Bør jeg si opp NÅ eller holde ut...

[opusprompus]

Jeg er i en vanskelig situasjon på jobben om dagen hvor det står mellom å si opp uten ny jobb i boks, eller fortsette etter "bite tenna sammen"-filosofien. Jeg skal bestemme meg før den 1. juni hva jeg gjør. Forsovet kunne jeg skrevet en hel roman om hvor dritt denne jobben er og hvor lei jeg er av den, men får prøve å korte ned litt.

 

Jeg har vært i jobben i snart 3 år. Det første året gitt forsovet greit. Jeg hadde fått ny jobb, endelig jobbe med noe jeg brenner for. Masse motivasjon, entusiastisk og glad. Ønsket mitt hadde hele tiden vært å kunne jobbe med bil, og en dag bli bilmekaniker og dette skulle bli det første steget mitt. Det første året var sjefen min i permisjon og jeg hadde på en måte "hennes stilling" det første året, hovedsakelig en kontorjobb / deleselger. Det var hektisk og mye å gjøre, men ikke på en feil måte. Jeg kjente at jeg hadde vært på jobb etter endt arbeidsdag, men på en god måte.

 

Etter at henne kom tilbake fra permisjon, ble det byttet noen roller og arbeidsoppgaver, hun tok kontorjobben inne og jeg ble flyttet til å jobbe ute. Jeg var i starten veldig positiv til dette, nye utfordringer og nye muligheter. I starten gikk dette ganske greit, men jeg merket fort at dette var en helt annen verden enn den jeg hadde inne på kontoret. Det var som forventet, men lite ante jeg på forhånd at det skulle være så krevende. Det er forresten et bilopphuggeri jeg jobber på.

 

Bedriften har hatt et stort problem med å få tak i folk som gidder å gjøre denne "dritt-jobben" om jeg kan si det rett ut, så det har vært et stort gjennomtrekk av folk der. Det er flere som har sluttet / fått sparken omtrendt like fort som de kom. Mange sykemeldinger, fravær. Jeg er den eneste som har vært tro, møtt opp hver dag, gjort en jobb. Alt dette har betydd at jeg, som faktisk møter opp hver dag og gjør det jeg blir bedt om, har hatt ekstremt mye å gjøre til nesten enhver tid og usannsynlig mye ansvar.

 

Utover dette stinker arbeidsmiljøet og vilkårene drit lang jeg, HMS er ikke-eksisterende og bedriften er forøvrig på kanten av loven når det gjelder mye annet også vedrørende dette. Dette gjør at jeg er redd det en dag skal skje en ulykke og at jeg eller kollegaen min i verste tilefelle dør på jobb. Har hatt flere nesten-ulykker grunnet dårlig utstyr og HMS. Jeg jobber livet av meg og gjør alt jeg kan, men alt jeg får tilbake er negativt. Jeg blir til stadighet minnet på vårt forbedringspotensiale, hva vi kan gjøre anderledes og må bli flinkere til (les meg). Jeg får tilsnakk for alt jeg gjør og alt jeg ikke gjør.

 

Jeg har gang på gang gitt jobben en ny sjanse, tenkt at ting vil bli bedre, og at jeg har bare en og annen dårlig dag på jobb akkurat som alle andre, og at neste dag er det nye muligheter. Men jobben skuffer meg gang på gang. I går ble dermed et vendepunkt for meg, nå har det begynt å gå over i sinne og frustrasjon og dette gikk ikke over i dag, som det har pleid.

I dag er bilmekaniker det siste i verden jeg ville jobbet som.

 

Sykemelding har vært under vurdering, men er uaktuelt. Det er på en måte bare å utsette problemet. Å gå uten jobb høres kanskje ut som et lavmål, men akkurat nå føler jeg at det er akkurat det jeg trenger. Har regnet på det økonomisk og jeg vil kunne løse det på en måte - og er fult klar over karantenetiden. Få litt fri og lade batterier, få gjort unna diverse ting som har hengt over meg i måneder og år grunnet manglende tid og energi. Sette meg ned å kunne bruke langt mer tid og energi i jobbsøking enn jeg har hatt mulighet / greid før, og kanskje greie å produsere litt bedre jobbsøknader enn jeg har greid tidligere.

 

Hva ville dere gjort, hjelp???

[Skipstrixy]

Om du synser så mye rundt din egen jobb, kan du vel bare si opp og finne deg en ny jobb?

[tom waits for alice]

Nå er det vel strengt tatt ikke noe som hindrer deg i å finne den nye jobben før du sier opp? Kanskje du skal vurdere å gi sinnet mer enn en dag på å gå over, og så bruke den kommende tiden konstruktivt til å finne noe annet å gjøre, mens du har lønn.

 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg var i samme situasjonen når jeg var noen og tyve. Da gikk jeg tilbake til skolebenken, og studerte data. Det har jeg aldri angret på. (Jeg angrer derimot idag på at jeg ikke studerte enda lenger...)

 

Med høyere utdannelse kunne jeg plutselig få - og fikk - jobber jeg tidligere bare kunne drømme om. Få år etter å ha gått drittlei av sjefen og jobben var jeg selv sjef.

 

Geir

[alfred2244]

Bit tenna sammen og smell oppsigelsen på pulten med ett stort smil den dagen du har ett tilbud

 

Det er alvorlig mye enklere og skaffe seg en ny jobb dersom du allerede er i jobb.

[Gjest medlem-1432]

Følges ikke regler og lovverk? Ville meldt i fra om dette.Er du med i fagforening?