Noen venner inviterte meg til å game med dem. jeg er redd, men føler det er siste utvei.

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg fyller snart 18 år gammel. Jeg er venneløs for og si det sånn. Jeg gikk på en skole der mesteparten av guttene, spessielt i klassen min var idioter. Dårlig miljø. Folk som tenkte at muskler ga status og herset med de som ikke var sterke og kunne herse tilbake. Du ble utelatt. Hvis du var en av de rolige, en av de som ikke hadde de største musklene eller noen som kunne beskytte deg, kunne du bli herset med her og der. De fleste av dem vil nok mest sannsynlig idag gå yrkes linja, eller bli en del av samfunnets søppelhaug. De går ofte i gjenger på fritiden osv. Derfor bestemte jeg meg på et punkt i 10.klasse at jeg skulle jobbe, få gode karakterer, og gjøre det skikkelig bra. På mitt andre år på VGS gjør jeg det idag veldig bra på skolen, men jeg har mistet litt på det sosiale.

 

Jeg har prøvd mye for å forbedre mine sosiale ferdigheter fra 10.klasse. Jeg hadde veldig lav selvtillit, folk rakket ned på deg, du hadde ingen å snakke veldig mye med(sånn en veldig god venn du kunne snakke om alt mulig om). Jeg har fortsatt ganske lav selvtillit idag, men jeg har forbedret den siden den tid. Den er bedre, jeg tar ofte sjangser, rekekr opp hånden i klassen(mest mulig), prøver å unngå sosialt press ved å snakke med andre veldig høyt slik at folk rundt hører det. Jeg pleide å gå på sommerskole i noen uker og bestemte meg for å være en helt annen, en mer utadvendt og mer "løs" og det klarte jeg faktisk! Plutselig ble jeg sett på som en annen, og noen ganger så var jeg faktisk ordentlig med i en vennegruppe. Det var veldig morsomt.

 

Når jeg startet på vgs startet jeg med lav selvtillit. Selvom, bestemte jeg meg for å være den jeg egentlig vil være. Jeg lo mye, rakk opp hånden, smilte, prøvde å snakke med folk , osv. Jeg fikk til og med ros av læreren fordi hun sa at jeg var flink til å rekke opp hånda da ingen kjente hverandre. Spessielt på slutten av første året var jeg veldig sånn løs, fri og litt overlegen.

 

Det er fortsatt en stor del som mangler. Det har ødelagt veldig mye for meg. Jeg kan for eksempel ikke fortelle en lang historie til 3-4 personer pga sosialt press. Jeg er dårlig til å forklare ting. Du må være veldig godt kjent med meg hvis jeg i det heletatt skal kunne fortelle en fortelling eller noe som hard skjedd uten at det skal se akward ut. Dette tror jeg er den store grunnen til at jeg ikke passet inn hos de 10-11 guttene i klassen. Jeg er en relativt stille person, jeg kan si masse rart, men problemet er at jeg aldri snakker langt om det som skjedde overigår, eller over den dag, pga sosialt press. Ting ble sagt, men jeg ser at de som kan fortelle ting ofte klarer seg best. Jeg ligger nesten helt i bunn her.

 

Jeg har selvfølgelig folk jeg kan snakke med på skolen og venner, men ikke sånn at vi tar en tur på kino liksom. Det er sånne folk jeg vil ha, jeg vil være en del av en gruppe som jeg kan gjøre ting med. Jeg klarte å "snike" meg inn hos en vennegruppe i progamfagene, men det gjør liksom ikke ting sammen. Jeg er heller et 2. eller 3. valg. Tingen er at to av dem inviterte meg til å game med det. Jeg har en lang fortid som hardcore gaming, og jeg har egentlig ikke lyst til å gå den veien igjen. Jeg har nærmest vært "gaming-fri" de siste 3-årene. Jeg har egentlig bare lyst til å læe ting, og utvikle meg, får jo heller ingenting tilbake ved å spille RPG spill.

 

Men nå føler jeg at dette er siste utvei. Jeg er den som er alene på 17.mai, i sommerferien, osv. Hvis jeg får spille med de tre-fire(og noen fler i den store gruppa), kan jeg muligens skape etter tettere bånd, og kanskje en gang er vi så gode venner at vi gjør ting sammen? Jeg vet ikke? Selvom jeg ikke har lyst til å game, kan dette være mitt eneste alternativ. Jeg har ikke lyst til å bli avhengig igjen.

 

Nå ble det mye fokus på fortid og sånt, men føler at det måtte med.

 

Hva tenker dere? Hvordan får man slike gode venner man kan gå ut på byen med, gjøre ting sammen med? Beklager det ble veldig langt!

Anonymous poster hash: 2d49d...a45

[Nedward]

 

Hva tenker dere? Hvordan får man slike gode venner man kan gå ut på byen med, gjøre ting sammen med? Beklager det ble veldig langt!

 

Anonymous poster hash: 2d49d...a45

 

Hvis du har lyst å game med dem, så gjør du det.

Man får venner av å ha felles interesser, likheter og sider med hverandre som man liker. De vennene og bekjentskapene man har bruker man som "sosial valuta" for å få flere, dvs. man møter gjerne nye folk igjennom andre.

For å komme til det punktet at det er helt naturlig å gå på byen med dem så gjør man andre ting i lag. Det trenger ikke være noen bestemte ting/aktiviteter dere gjør, poenget er at man tilbringer tid sammen og kommuniserer med hverandre og blir bedre kjent og trygg på hverandre.

Endret 17. mai 2014 av Nedward

[Brevdue]

Oi. Dette var nesten som om å lese om meg selv. Skremmende. Vel uhm, jeg har vel ikke noen særlig gode råd å gi, men jeg vil si at du er ikke alene. Jeg har det akkurat som deg nå. Ikke begynn å game igjen. Jeg slutta å game for 3 år siden. Eneste jeg savner med det er det sosiale, så mange "Internet venner" man fikk. Jeg sliter per i dag med å finne venner, men prøver å fokusere på skolen, så kanskje det andre kommer etterhvert?

[Karwan.]

for å være helt ærlig har jeg aldrig slitt med det problemet, men jeg kan tenke meg at det er grusomt. jeg ville satset på å spille kanskje en time eller noe med dem bare for å se hvordan de er som personer på fritiden, men man kan jo alltid bygge et vennskap på det at dere spiller sammen tenker jeg. da har dere noe tilfelles som gjør at dere kan snakke om noe på fritiden for eksempel? eller når dere gamer kan du kanskje bli med å spørre om de har lyst til å bli med ut å se på en film da kanskje? eller noe annet sosialt som bare gå rundt i byen og se på damer og snakke sammen?

 

jeg har det veldig lett å skaffe venner føler jeg men er litt sånn stille person men hvis jeg blir kjent med en person så er det ikke så vansklig å snakke med han/henne

 

forresten jeg kan godt være vennen din! 0 stress med grilldress!

Endret 17. mai 2014 av Karwan.

[Dellers]

Jeg har alltid vært litt usynlig for folk, og min erfaring er at det eneste som fungerer er nærmest å invitere seg selv. Nordmenn er i snitt en smule lite inkluderende synes jeg, så man må gjøre jobben på egen hånd. Til tross for at samfunnet virker ganske åpent mtp. aksept av mye rart så er det i praksis slik at man bør være 100% A4 i forhold til folka rundt seg for å bli inkludert. Man trenger altså ikke være hverken sjenert eller rar for å slite med å komme innafor, men folk flest er som en saueflokk som ubevisst mener at alle rundt dem skal være like.

 

Mitt beste tips er å finne seg en hobby. Spiller man f.eks. et instrument og er interessert i musikk har man plutselig mange folk å prate mye med. Tilsvarende med alle andre hobbyer som kan utøves av mer enn én person om gangen.

Endret 17. mai 2014 av Dellers

[Skipstrixy]

 

Men nå føler jeg at dette er siste utvei. Jeg er den som er alene på 17.mai, i sommerferien, osv. Hvis jeg får spille med de tre-fire(og noen fler i den store gruppa), kan jeg muligens skape etter tettere bånd, og kanskje en gang er vi så gode venner at vi gjør ting sammen? Jeg vet ikke? Selvom jeg ikke har lyst til å game, kan dette være mitt eneste alternativ. Jeg har ikke lyst til å bli avhengig igjen.

 

Nå ble det mye fokus på fortid og sånt, men føler at det måtte med.

 

Hva tenker dere? Hvordan får man slike gode venner man kan gå ut på byen med, gjøre ting sammen med? Beklager det ble veldig langt!

 

Anonymous poster hash: 2d49d...a45

 

 

Dersom du har litt selvkontroll og selvbeherskelse, så er det vel ikke noe problem å spille litt med dem?

Du kan jo etter hvert invitere dem med ut (i det virkelige liv) for å finne på andre ting

 

Jeg har følt litt det samme som deg da det ver en periode jeg hadde lite venner. Men det har vert fordi jeg er voksen, jobber turnus og flyttet til en by hvor jeg ikke kjente noen når jeg kom hit. Løsningen min ble at jeg begynte med aktiviteter som svømming, klatring fotall etc.

 

Og slik fikk jeg meg også mange nye venner....

Ser dog ingen ting galt i om du spiller litt online med disse guttene, forutsett at du greier å dra dem med ut i det virkelige liv etterpå... For det er i det virkelige liv at ekte venner eksisterer

Endret 18. mai 2014 av Skipstrixy

[Aiven]

Oi, jeg var vel cirka der du var for et tiår siden. Jeg ser ikke noe galt i å game litt med de gutta, dersom du er interessert i å bli kompis med dem. Når du er såpass i tvil, så virker det litt som du bare vil ha «noen», «hvemsomhelst». Dersom dette siste er tilfellet, så vil jeg ikke anbefale det. Som en ny kompis av meg sier «Don't sell yourself short». Ikke tro at du er en dust som ikke har noe å bidra med, fordi det er simpelten ikke sant. Du har bare ikke funnet noen som setter pris på den du er. Jeg vil nesten si at du har sjansen til å skippe noen år med sosial mistilpasning, ved å drite i gaminga.

 

Det jeg i stedet vil anbefale deg er å prøve ut noen nye hobbyer. Det kan være hva som helst, kanskje har du noen aktiviteter der du bor som du har vurdert å starte med en eller annen gang. Poenget er å møte endel nye folk, som kan bli venner etterhvert. Vær nysgjerrig på folk og ikke gi deg. Kom deg ut - selv om det ikke er behagelig i starten - så kommer du garantert over noen mennesker som trives med deg og som du trives med etterhvert. Dette har i alle fall fungert veldig bra for min del, selv om jeg brukte mange år på å finne det ut også! Uansett har du alltid en sjanse

 

 

Edit: En ting jeg pleier å legge til er: Utvid gjerne aldersgruppen som du ser på som potensielle venner. Jeg har noen venner som er mye eldre enn meg og de har vært helt uvurderlige. De som er yngre kan du jo eksempelvis gi noen råd og de kan hjelpe deg å huske at det fortsatt er moro å være en kid iblant, selv om du snart er voksen.

Endret 18. mai 2014 av Aiven

[rockPaperScissors()]

Hei "AnonymDiskusjon". Som du ser er det mange som kjenner seg igjen i historien din, det var mye gjenkjennende i det du forteller for min del også. Spesielt det med hakkeorden, og at det har vært veldig tøft å ikke være typen som hadde nok selvtillit i bagasjen til å si ifra når noen oppførte seg ufyselige. Problemet i skolen er at lærerne bare løper etter de uoppdragne ungene som krever oppmerksomhet, mens de som er stille bare lukker seg mer og mer og får aldri den oppfølging de skulle hatt. Men det virker som at du er såpass bevisst på din egen situasjon og hva du må gjøre, at jeg er sikker på at det vil gå veldig bra med deg i livet.

 

Når det kommer til spørsmålet om gaming, så synes jeg det kommer litt an på situasjonen. Er det snakk om å møtes sosialt og spille sammen, så kjempeflott. Er det derimot snakk om å spille over nettet, så tror jeg ikke du får det utbytte av det som du ønsker. Det er alltid lov å si nei, visst du ikke føler deg helt komfortabel.

 

Redigert: Bare legger til at jeg støtter forslaget over om å prøve ut forskjellige hobbyer. Hverdagen oppleves fort veldig annerledes når man har ting å foreta seg, og gjerne ett miljø å gå til, som er helt på siden av de vanlige hverdagsutfordringene.

Endret 18. mai 2014 av rockPaperScissors()

[Jetfighter]

Før jeg ble 18 år så så vel de fleste på meg som nerd og kanskje kjedelig. Ikke det at jeg hadde problemer med å få meg venner, men jeg likte å være endel alene, selv om jeg hadde gode venner. Hadde toppkarakterer i førsteklasse på vgs. Var den stille typen som satt i klasserommet og gjorde oppgavene. Jeg dro nesten aldri på fester eller slikt hvor folk kom for å bli drita.

Jeg hadde planlagt at jeg skulle dra ut på fest den fredagen jeg fylte 18, og jeg skulle bli drita for første gang osv. osv.. Men så stor interesse for biler som jeg har, så endret ting seg brått når jeg fikk lappen på 18 års dagen. Jeg og bestekompisen min(også veldig bilinteressert) kjørte hver eneste kveld i 5-6 uker uten at jeg dro på en eneste fest. Men så kom det til ett punkt hvor min bror tvang meg med på ett populært utested, og jeg møtte utrolig mange kjente som jeg ikke har sett på mange år. Det var utrolig kjekt. Det var vel egentlig da min nye verden åpnet seg. Jeg drar på fester og utesteder, men jeg prioriterer heller utdanning og fremtid og synes det er laaaangt bedre å gjøre noe jeg liker enn å surre på fylla med venner. I russetiden har vi festet endel, men det er mest pga. russebilen at jeg har dratt på treff og sånt.

 

Jeg var inne i ett nerdemiljø på barneskolen og litt på ungdomskolen, men ble lei av data og gaming. Fant ut at livet er mye mer enn det. Som du selv sier så har du tatt avstand fra spilling, og det er bra. Jeg spiller så utrolig sjeldent, men hvis jeg gjør det så er det kun GTA hvor man kan gjøre så mye forskjellig, fly, kjøre biler og båter, og man er i en verden man kan bruke fantasien og slappe av fra skole. Har kanskje spilt under 10-15 timer siden jeg kjøpte spillet på lanseringsdagen.

 

Hvis du føler at spillingen er eneste mulighet for å bli venner med dem, så synes jeg det er bortkastet. Hva med å være med dem, uten å spille? Jeg var en kveld på ett lan-party(noen hundre personer kanskje) noen kompiser hadde arrangert, men jeg spilte ikke ett eneste sekund. Vi snakket endel, så litt på film og hadde det hyggelig. Jeg ser ikke poenget med å bli kjent med folk for å spille med dem over internett. Før gjorde jeg det, men når vi har blitt voksne så får man litt andre synspunkter og interesser. Finn deg en interesse og hobby hvor man kan være ute sammen eller noe slikt.

 

Som det tidligere er skrevet om, nordmenn er lite inkluderende med mindre man er dritpopulær eller venner som utnytter deg(har skjedd med meg endel ganger før også). Du må invitere deg selv på ting. Noen må ta initiativet til å si "skal vi dra på en fest til helga?"

Kos deg og nyt tiden som ungdom før du blir 18 år

[Civilix]

Dette var mye trist lesning, og det virker til at mange tror spilling i seg selv er ett problem og ikke ett symptom for det virkelige problemet.

 

Spilling er morro, men ikke så morro at det går ut over andre ting hvis man har et ellers normalt liv. Med fare for å høres slem ut, men ikke rart at en 18-år gammel gutt i dag som _ikke_ spiller dataspill har lite venner.

 

Jeg ville heller sett litt på første innlegget, linje 2.

"mesteparten av guttene, spessielt i klassen min var idioter"

Ikke akkurat ett godt utgangspunkt til å få venner med en slik holdning.

 

Alle er litt utenfor normalen på en eller flere måter, og da har man to muligheter. Enten så velger man å tilpasse seg normalen, eller så må man eie det at man er annerledes. Uavhengig hva du velger vil det hjelpe deg med forhold til andre personer, men hvis du velger å ikke tilpasse deg og vil grine om at du er annerledes vil det alltid slå negativt ut.

 

Kast vekk dine teorier om at spilling noen gang var ett problem og ta tak i det virkelige problemet, finn et sted du kan passe inn eller lag et sted som er tilpasset deg.

 

Jeg var ikke alene på 17.mai, jeg hadde dama som jeg traff gjennom spill, jeg fikk besøk av en venn fra utenbys som jeg holder kontakt med via spilling, og var sammen med flere fra kino gjengen jeg deltar i. Den kino gjengen er for det meste også satt sammen av venner som også spiller sammen, spilling er noe man bare gjør sammen, ett medium beskriver det vel best.

 

Å skylde på noe eller noen andre er alt for enkelt.

[Aiven]

Dette var mye trist lesning, og det virker til at mange tror spilling i seg selv er ett problem og ikke ett symptom for det virkelige problemet.

 

Spilling er morro, men ikke så morro at det går ut over andre ting hvis man har et ellers normalt liv. Med fare for å høres slem ut, men ikke rart at en 18-år gammel gutt i dag som _ikke_ spiller dataspill har lite venner.

 

Jeg ville heller sett litt på første innlegget, linje 2.

"mesteparten av guttene, spessielt i klassen min var idioter"

Ikke akkurat ett godt utgangspunkt til å få venner med en slik holdning.

 

Alle er litt utenfor normalen på en eller flere måter, og da har man to muligheter. Enten så velger man å tilpasse seg normalen, eller så må man eie det at man er annerledes. Uavhengig hva du velger vil det hjelpe deg med forhold til andre personer, men hvis du velger å ikke tilpasse deg og vil grine om at du er annerledes vil det alltid slå negativt ut.

 

Kast vekk dine teorier om at spilling noen gang var ett problem og ta tak i det virkelige problemet, finn et sted du kan passe inn eller lag et sted som er tilpasset deg.

 

Jeg var ikke alene på 17.mai, jeg hadde dama som jeg traff gjennom spill, jeg fikk besøk av en venn fra utenbys som jeg holder kontakt med via spilling, og var sammen med flere fra kino gjengen jeg deltar i. Den kino gjengen er for det meste også satt sammen av venner som også spiller sammen, spilling er noe man bare gjør sammen, ett medium beskriver det vel best.

 

Å skylde på noe eller noen andre er alt for enkelt.

Du avviser altså at alle former for eskapisme, spilling inkludert, kan stjele folks tid, slik at de ikke evner å skaffe seg et virkelig liv? Interessant... Nå er det ingen her som har fordømt eskapisme på generelt grunnlag, men alt med måte.

 

Dataspill kan lett fortrenge andre ting, for folk som ikke har funnet sin gruppe folk å være med. Du høres ut som en kid som forsøker å forsvare hobbyen sin. Kanskje du burde tenke over at alt som du anser som bra for deg, ikke nødvendigvis er like bra for alle andre?

 

Å forsøke å bryte ned den setningen gjør du ekstremt klønete. Nå er det ikke alltid feil å forsøke å gjøre andre mer ydmyke, men i dette tilfellet er det faktisk du som bør gå i deg selv og tenke etter om du virkelig er i besittelse av den fantastiske egenskapen å forstå et menneske ut i fra én setning, når du ellers vet omtrent ingenting. I så fall vil jeg anbefale deg å søke jobb hos politiet som klarsynt e.l. Personlig ser jeg det som ikke spesielt usannsynlig at gutta i klassen hans besto stort sett av idioter, det høres ut som en nokså normal klasse for den alderen - like normalt som at de aller fleste av dem vil vokse ut av idioten og bli skikkelige menn med åra.

 

Slutt å se på dataspill som noe utelukkende positivt og innse at de, som ALT ANNET HER I VERDEN har flere sider. Takk.

Endret 18. mai 2014 av Aiven

[Civilix]

Du avviser altså at alle former for eskapisme, spilling inkludert, kan stjele folks tid, slik at de ikke evner å skaffe seg et virkelig liv? Interessant. Nå er det vel ingen her som har fordømt eskapisme på generelt grunnlag, men alt med måte.

 

Dataspill kan lett fortrenge andre ting, for folk som ikke har funnet sin gruppe folk å være med. Du høres ut som en kid som forsøker å forsvare hobbyen sin. Kanskje du burde tenke over at alt som du anser som bra for deg, ikke nødvendigvis er like bra for alle andre?

 

Nå er jeg ikke sikker på om vi mener det samme når vi sier eskapisme, men jeg mener det er noe positivt i de fleste scenario jeg kan tenke meg.

 

Og, ja, jeg er av den mening at hvis man har ett ellers normalt liv vil eskapisme bare berike livet, om det er spilling, lese en bok eller dagdrømme.

 

Du kan gjerne bytte ut spilling i posten min med lese en bok, og jeg vil fortsatt stå bak innholdet i den.

 

Det finnes selvfølgelig personer som grunnet andre forhold burde holde seg vekk fra enkelte aktiviteter, men da er ikke aktiviteten problemet men de andre forholdene. Som var hva jeg sa i min forrige post.

[Aiven]

Nå er jeg ikke sikker på om vi mener det samme når vi sier eskapisme, men jeg mener det er noe positivt i de fleste scenario jeg kan tenke meg.

 

Og, ja, jeg er av den mening at hvis man har ett ellers normalt liv vil eskapisme bare berike livet, om det er spilling, lese en bok eller dagdrømme.

 

Du kan gjerne bytte ut spilling i posten min med lese en bok, og jeg vil fortsatt stå bak innholdet i den.

 

Det finnes selvfølgelig personer som grunnet andre forhold burde holde seg vekk fra enkelte aktiviteter, men da er ikke aktiviteten problemet men de andre forholdene. Som var hva jeg sa i min forrige post.

Som en normal person med et normalt liv, begår du blunderen å anse alt som er bra for deg som bra for alle andre. Det er digg å se på seg selv som fasit

Endret 18. mai 2014 av Aiven

[Gjest Bruker-182691]

Ville faktisk ikke blitt med dem å game, jeg ville fortsatt å jobbe med sosiale ferdigheter og kanskje tatt opp trening, gjerne på egenhånd slik at du unngår de du mislikte før (men de fleste av dem vil nok respektere deg). Trente kropper er og blir bedre enn utrente når det kommer selvtillit, andres (noen) tanker om deg og det er faktisk sunt. Når det er sagt tren fordi det er gøy, ikke fordi du må, men det er faktisk ganske gøy å oppleve progresjon som du kan føle på kroppen. Bygg videre på det sosiale, å flytte til et nytt sted der alle er nye er en veldig god ide, men det er neppe enkelt for deg. Derfor er min anbefalning å øve til den gang, den gang hvor du begynner på universitet, høgskole eller folkehøgskole e.l. Det er da du skal klaffe til, være den du er i timene, bli med på sosiale aktiviterer, tørre å ta initiativ til å samle en gjeng, finne kule folk som kler deg. Da blir du den gjengen du har ønsket å være en del av, kan si at det er jeg veldig fornøyd med! Det er selvfølgelig viktig at du tilpasser deg situasjonen, ikke er for frempå eller klein, husk ting du gjør galt, ikke gjør det igjen, vær deg selv, men snill og grei så får du like venner, og de leker best.

 

Selv gikk jeg ble jeg bitt av gamingbasillen istedet for sport, ble med i gamergjengen, ekstremt gode minner og hyggelig tid, men jeg begynte å se fremover, jeg så det du ser, og jeg angrer aldri på at jeg ble med på toget. Flyttet til privat internatskole i vgs2 der jeg kjente et par 3 fra før, ble med en gang god venn med vennene deres, oppførte meg som vanlige mennesker gjør, trenger ikke å si de kuleste tingene hele tiden, trenger faktisk ikke snakke veldig mye, da det kan oppfattes plagsomt, istedet, skap din egen identitet som gjør at du skiller deg ut. Vær denne, vær grei og "normal" og for all del aldri vær slitsom, ta hintene. Så begynte jeg på høyere utdanning, good times, inviterte noen på middag og gjengen var et faktum!

 

Disclaimer: Dette kan være én løsning på problemet, mange andre finnes. (edit)

Endret 18. mai 2014 av Bruker-182691

[Civilix]

Som en normal person med et normalt liv, begår du blunderen å anse alt som er bra for deg som bra for alle andre. Det er digg å se på seg selv som fasit

 

Post nummer 10 i denne tråden viser vel hvor fastlåst jeg er:

"finn et sted du kan passe inn eller lag et sted som er tilpasset deg."

 

Det er ingen tvil om at jeg prøver å tvinge mine meninger og erfaringer på denne stakkars gutten. Gir jo ingen rom i det hele tatt

 

Jeg svarer basert på den informasjonen trådstarter gir, noe mer kan ingen av oss gjøre. Når vi ikke har informasjon om noe er det eneste riktige vi kan gjøre å anta at det følger normalen.

 

Se forskjellen på mitt innlegg og det siste fra doge her, doge har en 1-2-3 liste over hva som fungerte for han og det er en måte å gi tilbakemelding.

 

Det er dog ikke hva jeg liker å gjøre, derfor velger jeg å påpeke feil i hvordan han tenker og kritiserer så trådstarter skal lettere kunne selv komme frem til en løsning tilpasset han selv. Jeg brukte ett personlig eksempel i første posten min for å vise at at det motsatte av hva han tenkte kunne være tilfellet. Det du tydligvis ikke så var at det ikke var ett argument, argumenta ligger i teksten over.

[Aiven]

 

Som en normal person med et normalt liv, begår du blunderen å anse alt som er bra for deg som bra for alle andre. Det er digg å se på seg selv som fasit

 

Post nummer 10 i denne tråden viser vel hvor fastlåst jeg er:

"finn et sted du kan passe inn eller lag et sted som er tilpasset deg."

 

Det er ingen tvil om at jeg prøver å tvinge mine meninger og erfaringer på denne stakkars gutten. Gir jo ingen rom i det hele tatt

 

Jeg svarer basert på den informasjonen trådstarter gir, noe mer kan ingen av oss gjøre. Når vi ikke har informasjon om noe er det eneste riktige vi kan gjøre å anta at det følger normalen.

 

Se forskjellen på mitt innlegg og det siste fra doge her, doge har en 1-2-3 liste over hva som fungerte for han og det er en måte å gi tilbakemelding.

 

Det er dog ikke hva jeg liker å gjøre, derfor velger jeg å påpeke feil i hvordan han tenker og kritiserer så trådstarter skal lettere kunne selv komme frem til en løsning tilpasset han selv. Jeg brukte ett personlig eksempel i første posten min for å vise at at det motsatte av hva han tenkte kunne være tilfellet. Det du tydligvis ikke så var at det ikke var ett argument, argumenta ligger i teksten over.

 

 

Fair nok. Du ser åpenbart ikke det tåpelige i å uttale at han har en dårlig holdning for å få venner, basert på én setning, som du ikke aner sannhetsgehalten i. Lite jeg kan gjøre med det. Det er fint for deg om du lever i et miljø hvor du orker å elske alle hele tida. Det gjør åpenbart ikke han og han har for faen krav på respekt for sin opplevelse uansett.

Endret 19. mai 2014 av Aiven

[Civilix]

Fair nok. Du ser åpenbart ikke det tåpelige i å uttale at han har en dårlig holdning for å få venner, basert på én setning, som du ikke aner sannhetsgehalten i. Lite jeg kan gjøre med det. Det er fint for deg om du lever i et miljø hvor du orker å elske alle hele tida. Det gjør åpenbart ikke han og han har for faen krav på respekt for sin opplevelse uansett.

 

La oss snakke om respekt.

 

Ingen har krav på respekt, respekt er noe man gjør seg fortjent til.

 

Kalle alle man er i klasse sammen med for idioter, snakke nedlatende om folk som tar yrkesutdanning og føle seg overlegen andre er ikke ting som inspirerer respekt.

 

Han har noen personer nå som strekker ut en hånd til han for å inkludere han i deres gruppe, og han må tenke på det.

 

Trådstarter må gjerne komme med inspill her for å motbevise hva jeg sier, men den oprinnelige posten i tråden viser en person som rett og slett har en dårlig holdning, og med sin egen analyse legger problemet på andre utvendige faktorer. Først var det alle andre som var idioter, så var det dårlig selvtilit grunnet mobbing, etter det fikk sosialt press skylden og siste nå er at spilling har skylden.

 

Det passer jo veldig fint at spilling har skylden for alle problemene samtidig som man har tilbud om å få venner gjennom spilling, når neste mulighet dukker opp vil det være ett like passende problem som har skylden er jeg ikke i tvil om.

 

Men jeg ønsker gjerne å høre fra trådstarter, det er jo ganske krasse beskrivelser av han jeg kommer med her.

[Aiven]

La oss snakke om respekt.

 

Ingen har krav på respekt, respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Det høres kult ut å si, men jeg tror ikke på deg. Behandler du alle som dritt før du har blitt kjent med dem? Om du er en slik person, går du glipp av mye.

 

 

Kalle alle man er i klasse sammen med for idioter, snakke nedlatende om folk som tar yrkesutdanning og føle seg overlegen andre er ikke ting som inspirerer respekt.

Så han har tråkket deg på tærne her også, du er altså en dataspiller med yrkesfag? For det der er en veldig spesiell tolkning, fra en med store tær til en annen.

 

Han har noen personer nå som strekker ut en hånd til han for å inkludere han i deres gruppe, og han må tenke på det.

Ser ingen grunn til at han skal akseptere en offerrolle - fra dem eller fra deg.

 

Trådstarter må gjerne komme med inspill her for å motbevise hva jeg sier, men den oprinnelige posten i tråden viser en person som rett og slett har en dårlig holdning, og med sin egen analyse legger problemet på andre utvendige faktorer. Først var det alle andre som var idioter, så var det dårlig selvtilit grunnet mobbing, etter det fikk sosialt press skylden og siste nå er at spilling har skylden.

Hva slags kompetanse har du for å komme med denne typen personkarakteristikker? For meg høres det ut som overselvsikkert tenåringsguttevrøvl.

 

Det passer jo veldig fint at spilling har skylden for alle problemene samtidig som man har tilbud om å få venner gjennom spilling, når neste mulighet dukker opp vil det være ett like passende problem som har skylden er jeg ikke i tvil om.

Det har han faktisk ikke skrevet noe sted, du har en veldig personlig tolkning av trådstarter, som må bunne i din egen og eventuelt dine venners erfaringer - ikke trådstarter.

 

Men jeg ønsker gjerne å høre fra trådstarter, det er jo ganske krasse beskrivelser av han jeg kommer med her.

Skyldig til det motsatte er bevist altså... Jeg synes du burde revurdere din selvutnevnte politi-, dommer- og juryrolle. Unge menn med lange køller har en tendens til å gjøre mer skade enn gavn når de forsøker å ta alle på en gang.

Endret 19. mai 2014 av Aiven

[Civilix]

 

La oss snakke om respekt.

 

Ingen har krav på respekt, respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Det høres kult ut å si, men jeg tror ikke på deg. Behandler du alle som dritt før du har blitt kjent med dem? Om du er en slik person, går du glipp av mye.

 

Det er ganske vandlig her jeg bor å være høflige og oppføre seg som siviliserte mennesker når man treffer noen man ikke kjenner. Jeg ser ingen grunn til å behandle noen "som dritt".

 

 

Kalle alle man er i klasse sammen med for idioter, snakke nedlatende om folk som tar yrkesutdanning og føle seg overlegen andre er ikke ting som inspirerer respekt.

Så han har tråkket deg på tærne her også, du er altså en dataspiller med yrkesfag?

 

Jeg er en tilfeldig fyr på internett, om han tråkket meg på tærne er ikke relevant for noe, problemet er jo at han tråkker folk på tærne som kanskje kunne være vennene hans hvis han hadde litt bedre holdning.

[Aiven]

 

Det høres kult ut å si, men jeg tror ikke på deg. Behandler du alle som dritt før du har blitt kjent med dem? Om du er en slik person, går du glipp av mye.

Det er ganske vandlig her jeg bor å være høflige og oppføre seg som siviliserte mennesker når man treffer noen man ikke kjenner. Jeg ser ingen grunn til å behandle noen "som dritt".

 

 

 

 

Så har vi nok bare litt forskjellig oppfatning av ordet respekt.

 

 

 

Så han har tråkket deg på tærne her også, du er altså en dataspiller med yrkesfag? For det der er en veldig spesiell tolkning, fra en med store tær til en annen.

Jeg er en tilfeldig fyr på internett, om han tråkket meg på tærne er ikke relevant for noe, problemet er jo at han tråkker folk på tærne som kanskje kunne være vennene hans hvis han hadde litt bedre holdning.

 

 

Jeg tar det som et ja. I følge ham selv er det ikke folk han har lyst til å bli kjent med og det er vel strengt talt hans eget valg. Alle går ikke i hop.

 

Å gi råd om at han skal «justere seg» for å komme overens med en tilfeldig skoleklasse hvor han tydeligvis passer veldig dårlig inn ser jeg liten verdi i. Ja, det kan være en forsvarsmekanisme, men så må han jo jobbe med å skru fra hverandre igjen forsvarsmekanismen igjen når han begynner å omgås mennesker som han har lyst til å bli kjent med. Høres arbeidsomt ut.

 

Jeg synes folk skal slippe å bebreide seg selv for at de ikke passet inn, det er såpass vanlig. Det er vel de folka som gjerne blomstrer til gangs på et seinere tidspunkt i stedet.

Endret 19. mai 2014 av Aiven