Politikk og menneskerettigheter Skriftlig Eksamen 23. Mai 2014

[Lemsalo]

Takker så meget! Hadde skrevet den første setningen om vanlig makt, så hadde litt problem med å omgjøre det!

[MagnusMorty]

 

Vi har laget en mappe på Dropbox som inneholder alle mulige artikler, lastet ned i pdf-format, i tillegg til de respektive linkene. Blant annet masse artikler om EU, NATO og generelt om makt.

Ligger også sammendrag og viktige begreper fra de aktuelle kapitlene!

Sider vi har brukt:

- SNL

- Wiki

- Hvor hender det? (Fra NUPI.no)

- NDLA

 

Link til dropboxmappe:

 

https://www.dropbox.com/sh/en5elpea8bu6fq2/AACXhSGCGichwU2wLW0TmVhsa

 

 

Håper dette kan være til hjelp for dere andre felles "politikk-ere"!

Hilsen joba8 og toto9

 

LEGENDER

[Samfunnsytar]

Takkar og bukkar for samandragsarka! Dei kjem fakerten meg godt til nytte i morgon!

[Bens]

Se på valgdeltagelsen for Belgia da dere, i forhold til de andre EU landene!

[chaga]

Tusen takk til alle som har kommet med tips her Tror jeg hadde vært ganske lost uten alle gode tips, lenker og liknende! Lykke til i morgen alle sammen!

[Lemsalo]

Sendt kilder i privat melding.

[Samfunnsytar]

Til meg og?

[Politikkberta]

Oog forhåpentligvis til meg og? trenger så sårt

[popz]

Viktige begreper – Politikk og menneskerettigheter

Autoritær,

En som utøver makt suverent og egenrådig uten å rådføre seg med andre eller ta hensyn til deres meninger, og som forlanger å bli adlydt uten innvendinger.

Ad hoc,

«Til saken», en gruppe, organisasjon eller et tiltak som er opprettet med bestemt formål og av en begrenset varighet.

Anarkisk,

Mangel på overordnet styringsorgan.

Altruistisk,

Selvoppofrelse, uselviskhet, det vil si å gjøre noe uten å tjene på det selv.

Asymmetrisk,

To motparter er svært forskjellige når det gjelder makt og styrke.

Allmenning,

Område eller ressurs som er mer eller mindre fritt tilgjengelig for alle i samfunnet og ikke underlagt privat eierskap. Kan være områder/ressurser innenfor en stat (f.eks.et fjellområde) og internasjonalt/globalt (f.eks. atmosfæren).

Borgerrettigheter,

Rettigheter en stat garanterer alle sine borgere, og som er skrevet i lovs form (omfatter ofte de mest sentrale prinsippene i dagens sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet, rett til politisk deltakelse osv.).

Bilateral,

Tosidig, mellom to parter.

Bipolart internasjonalt system,

Internasjonal situasjon der makten er samlet hos to stormakter, og andre stater samler seg rundt disse.

Bipolar,

To motparter er svært forskjellige når det gjelder makt og styrke.

Bruttonasjonalprodukt (BNP),

Mål for samlet verdi av produksjonen av varer og tjenester i en stat per år. BNP per capita viser til en stats BNP fordelt på antall innbyggere.

Bærekraftig utvikling,

Utvikling basert på at den økonomiske veksten ikke svekker kommende generasjoners naturmiljø, levekår og vekstmuligheter.

Cyberkrig,

Konflikt der en eller flere tar i bruk dataprogrammering for å bryte seg inn i datasystemer hos motparten (hacking).

CSR (Corporate Social Responsibility),

Initiativ der bedrifter slutter opp om prinsipper om samfunnsansvar, etikk og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I utgangspunktet uformelt/frivillig, men FN og andre organisasjoner har forsøkt å trekke CSR-bedrifter inn i et mer forpliktende samarbeid om etikk og menneskerettigheter.

Deltakerdemokrati,

Demokratiteori som legger vekt på betydning av at velgerne engasjerer seg i politikken også mellom valgene.

Demokrati,

Folkestyre, styreform der borgerne har innflytelse over viktige politiske beslutninger.

Dialogdemokrati,

Demokratiteori som legger velg på at man må ha en fri og åpen samfunnsdebatt blant borgerne for å komme fram til gode løsninger på politiske spørsmål.

Diktatur,

Én leder eller gruppe kontrollerer det politiske styringsapparatet.

Direkte demokrati,

Folkestyre basert på borgernes direkte deltakelse i politiske beslutningsprosessen.

Den politiske styringskjeden,

Oversikt over en viktig side ved statsforfatningen, nemlig den sentrale politiske beslutningsprosessen og forholdet mellom de sentrale politiske styringsorganene – og borgernes muligheter for innflytelse gjennom valg.

Distriktsmandater,

Valgkretsens «faste» mandattall på Stortinget, slik det er framkommet gjennom en utregning basert på folketall og areal. Kan endres hvert 8 år. Ble sist endret i 2012.

Dagsorden,

Saksliste, det man er opptatt av den dagen.

Diplomati,

Utenrikspolitisk virkemiddel basert på at stater bruker utsendinger, ambassadører, mekling og forhandlinger for å få fram sine synspunkter og finne løsninger på konflikter.

Drivhusgasser,

Gasser som kan bidra til å forsterke drivhuseffekten og påvirke klimaforhold på jorda.

Elektronisk forhåndsstemming,

Man kan avlegge stemme via datamaskin før selve valgdagen.

Enhetsstat,

Statsform med sterke sentrale myndigheter og begrenset makt til underliggende regioner, kommuner etc., det motsatt av føderasjon.

Forholdstallsvalg,

Valgordning basert på idealet om at andelen stemmer innenfor en valgkrets skal tilsvare den andelen partiet får av valgkretsens mandater.

Fullmakt,

Noen får tillatelse og myndighet til å handle på vegne av noen andre.

Flerpartisystem,

Partisystem der mer enn to partier dominerer politiske organer og prosesser.

Flertallsvalg,

Valgordning basert på at det partiet med flest stemmer vinner valgkretsens mandat(er), også kjent som «The winner takes all» -prinsippet.

Forholdstallsvalg,

Valgordning basert idealet om at andelen stemmer innenfor en valgkrets skal tilsvare den andelen partiet får av valgkretsens mandater.

Føderasjon,

Statsdannelse som består av delvis selvstendige delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning. Sentrale myndigheter har begrenset myndighet (motsatt av enhetsstat).

Folkerett,

Internasjonale rettsregler, regler og avtaler som regulerer internasjonale forhold, i hovedsak forholdet mellom verdens stater.

Frihandel,

Handel over landegrenser som ikke blir regulert/begrenset gjennom offentlige ordninger som kvoter og toll.

Frihandelsområde,

Kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder individuelle handelshindringer overfor land utenfor frihandelsområdet. Bestemmelsene kan omfatte noen varer eller alle varer og tjenester. Et frihandelsområde er den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon (frihandelsområde, tollunion, fellesmarked og økonomisk union). Et eksempel på et frihandelsområde er Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), som på sin side har inngått flere frihandelsavtaler med EF/EU (bl.a. EØS-avtalen fra 1992). Frihandelsområdet NAFTA (North American Free Trade Agreement) mellom Canada, USA og Mexico trådte i kraft 1994. (Kilde: Internasjonale relasjoner, Cappelen Damm 2011)

Globalisering,

Prosess der samhandlingen, påvirkningen og avhengigheten over landegrensene øker eller der påvirkningen øker mellom de nasjonale politiske nivåene (statlige, regionale, lokale) på den ene side og internasjonale, globale og transnasjonale på den andre siden. Vi skiller ofte mellom globalisering på ulike arenaer eller saksfelt, f.eks. politisk, kulturell og økonomisk globalisering.

Høring,

1) et forvaltningsorgan (departement eller direktorat) sender lovutkast etc. til berørte grupper, bedrifter og organisasjoner for å få deres uttalelse, eller 2) Stortingets fagkomiteer inviterer berørte grupper, bedrifter og organisasjoner til å uttale seg om utkast til nye politiske vedtak som lover og budsjetter. Begge disse formene for høring er innarbeidet som formaliserte deler av den politiske beslutningsprosessen.

Human Development Index (HDI),

FNs rangering av verdens stater utfra en vurdering av forventet levealder, utdanning og levestandard.

Interesser,

Ønsker og behov knyttet til vår egen velferd og velstand, som penger, tid, materielle goder, eiendom og tilgang til naturressurser.

Ideologisk hegemoni,

Makt til å påvirke normene, holdningene og tenkemåtene til en større gruppe mennesker.

Indirekte demokrati (også kalt representativt demokrati),

Folkestyre basert på at borgerne velger representanter til å foreta politisk beslutninger.

Ideologi,

Helhetlige tanker og ideer om hvordan samfunnet bør være, hvordan man kan endre det, og hvorfor det er som det er.

Interpellasjon,

Spørsmål fra medlem av en forsamling til dens ledelse, særlig fra medlem av en nasjonalforsamling (Stortinget) til regjeringen.

Interesseorganisasjoner,

Organisasjoner som fremmer medlemmenes ønsker og krav for eksempel overfor myndighetene og i møtet med andre organisasjoner. Eksempler: De store organisasjonene i arbeidslivet som NHO og LO.

Informasjonskløft,

Bygger på en hypotese om at lavt utdannede samfunnsgrupper bruker massemedier som ikke tilfører dem ny kunnskap, mens høyere utdannede samfunnsgrupper bruker massemedier som øker deres kunnskapsnivå og dermed deres muligheter for å øve politisk påvirkning. Mediene kan slik være med på å forsterke forskjellene mellom samfunnsgrupper når det gjelder kunnskap og politisk innflytelse.

Interessekonflikt,

Konflikt om konkrete goder, f.eks. naturressurser, landområder, fysisk sikkerhet osv.

Integrasjon,

Sammenslutning av enheter til en større enhet.

Internasjonal arbeidsdeling,

Stater og regioner har ulike roller i den internasjonale økonomien og i produksjonen av visse varer og tjenester. Forsvar for tradisjonell internasjonal arbeidsdeling bygger på at det er gunstig for verdensøkonomien om en stat produserer varer for det internasjonale markedet der de har et såkalt komparativt fortrinn, dvs. en fordel i form av naturressurser, klima etc.

Knappe goder,

Goder det ikke er nok av til alle som ønsker seg dem. (Goder: Alt som kan være med på å oppfylle menneskers ønsker og behov.)

Kulturelle rettigheter,

Omfatter blant annet retten til kulturell identitet, praktisering av eget språk etc.

Konkurransedemokrati,

Demokratiteori som legger vekt på at innbyggerne skal velge mellom konkurrerende eliter (partier) ved offentlig valg, men deretter overlate til de folkevalgte å styre uten å blande seg for mye inn i konkrete politiske saker.

Konkurranseutsetting,

Brukes i forbindelse med at offentlige virksomheter må konkurrere med private bedrifter om å få offentlig finansierte oppdrag, f.eks. renovasjonsoppgaver.

Kumulering,

Stemmetillegg, gi tilleggsstemme.

Konstitusjonelt monarki,

Kongedømme der monarkens (kongen, dronningen) makt er sterkt begrenset av statsforfatningen.

Korporativisme,

Styringsform der nærings- og yrkesorganisasjoner, fagforeninger og lignende spiller en sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av statlig politikk.

Konvensjon/traktat,

Folkerettslige avtaler mellom to eller flere stater.

Kulturell homogenitet,

Betegnelse på et samfunn med små kulturelle forskjeller.

Kvalifisert flertall,

Spesielle krav til sammensetningen av et flertall før et forslag kan bli vedtatt (i motsetning til alminnelig flertall, dvs. når over halvparten støtter forslaget).

Kleptokrati,

Styreform der ledereliten bruker sin makt til å berike seg på fellesskapets ressurser, av gresk klepto + kratein = styre av tyver.

Klimagasser,

Gasser som kan bidra til å forsterke drivhuseffekten og påvirke klimaforhold på jorda.

Kostnadseffektivitet,

Løsninger med mest mulig nytte til minst mulig kostnad.

Liberalisering,

Brukes ofte om en prosess der oppgaver og ansvar overføres fra offentlige organer til private aktører (blant annet næringslivet) og/eller der offentlige organers kontroll og myndighet bygges ned («deregulering»/«avregulering»).

Lobbyvirksomhet,

, forsøk på politisk påvirkning som innebærer at f.eks. talspersoner for organisasjoner og bedrifter tar uformell kontakt med politikere og enkeltpersoner i forvaltningen. Kalles også «korridorpolitikk», av «lobby» = korridor/gang/foaje.

Marked,

Brukes ofte om møteplassen mellom tilbydere og kjøpere av knappe goder der begge parter ønsker å maksimere gevinsten og minimere byrder og utgifter. Markedet virker gjerne slik at prisen på en vare eller tjeneste bestemmes av balansen mellom størrelsen på henholdsvis tilbud og etterspørsel. Grunnprinsippet i det frie, private markedet er at en vare/tjeneste selges til "høystbydende".

Makt,

Evne til å få sin vilje igjennom – selv om andre gjør motstand.

Maktressurser,

Egenskaper og kjennetegn som styrker mulighetene til å utøve makt.

Menneskerettigheter,

Grunnleggende rettigheter og frihet som individene har overfor statens myndigheter, og som følger av internasjonale overenskomster og praksis (Njål Høstmælingen).

Mindretallsparlamentarisme,

En demokratisk styreform basert på parlamentarisme, men der regjeringspartiene ikke har flertallet av plassene på Stortinget.

Masseparti,

Politisk parti som legger stor vekt på å utvikle partiet som en organisasjon med mange og aktive medlemmer.

Mandat,

I denne forbindelse verv/plass i folkevalgte politiske organer.

Mistillitsvotum,

Avstemning i Stortinget om et framsatt mistillitsvotum mot regjering.

Monarki,

Kongedømme.

Medborgerskap,

Være en del av samfunnets demokratiske fellesskap med formelle og reelle politiske påvirkningsmuligheter.

Multilateral,

Flersidig, mellom flere enn to parter.

Multipolart internasjonalt system,

Internasjonal situasjon der makten er spredt mellom flere enn to stormakter.

Manipulasjon (gjennom mediene),

Fordreining/vinkling/utsiling av informasjon med sikte på å påvirke folkemeningen og dermed lettere oppnå et politisk mål.

Monetær union,

Samarbeide mellom land gjennom en felles valuta styrt av en felles pengepolitikk gjennom en felles sentralbank. Deltakerne i den monetære unionen får da et felles rentenivå. Euro-samarbeidet er en monetær union styrt av den Den europeiske sentralbanken (ESB). (Kilde: Internasjonale relasjoner, Cappelen Damm 2011)

Monetært,

Knyttet til penger/valuta («money»).

Monopol,

En aktør har enerett til produksjon og eller salg av varer/tjenester (dvs. produksjon/omsetning uten konkurranse).

MUL-land,

Stater som ut fra FNs standarder fremstår som verdens minst utviklede stater.

Nattvekterstaten,

En stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver. Vanligvis begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen og forsvar.

Nettverksparti,

Politisk parti som legger vekt på nettverksbygging og markedsføring av sentrale prinsipper og enkeltpersoner i stedet for å arbeide for å rekruttere og aktivisere medlemmer.

Nominasjon,

I politikken innebærer dette å komme fram til hvem som skal være et partis kandidater i offentlige valg.

New Public Management (NPM),

Ideer som oppstod i 1980-årene om øke effektiviteten innenfor offentlig sektor og kontrollen myndighetene har over offentlig sektor. Sentralt står tanken om at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Er grunnlaget blant annet for organiseringen av sykehusene i Norge på 2000-tallet. (Kilde: no.wikipedia.org)

NIC-land,

Nyindustrialiserte stater, ofte tidligere fattige stater preget av sterk teknologisk og økonomisk utvikling.

Offentlig politikk,

Politisk beslutningsaktivitet i offentlige styringsorganer i stat, fylke og kommuner.

Offentlig sektor,

Den delen av samfunnet som er dirket knyttet til styringsapparatet i stat, fylker og kommuner og de tjenestene som disse forvalter, som for eksempel helsetilbud og undervisning.

Oligarki,

Fåmannsstyre, innebærer at et lite mindretall får igjennom viljen sin uansett hvilke ønsker det store flertallet har.

Opposisjon,

Brukes i denne sammenheng om de stortingspartiene som ikke sitter i regjering («posisjon»).

Overnasjonalitet,

Form for internasjonalt samarbeid der stater overlater myndighet (suverenitet) til felles organer, og forpliktende vedtak gjerne gjøres ved ulike former for flertall (f.eks. EU).

Politikk,

Beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet.

Politisering,

Prosess der offentlig politikk regulerer og kontrollerer stadig flere samfunnsområder.

Privat sektor,

Den delen av samfunnet som blant annet omfatter det private næringslivet og markeder for private varer og tjenester.

Privatisering,

Når private bedrifter overtar ansvaret for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor.

Politiske aktører,

Deltakere i politiske prosesser, kan være individer, grupper, stater osv.

Politisk hegemoni,

Tilstand der noen har en førende rolle (herredømme) og/eller styrer og dominerer andre grupper/stater over lengre tid.

Politisk pluralisme,

Mangfold av frie, uavhengige partier, massemedier, organisasjoner etc.

Parlamentarisme,

Regjeringen må gå av om stortingsflertallet ikke lenger har tillit til den. Det innebærer i praksis at stortingsflertallet har innflytelse over hvilke partier som får danne regjering, og hvor lenge regjeringen får sitte.

Påvirkningskanaler,

Ulike påvirkningsmuligheter borgerne i større eller mindre grad kan ta i bruk for å påvirke sentrale politiske beslutninger.

Partisystem,

Brukes når man skal beskrive forholdet mellom politiske partier i en demokratisk stat. Partisystemet omfatter 1) antall partier i en stat, 2) størrelsesforholdet mellom disse partiene og 3) hvor store motsetninger det mellom partiene på ulike saksområder (“polarisering”).

Pragmatisk,

Når man vektlegger praktiske løsninger gjennom samarbeid og kompromisser i stedet for ensidig fokus på egne verdier og prinsipper.

Politiske skillelinjer, konfliktlinjer og konfliktdimensjoner,

Ulike uttrykk for dypereliggende, langvarig uenighet blant velgerne (og eventuelt partiene) i sentrale stridsspørsmål.

Plenum,

Fulltallig forsamling, fellesmøte.

Proposisjon,

Forslag til politisk vedtak, særlig fra regjeringen til Stortinget, forkortes gjerne pr/prop.

Pluralisme,

Mangfold. Politisk pluralisme innebærer at det er et mangfold av frie medier, organisasjoner og partier i et samfunn.

Politisk fattigdom,

Brukes om grupper som har ingen eller få politiske ressurser (se det).

Politiske ressurser,

Personlige kjennetegn og egenskaper som øker muligheten for å utøve politisk påvirkning, f.eks. språklige evner, kunnskap, nettverk, tid osv.

Proteksjonisme,

Importtoll, importforbud og andre handelspolitiske virkemidler som tar sikte på å beskytte innenlandsk produksjon mot importkonkurranse. Valutakontroll kan ha samme formål. Proteksjonisme begunstiger utvalgte innenlandske næringer. (Kilde: Internasjonale relasjoner, Cappelen Damm 2011)

Per capita,

Per innbygger.

Planøkonomi,

Styreform og økonomisk system der myndighetene eier produksjonsmidlene, kontrollerer produksjon og bestemmer prisene.

Petroleum,

Fellesbetegnelse på olje og gass.

Rettssikkerhet,

Borgernes likhet for loven, ingen erklæres skyldig og straffes før det er bevist at de har forbrutt seg mot en lov i en rettferdig rettssak – og av en uavhengig «ikke-politisk» domstol.

Rettsstat,

Statlig styre som ivaretar borgernes likeverdige rett til juridisk beskyttelse og der lovene begrenser og regulerer myndighetenes maktbruk overfor den enkelte borger.

Rettsliggjøring,

Økende vektlegging av borgernes rettigheter, slik de er fastslått av nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler.

Rammetilskudd,

Tilskudd som gir mottaker (f. eks. kommunene) betydelig frihet til selv å avgjøre detaljbruken av midlene.

Republikk,

Styreform uten monarki, ofte med en president som statsleder.

Representasjon,

Organisasjoner og interessegrupper inviteres til å delta i offentlige råd og utvalg.

Ratifisert,

Godkjent av nasjonale myndigheter, for eksempel nasjonalforsamlingen.

Regional,

Nivået mellom det nasjonale og lokale, eller i videre forstand om større områder innenfor en verdensdel, f.eks. Sørøst-Asia.

Sivilt samfunn,

Betegnelsen på selvstendige, uavhengige grupper og fellesskap; en privat sfære som i stor grad er uavhengig av offentlig autoritet. (Kilde: no.wikipedia.org)

Strukturell makt,

Makt over samfunnets dagsorden, handlingsalternativer, viktige samfunnsprosesser og politiske styringsorganer.

Sivile og politiske rettigheter,

Omfatter blant annet retten til liv, frihet fra tortur, trosfrihet og ytringsfrihet - og rett til politisk deltakelse.

Statsforfatning

Kalles også konstitusjon og omfatter rettsreglene som ligger til grunn for styret av et land. Består i praksis ofte både av en skreven grunnlov og/eller politisk sedvane (uskreven praksis).

Sperregrense,

Sørger ved stortingsvalg i Norge for at bare partier som får over 4 % av stemmene på landsbasis kan få utjevningsmandater.

Styringstillegg,

En side ved den norske valgordningen som sørger for at de største partiene kan få flere mandater enn andelen stemmer skulle tilsi.

Segmentering,

I politikken brukt om en situasjon der politiske prosesser blir styrt av sterke interessefellesskap på tvers av styrings- og forvaltningsorganer.

Slengere,

Navn som en velger flytter over fra et partis valgliste til et annet partis valgliste.

Sivil ulydighet,

Politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte loven.

Særinteresser,

Interessene (dvs. ønskene, behovene og kravene) til enkeltgrupper i samfunnet (i motsetning til fellesinteresser som har som mål å komme alle til gode).

Suverenitet,

Kontroll, råderett, styringsevne.

Subsidier,

Statlige overføringer til deler av næringslivet, ofte med sikte på å verne/styrke disse delene mot konkurranse fra utenlandske produsenter.

Totalitært styre,

Politisk system der alle områder av samfunnslivet, også innbyggernes holdninger og privatliv, blir kontrollert og overvåket av et statsapparat, et parti eller en fører. Medfører ulike tiltak for overvåking, sensur, ensretting og forfølgelse.

Topartisystem,

Partisystem der to partier dominerer politiske organer og prosesser.

Tariffavtale,

Avtale om lønn og andre viktige arbeidsforhold mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Triangelhypotesen,

Hypotese om at mediene skaper og/eller forsterker motsetninger mellom aktører i samfunnet ved å provosere fram debatt og arrangere tilspissede dueller der mediet selv er som regissør.

Tverrpolitisk,

Når en politisk sak eller en prosess går på tvers av (dvs. ikke følger) de tradisjonelle partiskillene.

Traktat/konvensjon,

Folkerettslige avtaler mellom to eller flere stater.

Transnasjonal,

Aktører og fenomener som opptrer på tvers av landegrensene (som om slike grenser ikke lenger har betydning).

Tollunion,

Overenskomst mellom selvstendige stater om opphevelse av tollgrensene mellom landene (et frihandelsområde) og lik toll på import fra land utenfor unionen (som frihandelsområdet ikke har). (Kilde: Internasjonale relasjoner, Cappelen Damm 2011)

Terrorbalanse,

Maktbalanse basert på at ingen av partene tør angripe av frykt for den andre partens evne til gjengjeldelse.

Transnasjonale selskaper,

Også kalt flernasjonalt eller multinasjonalt selskap, selskap som produserer varer og/eller tjenester og salg i flere land, og som er organisert med et hovedselskap (morselskap, oftest i industriland, men etter hvert også i flere land i sør) og med datterselskap i ett eller flere andre land. (Kilde: Nupi)

Tollskalering,

Tollsystem der tollsatsene øker med økende industriell bearbeidelse, f.eks. lav toll for råvarer og høy toll for fabrikkerte «ferdigvarer».

Trafficking,

Brukes ofte om menneskehandel over landegrenser, i hovedsak knyttet til prostitusjon og sexindustri.

Utjevningsmandater,

Mandater som skal utjevne matematiske skjevheter etter at distriktsmandatene er fordelt. Hver valgkrets har ett utjevningsmandat.

Utenomparlamentarisk,

Brukes om politiske prosesser og påvirkningsforsøk som går «utenom» de formelle politiske organene, som f.eks. Stortinget.

Unipolart internasjonalt system,

Internasjonal situasjon der en stat er mye mektigere enn de andre.

Velferdsstat,

Betegnelse på stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt (f.eks. ved arbeidsledighet eller alderdom), og som sikrer den enkelte rett til utdannelse. (Kilde: snl.no)

Verdier

Generelle holdninger og ønsker for samfunnet, dvs. ønsker som ikke er direkte til knyttet til hva som "lønner seg" for en person. Handler blant annet om synspunkter på etikk og moral, religion, menneskeverd og demokrati.

Valgkrets,

Det geografiske området et valg foregår innenfor. Stortingsvalg i Norge er organisert som valg i 19 valgkretser.

Valgmanntall,

Oversikt over hvem som har rett til å stemme ved offentlige valg.

Verdikonflikt,

Konflikt om prinsipper, idealer og verdier (som ikke er direkte knyttet til behovet for konkrete goder).

Vetorett,

Retten til å stanse et vedtak (f.eks. i FNs sikkerhetsråd).

Økonomiske og sosiale rettigheter,

Omfatter blant annet retten til eiendom, retten til arbeid, gode arbeidsvilkår og grunnleggende sosial trygghet og sikkerhet for liv og helse.

Øremerkede tilskudd,

Tilskudd som går til et bestemt formål; begrenser mottakers (f. eks. kommunenes) muligheter til selv å velge hvordan pengene skal brukes.

Mange begreper, beklager lang post, men kan være nyttig.

[Octavius]

Sendt kilder i privat melding.

Send gjerne kilder til meg også

[Eljayah]

flere utdypende notater?? gjerne der det drøftes

[Caroline_1]

 

Sendt kilder i privat melding.

Send gjerne kilder til meg også

 

Kan jeg også få kilder, værsååå snill?

[Samfunnsytar]

Då tar eg kvelden. Svippar kanskje innom i morgon tidleg før eksamen. Inntil då, lukke til og god natt!

[mahol]

 

 

Sendt kilder i privat melding.

Send gjerne kilder til meg også

 

Kan jeg også få kilder, værsååå snill?

 

hadde vært supert hvis jeg også kunne sett på kildene før i morgen !

[popz]

Hvordan gikk det?

[chelseafan95]

Det verste jeg har vært med på i hele mitt liv, deg da?

Endret 23. mai 2014 av chelseafan95

[Bens]

Oppgave 1 var jo grei, men oppgave 2?!.... Det gikk ikke bra... Ræva forbredelsesdel i forhold til oppgaven

[magnussao1]

Enig Bens, latterlig informasjon fra både lærere og internett..

[eirikkss]

Oppgave 1 var jo grei, men oppgave 2?!.... Det gikk ikke bra... Ræva forbredelsesdel i forhold til oppgaven

Jeg likte faktisk oppgave 2 bedre enn oppgave 1.. Syntes oppgave 1 ble vanskelig å avgrense... Men alt i alt er jeg fornøyd, bare å håpe på at jeg svarte på oppgaven godt nok..

[Lemsalo]

Synes begge oppgavene var vanskelig på sin egen måte. Som nevnt, den første var vanskelig å avgrense, mens den andre må man passe på å ikke bli lurt av oppgaveteksten. Synes selv det gikk fint, og tror jeg traff godt på andre oppgaven. Drøftet problematikken rundt kultur, språk, arbeidsledighet, politikk, økonomi og religion (som jeg husker). Krysser fingrene!