Gå til innhold

Norsk landbruk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Kvisleis kan Noreg få fleire til å drive landbruk?

Det er ikke noe mål å få flere til å drive landbruk, men å øke produksjonen ved like mange eller færre bønder på produktområder hvor vi ikke allerede har nok produksjon. Da må det være rasjonelle drivkrefter til kostnadseffektivt landbruk slik at det blir produsert betydelig mer per bonde i gjennomsnitt. Vi bør lære av New Zealands bønder som klarer seg uten subsidier, og som ikke ønsker subsidiene tilbake. http://www.nrk.no/verden/verdens-beste-bonder-uten-subsidier-1.11722209
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Kvisleis kan Noreg få fleire til og drive landbruk?

Hvis sysselsetting, altså i antall mennesker som må jobbe for å fremskaffe en gitt mengde matvarer er målet, så bør vi redusere effektiviteten i landbruket maksimalt slik at det kreves langt flere personer for å produsere samme mengde mat. Det vil selvsagt koste oss dyrt i form av tap av verdiskapende arbeidsplasser andre steder, generelt lavere kjøpekraft, større innhugg i statens pensjonsfond utland og en rekke andre negative konsekvenser. Satt veldig på spissen burde vi stengt gjen alle oljekraner, all kraftkrevende industri, all fiske, all eksport, all import og alle mann produsert sine egne matvrer. Da hadde antall bønder her i landet økt til 5 millioner og vi ville fått en levestandard under det vi hadde i middelalderen (allerede da var vi relativt rike i europeisk sammenheng med all fiskeeksporten vår). Det er selvsagt satt veldig på spissen, men jeg er sikker på dere klarer å se poenget fremfor å bare angripe et hypotetisk satt på spissen scenario. Det var kun illustrativt ment. Øker man antall bønder til la oss si 2-3 ganger dagens nivå (dvs. noen tiår tilbake i tid) så får vi noen lignende effekter, bare i mye mildere grad enn i eksemplet. For eksempel at nordmenn i gjennomsnitt får noe lavere kjøpekraft og materiell levestandard. Gjennomsnittlig mindre bruk (mindre produksjon per bruk) vil også redusere den gjennomsnittlige bondens levestandard.

 

____________

 

 

Spørsmålet tilbake må derfor bli, hvorfor skal Norge få flere til å drive landbruk? Burde det ikke heller være et mål å skaffe den samme mengden matvarer, ved hjelp av færre mennesker og ressurser?

 

Er dagens landbrukspolitikk med støtteordninger på i snitt litt over 500 000 per person, en rimelig måte å sysselsette folk på? Hva koster det for eksempel til sammenligning å trygde en person, eller at NAV betaler deler av lønna til folk for å få bedrifter til å ta inn personer de ellers ikke ville ansatt? Hva koster distriktspolitikk (samferdsel, offentlige tilbud etc) per person sammenlignet med et bosettingsmønster basert på tettsteder og byer? Hva kunne vi heller brukt pengene på dersom man finansierte offentlige tilbud ut fra folketall (uten oppskalering for spredt bosetting)?

 

Siden vi er i politikkforumet, hva ville konsekvensen vært for partienes fordeling dersom alle innbyggere fikk likeverdige stemmer ved valget?

Endret av Simen1
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Senterpartiet (SP) ivrer for økt statsstøtte til bøndene. Dette vil gi flere bønder sett i forhold til om statsstøtten var mindre. Flere bønder betyr flere stemmer til SP, hvilket igjen øker sannsynligheten for at bøndene får, ja nettopp mer statsstøtte. Indirekte tar SP penger fra skattebetalerne for å finansiere sin egen oppslutning (jeg kan ikke si at dette er bevisst politikk fra SP, men det er i hvert fall effekten).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ser vi historisk på utviklingen i landbruket så har maskiner økt effektiviteten voldsomt. Illustrativt forklart slipper man å slå korn med ljå og plukke poteter for hånd. Sysselsettingen per bruk og per mengde matvare har sunket drastisk. Det har frigitt arbeidskraft til blant annet eksportindustri og industri som på ulike måter bygger landet, samt det offentlige som har gitt oss stadig bedre offentlige tjenester. Innføring av 7-årig folkeskole som senere har økt til praktisk talt 13 år (10-årig + videregående), bedre rettsvesen, forsvar etc. Den frigitte arbeidskraften har gjort oss til en energinasjon på mange måter og skaper verdier som vi igjen omsetter til blant annet materiell velstand. Sydenturer hvert år, nye møbler hvert tiår, digre hus, to biler osv var totalt urealistisk for hvermansen for 100 år siden. Essensen er at effektivitet driver samfunnsutviklingen mot økt velstand. Er man villig til å snu velstandsøkningen? Hvorfor skulle man i så fall gjøre det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg forstår heller ikke hvorfor flere skal drive jordbruk, og ser på begrunnelsen for å opprettholde jordbruket som fiktiv krisemaksimering. "Vi må ha jordbruket fordi det kan bli "hungersnød etc. osv." i verden".

 

Se litt på forsvaret. Trusselbildet endret seg og vi la ned omtrent halvparten, fordi etterretningen er så god at vi vil ha tid nok til å bygge opp et nytt forsvar, dersom trusselbildet endrer seg.

 

Kan ikke det samme gjøres gjeldende ovenfor jordbruket?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norges matforsyning er allerede svært godt sikret. I fredstid er det ingen som sulter. Vi produserer faktisk mat nok til å mette ca 12 millioner mennesker. Det meste av dette eksporteres selvsagt. Det meste av matproduksjonen i Norge er fisk med ca 50/50 fordeling mellom fangst av villfisk i sjø og oppdrett. Oppdretten er delvis basert på import av kraftfor. Landbruket bidrar med ca 10-15% av Norges totale matproduksjon, der ca en tredjedel av det er basert på import av kraftfor.

 

En langvarig krig med total handelsblokkade fra alle land mot Norge er en svært usannsynlig form for krig, men siden landbruket ofte bruker det som skrekkscenario så kan vi jo ta det som en "worst case" scenario. Uten import av kraftfor vil Norge i utgangspunktet har produksjonskapasitet til å mette ca 9 millioner mennesker. Landbruket ca 1 million og fiskeindustrien ca 8. Dersom vi, ennå mer usannsynlig, skulle ha mange millioner mennesker her som okkuperer oss og også skal ha mat, så har vi selvsagt muligheten til å justere produksjonen slik at den metter flere munner. Blant annet kan man bytte kjøttproduksjon mot fisk og grønnsaker fordi sistnevnte gir mer mat i forhold til areal og ressursbruk. Med riktige omlegginger kan vi faktisk i løpet av få år produsere nok til å mette rundt 12 millioner, selv med total handelsblokkade. I tillegg til omlegginger kan vi også øke produksjonsarealene og klare oss godt med ca halvparten av den "amerikanske" menyen vi inntar daglig nå.

 

Men, men, Dette er selvsagt bare hypotetisk siden det er svært usannsynlig at vi skal havne i krig i vår generasjon og ekstremt usannsynlig at vi skal havne i en krig med total handelsblokkade OG mange millioner okkupanter. Landbrukets skremmebilde er lite annet enn nettopp et skremmebilde.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi bør lære av New Zealands bønder som klarer seg uten subsidier, og som ikke ønsker subsidiene tilbake.

Da kan jo Listhaug starte med å flytte Norge til samme breddegrad som New Zealand (ca. 40 grader i forhold til ekvator - omtrent der Spania ligger). Eller ligger denslags under Utenriksdepartementet?

 

Hvor mange andre land på 40 grader sørlig eller nordlig bredde har et subsidiefritt landbruk?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Gjør ingenting om norsk landbruk dør ut. Vi kan bare fortsette å utnytte fattige mennesker i Europa, Asia og Afrika.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Fagforeningsleder-foler-seg-misbrukt-av-Norgesgruppen-7577005.html#.U39IvyhfaSo

Ja, la oss undertrykke de som har dårligere levekår enn oss ennå mer. Verden har 7 milliarder innbyggere og 6,995 av de er bare mafia. Norske bønder og næringsmiddelindustri er de eneste rene og uskyldige. Så snille og miljøvennlige rett gjennom.. Lenge leve naiviteten og egoismen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Gjør ingenting om norsk landbruk dør ut. Vi kan bare fortsette å utnytte fattige mennesker i Europa, Asia og Afrika.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Fagforeningsleder-foler-seg-misbrukt-av-Norgesgruppen-7577005.html#.U39IvyhfaSo

Det du kaller "utnytte fattige mennesker" er faktisk det beste arbeidet disse kan få, så når du ønsker å forhindre dette medfører det at du vil forværre kårene til disse fattige menneskene.

 

Så stor omtanke for andre som har det værre enn deg du har da.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et godt innlegg for slaveri, der ...

Apropos ironisk innsikt. Tror du økonomisk undertrykkelse til randen av sult fører til mer eller mindre desperasjon, korrupsjon og slaveri? Hva viser historien om nøkkelfaktorer for demokratisering og sivilisering? Jo, det er at med økt levestandard synker desperasjon, sult, korrupsjon og utnyttelse samtidig som demokratisering gir mer ordnede lover, fungerende handel gir både nasjonale og internasjonale gjensidige gevinster. Handel er den røde tråden som har skapt bånd mellom sivilisasjoner, kulturell forståelse og respekt, og ikke minst drevet utviklingen i levestandard.

 

Du og mange av landbrukspolitikerne skjønner tydeligvis ikke så mye av hvordan det henger sammen. Bøndene ser ikke lengre enn sin egen nese og alt de tenker på er konsekvensene innenlands. Deres yrkesbrødre utenfor grensene, anser de som null verdt. Det er et skammelig dårlig menneskesyn. De burde tatt seg noen studieturer til noen av våre naboland. Start med Sverige, Finland og reis videre gjennom de baltiske land, Polen og videre sørover og se hvordan yrkesbrødrene lever der.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sist jeg sjekket importerte Norge en større andel av de matvarene som kjøpes av forbrukere og industri, enn andre europeiske land, så handel med matvarer er vi ikke fremmede for.

 

Det aller meste av handelen med matvarer er fra industrialiserte land; ikke land preget av desperasjon, sult, korrupsjon og slaveri. Du må spørre importørene hvorfor de gjør det slik, selv om de kan importere tollfritt fra de fattigste landene.

 

Jeg forsto ikke poenget ditt med studieturer til 'våre naboland' og videre sørover. Mener du at norske bønder har det for godt og burde finne seg i å være like fattige som bønder i andre land? Det tror jeg nok ikke de gidder.

 

Forresten, du har vel kanskje også en jobb som kunne vært gjort av en utlending til en brøkdel av prisen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Vi bør lære av New Zealands bønder som klarer seg uten subsidier, og som ikke ønsker subsidiene tilbake.

Da kan jo Listhaug starte med å flytte Norge til samme breddegrad som New Zealand (ca. 40 grader i forhold til ekvator - omtrent der Spania ligger). Eller ligger denslags under Utenriksdepartementet?

 

Hvor mange andre land på 40 grader sørlig eller nordlig bredde har et subsidiefritt landbruk?

 

De tre største byene i NZ ligger mellom 36 og 43 grader sør. På tilsvarende breddegrader nord og sør finner man følgende land (jeg har garantert ikke med alle):

 

Argentina, Chile, Australia, (Uruguay), Japan, USA, Kina, Spania, Algerie, Tunisia, Sør-Korea, Nord-Korea, Turkmenistan, Hellas, Tyrkia, Armenia, Uzbekistan, Portugal, Albania, Georgia, Montenegro, Serbia. Sørlige deler av Italia, Canada og Frankrike.

 

Så vidt jeg vet er det ingen av disse landene som er subsidiefrie. Australia og Chile har veldig lave subsidier, tror jeg. USA rundt 10 %. Japan og Korea blant verdens høyeste (høyeste er Norge selvsagt).

 

Geografi er selvsagt viktig, men det er ikke den eneste forklaringen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sist jeg sjekket importerte Norge en større andel av de matvarene som kjøpes av forbrukere og industri, enn andre europeiske land, så handel med matvarer er vi ikke fremmede for.

 

Det aller meste av handelen med matvarer er fra industrialiserte land; ikke land preget av desperasjon, sult, korrupsjon og slaveri. Du må spørre importørene hvorfor de gjør det slik, selv om de kan importere tollfritt fra de fattigste landene.

 

Jeg forsto ikke poenget ditt med studieturer til 'våre naboland' og videre sørover. Mener du at norske bønder har det for godt og burde finne seg i å være like fattige som bønder i andre land? Det tror jeg nok ikke de gidder.

 

Forresten, du har vel kanskje også en jobb som kunne vært gjort av en utlending til en brøkdel av prisen?

Tallgymnastikk. Ja, vi importerer en større andel av de matvarene vi spiser enn den andelen som er Norskprodusert. Men ikke glem at vi eksporterer store mengder mat og at andelen er svært vareavhengig. For eksempel spiser vi veldig lite meieriprodukter med opprinnelse i andre land. Jo, vi er definitivt fremmed for handel med de vanvittige tollsatsene vi har på en del varer. Et par eksempler er ost med 277% og lammekjøtt med 429%.

 

Så flott at du trekker påstanden om at alt fra utlandet er preget av slaveri. Å spørre leverandørene er som å spørre bukken hvor lenge han vil passe havresekken. Svaret er hva enn de anser som profittmaksimerende, pent pyntet med flotte ord.

 

Poenget med studieturen er å gi respekt og sympati for sine yrkesbrødre. De som har ennå hardere arbeidsdager og trangere levekår. Se i øynene hvem de tar det norske markedet i fra ved hjelp av etisk forkastelige metoder som handelsbarrierer (tollmurer) og subsidier. Også i de tilfellene når kvaliteten til yrkesbrødrene er høyere enn norsk kvalitet. Parmaskinken har blitt et symbol på det.

 

Min jobb er ikke subsidiert og i full reell konkurranse med tilsvarende jobber fra andre land. Likevel lever jeg godt på den. Motsetningen du antyder er bare tull. Det går fint an å ha ikkesubsidierte jobber i full internasjonal konkurranse uten å miste jobbene ut av landet. Et land med bare subsidiedrevet næringsliv er ikke bærekraftig og ville gått dukken raskere enn Titanic. Noen må faktisk betale regninga for subsidiering av landbruket og næringsmiddelindustrien og det er sånne som meg og de aller fleste andre norske arbeidstakere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

1. Så flott at du trekker påstanden om at alt fra utlandet er preget av slaveri.

 

2. Det går fint an å ha ikkesubsidierte jobber i full internasjonal konkurranse uten å miste jobbene ut av landet. Et land med bare subsidiedrevet næringsliv er ikke bærekraftig og ville gått dukken raskere enn Titanic. Noen må faktisk betale regninga for subsidiering av landbruket og næringsmiddelindustrien og det er sånne som meg og de aller fleste andre norske arbeidstakere.

 

1. Jeg har aldri påstått noe i nærheten av det du antyder. Nice straw man, but burns easily.

 

2. Det har aldri vært snakk om at Norge skal bli et land som bare har subsidiedrevet næringsliv. Igjen en overdrivelse fra din side. Men alle land 'vi liker å sammenligne oss med' driver med subsidiering av eget landbruk (og også andre sektorer), og også der er det noen som 'betaler regningen' for det.

 

Når de reelle kostnadene for landbruksprodukter er mye høyere enn innkjøperne i næringsmiddel industri og dagligvaresektor er villige til å betale, da ender vi opp med å betale resten over skatteseddelen. Men, det er klart at vi burde overlate til skattebetalerne i andre land å subsidiere sitt landbruk slik at vi kunne få billigere mat. (Rettere sagt: slik at kjedene kunne få større fortjeneste.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...