Klarer ikke slappe av.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

21 år gammel gutt, hatt et par traumer i mitt liv kan man si, har vel slitt med depresjoner og tenkt ekstremt lavt om meg selv i alle år.

 

Uansett, jeg sliter med å slappe av.

 

Før kunne jeg gjøre hva som falt meg inn, da jeg regelrett ga faen, tenkte nå-tid, ikke fremtid.

 

Så ble jeg eldre, aner ikke hvor det skjedde egentlig, men nå kan jeg ikke slappe av. Det er enten alltid noe som svirrer i tankegangen, ellers så er det at jeg konstant tenker "Hva om hvis?"

 

Eksempel: Jeg sliter med å ta meg en øl. Rett og slett fordi jeg tenker Hva om noe skjer noen og jeg må dit? Hva om noen ringer og det er krise? Jeg vil på en måte være der for alle, hele tiden, noe som har tatt helt vekk min egen. Jeg styrer livet mitt i regi av alt rundt meg, ikke som jeg vil selv.

 

Hvis noen spør meg om jeg vil ut å ta noen øl, så kan jeg fort tenke f.eks Nei faen, tenk om <jente jeg liker> spør om å finne på noe, da er jeg jo fucked! (No phun intended.)

 

Dette er en forferdelig tankegang, og jeg merker det skjer i så mye, jeg kan ikke istte å se på en 4 timers lang film, for jeg tenker Tenk om jeg kan bruke tiden min til noe annet konstruktivt?, som ender med at jeg sitter og tenker i 4 timer, som verken er konstruktivt eller underholdning.

 

 

Jeg har pratet med psykologer flere runder og dette har vært lite til hjelp, så henvisninger o.l kan dere egentlig droppe å skrive om, da jeg vet fint om det.

 

 

Men er det noen som har hatt samme problemet, eller eventuelt har noen ord som kan på et magisk vis tvinge om den forbanna hjernen min?

 

Takk.

Anonymous poster hash: dff6d...c51

[anon12234]

hva med å ta 6 øl isteden for 1? da er det ikke så farlig med hun jenta lengere

[Mr. A]

Det er kanskje lettere sagt en gjort, men har du prøvd å tvinge deg selv ut av det? La oss si at du bare gasser på å tar deg et par øl med venner selv om du kanskje ikke føler deg så komfortabel med det. Om "jenta du liker" ringer å vil finne på noe så er det jo enten bare å spørre om hu vil være med ut eller at dere kan ta det en annen dag.

[Sabell]

Jeg har det litt sånn jeg også. Veldig rastløs i hodet. Men det er fordi jeg føler jeg ikke har kommet noen vei. Selvom innerst inne på en måte har det om jeg tenker godt etter, men tror mye at rastløsheten skyldes også en del hva man gjør det til selv, og jeg har egentlig ikke fortalt til legen min at hodet mitt er veldig tankefyllt til tider. Og at det også skyldes hva en lar gå inn på seg.

 

Samtidig føler jeg at rastløsheten ( alle disse tankene ) vil noe med en. Og nettopp derfor noen ganger får tilgang. Som feks. at jeg slår ikke på tven fordi jeg vet jeg bør gjøre noe annet. Men nå er jeg litt eldre enn deg da. Og ikke fullført utdannelsen. Men mye fordi det har vært mye i veien til at jeg har klart å gjøre det. Og det på mange måter tror jeg også har vært med på å gjøre meg rastløs. Til nå og egentlig prøve å finne ut andre veier. Selvom det ikke er forsent å prøve og ta noen fag igjen. Og jeg har vel egentlig tenkt det hvert eneste år at jeg må søke meg inn. Og flere ganger har jeg begynt også. Men siden det alltid har blitt slik at jeg har hoppet ut igjen så tror jeg ikke lengre at jeg fullføre det. Men har tenkt til å prøve igjen til høsten

 

Problemet er bare litt sånn at jeg gikk videregående fag som jeg selv egentlig ikke ville. Og den staket mye av veien for hva jeg skulle gjøre videre. Men det som er litt fint at jeg som 16 åring ønsket og jobbe et sted som jeg fikk fast jobb i for fire år siden. Men som jeg nå er sykemeldt fra. Men allikevel er den jobben et grunnlag for den utdannelsen jeg virkelig ville gå. Noe som kan hjelpe meg å komme inn på den skolen jeg vil nå i dag også. Men der har jeg ikke søkt Og nå har egentlig fristen gått ut også. Og siden det har gått litt over stokk og steinn så har vel egentlig rastløsheten bygd seg opp med årene slik at det har vært med på å gjøre en del med en som man kanskje ikke selv ønsket...

 

Nå er du 21 år gammel og masse foran deg. Og kanskje det er litt sånn at sjelen din ønsker et helt spesiellt liv for deg, som også gjør at du ikke får den hvilen. Der du tenker at andre ting kan hindre deg i få utbytte av fesk å gå ut med venner i tilfelle sånn og sånn...Også er du veldig hjelpsom, men må kanskje tenke litt mer på deg selv så du ikke tar vann over hodet. Og med tanke på henne du liker kanskje du skulle invitert henne i stedet. Og også se hva som skjer om du gjør noe konstuktivt i stedet for å se på tv...Fordi jeg tror at mange ganger har vi også i vårt indre noe som vil fortelle våre virkelige behov. At noe annet er viktigere.

 

Så når du har feks prøvd å finne ut av de tingene som gjør at du ikke slapper av og gjør noe med dem at du da etterpå får slappet av mer...

 

Jeg tenker hver eneste dag at jeg må få gjort sånn og sånn. Og det er masse som blir utsatt noen ganger fordi jeg tenker det i stedet. Men der har ting endret seg mer og mer og nå er det så at jeg har blitt mer en hører enn gjører Selvom det også er mye annet jeg hører inni meg som jeg ikke får gjort, fordi noen ganger kommer slike negative tanker som at det blir ikke bra nok...At jeg lar det går forbi...Og det med å være bra nok lærer egentlig Gud meg å tenke over. SLik at jeg får snudd det negative til det positive. Men det krever en del det også...Som feks. Jeg har alltid elsket å male og tegne...Og det har blitt mindre og mindre prioritert p.g.a mye annet. Og nå er det slik at jeg føler jeg ikke får til et eneste maleri eller en tegning, for de de nagative tankene får litt styringene. Noe som gjør meg rastløs til at jeg heller ikke får det til. Selvom jeg prøver igjen og igjen. Men det blir ikke slik jeg selv ønsker fordi denne rastløsheten bygger seg opp til at jeg ikke får ro over meg når jeg maler eller tegner. Og hver dag faktisk så tenker jeg at må få malt eller tegnet, men når jeg hele tiden prøver sitter med denne rastløsheten mens jeg holder på. Så blir det rett og slett ikke bra nok. Og det jobber jeg litt med, men kanskje det er slik at jeg egentlig skulle malt ut denne rastløsheten i stedet for å prøve å kjempe i mot den å la det være en del av maleriene og tenke at det er bra nok fordi rastløsheten blir på en måte denne som står i veien og ikke lar meg male det jeg selv egentlig vil....Så kanskje den vill slippe opp etter at den har fått malt seg ut litt mer? Og la det i seg selv være bra nok. Fordi jeg får allikevel ikke til noe bedre, og kanskje det er slik at denne rastløsheten er en del av Guds vilje til at han er bra nok

 

Men det er litt vanskelig å gi deg noen råd. Men jeg vet av erfaring at det er veldig dumt å tenke på hva en kanskje skulle gjort i stedet for å gjøre det. Fordi da lager man seg mer en større rastløshet. Og det blir til slutt mer å gjøre. Selvom det kan være godt for noe noen ganger det også...Når en film ikke er avslappende å se på, er det kanskje feil film eller at du skulle egentlig gjort noe annet i stedet. Så ikke vent for lenge.

Men det også noe som jeg har lært meg å gjøre og det er å slippe alt sammen...Og hvis jeg ikke får til i dag, så vil jeg heller ikke presse meg selv til å få til noe...Men la det komme til meg...Og orker jeg ikke så lar jeg være, men jeg vet jo innerst inne hva jeg bør gjøre, som gjør at jeg blir mindre rastløs. Og da er det endel ganger bra å lytte til den indre stemmen... SÅ går ting av selv litt etter litt

 

Men jeg håper virkelig du finner mer ro. Og at du tenker litt mer på hva du selv vil. Uten å la tanker som gjør deg deprimert får lov til å styre over deg...

 

Også kanskje det kunne vært fint å sette opp en liste over hva du selv vil og hva som står i veien for at du ikke gjør det. Og se hva som er best for deg å gjøre...

 

Også kan det også være til hjelp å sette opp lister hva du må gjøre. Og priotere det før alt annet.

 

Men jeg tror ikke du skal la de bare gå forbi. De tankene som skaper rastløsheten...Mens samtidig er det viktig at du har det godt med deg selv også.

 

Og jeg finner feks veldig ro i å skrive for meg selv Så dagbok feks kan du prøve på. da får man liksom ut alt som kommer inn også Også får man litt mer oversikt over livet sitt. Som gjør at man kan endre en del ting også om man vil.

Endret 21. mai 2014 av Sabell

[Kv84]

Her blir man veldig stressa om jeg drikker feks kaffelatte.

[TheKims]

 

Hei.

 

21 år gammel gutt, hatt et par traumer i mitt liv kan man si, har vel slitt med depresjoner og tenkt ekstremt lavt om meg selv i alle år.

 

Uansett, jeg sliter med å slappe av.

 

Før kunne jeg gjøre hva som falt meg inn, da jeg regelrett ga faen, tenkte nå-tid, ikke fremtid.

 

Så ble jeg eldre, aner ikke hvor det skjedde egentlig, men nå kan jeg ikke slappe av. Det er enten alltid noe som svirrer i tankegangen, ellers så er det at jeg konstant tenker "Hva om hvis?"

 

Eksempel: Jeg sliter med å ta meg en øl. Rett og slett fordi jeg tenker Hva om noe skjer noen og jeg må dit? Hva om noen ringer og det er krise? Jeg vil på en måte være der for alle, hele tiden, noe som har tatt helt vekk min egen. Jeg styrer livet mitt i regi av alt rundt meg, ikke som jeg vil selv.

 

Hvis noen spør meg om jeg vil ut å ta noen øl, så kan jeg fort tenke f.eks Nei faen, tenk om <jente jeg liker> spør om å finne på noe, da er jeg jo fucked! (No phun intended.)

Dette er en forferdelig tankegang, og jeg merker det skjer i så mye, jeg kan ikke istte å se på en 4 timers lang film, for jeg tenker Tenk om jeg kan bruke tiden min til noe annet konstruktivt?, som ender med at jeg sitter og tenker i 4 timer, som verken er konstruktivt eller underholdning.

Jeg har pratet med psykologer flere runder og dette har vært lite til hjelp, så henvisninger o.l kan dere egentlig droppe å skrive om, da jeg vet fint om det.

Men er det noen som har hatt samme problemet, eller eventuelt har noen ord som kan på et magisk vis tvinge om den forbanna hjernen min?

Takk.

Anonymous poster hash: dff6d...c51

 

Finn på ting å gjøre når du får disse tankene. For min del ble dataspill en god løsning faktisk.

Når jeg kjenner at jeg begynner å gruble alt for mye på ting og tang som ikke er så positive, så slår jeg PCen på å spiller noen timer, så er tankekjøret borte. Finnes jo sikkert andre ting man kan gjøre som er litt sunnere en PC spilling, men det fungerer hvertfall på meg. Finn noe du liker å gjøre som utfordrer hjernen din litt, så skal du se det blir bedre.

[AnonymDiskusjon]

Hei, og takk for svar.

 

Kimwhinesalot, det er der problemet kommer, jeg kunne sitte time etter time og spille før, det var nesten det eneste jeg gjorde. Hvis jeg får disse tankene og vil prøve å få dem vekk med spilling, så blir det igjen en tanke mot at jeg burde gjøre noe annet enn å spille.

 

Jeg klarer liksom ikke sitte stille med en ting lenger, er alltid noe som skal gå imot noe annet, og det er ganske irriterende.

 

Men ja, kan jo for all del prøve å kaste meg litt mer i det og bare drite i det på godt norsk, hehe.

Anonymous poster hash: dff6d...c51

[sånn er det!]

Hei. 21 år gammel gutt, hatt et par traumer i mitt liv kan man si, har vel slitt med depresjoner og tenkt ekstremt lavt om meg selv i alle år. Uansett, jeg sliter med å slappe av. Før kunne jeg gjøre hva som falt meg inn, da jeg regelrett ga faen, tenkte nå-tid, ikke fremtid. Så ble jeg eldre, aner ikke hvor det skjedde egentlig, men nå kan jeg ikke slappe av. Det er enten alltid noe som svirrer i tankegangen, ellers så er det at jeg konstant tenker "Hva om hvis?" Eksempel: Jeg sliter med å ta meg en øl. Rett og slett fordi jeg tenker Hva om noe skjer noen og jeg må dit? Hva om noen ringer og det er krise? Jeg vil på en måte være der for alle, hele tiden, noe som har tatt helt vekk min egen. Jeg styrer livet mitt i regi av alt rundt meg, ikke som jeg vil selv. Hvis noen spør meg om jeg vil ut å ta noen øl, så kan jeg fort tenke f.eks Nei faen, tenk om <jente jeg liker> spør om å finne på noe, da er jeg jo fucked! (No phun intended.) Dette er en forferdelig tankegang, og jeg merker det skjer i så mye, jeg kan ikke istte å se på en 4 timers lang film, for jeg tenker Tenk om jeg kan bruke tiden min til noe annet konstruktivt?, som ender med at jeg sitter og tenker i 4 timer, som verken er konstruktivt eller underholdning. Jeg har pratet med psykologer flere runder og dette har vært lite til hjelp, så henvisninger o.l kan dere egentlig droppe å skrive om, da jeg vet fint om det. Men er det noen som har hatt samme problemet, eller eventuelt har noen ord som kan på et magisk vis tvinge om den forbanna hjernen min? Takk.

 

Anonymous poster hash: dff6d...c51

Hei, og takk for svar. Kimwhinesalot, det er der problemet kommer, jeg kunne sitte time etter time og spille før, det var nesten det eneste jeg gjorde. Hvis jeg får disse tankene og vil prøve å få dem vekk med spilling, så blir det igjen en tanke mot at jeg burde gjøre noe annet enn å spille. Jeg klarer liksom ikke sitte stille med en ting lenger, er alltid noe som skal gå imot noe annet, og det er ganske irriterende. Men ja, kan jo for all del prøve å kaste meg litt mer i det og bare drite i det på godt norsk, hehe. Anonymous poster hash: dff6d...c51

Hei. 21 år gammel gutt, hatt et par traumer i mitt liv kan man si, har vel slitt med depresjoner og tenkt ekstremt lavt om meg selv i alle år. Uansett, jeg sliter med å slappe av. Før kunne jeg gjøre hva som falt meg inn, da jeg regelrett ga faen, tenkte nå-tid, ikke fremtid. Så ble jeg eldre, aner ikke hvor det skjedde egentlig, men nå kan jeg ikke slappe av. Det er enten alltid noe som svirrer i tankegangen, ellers så er det at jeg konstant tenker "Hva om hvis?" Eksempel: Jeg sliter med å ta meg en øl. Rett og slett fordi jeg tenker Hva om noe skjer noen og jeg må dit? Hva om noen ringer og det er krise? Jeg vil på en måte være der for alle, hele tiden, noe som har tatt helt vekk min egen. Jeg styrer livet mitt i regi av alt rundt meg, ikke som jeg vil selv. Hvis noen spør meg om jeg vil ut å ta noen øl, så kan jeg fort tenke f.eks Nei faen, tenk om <jente jeg liker> spør om å finne på noe, da er jeg jo fucked! (No phun intended.) Dette er en forferdelig tankegang, og jeg merker det skjer i så mye, jeg kan ikke istte å se på en 4 timers lang film, for jeg tenker Tenk om jeg kan bruke tiden min til noe annet konstruktivt?, som ender med at jeg sitter og tenker i 4 timer, som verken er konstruktivt eller underholdning. Jeg har pratet med psykologer flere runder og dette har vært lite til hjelp, så henvisninger o.l kan dere egentlig droppe å skrive om, da jeg vet fint om det. Men er det noen som har hatt samme problemet, eller eventuelt har noen ord som kan på et magisk vis tvinge om den forbanna hjernen min? Takk.

 

Anonymous poster hash: dff6d...c51

"Du må lære deg å gi faen!" Endret 21. mai 2014 av sånn er det!

[Sabell]

Spill kan være vel så bra det. For avslapning. Og du fr mer fokuset på det du driver med der og da. Men hvis ditt indre sier at du bør gjøre noe annet så sitter du på feil sted tror jeg med spillingen...Det blir litt sånn...Siden jeg på et vis har lært å kjenne etter hvilken stemme man bør lytte til har skjønt at den innerst inne vet best. Og det er litt sånn følge strømmen stemmen eller laxestemmen Selvom de blir til middag de også...Men vi har inni oss vår egen intuisjon. Og spillestemmen gå ut å øl med venner er litt sånn enkleløsningstemme for de som gir litt faen...Etter min mening. Fordi det er viktige ting for din egen del tror jeg du trenger å lytte til...Akkurat som når de snakker om i bibelen og de var ikke helt ute på jordet. Med å si at de hadde et kall. Mens mange igjen ikke fulgte kallet men denne strømme stemmen Lytt til ditt indre først tror jeg Så kommer alt det andre etter på...Men vil du gi faen så kommer denne stemmen sikkert til å være der til du slutter med det. Og den kan utvilke seg til å bli tre stemmer og da kanskje du ender opp szhisofren også

 

Men det kan være at du må lære deg bedre å kjenne og trenger noen som veileder deg. Og da kanskje du trenger Gud mer også. SIden det ser ut som om du blir dratt i to ender...Uten å få gjort noe med den ene eller andre, men blir sittende å tenke på det som et problem i stedet. Og gjør du det ene så blir du dratt i det andre...Kanskje du skal gå i kirken å finne din vei? I såfall tror jeg det er et godt altenativ. Når du selv ikke vet...Og når heller ikke psykologer kan hjelpe deg. Isåfall er det vel ment til deg...Og at du da kanskje finner mer ro:) Når du får Gud lytte til istedet for dine to stemmer;) Jeg synet Åge Åleskjær kanskje kan være nærmest deg til å fungere som en begynnnde løsning. Fordi de er ikke fryktelig religøse, men nærmest menneskene. I forhold til å håndtere livet også ;)Det kan være nyttig og til hjelp, men du trenger ikke bli personlig kristen av den grunn. Hensikten er få deg til å gå riktig vei og ikke være deprimert Innerst inne vet du best selv. Lykke til uansett i hvertfall.

Endret 23. mai 2014 av Sabell