Hva skal man gjøre med angeren?

[anonymc]

Hei!

 

Jeg vet ikke om jeg kan søke støtte i noen her inne, men jeg trenger å få ut noe som har presset på ganske lenge.

Selv er jeg veldig glad i skolen og elsker å lære nye ting. Jeg valgte Medier og Kommunikasjon på VGS (pga. ulike interesser), men kunne aldri i livet ha vært mer misfornøyd med valget mitt. Jeg vet at jeg bør stå for valget jeg har tatt, men jeg kan ikke noe for at jeg angrer så sinnsykt mye. Jeg har bra karakterer, men jeg føler jeg har gått glipp av vanvittig mye lærdom jeg kunne ha fått ved å gå allmenn-linja...

Det gjør vondt å tenke på at jeg kunne ha tatt ett år i utlandet ved 2. VGS, noe som egentlig var planen min... Jeg sitter og angrer på så mye og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... Jeg går til og med 3. VGS nå, så egentlig er det ikke noe vits i å angre og heller se fremover. Jeg har planer for resten av livet og er et ambisiøst vesen, men likevel ser jeg tilbake og angrer.... Jeg kjenner også flere på Studiespes og ser at miljøet der er mye bedre.......

 

Jeg vil legge til at jeg egentlig er et veldig positivt menneske, men akkurat denne situasjonen har ødelagt så mye for meg..

Noen som har erfaringer med/ råd i forhold til slik anger?

Endret 25. mai 2014 av anonymc

[Sampson]

Sørg for at du får generell studiekompetanse, er ikke noe problem å ta noen almennfag som privatist, og heller ikke noe som står i veien for å ta forkurs etter vgs. Slapp av.

[Gjest Bruker-182691]

Snakk med rådgiver om situasjonen, og spør om hvilke muligheter du har, for eks; ta første klasse som privatist og begynne i 2.klasse samtidig som du gjør 1. klasse eksamener; skifte linje og isåfall hvordan det foregår.

[Quote]

Får man ikke lengre generell studiekompetanse ved å gå 3 år på Media og kommunikasjon? I så fall, er det bare å kjøre løpet ut. Hvis ikke, så kan du bare ta allmennfaglig påbygning neste år.

 

Da er det bare å fjerne angeren, og se frem til det du ønsker å studere.

[anonymc]

Jeg får generell studiekompetanse, og hadde aldri valgt linjen om ikke (nettopp fordi jeg vil ta høyere utdanning). Så jeg er ikke bekymret sånn sett. Grunnen til at jeg angrer er vel mest på grunn av at jeg har gått glipp av så mange spennende fag, altså lærdom, samt. at jeg føler at Media-linjen ikke er så attraktiv ute i arbeidslivet ooog at jeg kunne ha fått spesiell studiekompetanse... Hahah, uff...

Takk for fine og støttende svar, alle sammen!

Endret 25. mai 2014 av anonymc

[*F*]

Dersom linjen ikke er spesialisert mot et fagfelt du skal jobbe med tror jeg bedrifter bryr seg lite om hvordan du fikk studiekompetanse dersom du har en relevant universitetsutdanning

[anonymc]

Ja, det er nok veldig sant det du sier der... Takk for svar! :)

[AnnonymG]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon selv, men jeg angret ikke før jeg var ferdig på vgs, da jeg så alle de fagene og karaktere meg manglet for å oppnå drømmen. Men en positiv ting jeg kan love deg, er at du har fortsatt alle muligheter tilstedet for å kunne oppfylle målene og ambisjonene dine. Man modnes en del gjennom videregående, og det er lett å være etterpåklok når man går i vg3, eller etter videregående.

Hvis situasjonen er slik at du mangler fag for å komme deg videre dit du vil, så er muligheten tilstedet; du kan ta alle fag som privatist. Det blir mindre undervisning, du må være mere selvstendig og målrettet, men dette blir man gjerne automatisk dersom man tar utvalgte fag for å kunne nå et mål. Veldig mange får faktisk de høyeste karakterene når de er privatister, av den grunnen at man er mer målrettet og mer moden. Jeg opplevde en veldig fin studietid den tiden jeg selv var privatist på skole, jeg var i en klasse med andre studenter som alle hadde mål og ambisjoner, dette førte til et supert klassemiljø og god struktur blant elever i timene!

Hvis du nå har satt deg et mål, gå til rådgiver på skolen, og få en oversikt over karakterkrav, og ikke minst fagkrav, og dersom du mangler noen av delene, så er det absolutt muligheter til å få til dette etter videregående. Om det skulle ta et år eller to, så spiller det ingen rolle. Stå på den tiden du har igjen på skolen nå, og gjør det beste ut av det, du må ikke se tilbake du som er så ung og ikke en gang ferdig på videregående, se fremover, du har masse spennende foran deg

[anonymc]

Åh, tusen takk, AnnonymG! Dette var fantastisk å lese!

Fant du ut hva du ville/ var du privatist rett etter VGS, eller hvor lang tid brukte du før du fant ut av hva du egentlig ville?

Jeg er selv ganske usikker på hva jeg vil bli enda, så jeg er usikker på om det er nødvendig for meg å ta ekstra fag. Må nevnes at det er utrolig godt at du sier dette, at det finnes håp! Forresten; hvor foregår egentlig slike privatist-undervisninger?

For å nevne det, så vet jeg kun at jeg skal studere noen måneder i utlandet til neste år, få et inspirerende år, før jeg året etter kommer meg inn på en høyere utdanning.. Jeg håper ikke etterpåklokskapen jeg har vært gjennom fortsetter etter universitet-studiene også.. Haha, uff... Jeg skulle ønske jeg hadde et mål, men jeg har altfor mange interesser til å finne noe jeg virkelig vil satse på. Det er skummelt å tenke på at jeg nå skal velge noe jeg skal jobbe med for resten av livet... Jeg har alltid vært så ambisiøs, hatt drømmer, men nå virker det som om livet står på vent og at drømmene er så fjerne...

[Quote]

Det er ikke engang sikkert at du trenger å ta opp fag som privatist heller. De aller fleste studium (utenom bla. ingeniør- og andre realfagsutdanninger) krever kun generell studiekompetanse. Finn litt ut hva du vil før du gjør noe. Du kan forøvrig gå på privatskole, og ta opp fag. Det er bare å Google etter en. På mange av disse privatskolene, så er det undervisning på lik linje som på offentlige videregående skoler. Eksempel på privatskoler vil være Sonans, Akademiet, Danielsen osv.

 

Hvis du vil inn på et studium som generell studiekompetanse, kan du likevel ta deg et friår på folkehøyskole - hvor du også kan reise og drive med det du liker. Da får du også to ekstra studiepoeng (tror jeg).

[AnnonymG]

Åh, tusen takk, AnnonymG! Dette var fantastisk å lese!

 

Fant du ut hva du ville/ var du privatist rett etter VGS, eller hvor lang tid brukte du før du fant ut av hva du egentlig ville?

Jeg er selv ganske usikker på hva jeg vil bli enda, så jeg er usikker på om det er nødvendig for meg å ta ekstra fag. Må nevnes at det er utrolig godt at du sier dette, at det finnes håp! Forresten; hvor foregår egentlig slike privatist-undervisninger?

For å nevne det, så vet jeg kun at jeg skal studere noen måneder i utlandet til neste år, få et inspirerende år, før jeg året etter kommer meg inn på en høyere utdanning.. Jeg håper ikke etterpåklokskapen jeg har vært gjennom fortsetter etter universitet-studiene også.. Haha, uff... Jeg skulle ønske jeg hadde et mål, men jeg har altfor mange interesser til å finne noe jeg virkelig vil satse på. Det er skummelt å tenke på at jeg nå skal velge noe jeg skal jobbe med for resten av livet... Jeg har alltid vært så ambisiøs, hatt drømmer, men nå virker det som om livet står på vent og at drømmene er så fjerne...

Det var først etter videregående at jeg fant ut hva jeg ville, så jeg begynte studiet to år etter vgs, og det passa veldig bra! Hadde først et friår fra vgs, og det er utrolig hvor mye forskjell det gjorde for mitt fremtidig studievalg, jeg fikk en pause fra skolen, og samtidig mye tid til å finne ut av hva jeg ville videre, og til slutt var jeg ikke i tvil!

 

Av erfaring så gir Akademiet nettbasert undervisning i mange fag, og det er egentlig ganske få fag du trenger undervisning i. For å nevne noen privatskoler så har du Bjørknes, Sonans og Akademiet, det finnes sikkert flere også. På akademiet så tok jeg kjemi 1 og 2, og Biologi 1 og 2, jeg gjorde dette for å holde mulighetene åpne, jeg ville gå videre innenfor vitenskap, og da var disse fagene helt bænkers å ha på kortet, i tillegg til at jeg syntes dette var interessante fag

 

Det er bedre å starte litt senere, og heller være helt sikker på hva du vil. Husk at du skal ha en jobb i 30-, kanskje 40 år, så du bør trives godt i jobben. Nå har du sjansen til å velge deg en utdanning, så bruk god tid på det, men som sagt, det er ingen krise å vente et par år før man begynner utdanning altså

 

 

[Flin]

Tror ikke du trenger å bekymre deg så veldig mye helt enda. Så lenge du får studiekompetanse kan du lett gjøre opp for det "dårlige" valget senere i livet. Du har ikke lukket noen dører enda og det meste ligger foran deg.

 

Så går du kanskje glipp av noen fag på videregående, men dette kan du lett ta igjen senere. Hvis jeg sammenligner det jeg lærte på VGS med det jeg har lært av mine fem år på universitetet så er det egentlig latterlig å tenke på hvor lite man lærer på VGS.

 

Så trekk pusten og ro deg litt ned, det er ingen grunn til å få en eksistensielkrise på grunn av et dårlig VGS valg. Lett for meg å si? Ja, men fremdeles sant.

[Zlatzman]

Det er skummelt å tenke på at jeg nå skal velge noe jeg skal jobbe med for resten av livet... Jeg har alltid vært så ambisiøs, hatt drømmer, men nå virker det som om livet står på vent og at drømmene er så fjerne...

Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er mange som bytter yrkesvei underveis, enten det er ved hjelp av mer utdanning eller ei. Opplever jobbmarkedet som relativt fleksibelt sånn sett.

[Hylster]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Som jeg skulle skrevet det selv for 3 år siden. Jeg gikk også media i 2 år, før jeg valgte å gå vanlig allmenn påbygging i stedet for påbygging som var spesielisert på media. Grunnen til at jeg i utgangspunktet valgte media, var fordi min store drøm var å bli journalist på ungdomsskolen, og den elendige rådgiveren på ungdomsskolen dermed sa jeg burde velge media. (Jeg har ikke ord for hvor mye jeg misliker skolerådgivningen i Norge).

 

Uansett, jeg startet på media, og hadde allerede sommeren før jeg startet en dårlig følelse. En følelse av at jeg hadde valgt feil. En følelse av usikkerhet fordi alle mine venner hadde valgt studiespesialiserende. Men jeg troppet opp på første skoledag og ga linja en sjanse. Jeg tenkte jeg burde gå der noen uker/måneder å se, for deretter å prøve å bytte til studiespesiliserende etterpå om det lot seg gjøre. Jeg trivdes til tross for mitt valg veldig godt i klassen min, og det var nok en av grunnene til at jeg var usikker på om jeg skulle bytte. Likevel forsøkte jeg å bytte til studiespes like etter jul, men da fikk jeg beskjed om at det var for sent… Jeg vurderte faktisk å gå VG1 om igjen, men gjorde ikke dette, da jeg følte at jeg kastet bort et år, ville være sammen med vennene mine, være russ med resten av gjengen osv. Mange faktorer.

 

Oppe i alt dette ville jeg i alle fall ikke bli journalist lenger. Dette gjorde at mediafagene ble veldig uinteressante for meg (selv om de var gøy og veldig slappe). Jeg har alltid være skoleflink, og medialinja var rett og slett for lett/slapp for meg. Likevel kom jeg meg gjennom 2 år på media med jevnt over veldig gode karakterer. Jeg valgte allmenn påbygging, og var sugen etter realfag. Valgte å ha kjemi 1 som valgfag. I dag studerer jeg forkurs til ingeniør på en høyskole (R1, R2 og fysikk 1), og tar dermed fag jeg ikke fikk muligheten til å ta da jeg fikk media. Så mulighetene er der absolutt for deg dersom du vil gå en annen retning! Selv om det for meg føles ut som om jeg har "kastet bort" et år på å ta VGS-fag pga mitt valg som viste seg å være totalt feil. Likevel er det mange som har det på samme måte som deg! I min klasse på forkurset har vi elever fra 19 til godt over 40 år, som har funnet ut at realfag kan være lurt likevel.

 

Jeg vet det er irriterende å føle man har kastet bort kunnskap, men det er aldri for sent! Samtidig er jeg faktisk glad jeg gikk media når jeg ser på det i ettertid. Tror neppe jeg ville fått så høyt snitt om jeg gikk studiespes, da lærerne på media ga oss latterlig lave krav. Samtidig har jeg aldri vært i et så godt klassemiljø før, og jeg lærte trossalt noe på disse to årene også, selv om det kanskje ikke føltes slik da. All kunnskap er verdifull. Klisjé, men sant.

 

Du ska vite at du ikke er alene, og at mulighetene absolutt er der! Både ved forskjellige forkurs, og privatistmuligheter. Lykke til med valgene videre! Vi får bare tenke at vi har lært, og ta med oss våre valgfeil videre.

[anonymc]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Som jeg skulle skrevet det selv for 3 år siden. Jeg gikk også media i 2 år, før jeg valgte å gå vanlig allmenn påbygging i stedet for påbygging som var spesielisert på media. Grunnen til at jeg i utgangspunktet valgte media, var fordi min store drøm var å bli journalist på ungdomsskolen, og den elendige rådgiveren på ungdomsskolen dermed sa jeg burde velge media. (Jeg har ikke ord for hvor mye jeg misliker skolerådgivningen i Norge).

 

Uansett, jeg startet på media, og hadde allerede sommeren før jeg startet en dårlig følelse. En følelse av at jeg hadde valgt feil. En følelse av usikkerhet fordi alle mine venner hadde valgt studiespesialiserende. Men jeg troppet opp på første skoledag og ga linja en sjanse. Jeg tenkte jeg burde gå der noen uker/måneder å se, for deretter å prøve å bytte til studiespesiliserende etterpå om det lot seg gjøre. Jeg trivdes til tross for mitt valg veldig godt i klassen min, og det var nok en av grunnene til at jeg var usikker på om jeg skulle bytte. Likevel forsøkte jeg å bytte til studiespes like etter jul, men da fikk jeg beskjed om at det var for sent… Jeg vurderte faktisk å gå VG1 om igjen, men gjorde ikke dette, da jeg følte at jeg kastet bort et år, ville være sammen med vennene mine, være russ med resten av gjengen osv. Mange faktorer.

 

Oppe i alt dette ville jeg i alle fall ikke bli journalist lenger. Dette gjorde at mediafagene ble veldig uinteressante for meg (selv om de var gøy og veldig slappe). Jeg har alltid være skoleflink, og medialinja var rett og slett for lett/slapp for meg. Likevel kom jeg meg gjennom 2 år på media med jevnt over veldig gode karakterer. Jeg valgte allmenn påbygging, og var sugen etter realfag. Valgte å ha kjemi 1 som valgfag. I dag studerer jeg forkurs til ingeniør på en høyskole (R1, R2 og fysikk 1), og tar dermed fag jeg ikke fikk muligheten til å ta da jeg fikk media. Så mulighetene er der absolutt for deg dersom du vil gå en annen retning! Selv om det for meg føles ut som om jeg har "kastet bort" et år på å ta VGS-fag pga mitt valg som viste seg å være totalt feil. Likevel er det mange som har det på samme måte som deg! I min klasse på forkurset har vi elever fra 19 til godt over 40 år, som har funnet ut at realfag kan være lurt likevel.

 

Jeg vet det er irriterende å føle man har kastet bort kunnskap, men det er aldri for sent! Samtidig er jeg faktisk glad jeg gikk media når jeg ser på det i ettertid. Tror neppe jeg ville fått så høyt snitt om jeg gikk studiespes, da lærerne på media ga oss latterlig lave krav. Samtidig har jeg aldri vært i et så godt klassemiljø før, og jeg lærte trossalt noe på disse to årene også, selv om det kanskje ikke føltes slik da. All kunnskap er verdifull. Klisjé, men sant.

 

Du ska vite at du ikke er alene, og at mulighetene absolutt er der! Både ved forskjellige forkurs, og privatistmuligheter. Lykke til med valgene videre! Vi får bare tenke at vi har lært, og ta med oss våre valgfeil videre.

 

Så fantastisk av deg å skrive dette! Tusen takk!

Jeg er faktisk i nøyaktig samme situasjon som det du var. Først og fremst hadde jeg, i likhet med deg, en veldig dårlig følelse kort tid etter at jeg begynte på linja, men fullførte nettopp av samme grunn.. Rådgiverne er helt håpløse, helt enig med deg! Jeg prøvde også å snakke meg til ett år i utlandet, for å studere der (dette var en tidligere drøm), men dette skulle visst være umulig... I ettertid har jeg sett flere muligheter og rådgiveren er noe av det verste jeg har vært borti.. Jeg er så takknemlig for at det finnes sider som denne.... Tror man finner mer hjelp og muligheter til dypere refleksjon ved å søke kontakt med andre framfor visse rådgivere...

 

I tillegg delte vi nok samme drøm: å bli journalist.. Medier-linja kvelte drømmen og i dag er jeg ikke spesielt gira, slik som deg. I dag aner jeg ikke hva jeg vil bli.. Hvordan fant du fram til dine videre studie-planer? Hjelper det veldig med et friår sånnsett? (Selvfølgelgi veldig individuelt, men)

 

Veldig godt å lese det du skriver der, det betyr veldig mye!

Tusen takk!

Dere alle er fantastiske! Takk for all støtte.

Endret 27. mai 2014 av anonymc

[Hylster]

Ingen årsak, det er alltid godt å vite at man ikke er alene! For min del begynte jeg rett på forkurset etter videregående. Jeg vurderte veldig lenge om jeg skulle ta meg et friår og bli med noen venninner ute å reise. Jeg har alltid hatt en stor drøm om å oppleve resten av verden, men jeg endte opp rett på skolebenken igjen. Den dag i dag, har jeg litt blandende følelser, og enkelte dager angrer jeg litt på at jeg ikke ble med å reiste. Men jeg trives veldig godt med der jeg er i dag, og var veldig sikker på hva jeg ville etter VGS. På denne måten følte jeg ikke at et friår var "nødvendig" for meg. Vet ikke helt hvordan jeg klarte å bestemme meg. Var vel en blanding over et ønske om å studere realfag og samtidig klare å utgjøre en forskjell i verden gjennom å finne nye løsninger. Samtidig har jeg alltid være interessert i matte og naturfag.

 

Angående dette med friår, tror jeg absolutt det kan være lurt dersom du er veldig usikker på hva du vil videre. Det er ikke noe vits å begynne på et studie bare for å begynne på et. Da risikerer man å mistrives, og kaste penger ut vinduet. Samtidig tror jeg det er viktig med litt selvdisiplin om man skal ta seg et friår. Jeg har venner som har taklet det bra, og andre som har sittet på ræva i et helt år. Om man velger sistnevnte kommer man i alle fall ingen vei videre. Jeg tror det er best å oppleve nye ting dersom man tar et friår i den intensjonen for å klare å bestemme seg for hva man skal gjøre etter et år. Ta et år på folkehøgskole tror jeg folk får veldig mye ut av! Samme med å jobbe et halvt år, for deretter å reise noen måneder. Mange muligheter!

 

Når det gjelder din kjipe situasjon om utveksling til utlandet, kan du alltids gjøre dette i løpet av et videre studie. Det er vanlig å ta et år i utlandet om man studerer en master f.eks. Litt senere enn på VGS, men fortsatt mulig i ettertid.