Gå til innhold

FRP vil øke matproduksjonen for å stimulere til større og færre gårder


Anbefalte innlegg

Mange av subsidieneordningene er knyttet opp til restriksjoner og krav. Lette på restriksjoner henger altså i hop med å lette på de tilhørende subsidieordningene. Noen restriksjoner og krav bør nok lettes på men ikke alt. En del av de har direkte med dyrevelferd å gjøre. Noen av kravene som stilles til norskprodusert mat, for eksempel krav til at kyr får dagslys og utetid, samt krav om garantert salmonellafrihet i egg bør også stilles til importerte varer. Dvs. like høye krav til norskproduserte som til importerte varer. Dette vil åpne for at bønder utenfor Norge kan produsere varer med den kvaliteten og etiske verdier som vi Nordmenn setter pris på. Men en slik frihet har null verdi om tollmurene hindrer reell konkurranse. For eksempel er 277% tollavgift på ost, 429% på lammekjøtt osv. helt vilt. Det er helt utenkelig at noen vil eksportere til oss på de vilkårene. Riktignok med unntak av tollfrie kvoter som etter beste mafiametoder i hovedsak deles ut til de mektigste mellomleddene i landet, Tine og Nortura. Ordningen med tollfrie kvoter bør oppheves helt. Ønsker man mer import bør man justere ned de generelle tollsatsene, ikke tildele flere tollfrie kvoter.

 

Årsaken til at vi har verdens dyreste mat er ikke bare den utskjelte bonden, det er også foredlerleddene (Tine, Nortura, Orkla etc) og kjedebutikkene. Alle leddene trenger sårt reell konkurranse.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er imponert over kompetansen til Simen1. Det er ikke ironisk ment, men velment :thumbup:

 

Det går til "hælvete". Noe må åpenbart gjøres for å få det bedre for både forbruker, konkurranse, bonden også videre. Samt sunn og næringsrik mat og for miljøet.

 

Samt, man bør enten gå inn i EU, eller velge å danne uavhengige handelsrelasjoner, da med hele verden inkludert. Vi har også penger og påvirkningsmuligheter overfor u-landenes jordbruk. Vi må forsøke å lære disse u-land og bøndene alternativer til industrilandbrukets metoder.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

G: Sprøytemidler, kunstgjødsel, legemidler (og emballasje) er svært viktige virkemidler for å lage nok mat i verden. Uten disse virkemidlene hadde mer enn halve verden sultet. Å motarbeide dette er et direkte angrep på både nasjonal og global matforsyning, matsikkerhet og ressursbruk. Du må gjerne ta deg friheten til å betale for eksklusive produkter som følger dine prinsipper, men vit at det går på bekostning av svært mange fattige. Jeg sier ikke at vi skal gå helt i motsatt ende av skalaen og forby produksjon av eksklusive varer, men vi bør i hvert fall ikke bruke skattepenger og tollmurer til å støtte opp om det. Luksusfaktoren bør de eksklusive kundene bekoste helt på egenhånd.

 

PS. Viste du at norske epler høstes inn 1 gang i året og i gjennomsnitt sprøytes 11 ganger? Det gjøres fordi kystlandet Norges klima ikke egner seg særlig til epleproduksjon. Det er også store årlige variasjoner i avlingene av samme grunn. Italienske epler høstes inn 3 ganger i året sprøytes i gjennomsnitt 3 ganger. Selv om eplegårdene ofte er så store som 100 - 10000 da. Stor skala er blant annet bra fordi det gir mindre kontakt mellom et monokulturlandskap med epletrær og omkringliggende vegetasjon med naturlig mangfold av snegler, lus og insekter. Småskala epleproduksjon i et arktisk land er ikke bare idioti på grunn av manglende skalafordeler og elendig årsavling, men også på grunn av kvalitet, forutsigbarhet og insektangrep og ressursutnyttelse.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Mange av subsidieneordningene er knyttet opp til restriksjoner og krav. Lette på restriksjoner henger altså i hop med å lette på de tilhørende subsidieordningene. Noen restriksjoner og krav bør nok lettes på men ikke alt. En del av de har direkte med dyrevelferd å gjøre. Noen av kravene som stilles til norskprodusert mat, for eksempel krav til at kyr får dagslys og utetid, samt krav om garantert salmonellafrihet i egg bør også stilles til importerte varer. Dvs. like høye krav til norskproduserte som til importerte varer. Dette vil åpne for at bønder utenfor Norge kan produsere varer med den kvaliteten og etiske verdier som vi Nordmenn setter pris på. Men en slik frihet har null verdi om tollmurene hindrer reell konkurranse. For eksempel er 277% tollavgift på ost, 429% på lammekjøtt osv. helt vilt. Det er helt utenkelig at noen vil eksportere til oss på de vilkårene. Riktignok med unntak av tollfrie kvoter som etter beste mafiametoder i hovedsak deles ut til de mektigste mellomleddene i landet, Tine og Nortura. Ordningen med tollfrie kvoter bør oppheves helt. Ønsker man mer import bør man justere ned de generelle tollsatsene, ikke tildele flere tollfrie kvoter.

 

Årsaken til at vi har verdens dyreste mat er ikke bare den utskjelte bonden, det er også foredlerleddene (Tine, Nortura, Orkla etc) og kjedebutikkene. Alle leddene trenger sårt reell konkurranse.

Ville det ikke gi mer mening å sette krav til merking av egg enn at egg absolutt skal være garantert salmonellafrie?

 

For all del, alt annet likt er det selvsagt bedre med salmonellafrie egg, men skal jeg steke en omelett på sterk varme foretrekker jeg eggene mine billigst mulig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

God idé, men jeg er usikker på om det lar seg gjøre sånn rent smittemessig og markedsmessig. Hvis for eksempel 99% kjøper eggene til 3 kr/stk merket salmonellafrie så kan fort skalaulempen gjøre at de som er som er merket "kun til varmebehandling" må koste like mye for at det skal være lønnsomt å ha de i sortimentet. Selv om de med mye større salg kunne kostet 1/3 av de merket salmonellafrie. Uhell med forveksling hjemme i kjøleskapet kan også påføre helsevesenet unødvendige utgifter.

 

Jeg liker i utgangspunktet idéen men jeg er bare ikke så sikker på om den er så god i praksis. Det er godt mulig noen burde utredet den bedre med markedsundersøkelser, smittevernhensyn osv.

Lenke til kommentar

1.

G: Sprøytemidler, kunstgjødsel, legemidler (og emballasje) er svært viktige virkemidler for å lage nok mat i verden. Uten disse virkemidlene hadde mer enn halve verden sultet. Å motarbeide dette er et direkte angrep på både nasjonal og global matforsyning, matsikkerhet og ressursbruk.

 

Ja, jeg forstår det, og er klar over at det er en viktig tanke. Å få til en "perfekt" verden er en stor utfordring. Jeg sa direkte at industrialisert jordbruk har økt avlingene i tidligere innlegg.

 

Jeg forstår at det kan føles som motarbeiding, og at vi som nasjon og vi som enkeltindivider har begrensede muligheter for påvirkning generellt. Derfor må staten selvfølgelig få beholde noen reguleringsmuligheter, samt at man må få tak i de smarteste individer der hvor "tenke-tanker" skapes, og så ta de beste idéene ut i praksis på nasjonalt plan og gjennom internasjonalt samarbeide.

 

Jeg er ikke en gang så sikker på at verden vil vekk fra industrijordbrukets velstandsdager.

 

Nå til noen motargumenter. Det brennes av store mengder spiselig korn i f.eks. nord-amerika hvert år det er overproduksjon. De nord-amerikanske nasjonene Canada og USA kunne engasjert seg og fått videredistribuert kornet, framfor å tillate en kunstig måte å opprettholde markedsprisene innad i landene sine på. Hver gang en bonde må ty til så kraftige tiltak som å brenne korn (bokstavelig antenne det og få bålflamme), ikke brenne til alkohol, selv om det ville vært en bedre utnyttelse. - Så ! vil det også være enkelte bønder som velger selvmordsvalget. Det er faktisk ganske vanlig og en tragedie at slikt fortsetter der borte.

 

Det er jo også helt absurd at korn settes fyr på, istedetfor å komme de hungersnødige til gode. Transportkostnader er et argument, men det finnes sikkert frivillige organisasjoner som ville påkostet disse transportkostnadene om de fikk kornet tilnærmet gratis. Men, bonden skal også leve, og han vil selvfølgelig ikke selge kornet om han ikke får ihvertfall en sånn noenlunde fornuftig betaling. Så bøndene velger heller å sette fyr på avlingen sin, framfor å høste den og selge den, enkelte overproduksjonsår hvor priskonkurransen på korn er ekstremt stor.

 

Det finnes mange miljømessige faktorer som taler for å delvis avvikle industrijordbruket. Også arbeidsledigheten ville avta noe og andre argumenter.

 

 

 

2.

Du må gjerne ta deg friheten til å betale for eksklusive produkter som følger dine prinsipper, men vit at det går på bekostning av svært mange fattige.

 

Normalt så kjøper jeg industrijordbruksprodukter som alle dere andre. Men leverandørsamarbeidet og norske lønninger gjør sitt til at disse også føles svært dyre å kjøpe. Av og til ser man faktisk enkelte økologiske produkter som er billigere enn de industriproduserte produktene.

 

Mat kommer i dag nesten fra alle "verdens hjørner" / kanter i verden. Det koster ofte også mindre å kjøpe nederlandske tomater framfor norske. Hvordan kan det ha seg? Man har landets største produsent av tomater i Rogaland (Jæren og Finnøy tror jeg det er). Så transportveien hjem til meg er ekstremt kort i forhold til fra Nederland.

 

Da kjøper jeg nederlandsk tomat. Så enkelt er det! Når det ikke er tilgang på annet enn norsk tomat, så kjøper jeg selvfølgelig den norske.

 

 

3.

Jeg sier ikke at vi skal gå helt i motsatt ende av skalaen og forby produksjon av eksklusive varer, men vi bør i hvert fall ikke bruke skattepenger og tollmurer til å støtte opp om det. Luksusfaktoren bør de eksklusive kundene bekoste helt på egenhånd.

 

Jeg er helt enig. Luksusfaktoren selger seg ofte også selv. Man vil nok også finne eksklusive restauranter som tar seg betalt kr 500,- eller liknende for en litt eksklusiv middag - tipper jeg. Markedet er der til en viss grad allerede.

 

 

4.

PS. Viste du at norske epler høstes inn 1 gang i året og i gjennomsnitt sprøytes 11 ganger? Det gjøres fordi kystlandet Norges klima ikke egner seg særlig til epleproduksjon. Det er også store årlige variasjoner i avlingene av samme grunn. Italienske epler høstes inn 3 ganger i året sprøytes i gjennomsnitt 3 ganger. Selv om eplegårdene ofte er så store som 100 - 10000 da.

 

Nei. Veldig interessant informasjon. :)

 

Men, hjemme i hagen til folk så vokser det jo fine usprøytede epler. Kanskje et og annet eple får mark når det har falt til bakken. Og av og til hengende epler får mark fra flyvende innsekter. Men, det er jo ikke farlig å spise og er heller ikke et kjempestort problem i så liten skala som hjemme.

 

Der har du fordelen som småproduksjonen kan bidra med.

 

 

 

5.

Stor skala er blant annet bra fordi det gir mindre kontakt mellom et monokulturlandskap med epletrær og omkringliggende vegetasjon med naturlig mangfold av snegler, lus og insekter. Småskala epleproduksjon i et arktisk land er ikke bare idioti på grunn av manglende skalafordeler og elendig årsavling, men også på grunn av kvalitet, forutsigbarhet og insektangrep og ressursutnyttelse.

 

 

Du har helt sikkert kunnskapen på plass riktig, det stoler jeg på. Norske jordbær har bedre smak enn utenlandske jordbær ofte. Det skyldes at vi har lengre soldager enn de lengre sør på kloden nær ekvator.

 

Nå nevntes det også eksperiment med norsk produsert vin ved Universitetet i Stavanger. Spennende ..

Lenke til kommentar

G:

 

3. Det er flere årsaker til at norske tomater er dyrere enn nederlandske. Frakten er en forsvinnende del av sluttprisen så den har ikke så mye å si. Men produksjonskostnadene har veldig mye mer å si. Norske tomater dyrkes i oppvarmede og kunstbelyste drivhus, mens nederlandske dyrkes i solbelyste ikke oppvarmede drivhus. Energikostnaden for tomatproduksjon i Norge er absurd høy. Jeg husker ikke tall for tomater, men for agurk koster det ca 1 kWh strøm per kg som produseres her. Det går en del GWh i Norge for tomat og agurk. Energibruken til transport fra Nederland til Norge tilsvarer noe sånt som 0,1 kWh. Uansett om opprinnelsen er Norsk eller Nederlandsk mistenker jeg at distribusjon innad i Norge koster vesentlig mer energi enn transporten fra Nederland til Norge. Det er et direkte resultat av distriktspolitikken. Kjøring av en kasse agurker 10 mil hit, og en kasse 10 mil dit koster mye mer energi enn hvis befolkninga bodde tettere. Norge har i dag ca 3000 dagligvarebutikker. Det kunne sikkert klart seg med halvparten. Norge er det landet i Europa med færrest innbyggere per butikk.

 

5. Jordbærsmak er en subjektiv sak. Franskmenn vil ha de sure, nordmenn vil ha de søte. Derfor dyrker vi ulike sorter jordbær. Når vi importerer jordbær så er det som regel "feil" sort for vår jordbærkultur. Om vinteren kommer et tilleggsproblem: Vinterjordbær får mindre sol og det gir mindre smak. Eller rettere mer smak av gress. Lang frakt bidrar også til å redusere solmengden siden de fraktes hvite for å redusere skader og ettermodnes i siste ledd før salg.

Lenke til kommentar

[...] Det er flere årsaker til at norske tomater er dyrere enn nederlandske. Frakten er en forsvinnende del av sluttprisen så den har ikke så mye å si.[...]

En liten "bakside av ølbrikken-beregning" fra noen år tilbake: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=349074&page=128&&do=findComment&comment=18596375 viser at energien som går med til å transportere agurk fra Florida til Norge vil være 4,5% av den energien vi trenger til å dyrke agurkene "kortreist" her hjemme i vårt fagre fedreland...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Gratulerer til FRP som fikk saken sin gjennom, men har alltid lurt på en ting. Hva hvis sykdommer oppstår i gårdene, da ville jo de store gårdene få mye større trøbbel enn de små. Er det noen som vet hvor ofte det oppstår sykdommer på gårder? Om det skjer ofte eller sjeldnent.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...