Gå til innhold

Er NAV virkelig så ille?


Anbefalte innlegg

Desverre så stopper statistikkene i 2006. Da fikk vi NAV, og alle systemer og registere ble endret. Så jeg antar at stakkars SSB som setter sammen tallene de får fra nettopp NAV ikke klarer å lage fornuftige "før og etter"-statistikker.

 

Men jeg skal se om jeg finner noen svar. Om jeg finner dem skal jeg poste kilder.

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147

Javel, regnet Dagsnytt 18 på NRK som et seriøst program. Hører(og ser) det nesten hver dag, og der har de nevnt dette mange ganger. Men da bør man ikke stole særlig på de heller tydelgvis, greit.

 

Ellers er det nok noen misoppfatninger oppi dette her, som det ser vanskelig ut å klare så godt oppi. Det blir kanskje litt innviklet, så skal la det ligge.

 

Jeg synes også at nrk er en av de beste og jevnt over, mest troverdige av våre kanaler, men det er ikke det som egentlig er problemet. Problemet er at alle kanaler konkurrerer, og da understreker jeg "konkurrerer".

De kappes om å fange vår oppmerksomhet, og slik jeg ser tegn i tiden, så er vi villige ofre for overfladisk og tendensiøs propaganda - og vi protesterer sjelden, kanskje fordi vi ikke gidder, det er for strevsomt å fordype seg i en spesiell sak, og når det står nye konstruert spennede saker og lokker, så hopper vi videre til neste "bamsemums" eller "nyhet".

Kan legge merke til at media bygger først opp ett bilde av en sak eller person, la oss si med ett positivt fortegn, melker den for all mulig "klikking fra oss" - når klikkingen vår tar slutt, setter de gjerne saken på hodet, og gir den negativt lys, og så begynner vi å klikke igjen. Helt i dag, skurk i morgen ..

 

Til slutt sitter man tilbake med akkurat like mye som før vi fikk servert den så kalte nyheten, ingenting som helst, bare ett ekko av noe støy som var ..

Lenke til kommentar

Du var heldig. Når jeg foreslo det samme var svaret nei. Ikke bare det, men svaret var at hvis jeg gjorde det på eget initiativ så ville jeg miste AAP. Et par en-ukes kurs fikk jeg, men det hjelper ikke mye.

 

Ellers enig. Man må selv skaffe jobbene. Men det kan diskuteres om NAV i det hele tatt er "et middel for å få deg jobb".

 

Geir :)

 

Da ber du å få ny saksbehandler. Det har du full rett til å be om dersom du fører at saksbehandleren ikke hjelper deg sikkelig. Nå vet jeg ikke hva du meiner med AAP, hva er det forkortelse til?

 

Har du meldt deg inn i vikarbyråd? Var den veien jeg gikk. Ja, mange ser negativt til vikarbyråd, men fakta er at det er disse som sitter med 80% av jobbene som er tilgjenglig. Så står du på, viser hva du kan så kan du bli tilbudt fast jobb på lokasjonen.

Var sånn det skjedde hos meg.

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Da ber du å få ny saksbehandler. Det har du full rett til å be om dersom du fører at saksbehandleren ikke hjelper deg sikkelig.

 

Nå vet jeg ikke hva du meiner med AAP, hva er det forkortelse til?

 

AAP = Arbeidsavklaringspenger, som erstattet de ulike tidligere ytelsene for 4 år siden..

 

Jeg fikk faktisk ny saksbehandler, fordi den gamle flyttet. Men da var tiden ute (AAP er bare tilgjengelig i 4 år) og han mente jeg ikke var arbeidsfør og skulle søke trygd. Så nå står jeg i den køen og venter på svar. Sammen med 70 000 andre nordmenn som også havnet på AAP og som ble værende der.

 

Nå hadde jeg ingen grunn til å mistro min saksbehandler når hun fortalte hva reglene var, og dermed heller ingen grunn til å be om å få en ny. jeg antok at det ville gitt samme svaret.

 

Nå er jeg i mellomtiden blitt 57, ikke arbeidsgivernes favorittalder. Spesielt ikke når du har en sykdom som ikke går over og bare i beste fall kan jobbe 50% uansett.

 

Og ja, jeg snakket med vikarbyråer, hodejegere, søkte på jobber og ba om gjentjenester fra gamle kunder, men uten å lykkes.

 

Toget er uansett gått, og jeg trives nå brukbart her på den stasjonen jeg endte på. Så får vi se om jeg kan komme meg litt i aktivitet senere, når jeg får lov. (Når man blir trygdet får man karantene i et år og får ikke lov å jobbe deltid om man kan og vil.)

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei. Du trekkes i trygd hvis du har inntekt. Som i dag, vil dette også gjelde fra 2015. Derimot vil du ikke miste uføregraden din, og det vil derfor bli enklere å "bli syk igjen".

 

Jeg er selv uføretrygdet 70%, og er for tiden i 30% arbeidsutprøving. Mao praksisplass. Du føler deg ikke som et oppegående menneske når du tjener 100,- mindre i timen enn kollegaene dine samtidig som du gjør de samme oppgavene. Ikke har du opptjening av ferietid eller -penger, heller. Du er og blir gratis arbeidskraft. Videre så er uføretrygden for minsteytere så lav, at man ikke kan leve av det. Det holder akkurat nok til at man overlever. Men er det nok å overleve?

 

Min mor har de siste årene slitt med slitasjeskader etter noen tiår i arbeidshæren. Hun har en jobb i en kafé, med variabel stillingsbrøk på 50-60%. Den siste måneden krevde NAV at hun skulle jobbe i en barnehage i tillegg til jobben sin, for dette skulle hun få dagpenger sånn at hun kunne ha mat på bordet nesten hver dag. Og så lenge hun ikke jobbet mer enn 19,5 timer i uken på kaféen, så skulle det ikke være noe problem. Dette har hun skriftlig vedtak på.

 

Nå er praksisplassen hennes avsluttet fra deres side, og min mor har ikke fått penger av NAV. Hun har også måtte si nei til timer på kaféen fordi det ikke passet med praksisplasstimene hennes. NAV sier at fordi hun har jobbet mer enn 4,5 timer, så har hun ikke krav på dagpenger. Videre sier de at de ikke kan gi dagpenger på deltid når de ikke har en fastsatt stillingsprosent å regne utifra.

 

Hun har dermed jobbet fullstendig gratis for denne barnehagen. Hun mener å ha jobbet for minst 13 000 i dagpenger, og hun har i tillegg vært tvunget av NAV til å si nei til reelt arbeid og lønn.

Lenke til kommentar

Nei. Du trekkes i trygd hvis du har inntekt. Som i dag, vil dette også gjelde fra 2015. Derimot vil du ikke miste uføregraden din, og det vil derfor bli enklere å "bli syk igjen".

 

Var det ikke det jeg skrev da, bare med litt andre ord. Å "ikke miste uf-graden/beholde rettighetene" er da for pokker det samme, så hvorfor sier du "nei"?

Lenke til kommentar

Nei. Du trekkes i trygd hvis du har inntekt. Som i dag, vil dette også gjelde fra 2015. Derimot vil du ikke miste uføregraden din, og det vil derfor bli enklere å "bli syk igjen".

 

Jeg er selv uføretrygdet 70%, og er for tiden i 30% arbeidsutprøving. Mao praksisplass. Du føler deg ikke som et oppegående menneske når du tjener 100,- mindre i timen enn kollegaene dine samtidig som du gjør de samme oppgavene. Ikke har du opptjening av ferietid eller -penger, heller. Du er og blir gratis arbeidskraft. Videre så er uføretrygden for minsteytere så lav, at man ikke kan leve av det. Det holder akkurat nok til at man overlever. Men er det nok å overleve?

 

Min mor har de siste årene slitt med slitasjeskader etter noen tiår i arbeidshæren. Hun har en jobb i en kafé, med variabel stillingsbrøk på 50-60%. Den siste måneden krevde NAV at hun skulle jobbe i en barnehage i tillegg til jobben sin, for dette skulle hun få dagpenger sånn at hun kunne ha mat på bordet nesten hver dag. Og så lenge hun ikke jobbet mer enn 19,5 timer i uken på kaféen, så skulle det ikke være noe problem. Dette har hun skriftlig vedtak på.

 

Nå er praksisplassen hennes avsluttet fra deres side, og min mor har ikke fått penger av NAV. Hun har også måtte si nei til timer på kaféen fordi det ikke passet med praksisplasstimene hennes. NAV sier at fordi hun har jobbet mer enn 4,5 timer, så har hun ikke krav på dagpenger. Videre sier de at de ikke kan gi dagpenger på deltid når de ikke har en fastsatt stillingsprosent å regne utifra.

 

Hun har dermed jobbet fullstendig gratis for denne barnehagen. Hun mener å ha jobbet for minst 13 000 i dagpenger, og hun har i tillegg vært tvunget av NAV til å si nei til reelt arbeid og lønn.

Min utheving.

 

Minstesatsen er rundt 175 000 kr brutto, 155 000 kr netto. Dette gir i snitt 13 000 kr utbetalt hver måned. Det er absolutt nok til å leve et veldig komfortabelt liv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Der kommer nye endringer fra 1 Jan 2015. Som bl. a går ut på at man skal kunne jobbe det man vil, men fortsatt beholde rettighetene.

 

Det stemmer. Og karantene forsvinner. Dog er frigrensen senket betraktelig etter 2018 (fra 1G til 0,4G), og over det får man bare beholde 34% av det man tjener. Den avkortingen synes vel bkant annet FrP og Krf var for streng.

 

Men summa summarum er jeg glad for å kunne jobbe litt ved siden av trygden om noe dukker opp. Det er kjekt å være i aktivitet. Så jeg synes dette er en tålelig bra reform.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det så lite skatt altså, bare 20 000 på 175 000?

 

På den nye reformen skal det bli skatt som på vanlig lønn står det. Men bruttobeløpet skal til gjengjeld økes, slik at nettoen blir den samme.

Det er visst for å gjøre systemet enklere.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Nå har jeg ikke lest alle innleggene i tråden her, men mitt inntrykk er at NAV kan være riktig så greie og behjelpelige gitt at du får rette saksbehandleren. Har hørt om mennesker som har saksbehandler i sin vennekrets og bortimot får alt rett i fanget uten å løfte en finger.

Lenke til kommentar

Nå har jeg ikke lest alle innleggene i tråden her, men mitt inntrykk er at NAV kan være riktig så greie og behjelpelige gitt at du får rette saksbehandleren. Har hørt om mennesker som har saksbehandler i sin vennekrets og bortimot får alt rett i fanget uten å løfte en finger.

 

Det er vel helst der det ligger. Det gjenspeiles ganske mye i beskrivelser som er framkommet her også det. Det har sikkert en del å si hvor det er også. I en distriktskommune slik som her, virker egentlig alle på NAV helt normalt greie og folkelige. Kan tenke meg det er mer kyniske personer og stemning på NAV kontorene i de store byene.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Minstesatsen er rundt 175 000 kr brutto, 155 000 kr netto. Dette gir i snitt 13 000 kr utbetalt hver måned. Det er absolutt nok til å leve et veldig komfortabelt liv.

Vel vel, det betyr at de som tjener over 13000 netto, kan fratas overstigende, for ingen trenger vel mer enn "veldig komfortabelt" :)

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

 

Nei. Du trekkes i trygd hvis du har inntekt. Som i dag, vil dette også gjelde fra 2015. Derimot vil du ikke miste uføregraden din, og det vil derfor bli enklere å "bli syk igjen".

 

Jeg er selv uføretrygdet 70%, og er for tiden i 30% arbeidsutprøving. Mao praksisplass. Du føler deg ikke som et oppegående menneske når du tjener 100,- mindre i timen enn kollegaene dine samtidig som du gjør de samme oppgavene. Ikke har du opptjening av ferietid eller -penger, heller. Du er og blir gratis arbeidskraft. Videre så er uføretrygden for minsteytere så lav, at man ikke kan leve av det. Det holder akkurat nok til at man overlever. Men er det nok å overleve?

 

Min mor har de siste årene slitt med slitasjeskader etter noen tiår i arbeidshæren. Hun har en jobb i en kafé, med variabel stillingsbrøk på 50-60%. Den siste måneden krevde NAV at hun skulle jobbe i en barnehage i tillegg til jobben sin, for dette skulle hun få dagpenger sånn at hun kunne ha mat på bordet nesten hver dag. Og så lenge hun ikke jobbet mer enn 19,5 timer i uken på kaféen, så skulle det ikke være noe problem. Dette har hun skriftlig vedtak på.

 

Nå er praksisplassen hennes avsluttet fra deres side, og min mor har ikke fått penger av NAV. Hun har også måtte si nei til timer på kaféen fordi det ikke passet med praksisplasstimene hennes. NAV sier at fordi hun har jobbet mer enn 4,5 timer, så har hun ikke krav på dagpenger. Videre sier de at de ikke kan gi dagpenger på deltid når de ikke har en fastsatt stillingsprosent å regne utifra.

 

Hun har dermed jobbet fullstendig gratis for denne barnehagen. Hun mener å ha jobbet for minst 13 000 i dagpenger, og hun har i tillegg vært tvunget av NAV til å si nei til reelt arbeid og lønn.

Min utheving.

 

Minstesatsen er rundt 175 000 kr brutto, 155 000 kr netto. Dette gir i snitt 13 000 kr utbetalt hver måned. Det er absolutt nok til å leve et veldig komfortabelt liv.

 

Når du flytter hjemmefra, så finner du fort ut at 13 000 i måneden ikke er nok til et "veldig komfortabelt" liv.

Nå har jeg ikke lest alle innleggene i tråden her, men mitt inntrykk er at NAV kan være riktig så greie og behjelpelige gitt at du får rette saksbehandleren. Har hørt om mennesker som har saksbehandler i sin vennekrets og bortimot får alt rett i fanget uten å løfte en finger.

Dette er en interessekonflikt.
Lenke til kommentar

Når du flytter hjemmefra, så finner du fort ut at 13 000 i måneden ikke er nok til et "veldig komfortabelt" liv.

 

 

Jeg levde da "greit" på 6000 i måneden når jeg studerte. Og da gikk 4000 kr av det til hybelleien hver måned. Det var treng økonomi, men likevel ble det råd til en øl en gang i blant.

 

Og i tillegg til disse 13 000 kommer vel bostøtte?

 

Som trygdet har man ikke behov for å ha bil eller noe annen fast transport til jobb hver dag. Og allerede der er en veldig stor utgift borte. Denne artikkelen f.eks sier at en normal bil koster 97 265 kr i året. Det er altså over 8 000 kr du kan trekke fra utgiftene til en trygdet i måneden. så da tilsvarer de 13 000 kr utbetalt for en trygdet 21 000 kr utbetalt for en som må komme seg på jobb hver dag.

 

Og som trygdet kan man jo f.eks bo store deler av året i et lavkostland og dermed spare enormt mye mer. Det går ikke hvis du jobber (ihvertfall ikke i de aller fleste jobber)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

 

Minstesatsen er rundt 175 000 kr brutto, 155 000 kr netto. Dette gir i snitt 13 000 kr utbetalt hver måned. Det er absolutt nok til å leve et veldig komfortabelt liv.

Kommer vel litt an på hvor man bor og betaler for å bo der det.

 

Geir :)

 

Klart. Jeg bor sentralt i en treroms med en kamerat i Norges nest største by. Hvis man vil bo alene i Oslo sentrum er det kanskje ikke like lett (jeg hadde hatt råd til det også som minstepensjonist, men det er vel ikke alle som vil leve som en student), så da er spørsmålet hvor mye luksus man "unner fellesskapet", i mangel på en mer taktfull formulering.

 

 

Minstesatsen er rundt 175 000 kr brutto, 155 000 kr netto. Dette gir i snitt 13 000 kr utbetalt hver måned. Det er absolutt nok til å leve et veldig komfortabelt liv.

Vel vel, det betyr at de som tjener over 13000 netto, kan fratas overstigende, for ingen trenger vel mer enn "veldig komfortabelt" :)

 

Hvis du mener at det er normativt og positivt gunstig å sette grensen på "veldig komfortabelt", så for all del.

 

Når du flytter hjemmefra, så finner du fort ut at 13 000 i måneden ikke er nok til et "veldig komfortabelt" liv.

Jeg har bodd hjemmefra i fem år nå. Det er riktignok ikke veldig lenge, men utgiftene mine ligger så langt på ca 6 500 kr per måned i snitt. Med andre ord rundt halvparten av minstepensjonen.

 

Dette gjør meg rimelig sikker på at jeg kunne levd veldig komfortabelt på 13 00 per måned, mtp. at jeg lever veldig komfortabelt på 6 500 kr.

Lenke til kommentar

 

 

Som trygdet har man ikke behov for å ha bil eller noe annen fast transport til jobb hver dag. Og allerede der er en veldig stor utgift borte. Denne artikkelen f.eks sier at en normal bil koster 97 265 kr i året. Det er altså over 8 000 kr du kan trekke fra utgiftene til en trygdet i måneden. så da tilsvarer de 13 000 kr utbetalt for en trygdet 21 000 kr utbetalt for en som må komme seg på jobb hver dag.

 

 

Og i tillegg til disse 13 000 kommer vel bostøtte?

 

Det beløpet på 97 000 høres helt vanvittig ut. Det stemmer rett og slett ikke, med mindre man kjører noe voldsomt mye.

 

Tok å regnet et overslag på hva jeg selv bruker i året med dieselbil, og kom fram til 15 -16 000. Dette innbefattet årsavgift, forsikring, bompenger, service og drivstoff.

Hvis man også tar med prisen på selve bilen, blir det ca 100 000 på 10 år, altså ca kr 800 i tillegg pr mnd.

En bil til 100 000 pr 10 år, holder fint om man ikke absolutt behøver en helt nyere bil.

 

En trygdet vil jo ikke kjøre så mye, men bil er jo greit å eie.

 

Bostøtte må man nok ha ganske god grunn for å få etter hva jeg har skjønt. Det er ikke noe som følger automatisk med trygdet.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Jeg aner ikke hva som er en grei minsteinntekt i dag. Når jeg studerte jobbet min kone, og når hun studerte jobbet jeg. Slik forsørget vi hverandre og ungene.

 

Siden har jeg jobbet i mange år for å bygge meg opp en inntekt og levestandard. Den levestandarden mener politikerne det er urettferdig at jeg opprettholder som trygdet, så derfor setter de et tak på hvor mye av tidligere inntekt som skal regnes med i ggrunnlaget, og gir deg deretter bare 66% av det. For at det skal være "lønnsomt" å være i arbeid, akkurat som jeg ikke hadde foretrukket det uansett.

 

Så som trygdet og på AAP får jeg bare en brøkdel av hva jeg tjente den gangen jeg var arbeidsdyktig. Faktisk mindre enn jeg betalte i skatt pr år de årene. Og bruker jeg min "restarbeidsevne" konfiskerer staten mesteparten av pengene. Velstanden er ikke likelig fordelt her i landet, noen selger laks til Kina for milliarder og noen selger sin arbeidstid for minstelønn, men i sykdom og nød skal vi alle være like. (Bortsett fra at jeg mistenker at Fredriksen om han blir syk ikke havner på AAP.)

 

Men jeg klager ikke over min personlige skjebne. Min sykdom er ingens skyld, jeg blir ikke frisk av å skylde på andre, og uansett hva man måtte mene om trygdesystemet får man avpasse utgiftene etter inntektene.

 

Og huske på å forsikre seg mens man ennå er frisk.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...