Er jeg norsk?

[Skatteflyktning]

 

 

 

Dette er bare gammel, indoktrinert retorikk uten relevans for emnet. Det er ingen grunn til å dømme andre individer av andre folkegrupper på et personlig nivå for å ønske å ivareta og omgås sin egen. Personlig har jeg mange venner av utenomeuropeisk opphav, og har ingen problemer med å se dem og behandle dem som individer, blottet for fordommer og generaliseringer, men de vil likevel aldri fullt og holdent bli en del av min egen folkegruppe. Det har ingenting med deres personlighet å gjøre.

Men det blir bedre hvis dine utenomeuropeiske venner ikke bodde i Norge fordi alle trives bedre hvis de bor sammen med deres folkegruppe?

 

Og naboens adoptert barn med mørkt hud blir aldri norsk selv om han kjenner ikke noe annet enn norsk kultur og språk?

jjkoggan, der er to forskjellige forståelser av nasjonalitet som er tilstede i verden:

 

1. Nasjonalitet basert på blodlinje (utbredt i Germanske land, inkludert Norge)

 

2. Nasjonalitet basert på hvor du er født (US, og endel andre land)

 

Når folk med forskjellige oppfattninger av konseptet "nasjonalitet" snakker sammen fører det gjerne til vanskeligheter for forståelse som følge av forskjellig forståelse av ordet.

 

Selv holder jeg på ett tredje alternativ (at nasjonalitet er ett kollektivt massehysteri) så jeg står "nøytralt" mtp de to overstående.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mass_hysteria

[tom waits for alice]

Og hva som er en klart definert tittel bunner i folkets konsensus angående definisjonen av tittelen/begrepet. Fra begynnelsen av det andre årtusenet og fram til slutten av det forrige, var det også en tydelig konsensus rundt hva som utgjorde en 'nordmann', før de kulturmarxistiske kreftene i landet satte seg som mål å dekonstruere begrepet etter eget ønske.

 

Ja, alle begreper er selvsagt definert på et eller annet tidspunkt. Jeg våger dog å påstå at problemene med begreper vel så ofte oppstår oppstår når begrepene ikke utvikler seg med tiden. Verden er ikke statisk, og vår viten er ikke statisk, og på et eller annet tidspunkt underveis så finner vi ut at mennesket og apene har felles stamfar og at vi nok har eksistert i mer enn 6000 år.

 

Etnisitet sluttet å bli et tema i Norge når de innvandrede gruppene hadde fått raseblandet seg nok. Vi hadde minst tre ulike opphav, de kom oppover fra Nord-Spania, fra Kaukasus og fra dagens Russland. Fortsatt idag er de tre gruppene ulikt representert i ulike landsdeler, men vi har vent oss til det og bryr oss ikke. (Bare den fjerde gruppen, samene, ble værende litt utenfor.)

 

Identiteten vi har skapt oss er knyttet til kultur og nasjonalisme. Men det er en nyere oppfinnelse, faktisk var mesteparten av millenniet et skisma mellom lokale kulturer og språk på den ene siden, og dansk og senere svensk overherredømme på den andre.

 

Det bidrar til at vi mister en del av identiteten vår. Om man ikke verdsetter sitt opphav og tilhørighet til sin folkegruppe, frarøver man seg selv en viktig del av historien vår og dermed også svaret på den evig lange gåten vi mennesker stiller oss selv; 'hva er jeg?' og 'hvor kommer jeg fra?'. Mangelen på dette perspektivet, mener jeg er en hindring for vår søken etter å forstå oss selv. Synet på seg selv som et rotløst, atomisert, ensomt individ, er neppe noen god oppskrift på et sunt og konstruktivt sjeleliv.

Jeg er glad i dette sitatet:

 

Hvis du er deprimert, er det fordi du lever i fortiden

Hvis du er engstelig, er det fordi du lever i fremtiden

Hvis du har fred med deg selv, så lever du i nåtiden.

- Lao Tzu

 

Å lete etter det "opprinnelige norske" for å finne trygghet i fremtiden er både deprimerende og angstskapende. Jeg tror at folkevandringene bare er, de er ikke skapt av marxister, hverken av det kulturelle eller andre slag. Og våre begreper vil nødvendigvis forandre seg med verden rundt oss.

 

Det er ikke "dekonstruksjonen" av begrepet som endrer hva folket er, det er endringen av hva folket er som gir begrepet en oppdatert mening. Og slik vil og må det være.

 

Sant nok. Enhver mynt har både en forside og en bakside. Baksiden kommer fort til syne når forskjellige folkegrupper blir tvunget sammen innenfor samme leveområder, og ikke får friheten til å uttøve sin etnosentrisme. Dette er dog fullt mulig å unngå om man legger ned alle sosiale eksperimenter som søker etter å tvinge storskalas omplasseringer og sammenslåinger av folk, uten at alle involverte folkegrupper faktisk ønsker det selv.

 

Det er vel strengt tatt et umulig krav, siden folkegruppene ikke er innbyrdes enige. Om vi antar at du er etnisk norsk, og jeg er etnisk norsk, hvordan skal vi da avgjøre hva vår folkegruppe ønsker? Din frihet til å utøve etnosentrisme (om det er hva du ønsker) kommer i strid med min frihet til å praktisere liberalisme.

 

Forsiden av mynten, derimot, er at et homogent og sterkt etnosentrisk folk har langt bedre forutsetninger for å skape og opperettholde en høy grad av kollektiv altruisme.

 

 

Nå er jeg - merkelig nok for en liberalist - tilhenger av altruisme. Og jeg ser poenget ditt, det er lettere å ha kollektiv omsorg for de som er som deg selv. Men jeg merker at den individuelle omsorgen er fargeblind, den er like stor for naboens blonde småjenter som for deres asiatiske venninne. Det er fordi de er barn, og hudfargen blir uvesentlig når du kjenner personen.

 

Med voksne ukjente blir det litt andereledes, selvsagt. Det er primært et kulturelt problem. Vi forstår dem ikke, og de forstår ikke oss. Eller kanskje de - og vi - ikke vil forstå.

 

Geir

Endret 11. juni 2014 av tom waits for alice

[jjkoggan]

 

 

 

Dette er bare gammel, indoktrinert retorikk uten relevans for emnet. Det er ingen grunn til å dømme andre individer av andre folkegrupper på et personlig nivå for å ønske å ivareta og omgås sin egen. Personlig har jeg mange venner av utenomeuropeisk opphav, og har ingen problemer med å se dem og behandle dem som individer, blottet for fordommer og generaliseringer, men de vil likevel aldri fullt og holdent bli en del av min egen folkegruppe. Det har ingenting med deres personlighet å gjøre.

Men det blir bedre hvis dine utenomeuropeiske venner ikke bodde i Norge fordi alle trives bedre hvis de bor sammen med deres folkegruppe?

 

Og naboens adoptert barn med mørkt hud blir aldri norsk selv om han kjenner ikke noe annet enn norsk kultur og språk?

jjkoggan, der er to forskjellige forståelser av nasjonalitet som er tilstede i verden:

 

1. Nasjonalitet basert på blodlinje (utbredt i Germanske land, inkludert Norge)

 

2. Nasjonalitet basert på hvor du er født (US, og endel andre land)

 

Når folk med forskjellige oppfattninger av konseptet "nasjonalitet" snakker sammen fører det gjerne til vanskeligheter for forståelse som følge av forskjellig forståelse av ordet.

 

Selv holder jeg på ett tredje alternativ (at nasjonalitet er ett kollektivt massehysteri) så jeg står "nøytralt" mtp de to overstående.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mass_hysteria

Du overenkler. Spør du en amerikaner om deres nasjonalitet så får du et komplisert blodlinje- jeg er engelsk, tysk, irsk.....Spør du dem hvis de er amerikaner så sier dem Javisst! Spør du innvandrerbarn hvor de kommer fra så sier dem fødselsted sitt i USA, men deres foreldrer kom fra et annet land. Spør di innvandrerbarn om de er amerikanske sier de , of course! Nasjonalitet i USA er komplisert og ikke bare hvor du ble født

 

Det du ikke nevner er kultur, som har ingenting å gjøre med genetisk opphav. Mange mener dette bestemmer nasjonalitet

[MathiasOslo]

 

 

 

Dette er bare gammel, indoktrinert retorikk uten relevans for emnet. Det er ingen grunn til å dømme andre individer av andre folkegrupper på et personlig nivå for å ønske å ivareta og omgås sin egen. Personlig har jeg mange venner av utenomeuropeisk opphav, og har ingen problemer med å se dem og behandle dem som individer, blottet for fordommer og generaliseringer, men de vil likevel aldri fullt og holdent bli en del av min egen folkegruppe. Det har ingenting med deres personlighet å gjøre.

Men det blir bedre hvis dine utenomeuropeiske venner ikke bodde i Norge fordi alle trives bedre hvis de bor sammen med deres folkegruppe?

 

Og naboens adoptert barn med mørkt hud blir aldri norsk selv om han kjenner ikke noe annet enn norsk kultur og språk?

jjkoggan, der er to forskjellige forståelser av nasjonalitet som er tilstede i verden:

 

1. Nasjonalitet basert på blodlinje (utbredt i Germanske land, inkludert Norge)

 

2. Nasjonalitet basert på hvor du er født (US, og endel andre land)

 

Når folk med forskjellige oppfattninger av konseptet "nasjonalitet" snakker sammen fører det gjerne til vanskeligheter for forståelse som følge av forskjellig forståelse av ordet.

 

Selv holder jeg på ett tredje alternativ (at nasjonalitet er ett kollektivt massehysteri) så jeg står "nøytralt" mtp de to overstående.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mass_hysteria

Du overenkler. Spør du en amerikaner om deres nasjonalitet så får du et komplisert blodlinje- jeg er engelsk, tysk, irsk.....Spør du dem hvis de er amerikaner så sier dem Javisst! Spør du innvandrerbarn hvor de kommer fra så sier dem fødselsted sitt i USA, men deres foreldrer kom fra et annet land. Spør di innvandrerbarn om de er amerikanske sier de , of course! Nasjonalitet i USA er komplisert og ikke bare hvor du ble født

 

Det du ikke nevner er kultur, som har ingenting å gjøre med genetisk opphav. Mange mener dette bestemmer nasjonalitet

 

Ser du på deg selv som en utlending i USA?

[Skatteflyktning]

Du overenkler.

Ja jeg forenkler, men tatt i betrakting publikum som leser tror jeg ikke at jeg overforenkler.

 

 

 

Det du ikke nevner er kultur, som har ingenting å gjøre med genetisk opphav. Mange mener dette bestemmer nasjonalitet

Det stemmer, jeg utelot nok den siden den ikke (såvidt meg bekjent) blir brukt av noen for å avgjøre statsborgerskap. Den er også uhyre komplisert ettersom ingen vet hva "kultur" er, eller rettere sagt alle vet hva det er men der er ikke 2 personer dom er enige om hva det er.

[jjkoggan]

 

Ser du på deg selv som en utlending i USA?

Hvorfor det?

[ErilaZ]

Jeg mener at retten hvis det noen gang har vært en fornuftsbasert rettighet, til å verne spesielle grupper, ved å stenge ute, eller forsøke å tvinge, kontrollere og styre andre "grupper", mistet vi når vi begynte å utvikle den globale markedsplassen - vi tjener på den markeds-helheten, og da må vi akseptere at den mynten har to sider, og begge sidene må ivaretas.

Så vi mennesker er bare brikker i en global markesplass, fullstendig utbyttbare og uten indre behov som går utenfor det økonomiske aspektet ved verden? Da takker jeg meg heller til å være "fremmedfiendtlig" enn å støtte opp om en slik direkte menneskefiendtlig verdensanskuelse.

 

Men nei, det er på ingen måter en nødvendighet å gjennomføre globale befolkningsutskiftning fordi vi handler med hverandre globalt. Den eneste verdensdelen og de eneste folkene som utsettes for dét, er Vesten og folk av vestlig opphav. Japan er 98% etnisk japansk (med små innslag fra sine naboland), og det hindrer dem på ingen måte i å delta på den globale markedsplassen.

 

Hvis ikke får vi bygge høye murer rundt gruppen, og så plaffe ned alt som kan krype og gå over muren, så får vi se hvor det ender .. Og det handler ikke om å tilintetgjøre noe som helst - det handler om at enkelte særrettigheter basert på nasjonalromatiske ideer rett og slett har gått over evolusjonsmessig holdbarhetsdato.

Jøsse navn. Hvor kommer disse høye murene og nedplaffingene fra? Tenker du på Israel?

 

Å iverta og videreføre sitt genmateriale på best mulig måte kan ikke gå ut på dato rent evolusjonsmessig. Det ER evolusjonen. Alle skapninger som vi kan finne i verden, fra de minste mikrober til de største pattedyr, lever etter dette prinsippet. At fler og fler mennesker velger å avstå fra nettopp dette, tyder på en stadig større utbredelse av åndssykdom, utifra naturens perspektiv.

 

Det er forøvrig pussig å høre på sånne som går rundt å engster seg for at "Norge" skal forsvinne i løse luften - jeg mener, hvis det er elementer i kulturen som viser seg å ikke være bærekraftige for det som skjer i dag, så er det helt naturlig at de fases ut til fordel for det som er virksomt i nuet, og fremtiden skapes i nuet og da får vi forholde oss til det som er, ikke det som skulle vært

Det er ingenting naturlig med den sosiale manipuleringen som vårt folk har fått tredd over hodet fra barnsben av det siste halve århundret.

 

Det som er virksomt i nuet, innenfor det evolusjonsmessige perspektivet, er det samme som alltid har vært virksomt; formering og propegering av sin livsførsel inntil man tar overhånd. Det er en leveregel alle kulturer og folkegrupper følger, bortsett fra de vestlige. Da spiller andre faktorer ved kulturen veldig lite inn, når den selv velger å IKKE bestå. Det er en sykdom vi er nødt til å kvitte oss med, om vi ønsker at vårt ettermæle ikke skal være forbeholdt historiebøkene.

[ErilaZ]

Etnisitet sluttet å bli et tema i Norge når de innvandrede gruppene hadde fått raseblandet seg nok. Vi hadde minst tre ulike opphav, de kom oppover fra Nord-Spania, fra Kaukasus og fra dagens Russland. Fortsatt idag er de tre gruppene ulikt representert i ulike landsdeler, men vi har vent oss til det og bryr oss ikke.

Ja, vi nordmenn er resultatet av forskjellige etnisiteter som blandet seg og etterhvert dannet det nordgermanske folket. Våre forskjellige opphavs ulike grad av representasjon i landsdelene er minimal, og en familie fra hvilket som helst ytterpunkt av landet vil være så godt som uadskillelig genetisk og kulturelt etter en generasjon med integrering i et annet ytterpunkt av landet.

 

Identiteten vi har skapt oss er knyttet til kultur og nasjonalisme. Men det er en nyere oppfinnelse, faktisk var mesteparten av millenniet et skisma mellom lokale kulturer og språk på den ene siden, og dansk og senere svensk overherredømme på den andre.

Nasjonalisme er ingen nyere oppfinnelse. Mennesker har i all tid vært bevisste over sin plass i en større, etnisk sammenheng. Før Hårfagre samlet landet, var det allerede en bred forståelse for hvilke stammer og lokale kulturer som tilhørte 'den norske sfæren', eller 'nasjonen', om du vil.

 

Å lete etter det "opprinnelige norske" for å finne trygghet i fremtiden er både deprimerende og angstskapende. Jeg tror at folkevandringene bare er, de er ikke skapt av marxister, hverken av det kulturelle eller andre slag. Og våre begreper vil nødvendigvis forandre seg med verden rundt oss.

Å lete etter det "opprinnelig norske" er vel og bra, men det er ikke dét jeg forfekter. Det jeg vil, er at vi som etnisitet opperettholder vår homogenitet og skaper vår fremtid på våre premisser alene, uten å måtte ta hensyn til utenforstående kreften og stemmer.

 

Det som skiller fortidens folkevandringer fra dagens, er dens massive skala, samt vertsnasjonens usymbiotiske og til dels påtvungne tilrettelegging for innflytterene. Tidligere har nasjoner kun tillatt andre folkegrupper retten til å slå seg ned innenfor samme leverom om vertsnasjonen selv gagnet på det, eller så seg nødt til å tillate det gjennom krig med den gjeldende folkegruppen. Å villig gi fra seg sitt leverom til utenforstående folkegrupper, uten å prioritere hensynet til sin eget folk, mangler sidestykke i historien, og kan forklares som lite annet enn en direkte følge av utbredelsen av kulturmarxismens filosofi.

 

Hvorfor skjer ikke det samme i alle andre deler av verden (velstående så vel som underutviklede), men utelukkende kun i vår egen?

 

Det er vel strengt tatt et umulig krav, siden folkegruppene ikke er innbyrdes enige. Om vi antar at du er etnisk norsk, og jeg er etnisk norsk, hvordan skal vi da avgjøre hva vår folkegruppe ønsker? Din frihet til å utøve etnosentrisme (om det er hva du ønsker) kommer i strid med min frihet til å praktisere liberalisme.

Tja. En folkeavstemning før man satt i gang en prosess som vil skifte ut en stor andel av vertsnasjonen arvetakere, hadde jo vært hyggelig. Vi ble ikke innlemmet i EU og dermed gi avkall på vår suverenitet som folkegruppe uten å rådføre oss med befolkningen først, så hvorfor skulle vi uten videre gi avkall på den samme suvereniteten gjennom storskalas masseinnvandring uten en gjennomgang i stemmeurnene?

 

Nå er jeg - merkelig nok for en liberalist - tilhenger av altruisme. Og jeg ser poenget ditt, det er lettere å ha kollektiv omsorg for de som er som deg selv. Men jeg merker at den individuelle omsorgen er fargeblind, den er like stor for naboens blonde småjenter som for deres asiatiske venninne. Det er fordi de er barn, og hudfargen blir uvesentlig når du kjenner personen.

 

Med voksne ukjente blir det litt andereledes, selvsagt. Det er primært et kulturelt problem. Vi forstår dem ikke, og de forstår ikke oss. Eller kanskje de - og vi - ikke vil forstå.

Sant, og jeg deler ditt syspunkt. Det er ikke de somaliske småbarna som leker i gata mi eller den tyrkiske grønnsakshandleren rett rundt svingen jeg har noe problem med. Men et samfunn er først og fremst et kollektiv, så det er det kollektivistiske hensynet som må være rådende, om man ønsker å ta vare på det.

Endret 12. juni 2014 av ErilaZ

[tom waits for alice]

Ja, vi nordmenn er resultatet av forskjellige etnisiteter som blandet seg og etterhvert dannet det nordgermanske folket. Våre forskjellige opphavs ulike grad av representasjon i landsdelene er minimal, og en familie fra hvilket som helst ytterpunkt av landet vil være så godt som uadskillelig genetisk og kulturelt etter en generasjon med integrering i et annet ytterpunkt av landet.

 

Jeg tror det primært er en kulturell greie. Ellers er jeg ikke ekspert på området genetikk, men forstår at det selv idag skiller mer enn et titalls prosent på utbredelsen av de ulike haplogruppene mellom sør- og midt-Norge.

 

Nasjonalisme er ingen nyere oppfinnelse. Mennesker har i all tid vært bevisste over sin plass i en større, etnisk sammenheng. Før Hårfagre samlet landet, var det allerede en bred forståelse for hvilke stammer og lokale kulturer som tilhørte 'den norske sfæren', eller 'nasjonen', om du vil.

 

Uenig. Nasjonalisme krever en nasjon. Den fantes ikke i noen reell forstand før samlingen. Det fantes etniske grupper rundt om i Europa, men med unntak av romerriket (og tilsvarende i Asia) lite som minnet om nasjonsbegrep. Men du har kanskje kilder på denne ideen om "det norske" fra merovikingtid eller tidligere?

 

Å lete etter det "opprinnelig norske" er vel og bra, men det er ikke dét jeg forfekter. Det jeg vil, er at vi som etnisitet opperettholder vår homogenitet og skaper vår fremtid på våre premisser alene, uten å måtte ta hensyn til utenforstående kreften og stemmer.

 

Jeg lurer fortsatt på hvilke premisser det er. Nå kjenner jeg ikke dine, men ta folk her i tråden som tydelig har helt andre premisser enn meg, f. eks Hrodebert. Å utelukke de "fremmedes" stemmer gir åpenbart hans premisser litt mer statistisk tyngde, så det er i hans interesse. Men det gir mitt syn tilsvarende mindre. Hvorfor skulle jeg synes det var en god ting? Du mener øyensynlig at det er bra for oss "som etnisitet", men jeg kjøper ikke ideen om at etnisitet trumfer ideologi og kultur som interessefellesskap.

 

Det som skiller fortidens folkevandringer fra dagens, er dens massive skala, samt vertsnasjonens usymbiotiske og til dels påtvungne tilrettelegging for innflytterene. Tidligere har nasjoner kun tillatt andre folkegrupper retten til å slå seg ned innenfor samme leverom om vertsnasjonen selv gagnet på det, eller så seg nødt til å tillate det gjennom krig med den gjeldende folkegruppen. Å villig gi fra seg sitt leverom til utenforstående folkegrupper, uten å prioritere hensynet til sin eget folk, mangler sidestykke i historien, og kan forklares som lite annet enn en direkte følge av utbredelsen av kulturmarxismens filosofi.

 

 

Ok, jeg kjøper skala-argumentet. Og du har delvis rett, tidligere var det dels makt som dikterte. Det er derfor vi europeere kolonialiserte verden, og ikke omvendt. Ikke at det var eller er en positiv metode. Men folkevandringene skjedde i hovedsak før nasjonsbyggingen, det var ingen "vertsnasjon" å snakke om (igjen bortsett fra romerriket etc) som hadde makt og myndighet til å "tillate" slik vandring. Folk vandret, og tok seg til rette så langt de var velkommen eller hadde styrke til det, men det var ingen som spurte etter pass.

 

Nasjonsbyggingen gjode ikke dette lettere, bare de teritorielle konfliktene større og dødeligere. Men det er en nymotens oppfinnelse. (Si et stykke ut i vikingtiden.)

 

Nå er jeg ikke marxist, men liberalist, og kjenner ingen som selv definerer seg som kulturmarxister, så jeg kan heller ikke si jeg vet nøyaktig hva som er dens angivelige "filosofi". Det er tilsynelatende et begrep som nasjonalister har laget som betyr "sånt som vi er motstander av".

 

Hvorfor skjer ikke det samme i alle andre deler av verden (velstående så vel som underutviklede), men utelukkende kun i vår egen?

 

Hva er det som ikke skjer i andre deler av verden? Innvandring? Kanskje fordi vi er mer liberale enn vi er nasjonalistiske...?

 

Tja. En folkeavstemning før man satt i gang en prosess som vil skifte ut en stor andel av vertsnasjonen arvetakere, hadde jo vært hyggelig. Vi ble ikke innlemmet i EU og dermed gi avkall på vår suverenitet som folkegruppe uten å rådføre oss med befolkningen først, så hvorfor skulle vi uten videre gi avkall på den samme suvereniteten gjennom storskalas masseinnvandring uten en gjennomgang i stemmeurnene?

 

Jeg synes en folkeavstemning hadde vært helt greit jeg. Og tror kanskje resultatet hadde forbløffet enkelte innvandringsmotstandere.

 

Sant, og jeg deler ditt syspunkt. Det er ikke de somaliske småbarna som leker i gata mi eller den tyrkiske grønnsakshandleren rett rundt svingen jeg har noe problem med. Men et samfunn er først og fremst et kollektiv, så det er det kollektivistiske hensynet som må være rådende, om man ønsker å ta vare på det.

 

Der er vi enige. Men vi har øyensynlig forskjellige synspunkter på hva som tjener dette kollektivet, og hvem som "fortjener" å tilhøre det.

 

Geir

Endret 12. juni 2014 av tom waits for alice

[Skatteflyktning]

 

 

Nasjonalisme er ingen nyere oppfinnelse. Mennesker har i all tid vært bevisste over sin plass i en større, etnisk sammenheng. Før Hårfagre samlet landet, var det allerede en bred forståelse for hvilke stammer og lokale kulturer som tilhørte 'den norske sfæren', eller 'nasjonen', om du vil.

Uenig. Nasjonalisme krever en nasjon. Den fantes ikke i noen reell forstand før samlingen. Det fantes etniske grupper rundt om i Europa, men med unntak av romerriket (og tilsvarende i Asia) lite som minnet om nasjonsbegrep. Men du har kanskje kilder på denne ideen om "det norske" fra merovikingtid eller tidligere?

In Europe before the development of nationalism, people were generally loyal to a religion or to a particular leader rather than to their nations.

 

With the emergence of a national public sphere and an integrated, country-wide economy in 18th century England, people began to identify with the country at large, rather than the smaller unit of their family, town or province. The early emergence of a popular patriotic nationalism took place in the mid-18th century, and was actively promoted by the government and by the writers and intellectuals of the time.[10] National symbols, anthems, myths, flags and narratives were assiduously constructed and adopted. The Union Flag was adopted as a national one, the patriotic song Rule, Britannia! was composed by Thomas Arne in 1740,[11] and the cartoonist John Arbuthnot created the character of John Bull as the personification of the national spirit.[12]

 

The widespread appeal of patriotic nationalism was massively augmented by the political convulsions of the late 18th century, the American and French Revolutions. Ultra-nationalist parties sprung up in France during the French Revolution.[13][14][15]

 

The term nationalism was first used by Johann Gottfried Herder the prophet of this new creed. Herder gave Germans new pride in their origins, and proclaimed a national message within the sphere of language, which he believed determines national thought and culture.[16] He attached exceptional importance to the concept of nationality and of patriotism "he that has lost his patriotic spirit has lost himself and the whole worlds about himself", whilst teaching that "in a certain sense every human perfection is national".

http://en.wikipedia.org/wiki/Nationalism#History

 

Der var ingen nasjonalisme hverken i Romerriket, eller i Norge etter "samlinga", ikke engang i 1814 merker man spesielt til noen nasjonalismen i Norge. Denne begynner å vokse frem først i andre halvpart av 1800-tallet. Dog, man kan ikke kalle noe som er over hundre år gammelt noen "nyere oppfinnelse".

[Titanic]

... for er det ett trekk ved en person som virkelig betyr noe, som virkelig definerer deg, så er det mengden melanin i huden din.

 

Så hvite Sør-afrikanere er på ingen måte mindre afrikanske enn enn de svarte? Når du hører "afrikansk utseende" eller "afrikaner" så tenker du på ingen måte på mørkhudede?

 

Selvfølgelig tenker du på mørkhudede når du hører "afrikaner".

Endret 12. juni 2014 av selters

[Shruggie]

Ja, men det er mine stereotyper fra kulturen rundt meg som spiller inn. Tror du de går rundt i Sør Afrika og snakker om "afrikansk utseende"? Nei, for det er et uttrykk vi har laget her i Norge/Vest-Europa med påfølgende ballast. Det beviser ingenting.

[ErilaZ]

Ellers er jeg ikke ekspert på området genetikk, men forstår at det selv idag skiller mer enn et titalls prosent på utbredelsen av de ulike haplogruppene mellom sør- og midt-Norge.

Haplogrupper viser bare opprinnelsen til Y- og X-kromosom, som blir direkte og uforandret nedarvet (med mindre det forekommer en mutasjon i kromosomet) fra sin mor og far. Haplogrupper sier utrolig lite om ens genetiske profil som helhet. For eksempel kan en person av 99% afrikansk genetisk herkomst og en person av 99% asiatisk genetisk herkomst kan dele en og samme haplogruppe, så lenge de deler mor eller far 2000 år tilbake i tid, og en direkte nedarving av kromosomer fra mor til datter/sønn eller fra far til sønn er ubrutt i ens slektstre.

 

Uenig. Nasjonalisme krever en nasjon. Den fantes ikke i noen reell forstand før samlingen. Det fantes etniske grupper rundt om i Europa, men med unntak av romerriket (og tilsvarende i Asia) lite som minnet om nasjonsbegrep. Men du har kanskje kilder på denne ideen om "det norske" fra merovikingtid eller tidligere?

En nasjon i den forstand at det fantes etniske grupper organisert innenfor et statlig rammeverk - nei. Men begrepet 'nasjon' ble brukt av romanske lærde ('ethnos' brukt av de greske) til å inndele folk i grupper, etter kriterier som delt opphav, kultur, språk og skikker. Opprinnelsen til begrepet kommer fra det latinske 'gnatio' (i etymologisk slekt med det moderne egnelske ordet 'genre'), og betydde 'av fødsel/av rase'. Har man en 'rase' som deler kultur, språk og skikker, har man en nasjon. I germansk tradisjon, har vi begrepet 'tjod/þjoð/deutsch/diets/þeuðo', som refererer til ens etniske gruppe, og strekker seg langt tilbake i tid før folk ble organisert i moderne stater.

 

Jeg lurer fortsatt på hvilke premisser det er.

Det lurer jeg også på. Folkeavstemninger er én måte å finne det ut på.

 

Men folkevandringene skjedde i hovedsak før nasjonsbyggingen, det var ingen "vertsnasjon" å snakke om (igjen bortsett fra romerriket etc) som hadde makt og myndighet til å "tillate" slik vandring. Folk vandret, og tok seg til rette så langt de var velkommen eller hadde styrke til det, men det var ingen som spurte etter pass.

Ettersom datidens leverom var begrenset til ens folkegruppes umiddelbare nærområde, er det en selvfølge.

 

Nå er jeg ikke marxist, men liberalist, og kjenner ingen som selv definerer seg som kulturmarxister, så jeg kan heller ikke si jeg vet nøyaktig hva som er dens angivelige "filosofi". Det er tilsynelatende et begrep som nasjonalister har laget som betyr "sånt som vi er motstander av".

Kulturmarxismens filosofi innebærer nedbrytelsen av ens etniske karakter, historie og tilhørighet som en intrinsisk del av ens identitet som menneske, og syn på mennesker som fullstendig utskiftbare, rotløse og mentalt omformelige enheter.

 

Hva er det som ikke skjer i andre deler av verden? Innvandring? Kanskje fordi vi er mer liberale enn vi er nasjonalistiske...?

Innvandring mellom naboland er utbredt over hele verden. Innvandring fra ett ytterpunkt av verdens nasjonale spektrum til et annet, skjer utelukkende til Vesten. Hverken Nigeria, Peru eller Korea ville tillatt at 20% av befolkningen deres ble erstattet av andre raser enn deres egen over bare et par generasjoner, og FN ville støttet dem i det. Hvorfor blir Vesten pålagt strenge innvandringskvoter, mens vel så velstående land i andre deler av verden nekter å la det samme skje med sine egne land, og slipper å bli bøtelagt for det? Man skulle nesten tro at det finnes en verdensomspennende konsensus om at vestlige folk skal nektes retten til sine egne land, som straff for forfedrene til enkelte europeiske stormakters historiske kolonisering.

 

Jeg synes en folkeavstemning hadde vært helt greit jeg. Og tror kanskje resultatet hadde forbløffet enkelte innvandringsmotstandere.

Sist jeg så noen spørreundersøkelse angående emnet, ønsket over halvparten av den norske befolkningen en stans i utenomeuropeisk innvandring.

Endret 13. juni 2014 av ErilaZ

[tom waits for alice]

Kulturmarxismens filosofi innebærer nedbrytelsen av ens etniske karakter, historie og tilhørighet som en intrinsisk del av ens identitet som menneske, og syn på mennesker som fullstendig utskiftbare, rotløse og mentalt omformelige enheter.

 

Og dette ble definert av hvilken filosof? Den kulturkonservative William Lind, kanskje?

 

Sist jeg så noen spørreundersøkelse angående emnet, ønsket over halvparten av den norske befolkningen en stans i utenomeuropeisk innvandring.

 

Det var i 2010. Den samme undersøkelsen (Integreringsbarometeret ) i 2012 ga snaut 46% som ønsket en stans. Det skal bli spennende å se hva årets undersøkelse gir som resultat (om de gjør den i år, da.)

 

Geir

[ErilaZ]

Det var i 2010. Den samme undersøkelsen (Integreringsbarometeret ) i 2012 ga snaut 46% som ønsket en stans. Det skal bli spennende å se hva årets undersøkelse gir som resultat (om de gjør den i år, da.)

Hadde vært spennende å se hvor stor andel av de spurte som ikke var etniske nordmenn, også.

[Skosåle]

Du er norsk, som i norsk statsborger, men du vil aldri bli norsk som i etnisk norsk.
Ikke noe negativt med det, det er bare sånn det er

Endret 14. juni 2014 av Kjetil_90

[tom waits for alice]

 

Det var i 2010. Den samme undersøkelsen (Integreringsbarometeret ) i 2012 ga snaut 46% som ønsket en stans. Det skal bli spennende å se hva årets undersøkelse gir som resultat (om de gjør den i år, da.)

Hadde vært spennende å se hvor stor andel av de spurte som ikke var etniske nordmenn, også.

 

 

Det kan du få, vet du:

 

Ifølge bakgrunnsspørsmålene sank andelen som oppga at ingen i deres nærmeste familie hadde utenlandsk bakgrunn (utseende, aksent eller navn) fra 74,2% i 2010 til 71,3% i 2012, altså 2,9 prosentpoeng.

 

Ifølge de samme bakgrunnstallene, som har med en desimal i tallet, var det i 2010 53,7% som svarte at påstanden - "Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge" - "passer helt" eller "passer ganske godt" (med deres oppfatning). I 2012 var det 45,3%. Altså en nedgang på 8,4 prosentpoeng. Så den kan ikke forklares med en større andel innvandrersvar.

 

Kilde: Integreringsbarometeret 2012

 

Edit: Det kan derimot forklares med flere innvandrere: Jo flere det blir av dem, jo flere av "oss" kommer i kontakt med dem, og jo færre synes det er skumle saker. Det viser da også bakgrunnstallene, skepsisen er størst hos de som ikke omgås innvandrere.

 

Edit 2: Undersøkelsen medgir at selve ordlyden i påstanden er tvetydig. Den skiller ikke mellom de som forstår det som "Vi bør ikke slippe inn flere enn vi gjør idag", og de som forstår det som "Vi bør ikke slippe inn flere i det hele tatt". Det kunne vært interessant å se fordelingen der.

 

Geir

Endret 14. juni 2014 av tom waits for alice

[Bruker-279008]

Du er ikke etnisk norsk, men det er ingen krav om å være etnisk norsk for å kunne kalles nordmann - isåfall er det nok en del nordmenn som ikke er nordmenn.

 

Vi gjorde et eksperiment i engelskklassen på VGS; alle skulle finne ut hvor tre generasjoner før seg selv i familien var fra. 4 av 20-ish hadde tre generasjoner med nordmenn over seg, resten hadde en bestemor fra Danmark, en far fra England osv.

Endret 14. juni 2014 av Lucre

[V?rbris]

Slektsgranskning er morsomt, men inneholder enorme mengder info som skal lagres, katalogiseres og sjekkes opp.

 

Har vært innom dette noe, siden jeg kjøpte ett par slektsbøker av ett par litt lengre ut i slekta.

 

Har funnet både navn, og en god del info om forfedre på farssiden i rett linje bakover for mannsperson - far - farfar - oldefar++++

 

Har kommet til 9 slektsledd født i 1690

Dennes fars navn er også nevnt og vil tro at hvis person født i 1690 er førstefødte, så bør denne være født omkring 1670 - kanskje noen år tidligere.

 

Det morsomme, er at de bodde 5 - 6 mil unna der jeg bor nå, og har hatt veldig lokal tilknytning frem til i dag.

 

Min farfar ble født i 1893 og døde i 1980

 

Han ble satt bort da han var 3 - 5 år gammel, og info jeg har var at han var grisegjeter som barn.

 

Jeg vet hvilke familie han bodde hos fordi jeg har sjekket folketellling fra 1910.

 

Da bodde han hos denne familie enda som 17 åring.

 

Hans far igjen tok over en husmannsplass i 1895 som eies av en onkel.

Denne løste min farfar ut ca 1942 og kom i familiens eie.

 

Går rykter om at det er Svensk blod på min morfars side, men må være før ca 1750 for til denne tid kan jeg lett spore tibake.

 

På min mormors side, er slekt fra Dansk/Tysk side nevnt - schleswig-holstein kommer meg i hu, men er ikke sikker.

I alle fall må det være før 1700-tallet.

 

Om trådstarter er Norsk - kommer mye ut på hva du føler selv.

 

Jeg selv er svært stolt over å finne slekt tilbake til midten av 1600-tallet og at de bodde 4 - 6 mil unna der jeg bor nå.

 

Dette betyr at jeg har sterke røtter i dette området, også i flere andre slektsledd.

 

Her var ikke mange personer - her i bygda på 1670-tallet.

 

Svartedauen hadde herjet for noen hundre år siden, og flere gårder lagt øde grunnet svartedauen lå øde enda i flere hundre år.

 

Men har ikke funnet adelig slekt enda, var jo flere Dansk - Tyske og andre slekter i området.

 

Bla. Benkestokk familien.

 

http://www.benkestok-ringen.no/foersteside.htm

 

Eller i og i området, de eide nesten alt, og noen få kunne bo i området eller i f.eks. Bergen og administrerte området og krevde inn leie for jord.

Endret 3. juli 2014 av V?rbris

[WeirdFace]

Det å være norsk handler ikke utelukkende om hudfarge eller hvor foreldrene / besteforeldrene opprinnelig kommer fra. Det handler også om hvilke verdier og hva slags kultur man lever etter..

 

Hudfarge har egentlig ikke så mye å si. Kultur derimot...