Schizoid Personlighetsforstyrrelse Erfaringer?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Har akuratt fått diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse, etter at alle diagnosekriteriene passet på meg. Men jeg er litt usikker på hvor jeg skal ta veien for resten av livet. I utgangspunktet føles det best å gå for total tilbaketrekning (og leve av staten.... fy fy), men det er jo også mulig at det beste er å prøve å tilpasse seg samfunnet men jeg klarer ikke helt å se fordelene med det og jeg tror jeg vil hate livet mitt med den løsningen, jeg vil jo bare være i fred. Så det jeg lurer på er hvordan du har valgt å leve livet ditt med denne diagnosen og om du føler du valgte riktig, og prøvde du å få "behandling" og hadde denne noen effekt?

 

Setter veldig stor pris på alle kommentarer og innspill.

Anonymous poster hash: 4f40d...c4e

[vidor]

Her er et par gode linker om du har interesse av det. De er på engelsk.

 

http://dailstrug.blogspot.no/2007/08/psychotherapy-of-schizoid-process-by.html

 

http://internationalpsychoanalysis.net/wp-content/uploads/2011/07/McWilliamsschizoid_dynamics.pdf

[dag1234]

Nancy McWilliams som vidor her linker til er en av verdens dyktigste terapeuter på personlighetsforstyrrelser, en god forfatter og dyktig forerdagsholder. Jeg har selv hørt henne da hun holdt kurs i Stavanger i fjor, en sann fornøyelse.

Hennes meget gode bok 'Psycoanalytical diagnosis' http://nancymcwilliams.com/books-authored/ ble i en uformell avstemming blant norske psykologer i fjor kåret til den viktigste kliniske bok i vår tid. Jeg har lest den i forbindelse med videreutdanning og bruker den rett som det er. Men det er nok en bok som ikke først og fremst er tenkt brukt av pasienter, men på terapeuter, den krever også noe forkunnskaper.

 

Men du, har du satt diagnosen på deg selv, eller hvordan har du fått den?

[AnonymDiskusjon]

Her er et par gode linker om du har interesse av det. De er på engelsk.

 

http://dailstrug.blogspot.no/2007/08/psychotherapy-of-schizoid-process-by.html

 

http://internationalpsychoanalysis.net/wp-content/uploads/2011/07/McWilliamsschizoid_dynamics.pdf

 

Nancy McWilliams som vidor her linker til er en av verdens dyktigste terapeuter på personlighetsforstyrrelser, en god forfatter og dyktig forerdagsholder. Jeg har selv hørt henne da hun holdt kurs i Stavanger i fjor, en sann fornøyelse.

Hennes meget gode bok 'Psycoanalytical diagnosis' http://nancymcwilliams.com/books-authored/ ble i en uformell avstemming blant norske psykologer i fjor kåret til den viktigste kliniske bok i vår tid. Jeg har lest den i forbindelse med videreutdanning og bruker den rett som det er. Men det er nok en bok som ikke først og fremst er tenkt brukt av pasienter, men på terapeuter, den krever også noe forkunnskaper.

 

Men du, har du satt diagnosen på deg selv, eller hvordan har du fått den?

 

Hei

 

Takk for lenker og innspill, skal se over lenkene når tiden strekker til

 

Jeg gikk til en psykolog som ga meg diagnosen, jeg har alle trekkene (man trenger bare å ha noen av dem for diagnosen) så jeg er nok en ganske schizoid schizoid

 

Dersom noen har personlige erfaringer å dele eller andre inspill setter jeg veldig stor pris på det

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b2bd...104

[dag1234]

Javel, da vet du det. Men en diagnose sier bare noe om dine vansker, og ingen ting om dine sterke sider.

 

Nå er det langt viktigere å få klarlagt hva du har å hjelpe deg med enn dine problemer, for det er dine ressurser du må ta i bruk når du skal gjøre det beste ut av situasjonen din. Du kan få hjelp til å få bedre grep om dine ressurser hos psykologen din.

[vidor]

Jeg synes det var en sjeldent god bok. Den er riktig nok designet for terapeuter siden hun endte opp med å skrive det studentene trengte, men jeg vil si den er lesbar også for andre i større grad enn mye annet innen feltet og en god oversiktsbok. Hun har en skrivestil og tilnærmingsstil som er ment å være forståelig og pedagogisk i tillegg til at hun er ganske selvutleverende.

 

Hun ble nylig intervjuet av David Van Nuys og det ligger ute her;

http://shrinkrapradio.com/376-a-psychodynamic-understanding-of-personality-structure-with-nancy-mcwilliams-phd/

 

Hun har også en del foredrag på youtube;

https://www.youtube.com/results?q=nancy%20mcwilliams&sm=3

[Horten Market]

Har akuratt fått diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse, etter at alle diagnosekriteriene passet på meg.

Det er to typer av schizoid personlighetsforstyrrelse. Er du den klassiske, eller den tilsynelatende sosiale og utadvendte?

 

Many fundamentally schizoid individuals present with an engaging, interactive personality style that contradicts the observable characteristic emphasized by the DSM-IV and ICD-10 definitions of the schizoid personality.

 

Endret 22. mai 2014 av Horten Market

[dag1234]

Det stemmer strengt tatt ikke, Horten. Det er bare en diagnose. Men bak diagnosen skjuler det seg mange varianter, og det finnes en rekke teorier om hva dette er, men det er kun én offisiell diagnose.

 

Differensialdignoser bør også vurderes, Aspergers, Unnvikende personlighetsforstyrrelser og mer kronifiserte depressive tilstander kan minne om og forveksles med Schizoid PF.

[AnonymDiskusjon]

 

Har akuratt fått diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse, etter at alle diagnosekriteriene passet på meg.

Det er to typer av schizoid personlighetsforstyrrelse. Er du den klassiske, eller den tilsynelatende sosiale og utadvendte?

 

Many fundamentally schizoid individuals present with an engaging, interactive personality style that contradicts the observable characteristic emphasized by the DSM-IV and ICD-10 definitions of the schizoid personality.

 

 

 

Jeg er den klassiske typen, og ganske stereotypisk schizoid da jeg oppfyller alle trekkene for diagnosen (i både DSM og ICD) ikke bare noen av dem

 

Anonymous poster hash: 7b2bd...104

[Horten Market]

OK, takk for oppklaringen, Dag. Jeg følte meg heller ikke helt trygg da jeg skrev at det var to typer Schizoid PF. Det er altså kun én diagnose, men flere varianter.

Jeg er den klassiske typen, og ganske stereotypisk schizoid da jeg oppfyller alle trekkene for diagnosen (i både DSM og ICD) ikke bare noen av dem

Hvis jeg kan spørre: Du har altså overhodet ikke noe interesse av vennskap? Føler ikke behov for kontakt med andre? Sosial kontakt er ikke noe du innerst inne egentlig ønsker, men ikke får til?

[AnonymDiskusjon]

Hvis jeg kan spørre: Du har altså overhodet ikke noe interesse av vennskap? Føler ikke behov for kontakt med andre? Sosial kontakt er ikke noe du innerst inne egentlig ønsker, men ikke får til?

 

 

Det er korrekt.

 

Og ang de differensial diagnosene så ble selvsagt de ekskludert før jeg endte opp med diagnosen schizoid av psykologen. Er klar over at det for noen kan være vanskelig å skille bla.a asperger og schizoid

 

Jeg har alle disse 9 "egenskapene":

 

• Emotional coldness, detachment or reduced affect.
• Limited capacity to express either positive or negative emotions towards others.
• Consistent preference for solitary activities.
• Very few, if any, close friends or relationships, and a lack of desire for such.
• Indifference to either praise or criticism.
• Little interest in having sexual experiences with another person (taking into account age).
• Taking pleasure in few, if any, activities.
• Indifference to social norms and conventions.
• Preoccupation with fantasy and introspection.

I tilleg har jeg noen andre "egenskaper" som at jeg ikke har skam, empati eller samvittighet. Men det har ikke så mye med schizoid å gjøre i og for seg

 

Anonymous poster hash: 7b2bd...104

[Emancipate]

Det som er litt merkelig er at i førsteinnlegget søker du på en måte sosial kontakt (jada, du søker konkret info også) og viser tegn på samvittighet og skam ("(og leve av staten.... fy fy)").

[AnonymDiskusjon]

Det som er litt merkelig er at i førsteinnlegget søker du på en måte sosial kontakt (jada, du søker konkret info også) og viser tegn på samvittighet og skam ("(og leve av staten.... fy fy)").

 

Hei

 

Kontakten jeg søker er kun i forbindelse med informasjonshenting i forbindelse med et valg jeg må ta, men ja er enig i at det er en form for kontakt. Det med "fy fy" er mest ment ironisk, dersom du skriver på et forum at du ønsker å nave vil du jo bare bli latterliggjort/sett på som et troll. Så la inn det for å vise at jeg er enig i at det er "galt", men personlig så bryr jeg meg ikke.

 

Anonymous poster hash: 7b2bd...104

[Emancipate]

Det finnes mellomting mellom å låse seg inn og å tilpasse seg. Det er ikke gøy å tilpasse seg. Det finnes kanskje måter du får brukt talentene dine på uten at du må tilpasse seg for mye.

[Gjest 3e436...ea7]

Jeg har fått denne diagnosen i ung alder og er fortsatt relativt ung, men har jobbet veldig mye med meg selv for å prøve og få en funksjon som er bra nok til at jeg kan forsørge meg selv samtidig som at jeg greier å ha et fint liv på mitt vis.

Da jeg begynte prosessen greide jeg ikke være rundt andre mennesker uten å bli helt utmattet/utbrent på kort, kort tid og alle forsøk på å bryte mønstrene var et rent h**v*te for å si det mildt. Jeg har lært veldig mye om hvordan det er å ha det skikkelig, skikkelig dårlig og på et tidspunkt følte jeg at jeg nærmest kjempet for livet mitt da jeg ikke så hvordan jeg kunne få et liv som var noenlunde ålreit å leve. Det var enten øredøvende nummenhet og apati i isolasjonen eller veldig kraftige indre reaksjoner i og rundt andre. Pest eller kolera. Jeg kunne bli fysisk kvalm og brukte dager på å hente meg inn etter korte eksponeringer.

 

Spol fremover et par år og jeg er nå i stand til å omgås min nærmeste familie og også andre personer på min litt særegne måte i små porsjoner. Jeg har funnet ut en måte å leve på som gir meg gnist og som gjør at det å stå opp ikke er ork lenger. Bare når jeg har dårlige dager eller har tråkket over grensene mine.

Jeg har nå blitt så vant til å gå i mot mine egne mønstre og stadig utfordre dem at man nesten kan si at det har blitt et eget personlighetstrekk. Jeg er veldig trygg på meg selv og eier min særegenhet, og er ganske åpen om det med folk jeg stoler på. Opplever å bli respektert for dette.

Når det kommer til jobb så er det et springende punkt fortsatt. Jeg har tilgode å finne et sted hvor mine behov for å være alene blir ivaretatt på en sånn måte at jeg ikke blir utbrent på nytt. Har prøvd flere ting gjennom NAV, men jeg har ikke klart å stå i det i mer enn et par måneder til et halvår av gangen før jeg har måttet kaste inn håndkleet. Det blir rett og slett for intenst. Men jeg har troen på at det kan ordne seg på sikt og jeg prøver å være løsningsorientert.

Et biprodukt av all den harde jobbingen er at jeg også har et ønske om å være sosial innimellom og liker det i de rette kontekstene, men det er ganske konkrete settinger.

Personlig utvikling og endring har blitt en slags hobby for meg og noe jeg legger mye tid i så jeg har tenkt å fortsette i samme sporet for å se hvilke endringer jeg kan få til. Det er til syvende og sist artigere å være ute i verden å gjøre ting selv om det kan være et absolutt helvete når man har vært så uheldig at man har opplevd ting/vært disponert for trekk ved sin personlighet som gjør det tilnærmet umulig å få noe som helst positivt utbytte av. Men for meg har det latt seg gjøre. Men det har krevd usannsynlig hardt arbeid og jeg bruker å tenke på det som en fulltidsjobb med egen hjerne og nervesystem. Men det bærer frukter!

Anonymous poster hash: 3e436...ea7