Sjokolade, hvorfor "sjo" og ikke "sch"?

[Brouwer]

Hei,

 

Jeg satt nettopp og tenkte, så snakket med noen venner om ordet: sjokolade.

 

Ingen skjønte hvorfor det heter sjokolade, hvor kommer sjo-delen fra? Og når det ble bestemt hvorfor tenkte ingen på å skrive det som schokolade. Det hadde passet bedre siden vi sakte men sikkert går over til å bruke scho i stedet for fine sjo lyder, dere skjønner hva jeg mener. som at man sier schino i stedet for kino med fin 'k'.

Hvis noen spurte meg ville jeg kalt det for kakaolade fordi da slipper ordet bli ødelagt etter hvert og, fordi alle sjokolader har kakao i seg? nesten alle vil jeg tro, ganske sikker, vet ikke om de hvite sjokoladene.

 

På engelsk heter det: chocolate, det blir også feil hvis cocoa på engelsk er kakao. Da burde det hete Cocoalate. Er det andre som irriterer seg over dette?

 

 

[OnlySniffy]

Fra Wikipedia:

 

Ordet sjokolade kommer fra det spanske ordet chocolate med samme betydning som på norsk. Opprinnelsen til det spanske ordet er mer omstridt. Et mulig utspring er fra ordet xocolatl i aztekernes språk nahuatl, som igjen kommer fra xococ eller xocolli som betyr bitter og atl som betyder vann, således bittert vann. Karen Dakin og Søren Wichmann mener at det er et nyord som en mulig hybrid mellom maya og nahuatl. Ordet ble da først brukt for å beskrive et verktøy, en visp, kalt chicol-li, som man benyttet for å lage en skummende sjokoladedrikk. Denne drikken kan ha hatt navnet chicolatl, som da betyr vispet drikk. Ordet kakao kommer fra aztekernes cacahuaquchtl som i sin tur tilsvarer kakaw fra olmekersivilisasjonen 1000 år f.Kr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sjokolade#Etymologi

Endret 21. mai 2014 av OnlySniffy

[Brouwer]

Fra Wikipedia:

 

Ordet sjokolade kommer fra det spanske ordet chocolate med samme betydning som på norsk. Opprinnelsen til det spanske ordet er mer omstridt. Et mulig utspring er fra ordet xocolatl i aztekernes språk nahuatl, som igjen kommer fra xococ eller xocolli som betyr bitter og atl som betyder vann, således bittert vann. Karen Dakin og Søren Wichmann mener at det er et nyord som en mulig hybrid mellom maya og nahuatl. Ordet ble da først brukt for å beskrive et verktøy, en visp, kalt chicol-li, som man benyttet for å lage en skummende sjokoladedrikk. Denne drikken kan ha hatt navnet chicolatl, som da betyr vispet drikk. Ordet kakao kommer fra aztekernes cacahuaquchtl som i sin tur tilsvarer kakaw fra olmekersivilisasjonen 1000 år f.Kr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sjokolade#Etymologi

Jeg har allerede lest det som står der. skulle skrevet det første innlegg. Det forklarer ikke hvorfor vi skriver sjokolade i stedet for f.eks schokolade eller Xokolade. Hvorfor endte vi opp med akkurat sjokolade?

[Feh]

Antakeligvis fordi lyden er lik alle andre ord vi skriver med sj. Sjø. Sjargong. Sjel. Sjakk.

 

Sjokolade er vel uansett et importord, og i likhet med f.eks sjanse skrives det med sj istedenfor ch (ikke nødvendigvis sch). Tyskerne skriver sjokolade med sch, men så er jo sch også deres ekvivalent til vår sj.

 

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

 

Edit: http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Raad/Norsk-for-engelsk/Importord/Norsk_skrivemaate_av_importor/

 

Her ser du at sjokolade ble tatt inn som importord i 1862 under skrivemåten chocolade. Så omskrevet til sjokolade i 1912 (kun bokmålsordlista) og deretter sjokolade i 1938 i begge ordlistene.

Endret 21. mai 2014 av Feh

[Brouwer]

Antakeligvis fordi lyden er lik alle andre ord vi skriver med sj. Sjø. Sjargong. Sjel. Sjakk.

 

Sjokolade er vel uansett et importord, og i likhet med f.eks sjanse skrives det med sj istedenfor ch (ikke nødvendigvis sch). Tyskerne skriver sjokolade med sch, men så er jo sch også deres ekvivalent til vår sj.

 

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

Veldig bra post! Det høres veldig riktig ut det du skriver. Jeg har ikke lært på skolen at man skal unngå å si schino, schøtt, schøkken, eller så har jeg glemt det. men jeg sier det riktig

Alt jeg lærte her skal jeg si videre til vennene mine jeg snakket med istad.

 

[Gloria]

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

 

Vel, det er slike "talefeil" som utvikler språket vårt.

[Mr D]

 

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

Vel, det er slike "talefeil" som utvikler språket vårt.

 

Utvikler er vel å ta i litt mye, ville heller si ødelegger...

 

 

Kan minne om noe som ble skrevet på slutten av nittitallet. Det stemmer heldigvis ikke, men noen trender synes...:

Mot slutten av det 20. århundre har det gått inflasjon i rettskrivingsreformer. Det neste vil framskaffe et helt nytt skriftspråk gjennom en prosess i flere trinn. Det kan ventes å utarte slik: I 2003 introduseres apostrof foran genitivs-s i egennavn. I 2005 utvides bruken også til genitiv's- eller fuge-s i fellesnavn. Samme året generalisere's regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s. I 2007 må alle sammen satte ord sær skrive's. «Å» overtar som konjunksjon å «og» går ut av språket. I 2011 syn's folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord. Samme året over tar «åsså» som infinitiv's merke. Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle's skrive måte for alle ord med disse konsonantene. I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte's med «oxo». Samme året opp ta's boxtaven x i språket å ta's i bruk for x lyden etter en kort hvokal. Hved nytt ar opp gi's de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte's av hen hold's hvi's a, o a a. I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte's av «ja». De's uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je's». :sam tidig privatisere's SprakRadet a sjope's av Dagbladet. :i 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle's skrive mate. :sex ar seinere etter mange ar's for hvirring sla's han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela. :dobel konsonanta for sviner i 2042. :in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk» kai the vieux sprogs esse förbjudado.

[Gloria]

 

Språk kan ikke ødelegges.

[Mr D]

 

 

Språk kan ikke ødelegges.

Det spørs vel hva man legger i å ødelegges. Hvis spådommen i mitt forrige innlegg hadde skjedd ville jeg sagt at det norske språket var ødelagt. Hadde du kalt det utvikling hvis språket ble borte?

[Gloria]

Hvis spådommen du refererte til hadde skjedd hadde det norske skriftspråket vært svært upraktisk, men det er dog lite relevant da uttalelsen av kj-lyden går under muntlig språk. Et språk blir egentlig aldri borte heller, med mindre folk slutter å bruke det. Det norske språk har utviklet seg ganske mye siden for eksempel norrøn tid, men det betyr ikke at det er ødelagt.

[aklla]

Personlig syntes jeg de som sier f.eks schino i stedet for kino lyser fjortis og/eller mindre begavede personer. At sånne talefeil skal ta over for vanlig tale tviler jeg sterkt på da det rett og slett høres idiotisk ut, bokstavlig talt.

[Flodec]

Schino, Schøtt, Schetil, Schirke, Schiste, Schøkken. Til de det måtte gjelde: Lær dere å snakke skikkelig. Yo-yo-gutta og gangster-wannabe er de verste. Der er det så mye talefeil at det bør stilles diagnose. Logoped bør iallefall tilkalles. Norsk er et vakkert språk. Bruk det. Jeg er ikke den som snakker renest (dialektfjern - har bodd "overalt" i landet), men et sted går grensen.

[Danielzu]

 

 

Språk kan ikke ødelegges.

 

Du har tydeligvis ikke vært i Bergen.

[Okapi]

Personlig syntes jeg de som sier f.eks schino i stedet for kino lyser fjortis og/eller mindre begavede personer. At sånne talefeil skal ta over for vanlig tale tviler jeg sterkt på da det rett og slett høres idiotisk ut, bokstavlig talt.

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

 

Begge deler er 'feil', da den opprinnelige lyden er en hard k. Overgangen fra en bakre til en fremre frikativ er mindre enn overgangen fra en plosiv til en frikativ. Danskene holder fremdeles på originallyden, jfr. norsk vs. dansk 'kirke'.

[Andrull]

 

Antakeligvis fordi lyden er lik alle andre ord vi skriver med sj. Sjø. Sjargong. Sjel. Sjakk.

 

Sjokolade er vel uansett et importord, og i likhet med f.eks sjanse skrives det med sj istedenfor ch (ikke nødvendigvis sch). Tyskerne skriver sjokolade med sch, men så er jo sch også deres ekvivalent til vår sj.

 

Folk som ikke kan si kino og kjøtt ordentlig er forøvrig en uting og en talefeil. Gud bevares om dette skulle blitt endret til noe som i vår språkopplæring karakteriseres som feil uttale.

Veldig bra post! Det høres veldig riktig ut det du skriver. Jeg har ikke lært på skolen at man skal unngå å si schino, schøtt, schøkken, eller så har jeg glemt det. men jeg sier det riktig

Alt jeg lærte her skal jeg si videre til vennene mine jeg snakket med istad.

Nå skulle en kanskje tro det ble tatt opp tidligere i barndommen, mens man lærte å prate. Men litt rart om man ikke tar det opp lengre av lærere som hører at barna ikke kan prate skikkelig norsk lengre. Det er jo noe som ikke burde være for vanskelig å lære seg, og det hender jo stadig vekk at disse som ikke klarer å si det blir latterliggjort.

 

Så hvordan kan noe slikt som veldig ofte blir sett på som ganske negativt, bli flyttet over som en fasit (eller at skriftspråket skal endre seg til å gjøre ting verre), blir litt over min evne til å fatte.

[Emancipate]

Men litt rart om man ikke tar det opp lengre av lærere som hører at barna ikke kan prate skikkelig norsk lengre. Det er jo noe som ikke burde være for vanskelig å lære seg, og det hender jo stadig vekk at disse som ikke klarer å si det blir latterliggjort.

Poenget med at lærere ikke tar opp sånne ting er nettopp å ikke latterliggjøre barna.

 

Når det er sagt så går jo barn med større problemer til logoped.

[Andrull]

 

Men litt rart om man ikke tar det opp lengre av lærere som hører at barna ikke kan prate skikkelig norsk lengre. Det er jo noe som ikke burde være for vanskelig å lære seg, og det hender jo stadig vekk at disse som ikke klarer å si det blir latterliggjort.

Poenget med at lærere ikke tar opp sånne ting er nettopp å ikke latterliggjøre barna.

 

Når det er sagt så går jo barn med større problemer til logoped.

 

Hvis lærere ikke gjør noe med det, så ender det jo opp med at barna blir latterliggjort, ikke motsatt.

 

Man tar det selvsagt ikke opp i plenum, men på f.eks foreldremøte, eller at de tipser foreldre generelt sett om at det f.eks er en del tilfeller i klassen etc... På samme måte som de gjør med alle andre uregelmessigheter, svakheter og problemer som barnet måtte vise på skolen.

Endret 22. mai 2014 av Andrull

[Feh]

Nå er det riktignok over 20 år siden jeg gikk i grunnskolen, men jeg husker at dette med "fremfre fraktiv?" på k (kj) lyder var et tema. Kan ei heller huske at noen ble latterliggjort for å være litt tregere enn andre.

[Andrull]

Snakker mer om på TV, Avsier i sosiale sammenhenger og tilsvarende hvor det ofte har vært etterligninger av slike, og alle spøkene om missforståelser som oppstår når man bruker feil ord.

 

Snakker ikke spesielt om å latterliggjøre en spesiell.

Endret 22. mai 2014 av Andrull

[Okapi]

Jeg setter en femmer på at de første som brukte kj fremfor k også fikk en del slengbemerkninger for det.