FRP vil øke matproduksjonen for å stimulere til større og færre gårder

[Skatteflyktning]

 

 

Heldigvis, tross alt er det kun slike organer som har klart å skape mangelvarer og køer. I ett fritt marked er der aldri mangel på varer eller stort med køer, ettersom prisen vil regulere etterspørselen akkurat nøyaktig til produksjonen.

Sist krise Norge var igjennom mtp matmangel som er av størrelsesorden relevant å bringe opp her, var vel Storbritannias handelsblokade av Norge under napoleonskrigen. Jeg kan vel neppe se at våre egne myndigheter på denne tiden skapte krisen, Danmark kunne ha valgt siden til Britene, men da hadde Napoleon valset inn og vi hadde vært like langt. Jeg ser heller ikke hvordan et fritt marked ville ha reddet oss ut av situasjonen.

 

Et fritt marked er fremdeles avhengig av råvarer, uten noe å omsette har vi ikke et marked.

I ett fritt marked ville prisene økt, hvilket ville ført til:

 

1. Høyere lokal produksjon

2. Mer smugling

3. Redusert forbruk av blokkerte varer

4. Ingen mangel på varer

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Høyere lokal produksjon

1. Når folk sulter tror jeg behovet for mat langt overgår behovet for profitt på behovspyramiden. Dette i seg betyr at produksjonen skulle ha gått opp i Norge på denne tiden, men folk sultet allikevel noe som tilsier at det tydeligvis lå andre praktiske hindre i veien for matproduksjonen.

 

Mer smugling

2. Se 1.

 

Redusert forbruk av blokkerte varer

3. Se 1. (Sulter man, så spiser man mat hvis man har behov for det, da kommer ikke behovet for profitt først)

 

Ingen mangel på varer

4. Det er det ikke et fritt marked som avgjør. Tilbud og etterspørsel er ikke de eneste hensynene man må forholde seg til her i livet. Et fritt marked løser ikke magisk alle problemer. Det er lett andre faktorer som kan forpurre dette systemet uansett hva du mener og tror.

[Skatteflyktning]

Ja, den andre faktoren som ødelegger det frie marked er Staten, som kontrollerer priser og regulerer handelen.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Staten forpurrer, men den ødelegger ikke.

Endret 27. mai 2014 av Gjest slettet-ld9eg7s96q

[jonlem]

Fritt marked ja.. Ok, fint og flott i teorien og for en rekke varer og tjenester - men mat?

Et fritt og ukontrollert marked planlegger ikke, det tar ikke høyde for kriser og katastrofer, det etablerer ikke beredskapslagre av korn feks. Et fritt marked vil være ekstremt kortsiktig, og er ikke i stand til å kompensere for x-faktoren her; mennesker MÅ ha mat og vi BØR ha sunn mat. Og ikke minst - vi må ha dette i all overskuelig framtid. Jeg har bare ikke trua på at et (hypotetisk) fritt marked evner å ta hensyn til annet enn enkeltmenneskers behov for profitt, penger som vil være totalt verdiløse den dagen man ikke kan kjøpe mat for dem.

[Sheasy]

Fritt marked ja.. Ok, fint og flott i teorien og for en rekke varer og tjenester - men mat?

Et fritt og ukontrollert marked planlegger ikke, det tar ikke høyde for kriser og katastrofer, det etablerer ikke beredskapslagre av korn feks. Et fritt marked vil være ekstremt kortsiktig, og er ikke i stand til å kompensere for x-faktoren her; mennesker MÅ ha mat og vi BØR ha sunn mat. Og ikke minst - vi må ha dette i all overskuelig framtid. Jeg har bare ikke trua på at et (hypotetisk) fritt marked evner å ta hensyn til annet enn enkeltmenneskers behov for profitt, penger som vil være totalt verdiløse den dagen man ikke kan kjøpe mat for dem.

Du ser altså for deg en krise på verdensnivå, der vi ikke klarer å produsere nok mat til å holde liv i hele befolkningen (si 1000 kcal/person, det burde holde ganske lenge)? Gitt en slik krise, hvordan vil et ufritt marked kunne håndtere dette bedre?

[jonlem]

Nå var ikke forutsetningen min at vi ikke klarer å produsere nok mat, snarere at vi ikke har (nok) penger til å kjøpe opp maten som andre land heller vil ha - hvilket nødvendigvis må være konsekvensen av "det er uforholdsmessig dyrt å produsere mat i Norge, vi kan like gjerne importere."

 

Dette altså i en fantasiverden der penger og profitt er det eneste styrende for hvor maten havner.

 

Det mest vettuge slik jeg ser ting idag er å sørge for å opprettholde en viss matproduksjon også innenlands - denne vil vi også kunne ha tilgang på i tilfelle kriser/katastrofer utenlands. Et beredskapslager for korn vil være en god start.

[Sheasy]

Det er ikke uforholdsmessig dyrt å produsere mat i Norge, det er uforholdsmessig dyrt å produsere de mengdene vi gjør i dag av enkelte varer. Jordbruket vil ikke forsvinne, det vil krympe. Fisket vil bestå, og vil kunne mette hele Norge.

 

For å holde eksempelet innenfor landets grenser: Ved hjelp av subsidier og kvoter er målet at norske bønders matproduksjon, sammen med litt import (mengde import er styrt av tollmurer) skal dekke nordmenns etterspørsel etter mat.

 

Nordmenns kjøpekraft er sterkt varierende. Mitt husholdningsbudsjett går i null hver måned, og matbudsjettet mitt er allerede nesten halvparten av referansebudsjettet til SIFO. En gjennomsnittsnordmann har vesentlig mer penger til mat enn meg, og de aller rikeste er ikke i nærheten av å være sammenlignbare.

 

Hvorfor kjøper ikke de opp all maten?

[BALT3]

Et fritt og ukontrollert marked planlegger ikke, det tar ikke høyde for kriser og katastrofer, det etablerer ikke beredskapslagre av korn feks.

Norge vedtok allerede i 2002, under forrige Bondevik-regjering, å legge ned alle landets kornlagre, og per i dag har vi ingen eller tilnærmet ingen beredskapslager av korn.

 

Jeg tror heller ikke at et fritt marked er løsningen for det norske landbruket, men selv om det kan være interessant å diskutere likevel så er det FrP sin jordbrukspolitikk denne tråden egentlig handler om. Å gå fra småbruk til stordrift i større grad enn i dag mener jeg er fornuftig politikk, men jeg tror ikke dette kommer til å øke matproduksjonen her i landet som noen påstår. Om matproduksjonen går noe ned gjør ikke noe, vi er helt avhengig av import av landbruksvarer uansett.

 

Vi eksporterer i dag enorme mengder fisk fra ei næring som ikke er subsidiert. Er det da så galt at vi effektiviserer landbruket og importerer litt mer fra utlandet?

[G]

Mat er dyrt i Norge. Vi kan få billigere mat ved å importere fra utlandet.

 

Vi ønsker å ha noen bønder, da dette er positivt på mange plan. Vi ønsker billig matimport fra EU, USA evt. fra andre steder.

 

Bønder utgjør kun en liten prosentandel av den norske populasjonen. Skal vi la bøndene få styre all landbrukspolitikk uten påvirkning fra resten av befolkningen?

 

Det er bonden som vil lide, det er bonden som blir sett på som den "stygge ulven" ..

Endret 27. mai 2014 av G

[Heradon]

Bare å sette opp høyere tollmurer for matvarer det. Så skal jeg vise dere at bøndene fint kan klare seg uten subsidier.

[Simen1]

Grensehandelen er allerede over 10 milliarder kroner i året. Hvor mange flere arbeidsplasser vil du eksportere med ytterligere forhøyning av tollmurene?

[AllFather]

Fjerne tollmurer, så får vi se hvordan de greier seg sånn som omtrent alle andre yrker i Norge må.

De kan sette opp priser ut til forbruker hvis de vil, markedet bestemmer hva riktig pris er.

 

Greier de seg da ikke, får de finne seg jobb et annet sted.

[Martin Phan]

Frp mener at med større og færre gårder vil norsk landbruk også få en bærekraftig utvikling. Noen som klarer å svare hvorfor de mener dette?

[G]

Fjerne tollmurer, så får vi se hvordan de greier seg sånn som omtrent alle andre yrker i Norge må.

De kan sette opp priser ut til forbruker hvis de vil, markedet bestemmer hva riktig pris er.

 

Greier de seg da ikke, får de finne seg jobb et annet sted.

 

 

Interessant tanke. Så blir de bønder som "er i skvis" gi opp. Landjorden "hans" blir kjøpt opp av staten til en fornuftig pris. Kanskje med unntak av våningshuset, som kanskje kommunen kan skille ut til fordel for bondens ve og vel. Våningshuset kan "han" så selge fritt på det åpne markedet. Dyrka mark skal bevares som dyrka mark, uansett om det er en robot som betjener plogen, eller om det blir omgjort til et mer jordbruksaktig kolonihage på den andre siden, ALTSÅ ikke nok et hyttefelt kun for rekreasjon.

 

Etterpå må man gjeninnføre litt subsidier til landbruket igjen, til de som såvidt greide seg, skal få mer enn storbonden. Da kan man premiere de med dårligere forutsetninger.

 

De som tapte kampen, de har tapt kampen. Sikkert noen som ser rødt nå, og river seg i håret! Odelsarv og det hele. Beklager, dette er bare en diskusjon for å se om vi kan finne fram til løsninger som politikerne ikke har greid å skrive ned på et stykke papir enda.

 

Jeg er ikke politiker, jeg kommer sannsynligvis aldri til å bli det. Så dette er kun litt sånn brainstorming.

 

 

Frp mener at med større og færre gårder vil norsk landbruk også få en bærekraftig utvikling. Noen som klarer å svare hvorfor de mener dette?

Veldig godt spørsmål. Du fikk meg til å lure på det samme

Endret 27. mai 2014 av G

[Simen1]

Frp mener at med større og færre gårder vil norsk landbruk også få en bærekraftig utvikling. Noen som klarer å svare hvorfor de mener dette?

Det de legger i ordet bærekraft her, er selvforsyning. Dette grepet gir ikke bare økt matproduksjon, men også større matproduksjon enn det motsatte grepet, økt støtte til småbruk på bekostning av de større.

 

Småbruk produserer mye mindre per subsidiekrone og per årsverk enn det større bruk gjør. Du finner kanskje særtilfeller der det er motsatt, men på generell basis, og det er det politikken handler om, så vil flytting av støtte fra småbruk til store bruk gi økt matproduksjon.

 

Sysselsetting i distriktene og selvforsyning er altså motsetninger. Bøndene er splittet. Noen vil ha økt støtte til småbruk (i praksis et kostbart syselsettingstiltak), mens andre vil ha økt støtte til de som virkelig produserer (tiltak for å sikre økt selvforsyning).

[AllFather]

Burde heller lette på restriksjonene i Norge for bønder istedenfor å gi de penger i lanken.

La de produsere mer ting, oster , kjøtt ,vin , øl etc.

Går det lettere å starte opp utsalg på gårder, lettere å drive med annet tullet det holder på med nå.

[hurdava]

Burde heller lette på restriksjonene i Norge for bønder istedenfor å gi de penger i lanken.

La de produsere mer ting, oster , kjøtt ,vin , øl etc.

Går det lettere å starte opp utsalg på gårder, lettere å drive med annet tullet det holder på med nå.

Er vel ikke de aller beste forutsetningene for vinproduksjon her i landet, men tanken og ideen din er god.

[AllFather]

http://dinmat.no/Artikler/Kan-Norge-bli-et-vinland

[G]

Burde heller lette på restriksjonene i Norge for bønder istedenfor å gi de penger i lanken.

La de produsere mer ting, oster , kjøtt ,vin , øl etc.

Går det lettere å starte opp utsalg på gårder, lettere å drive med annet tullet det holder på med nå.

 

 

Enig. Jeg synes dette innlegget er blant de beste i diskusjonstråden. Satt nettopp og tenkte på å gi bonden en idé.

 

Vi har alt for mye "industrilandbruk". Selvfølgelig er det mer produktivt, men kvaliteten på maten har absolutt blitt dårligere. Industrilandbruket med pløying - som gir ødeleggelse av mikroorganismelivet i jordsmonnet.

 

Slike ting de driver med på jordbruksskolene er en oven-i-fra og ned ordning som bøndene har tatt til seg fullhjertet fra statsadministrasjonen. Selvfølgelig har driftsformen hatt noe for seg, og vi har vel aldri hatt bedre tilgang på mat i verden, før etter industraliseringen.

 

Men, vi ser også mange negative ringvirkninger som dette jordbruket fører med seg.

 

Sprøytemidler - industrilandbrukets større virkemiddel.

 

Kunstgjødsel - industrilandb... - større virkemiddel

 

Farmasøytiske produkter - stort virkemiddel for å holde den eller unaturlige driften sykdomsfri.

 

Selektiv avl - som gir store problemer for melkekyr, som bærer nett over puppen (juret). Vi får store dyr som får større problemer, og som blir dårligere og dårligere - produktivt så lenge det varer, men det fører med seg mye dårlig for det genetiske mangfoldet.

 

Man har krefter som kommer til å bite med nebb og klør. F.eks. Norsk Hydro med sin kunstgjødsel, som et eksempel. Og det er det nok mer av enn man som en vanlig forbruker greier å se.

 

Vi har drivhusdrift som på å mange måter er industrialisert. Det første man burde gjøre med drivhus er å gi plantene ordentlig jord å vokse i, framfor å kun bruke steinull med kunstgjødseltilførsel i vannet. Egentlig så burde vel denne jorden være av en god kompostert type rik på naturlige mikroorganismer og næring/mineraler.

 

Man kan snakke om dyrevelferd. Kua har det kanskje best av alle, selv med sine noe kummerlige kår og korte levetid. De får nå komme på beite når det passer seg best. Så de har det ikke så værst i forhold til mye annen drift. Sauen og geitene har det muligens aller best - man kan jo spørre seg om det er verdt å sammenlikne disse heldige skapningene i landbrukssammenheng. Travhesten og ridehesten har det vel også bra. Så det er ikke kun dårlige kår.

 

Men, man har en del forhold i dyreholdet som ikke er bra. Og det er gjerne der mennesket ser lite egengevinst, eller lite grunn for å pleie ekstra godt med dyrene, da det har blitt en ren kortvarig samlebåndsproduksjon. Eggleggende høner, pelsdyr ..

 

Jeg foreslår at flere bønder tør å satse på produkter som er av ekstra høy kvalitet. Det er ikke sikkert at økologisk alltid er det beste, selv om det gjerne ofte kan stille seg slik. Økologisk er jo kun en av mange

driftsformer i samme leiet. Permakultur er en enda større innvirkning i naturens syklus. Og det er der tanken om mikroorganismene i jordsmonnet som jeg nevnte tidligere kommer i fra. De som driver permakultur forsøker å unngå pløye jordsmonnet, men tilfører heller kompostmateriale ovenifra og lar hele jordoverflaten få delta i en naturlig kompostering. Kompostering er et av deres mantra, men de vil helst unngå varmkompostering om de kan (altså heller spre materialet utover). Selv om begge ting er positive ting å gjøre, så foretrekker de en av metodene basert på sin helhetlige tankegang.

 

Det finnes også andre retninger som minner om økologisk drift som har egne betegnelser. Økologisk er jo det begrepet som er mest kjent. Men det er milevis fra økologisk drift til f.eks. permakultur-drift som krever ekstra mye omtanke for jorden.

 

Det er nok et visst marked for slike produkter, men folk er også prisbevisste. Det viktigste i første omgang må være å få all maten man produserer til å smake ekstra godt, slik at folk begynner å få et visst forhold til konseptene "økologi".

 

Derfor må man nok først introdusere mellomting, som først kan få opp smak og kvalitet på produktene til en overkommelig pris.

 

Man kan så forsøke å få engasjert folk ved å tilby de jordlapper de kan få dyrke selv. Det sitter kanskje en og annen økologi-"bonde" ("spire") midt inne i byen som drømmer om å komme seg til landlige omgivelser? Som allerede kan ha begynt i det små i sitt eget lille drivhus..

Endret 28. mai 2014 av G