Bilder fra ulykker i nettavisene

[TEE]

Heisann folkens.

 

Har et lite spörsmål om noe som har plaget meg en god stund, og som ble veldig personlig for meg for et par måneder siden.

 

Finnes det noen lover som regulerer avisers, og särlig nettavisers, bruk av bilder fra dödsulykker?

 

For å bruke eksempelet som berörte meg personlig:

 

Min söster og mor var involvert i en bilulykke hvor moren min omkom. En fotograf fra lokalavisen på stedet var raskt på pletten, og 15 minutter etter at politiet hadde fått melding om ulykken lå det et bilde ute av bilen, omgitt av ambulanser. Dette bildet ble så spredt til flere nettaviser, inkludert VG, flere timer för min far fikk beskjeden og för han kunne gi meg beskjed.

 

Jeg leste faktisk om ulykken på VG, inkludert at en kvinne i min mors alder hadde omkommet. Heldigvis koblet jeg ikke det aktuelle stedsnavnet til å väre i närheten av der familien bor, så jeg tenkte ikke noe videre over det för jeg fikk beskjeden av min far.

 

Min far derimot, som er en ivrig leser av nettaviser, kunne jo lett kommet over dette flere timer för han fikk beskjed om hva som hadde hendt. Det samme gjelder kjentfolk i området, slik at han risikerte å få vite om at kvinnen han var gift med i over 40 år var död via Facebook eller tilfeldige sms/telefonsamtaler.

 

Nå var vi heldige tross alt, som ikke fikk dette slengt i ansiktet på den måten, men er det virkelig slik at avisene kan poste bilder av dödsulykker fritt på denne måten? Her postet de et bilde som ble tatt mens ambulansepersonalet fortsatt forsökte gjenoppliving på moren min, og lenge för politiet hadde fått mulighet til å underette pårörende.

[Quote]

Kondolerer for ditt tap.

 

Det er stor sjanse for at avisen følger Vær Varsom-plakaten, hvor det står blant annet følgende:

 

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

 

Spørsmålet blir om dette har vært identifiserende. Du så saken selv, men klarte ikke å identifisere det. Det er godt mulig at faren din hadde klart det, men det vet man ikke. Det er PFU som tar for seg klagesaker på Vær Varsom-plakaten. http://presse.no/Alt-om-Norsk-Presseforbund/Pressens-Faglige-Utvalg-PFU

 

Jeg hadde tatt kontakt med dem og forhørt meg. De har garantert vært oppi lignende saker før.

[Perrern]

Først og fremst kondolerer jeg.

Vil også nevne at dette på ingen måte er mitt område, men dette er det jeg kom over.

 

Jeg vet ikke om noen direkte lover, men pressen jobber jo etter Vær Varsom-plakaten, som kan leses om her: http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten

 

 

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

 

Tror det kanskje er den mest relevante. Du kan jo klage det inn til PFU potensielt, men vet ikke noe om det vil påvirke noe.

Har tenkt på det selv at slike nyhetssaker ikke nødvendigvis er heldige for tredjepart, særlig når bildene blir tatt og utgitt i løpet av et kort tidsrom som ikke nødvendigvis gir tid nok til å informere familiemedlemmer og slikt. En av de negative sidene ved å leve i et samfunn hvor informasjonen flyter så fort.

Endret 20. mai 2014 av Perrern

[Sampson]

Er ikke noe nytt at media ikke har den integriteten den burde hatt.

[Simon Aldra]

Jeg kondolerer ditt tap.

 

Svaret er i korte trekk at dette ikke er lovregulert. Når det kommer til fotografering på offentlig sted (som avbilder elementer du lovlig kan se fra dette offentlige stedet) er selve fotograferingen alltid lovlig i Norge.

 

Det som reguleres er dog publisering, og her er Åndsverksloven §45c relevant:

 

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Dette vernet er likevel bare relevant i de tilfeller der man kan identifisere den som er avbildet. Generelt sett vil identifisering kreve at den avbildede er gjenkjennbar, og dette kan også inkludere en avbildning som ikke viser ansiktet, men det vil være unntaksvis.

 

Dette er generelt sett lite relevant for en trafikkulykke.

 

Dette er primært fordi ingen norsk nettavis vil publisere en avbildning av et dødt menneske som stammer fra Norge, eller som viser en nordmann. Dette er en generell regel, og den har vært brutt i noen tilfeller, men den beskriver stort sett et korrekt bilde.

 

Når man som nettjournalist skal publisere bilder fra en ulykke er det et par generelle regler som "alle" norske nettaviser følger:

• Motorvognens kjennemerker (nummerskilt) skal være sladdet.
• Klare kjennetegn som firmanavn o.l. bør sladdes dersom de er egnet til å identifisere motorvognen
• Personer som avbildes bør om annet ikke er avtalt få sine ansikter sladdet, dette gjelder ikke representater for politi, brannvesen og ambulansetjenesten o.l.
• På generelt grunnlag er hovedregelen at man gjør det man kan for å unngå at noen kan identifiseres, og med det ende opp som "uthengt".

Dersom vi snakker om en ulykke med alvorlige personskader, eller dødsfall, så vil bruken av bilde kreve svært mye fintfølelse.

• De fleste aviser vil være forsiktige med bilder av selve bilen. Dette er blant annet fordi bilen i seg selv kan skape usikkerhet for pårørende som vet at far/mor/datter/sønn/bror/søster er ute å kjører på den aktuelle veien og dessuten kjører en rød Opel.
• Nettaviser vil ikke publisere dødsfall før dette er bekreftet av politiets operasjonssentral eller politiets innsatsleder på stedet. Dette er en generell regel som normalt ikke avvikes fra, jeg kjenner ikke til noen tilfeller der denne regelen brytes.
• Man kan velge å vise hensyn, og unngå å publisere kjønn, hjemsted og alder før pårørende er informert om dødsfallet.
• Ved bruk av bilder kan det ofte være bedre å bevege seg lenger unna, eller å fokusere på noe som ikke kan identifisere sjåføren.

Å dekke en dødsulykke eller ulykke med alvorlig personskade er aldri morsomt, men det er en del av jobben. Det må gjøres med respekt, og fintfølelse. Jeg forstår godt at det oppleves traumatisk for pårørende, men det er også en del av pressens oppgave å dekke dødsulykker.

 

Vær Varsom-plakaten har flere punkter som er relevante for ditt spørsmål. Jeg kunne henvist til dem, men følte jeg heller skulle gi en litt mer grundig gjennomgang.

Endret 22. mai 2014 av Simon Aldra

[TEE]

Takker for informative svar.

 

Nå er jeg ikke ute etter å "ta" noen, så jeg kommer nok ikke til å kontakte PFU eller lignende. Spörsmålet har svirret rundt i hodet i ganske lang tid, og ble bare mer aktuelt for meg personlig når jeg så at kun flaks reddet faren min fra å få denne nyheten servert via en nettavis.

[*F*]

Det er i hvert fal ikke vanlig å gå ut med identiteten til de skadde eller døde personene før familie er informert.

Når det gjelder rapport fra ulykker kan dette publiseres umiddelbart, P4 sender ut trafikkmeldinger om ulykker, nettavisene skriver om det og man ser det på TV.

Grensen går nok der man identifiserer vedkommende enten med navn eller identifiserbart bilde.

[Eriksendrul]

Vær glad vi ikke lever i england, der går de ut med fult navn ofte før du har fortalt det til familien

[Simon Aldra]

Det er i hvert fal ikke vanlig å gå ut med identiteten til de skadde eller døde personene før familie er informert.

Når det gjelder rapport fra ulykker kan dette publiseres umiddelbart, P4 sender ut trafikkmeldinger om ulykker, nettavisene skriver om det og man ser det på TV.

Grensen går nok der man identifiserer vedkommende enten med navn eller identifiserbart bilde.

Identiteten offentliggjøres normalt bare når politiet frigir den, og det er pårørendes valg om identiteten frigis.

 

Vær glad vi ikke lever i england, der går de ut med fult navn ofte før du har fortalt det til familien

Storbritannia er et helt annet land på mange felt, blant annet ved at hvem som blir pågrepet er offentlig informasjon, det er det ikke i Norge.