Når vet man at et vennskap holder på å rakne?

[AnonymDiskusjon]

God kveld.

 

Jeg er litt usikker på et vennskap. Var veldig mye sammen med denne personen før. Nå ser vi hverandre så vidt. Denne personen trakk seg vekk fra meg i noen mnd. Vi har pratet osv, men jeg har mistet veldig mye tillitt. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg står. Visst jeg hadde spurt ville jeg fått som svar at jeg er regnet som en av bestevennene. Dette for meg virker rart da jeg trodde bestevenner kunne si alt til hverandre, tok kontakt med hverandre, og faktisk ikke brøyt avtaler, slik det har blitt gjort siste 6 mnd.

 

Har lest litt om vennskap og kjenner igjen en del tegn på at det kan rakne.

Teng på at denne personen er lei/har vært lei av meg:

Tegn på at du er lei av en venn

• Du unngår vedkommende

• Du svarer ikke på telefonen når vennen din ringer

• Du finner på unnskyldninger for å komme unna avtaler eller forslag om å treffes

• Du ”glemmer” å invitere til sosiale aktiviteter

• Du har mer fokus på andre venner

• Likegyldighet over hvordan hun eller han har det

• Når du bare blir sliten og lei av å være med han eller henne

Alt som er i fet skrift stemmer. Det er bekreftet, da telefonen ofte ikke har blitt besvart( denne personen gjør det med flere personer), unnskyldinger har blitt funnet på, jeg blir ikke invitert til sosiale sammenkomster av denne personen lenger, veldig mye fokus på andre venner enn meg, denne personen har vært sliten av å være med meg, og jeg har også blitt unngått.

Vet at denne personen bryr seg. Grunnen til at jeg sleit denne personen ut var utrolig teit. Virker nesten som denne personen ble sjalu da jeg ga oppermeksomhet til andre, fordi det var nesten det grunnen var., da jeg ville vite hvorfor h*n ble sliten.

 

Her er artikkelen hvis noen er interesserte.

 

Jeg føler jeg gir mest i dette vennskapet. Før var det mer likt. De siste månedene har bare jeg tatt kontakt. Utrolig kjederlig. Har også tatt det opp med vedkommende. Fikk til svar at h*n var mye opptatt og at det skjedde mye. Problemet er at h*n kan være med andre.

 

Jeg er ikke den eneste som har blitt behandlet på denne måten av vedkommende. De jeg har snakket med om det sier at de synes h*n er en dårlig venn.

 

jeg vil ikke gi opp dette vennskapet, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre da jeg føler jeg har gjort det jeg kan gjøre. Sist vi var sammen sa h*n at h*n ville være venn med meg. Så det er jo bra. Alikvell skal det ikke være så mye usikkerhet i ett vennskap. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..... Det må sies at det faktisk har skjedd litt forskjellig i livet til denne personen i det siste. Kan godt hende at det kan være litt tøft å se meg, men er rart at man ikke kan være ærlig.

 

Dette er virklig en person jeg ikke vil miste. Jeg har prøvd å snakke med vedkommende om vennskapet våres, men jeg når ikke helt frem......

Sist jeg så h*n var på over 1 uke siden. Vi skulle egentlig vært sammen denne uka, men det ble ikke noe av.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å prate. det jeg er sikker på er at denne personen er interessert i være venn med meg. Jeg skjønner bare ikke hvorfor vedkommende da ikke tar kontakt slik som før. Må nevnes at jeg opplevde samtalen vi hadde om vennskapet som en oppramsing av mange forskjellige unnskyldninger.

 

Hva gjør jeg....

Det er så ille nå, at jeg har begynt å unngå h*n. Jeg synes det er vansklig å bil invitert på ting av fellesvenner når jeg vet at h*n kommer til å være der.

Anonymous poster hash: f2fa8...208

[AnonymDiskusjon]

Du vet at du har gode venner når...

• Når hun/ han viser at de bryr seg om deg, setter pris på deg og har respekt for deg, og stiller opp for deg.

• Er en du kan åpne deg for å dele hemmeligheter med, og du er trygg på at det ikke kommer videre.

• Når du kjenner at du/ dere blir glad når dere er sammen, og det gir deg energi og bygger deg opp på en god måte.

• Når du kan være deg selv helt og fullt, og ikke være redd for å dumme deg ut. Vær alvorlig sammen eller sprø og tullete. Rett og slett føler deg komfortabel og trygg på at du blir respektert for den du er, med både gode og mindre gode sier.

• Når det blir lagt merke til når du ikke har det bra, og du blir tatt vare på og får støtte og hjelp.

Dette stemmer også. Derfor dette er så vansklig.

Anonymous poster hash: f2fa8...208

[Gjest Bruker-95147]

Kjære trådstarter - Jeg finner ikke ut annet av det du skriver, er at du har tendens til å "klenge", og det kan hende at det beste er å slutte å mase etter svar, og at det er ett brukbart svar på tråden din

 

Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Kjære trådstarter - Jeg finner ikke ut annet av det du skriver, er at du har tendens til å "klenge", og det kan hende at det beste er å slutte å mase etter svar, og at det er ett brukbart svar på tråden din

 

Lykke til

Hei

 

Jeg er ikke klengete. Kan ikke nevne alt som har skjedd i dette vennskapet da jeg er redd for å bli gjenkjent. Jeg har som regel bare ringt fordi jeg har fått beskjed om å ringe vedkommende. "Kan ikke du ringe meg i morgen?"

 

Ble litt vansklig å forklare hele situasjonen da det som sagt har skjedd litt forskjellig i det siste. Jeg er ikke så glad i klengete personer og er veldig bevisst på å ikke være en selv.

 

Det jeg sliter med er denne usikkerheten. ting blir sagt, men handlingene stemmer ikke helt. Derfor blir jeg veldig forvirret og har prøvd å snakke med personen om dette. "du er bestevennen min, jeg kan dele alt med deg. " er det som blir sagt. Handlingen har vært å unngå meg....(unngått meg i en liten periode). Har også noen ganger takket nei til å være med h*n. Så, jeg håper ikke jeg blir oppfattet som klengete. Hvis jeg har det så er det fordi jeg har prøvd å snakke med h*n da det var en periode hvor masse avtaler ble brytet. Ofte "glemt" av h*n. Så ble til slutt så lei at jeg ringte flere ganger for å høre hva som var greia. Jeg er veldig forstålelsesfull og blir sjeldent sur/irritert, noe som jeg sagt til h*n.

 

Min venn legger veldig merke til stemningsleie mitt. Kan hende h*n har lagt merke til at jeg har vært litt reserervert i det siste. Det er pga jeg ikke vil ta få h*n for nærme meg i frykt for å bli såret.

 

Hvis jeg blir oppfattet som klengete av vedkommende, så er det fordi jeg er blitt vant med å bli med på veldig mye forskjellig. Synes dette var rart i begynnelsen av vennskapet, men koset meg alltid.!

 

Jeg er så dautrøtt så jeg sliter med å forklare det. Beklager hvis det er rotete forklart.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f2fa8...208

[Civilix]

Er denne vennen din hannkjønn eller er dere begge hokjønn?

 

Vennskap mellom kvinner er ett minefelt jeg skal holde meg unna, men hvis det er en mann er det ganske naturlig at hvis han gir deg interesse og du ikke svarer "riktig" blir det straks mindre kontakt.

[anon12234]

venner kommer og går, man mister dem aldri.

[AnonymDiskusjon]

Kvinne.

 

Fikk høre litt av hvert på søndag. Hun var godt brisen. Hun kalte meg bestevenn, og hun sa noe som tyder veldig på at hun tror jeg anser henne som en veldig god venn, og at jeg ser på ho som en veldig god venn. (noe jeg ikke gjør for tiden, men jeg gjorde før)

 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. De tingene hun har gjort gjør at jeg ikke klarer å omgås så mye med henne. Blir bare forvirret.

Skjønner heller ikke hvorfor ting plutslig har blitt så annerledes. Var sammen veldig mye før, nå ser jeg henne nesten ikke.

Har tatt det opp med henne, men kommer ingen vei da hun aldri gir noe ordentlig svar.

 

Har hatt lyst til å trekke meg vekk lenge, har som smått begynt da jeg ikke orker å ha det sånn. Det er ikke derfor jeg ble venn med henne for et par år siden. Hadde ting vært slik det er nå, hadde jeg aldri giddet.

 

Ja, mye greier mellom kvinnfolk Jeg er aldri i drama heller, men hun har vært litt i det. Noen ganger er hun veldig jentete i oppførselen. Er derfor det er så greit med kamerater. Blir aldri slike ting fra de.

Hun er den eneste jeg har opplevd slike ting med. Andre venninner gjør ikke som henne.

 

Jentete oppførsel er rett og slett og feige ut, komme med unnskyldinger, ignorere, være en bitch rett og slett.

 

 

Anonymous poster hash: f2fa8...208

[lion22]

 

God kveld.

 

Jeg er litt usikker på et vennskap. Var veldig mye sammen med denne personen før. Nå ser vi hverandre så vidt. Denne personen trakk seg vekk fra meg i noen mnd. Vi har pratet osv, men jeg har mistet veldig mye tillitt. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg står. Visst jeg hadde spurt ville jeg fått som svar at jeg er regnet som en av bestevennene. Dette for meg virker rart da jeg trodde bestevenner kunne si alt til hverandre, tok kontakt med hverandre, og faktisk ikke brøyt avtaler, slik det har blitt gjort siste 6 mnd.

 

Har lest litt om vennskap og kjenner igjen en del tegn på at det kan rakne.

Teng på at denne personen er lei/har vært lei av meg:

 

Tegn på at du er lei av en venn

• Du unngår vedkommende

• Du svarer ikke på telefonen når vennen din ringer

• Du finner på unnskyldninger for å komme unna avtaler eller forslag om å treffes

• Du glemmer å invitere til sosiale aktiviteter

• Du har mer fokus på andre venner

• Likegyldighet over hvordan hun eller han har det

• Når du bare blir sliten og lei av å være med han eller henne

Alt som er i fet skrift stemmer. Det er bekreftet, da telefonen ofte ikke har blitt besvart( denne personen gjør det med flere personer), unnskyldinger har blitt funnet på, jeg blir ikke invitert til sosiale sammenkomster av denne personen lenger, veldig mye fokus på andre venner enn meg, denne personen har vært sliten av å være med meg, og jeg har også blitt unngått.

Vet at denne personen bryr seg. Grunnen til at jeg sleit denne personen ut var utrolig teit. Virker nesten som denne personen ble sjalu da jeg ga oppermeksomhet til andre, fordi det var nesten det grunnen var., da jeg ville vite hvorfor h*n ble sliten.

 

Her er artikkelen hvis noen er interesserte.

 

Jeg føler jeg gir mest i dette vennskapet. Før var det mer likt. De siste månedene har bare jeg tatt kontakt. Utrolig kjederlig. Har også tatt det opp med vedkommende. Fikk til svar at h*n var mye opptatt og at det skjedde mye. Problemet er at h*n kan være med andre.

 

Jeg er ikke den eneste som har blitt behandlet på denne måten av vedkommende. De jeg har snakket med om det sier at de synes h*n er en dårlig venn.

 

jeg vil ikke gi opp dette vennskapet, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre da jeg føler jeg har gjort det jeg kan gjøre. Sist vi var sammen sa h*n at h*n ville være venn med meg. Så det er jo bra. Alikvell skal det ikke være så mye usikkerhet i ett vennskap. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..... Det må sies at det faktisk har skjedd litt forskjellig i livet til denne personen i det siste. Kan godt hende at det kan være litt tøft å se meg, men er rart at man ikke kan være ærlig.

 

Dette er virklig en person jeg ikke vil miste. Jeg har prøvd å snakke med vedkommende om vennskapet våres, men jeg når ikke helt frem......

Sist jeg så h*n var på over 1 uke siden. Vi skulle egentlig vært sammen denne uka, men det ble ikke noe av.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å prate. det jeg er sikker på er at denne personen er interessert i være venn med meg. Jeg skjønner bare ikke hvorfor vedkommende da ikke tar kontakt slik som før. Må nevnes at jeg opplevde samtalen vi hadde om vennskapet som en oppramsing av mange forskjellige unnskyldninger.

 

Hva gjør jeg....

Det er så ille nå, at jeg har begynt å unngå h*n. Jeg synes det er vansklig å bil invitert på ting av fellesvenner når jeg vet at h*n kommer til å være der.

 

Anonymous poster hash: f2fa8...208

jeg må nesten ta iniativet hele jevla tiden det siste, vi snakker sjeldent helt utrolig. Han ble sjalu når jeg var med andre og det skjønner jeg ikke han er trodd alt min homie hver gang vi er sammen har vi det fett men vi bor langt fra hverandre nå og det skjedde før det også. Prøvde å finne på noe med han med andre venner men da kunne han seff ikke, dro til han og to ganger skulle han liksom ut med andre venner. Kunne liksom ha invitert meg, men Jeg gir faen. Jeg har andre venner. Men han forblir min bestevenn fordi han stiller opp når det gjelder, for meg er han som en bror.