 2 og Kjemi 2 mener jeg å huske du må undervises i på skole, ettersom pensum krever en del praktiske kunnskaper, dog disse fagene er sjeldent et krav.

Bruk tid på å finne ut hva du vil inn på, og hvordan komme deg dit. Masse lykke til

Endret 25. mai 2014 av AnnonymG

[Quent]

Hvis det er noe du virkelig ønsker, så meld deg opp som privatist og gjennomfør matematikk R1 (R2 anbefales også, men det er ikke påkrevd for realfagsstudier), og kjemi 1 + kjemi 2. Du kan enten gjøre dette gjennom selvstudie eller ved å få undervisning og labkurs (i kjemi) på Sonans eller Akademiet. Antakeligvis bør du kanskje ta opp 1T også, da R1 nok vil være krevende med bakgrunnen din.

 

Hvorvidt det er "verdt det", det kan jeg ikke svare på. Er det noe du er interessert i, eller er det kun på grunn av lønnsmuligheter? For øvrig kjenner jeg til tilfeller av folk som gjorde det svært dårlig i matematikk og naturfag på vgs i første omgang, og som så tok opp matematikk og realfag som privatist senere for deretter å studere både realfag og ingeniørfag på universitetet med suksess.

Endret 25. mai 2014 av Quent

[Gjest Bruker-239845]

Om du fikk karakteren 2 og slet deg halvt ihjel for å få den, så vil jeg fraråde deg det.

 

Men om du fikk karakteren 2 fordi du kanskje aldri egentlig jobbet med faget og hadde hull i fundamentet helt tilbake mot barneskolen slik jeg hadde, så vil jeg anbefale deg det. Dette var tilfellet for min del og etter mye hardt arbeid har jeg nå en totalt annerledes forståelse og til og med mestringsfølelse for matematikk.

 

Nøkkelen er å plukke opp igjen tråden på helt grunnleggende emner og bygge stein for stein, akkurat som når du bygger et hus. Selv gikk jeg nesten tilbake mot barneskolen og kjøpte en bok som repeterte alt barneskole og ungdomskolepensum. Lærte ALT i den og så begynte jeg på VGS-matematikk.

 

Dette greier du fint frem mot neste høst om du jobber jevnt og trutt og aller helst går på en skole (jeg tok det som privatist, men de fleste har godt av en lærer og litt disiplin).

 

Spørsmålet er jo om dette er et utdanningsløp du synes virker interessant. Basert på dine kriterier kan du jo like gjerne velge en generell økonomiutdanning eller en eller annen ingeniørlinje eller også noe helt annet.

 

Det er mange jobber som gir gode jobbmuligheter og også god lønn.

 

Ellers må du ikke stresse med alderen.

 

Jeg har riktignok en utdanning fra før av også innen et håndverk, men begynte på skole igjen som 29-åring. Nå vurderer jeg å bytte til noe helt nytt i en alder av 30. Det er masse eldre folk på universitetet, så du vil IKKE føle deg gammel.

Endret 28. mai 2014 av Bruker-239845

[orginaltnavn]

Den gangen jeg virkelig ville studere norrønt/keltisk visste jeg ikke hvilke jobbmuligheter som venta, alt jeg visste var at det var den store drømmen, mens jeg etterhvert har fått litt mer realistisk syn på saken, og tenkt det kanskje ikke er så lurt likevel. Vi har Arne Torp, men hva med resten av folka? Mange humanistiske studier på UiO under "hva kan jeg bli" er veldig uspesifikke på hva en faktisk kan bli, det er jo synd å skulle studere i 3/5 for så å ikke kunne finne en relevant jobb. Der føler jeg meg sikrere med en realfaglig bakgrunn.

 

Jeg tror grunnen til at jeg har helt litt mot realfag i det siste, er en kjæreste som er kjemiingeniør med mastergrad, og jeg liker muligheten til å kunne jobbe i en lab framfor det å studere kilder og skrive skrive skrive om jeg skulle velge f. eks historie. Ikke at jeg ikke tror det er fritt for skriving innen realfag, men det er større muligheter for å kunne skape noe selv, og tanken på noe praktisk arbeid frister også. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke tenkte på en realfaglig skolegang tidligere : |

 

Takk for utfyllende svar ang. matte, Elijah. Jeg har noe av den samme bakgrunnen som deg. På barneskolen hadde vi samme lærer i norsk, engelsk, matte (og sikkert andre fag) men jeg ble ganske så oversett. Engelsk lærte jeg etter hvert selv, norsk og (regner jeg med) mens matte alltid forble et problem, som utvikla seg til nesten rent hat. Et dårlig grunnlag gjorde det vanskelig å forstå, og når jeg ikke forstod ble jeg sint, frustrert og ga opp. I løpet av de to siste åra på VGS satt jeg med en bærbar data i mattetimene og brydde meg over hodet ikke, men jeg tror om jeg skulle studert det nå, ville jeg prøve mye bedre, særlig om jeg hadde noen rundt meg til å hjelpe.

 

Jeg tenkte jeg skulle prøve å studere R1-matte, biologi 1/2 og kjemi 1/2. Fysikk synes jeg ikke virker fullt så interessant. Ikke at jeg vil undergrave viktigheten av det, men jeg er redd det blir litt for teoretisk. Jeg må til en privatskole for dette. Sonans slo meg først, men jeg ble også anbefalt Bjørknes. Det virker også som om privatiststudiene på begge skoler ikke varer like lenge som ved vanlig VGS. På en side synes jeg det er bra å kunne bli fortere ferdig, på en annen blir det kanskje litt vel fort, særlig siden sist jeg hadde noe som helst naturfaglig var i 2007.

 

I tillegg så jeg at Ex. Phil ikke skal studeres før 5. semester, noe som gjorde meg ubeskrivelig glad, for det pensumet er sovemedisin for meg (og også en grunn til at jeg tror de to andre studiene ble vanskelige med den der hengende over meg), så med Ex- Phil ute av veien (foreløpig) håper jeg kanskje det blir lettere å studere det jeg faktisk er der for å studere

 

Uansett føler jeg meg mer motivert enn på lenge til å skaffe meg høyere utdanning, noe jeg tar som et godt tegn, ettersom motivasjonen min til å gjøre noe som helst er ganske laber.

[signii]

Ja, realfag er kanskje mer ettertraktet enn humanoira, men biologi er ikke veien å gå. Jeg er ferdig med andre året på en bachelor i biologi om et par dager, og jeg slutter. Jobbmarkedet for biologer er mildt sagt elendig, med mindre du godtar vikariat eller vil bli lærer. Ingen av delene gir deg særlig mye i lønn. Kjemi stiller hakket bedre, men er igjen mer krevende.

Hvis du fikk en toer i P-matte ville jeg tenkt meg om et par runder før jeg bega meg ut på realfagsutdanningen. Det er som sagt over her avhengig av innsatsen din, men realfag er krevende. Og biologi er kanskje det letteste av alle realfagene. Allikevel skal du, i alle fall ved UiB, gjennom både fysikk, statistikk og en del kjemi. Det er ikke bare å pugge fotosyntesen, latinske plantenavn og dissekere rotter. Selv om det er mye av det også.

Nå skal det sies at en del av mine studiekamerater er særdeles optimistiske og skjønner ikke hvorfor jeg slutter. De tror at det å få seg en jobb som er relevant til utdannelsen skal være lett allerede etter en bachelor. Men, det avhenger selvfølgelig av hva du er ute etter. Hvis du ikke har så høye ambisjoner så går det sikkert bra, men jeg tror ikke at så veldig mange andre enn de med A i snitt vil få en relevant jobb med ålreit lønn.

Så for å ikke være helt pesimistisk her; realfag er lurt hvis du har kunnskap nok i bakhånd til å mestre det. Å ligge på andre halvdel av karakterskalaen holder ikke for å stå på universitetet. Ta det opp som privatist og lær deg det grundig. Og velg noe annet enn en bachelor i biologi.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg tror grunnen til at jeg har helt litt mot realfag i det siste, er en kjæreste som er kjemiingeniør med mastergrad, og jeg liker muligheten til å kunne jobbe i en lab framfor det å studere kilder og skrive skrive skrive om jeg skulle velge f. eks historie. Ikke at jeg ikke tror det er fritt for skriving innen realfag, men det er større muligheter for å kunne skape noe selv, og tanken på noe praktisk arbeid frister også. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke tenkte på en realfaglig skolegang tidligere : |

 

Takk for utfyllende svar ang. matte, Elijah. Jeg har noe av den samme bakgrunnen som deg. På barneskolen hadde vi samme lærer i norsk, engelsk, matte (og sikkert andre fag) men jeg ble ganske så oversett. Engelsk lærte jeg etter hvert selv, norsk og (regner jeg med) mens matte alltid forble et problem, som utvikla seg til nesten rent hat. Et dårlig grunnlag gjorde det vanskelig å forstå, og når jeg ikke forstod ble jeg sint, frustrert og ga opp. I løpet av de to siste åra på VGS satt jeg med en bærbar data i mattetimene og brydde meg over hodet ikke, men jeg tror om jeg skulle studert det nå, ville jeg prøve mye bedre, særlig om jeg hadde noen rundt meg til å hjelpe.

 

Jeg tenkte jeg skulle prøve å studere R1-matte, biologi 1/2 og kjemi 1/2. Fysikk synes jeg ikke virker fullt så interessant. Ikke at jeg vil undergrave viktigheten av det, men jeg er redd det blir litt for teoretisk. Jeg må til en privatskole for dette. Sonans slo meg først, men jeg ble også anbefalt Bjørknes. Det virker også som om privatiststudiene på begge skoler ikke varer like lenge som ved vanlig VGS. På en side synes jeg det er bra å kunne bli fortere ferdig, på en annen blir det kanskje litt vel fort, særlig siden sist jeg hadde noe som helst naturfaglig var i 2007.

 

Om du er virkelig motivert, så hadde jeg begynt alt nå med matematikken. Det ER et modningsfag. Merker dette selv veldig godt. Jeg begynner å bli bra nå, men jeg har jobbet MYE med det.

 

Tar du deg et år og studerer realfag nå, så vil du i hvert fall vite mye bedre om det er noe du ønsker å fortsette med.

 

I forhold til Fysikk Vs Kjemi, så er mitt inntrykk at kjemi er mer teoretisk og abstrakt. Fysikk på det nivået jeg har studert det er mer håndfast og kan relateres til naturen og hvordan jeg opplever verden.

 

Men det er mer matematisk krevende enn kjemi, særlig på høyere nivå.

 

Ellers er det godt mulig at både kjemi og biologi ikke akkurat er de beste valgene med tanke på jobbmarkedet. Biologi nevnte brukeren overfor meg at var dårlig og jeg har lest at for eksempel kjemiingeniører er noe Norge har overdekning av, sammenlignet med underdekning på mange andre ingeniørtyper.

 

Det er mulig at en mastergrad i kjemi blir noe annet. Jeg vet rett og slett for lite om det.