Bør man stole på sin egen dømmekraft?

[Aiven]

"Think of all this achieving business you have in your meditation, trying to get somewhere. What are you trying to prove? For meditators, so much of the meditation comes from the ‘self’, from the ‘ego’, wanting to crack it, wanting to get the jhànas , wanting to get the magga phala (the fruit of the Eightfold Path). The reason the meditation doesn’t work is because of you, you’re ‘doing’ it. It’s just one more thing you want to achieve in this world. Just an achievement of the ego, another medal you can put on the ego’s chest, that’s all those things are – that’s why it doesn’t work. So why don’t you die to all achievements, die to this self which wants all this stuff, because in the end no one is going to remember you. You’re going to disappear and fade away for ever – so why not do that now."

So good. Endret 19. mai 2014 av Aiven

[Aiven]

Men hva har motivasjon, om ikke egoet?

Endret 19. mai 2014 av Aiven

[Gjest Bruker-95147]

Men hva har motivasjon, om ikke egoet?

Intuisjonen synes jeg er langt mer presis enn motivasjon. Når jeg venter på svar fra intuisjonen, og er tålmodig, så kommer det bare riktige svar

[Rescue me]

 

 

 

Jeg ser helt bort fra den typen kraft, og har sluttet å vurdere ting på den måten. Gikk over til å bare passe på at egne aktiviteter og handlinger har utspring i rene motiver. de fleste gangene viser det seg at det blir helt perfekt resultat, fordi intet legges til eller tas bort, og da står situasjonene frem som det de er, hverken godt eller dårlig, man rett og slett som de er

Dette høres fornuftig ut, men jeg vil argumentere for at du fortsatt i høyeste grad trenger dømmekraft for å avgjøre hvilke handlinger som har høyest sjanse for å virkeliggjøre dine mål. Nå vet jeg at du vet det, men jeg vil gjerne lenge til «så lenge man får til dette på en genuin måte» - nok av folk som spiller sine små spill.

Ja, det har du rett i hva angår det å realisere ambisjoner - da blir bildet langt mer uoversiktlig, fordi man involverer seg i kjedene av årsak virkning, og i verste fall ender realiseringen av mine personlige mål, med at det økte lidelsene for noen andre i kjeden, og det betyr at suksessen slår tilbake på en selv, og man tapte i siste instans. Løsningen for meg ble å se på hva det er for noe dette vi kaller ambisjoner og mål, og jeg kom frem til at jeg har ikke bruk for ambisjoner, fordi jo større ambisjon, jo større grad av tvang styring og kontroll blir pålagt meg selv og omgivelsene, og jeg blir bare en kontrollfrik - som setter altfor rigide planer i forhold til en verden som aldri kommer til å gi meg det jeg til enhver tid ønsker meg, for å leve et så kalt "lykkelig liv".

 

Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde en plan, som ble oppfylt, og som jeg virkelig satte pris på. Når jeg hadde fått det jeg ønsket meg, så begynte jeg å lide, fordi da måtte jeg kanskje bruke tid på tingen, som igjen betød enda mer stress, enda mer jobbing osv, ja kanskje til og med ønsket å slippe det som jeg hadde oppnådd. Så for å slippe unna lidelsen ved å ha fått det jeg ønsket meg, begynte jeg å ønske meg noe nytt igjen, og startet med en ny sirkel av lidelse og illusjon

Hvorfor ikke skape noe? Bruke muligheter til å skape noe vi tjener på, selv om det vil medføre stress. Tror fint det er mulig å ha ambisjoner uten at dette skal slå negativt på andre. Tror det kan være fint å ta en utfordring for å våkne opp og utvikle seg.

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvorfor ikke skape noe? Bruke muligheter til å skape noe vi tjener på, selv om det vil medføre stress. Tror fint det er mulig å ha ambisjoner uten at dette skal slå negativt på andre. Tror det kan være fint å ta en utfordring for å våkne opp og utvikle seg.

 

 

Helt enig, man behøver ikke utsette andre for lidelse bare for at man selv skal oppfylle sine drømmer. Men hva er det vi trenger - enda flere distraksjoner - enda flere dippedutter - enda flere tanketomme opplevelser osv osv. Kort sagt: Når ble det sist produsert noe vi mennesker virkelig trenger?

 

[Rescue me]

 

 

Hvorfor ikke skape noe? Bruke muligheter til å skape noe vi tjener på, selv om det vil medføre stress. Tror fint det er mulig å ha ambisjoner uten at dette skal slå negativt på andre. Tror det kan være fint å ta en utfordring for å våkne opp og utvikle seg.

 

Helt enig, man behøver ikke utsette andre for lidelse bare for at man selv skal oppfylle sine drømmer. Men hva er det vi trenger - enda flere distraksjoner - enda flere dippedutter - enda flere tanketomme opplevelser osv osv. Kort sagt: Når ble det sist produsert noe vi mennesker virkelig trenger?

 

Man kan skape en opplevelse.

[Gjest Bruker-95147]

 

Man kan skape en opplevelse.

 

 

Hvilken ny opplevelse skal så det være?

[Rescue me]

 

 

Man kan skape en opplevelse.

 

Hvilken ny opplevelse skal så det være?

Trenger ikke å være ny om den er artig eller behagelig.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Man kan skape en opplevelse.

 

Hvilken ny opplevelse skal så det være?

Trenger ikke å være ny om den er artig eller behagelig.

 

 

Hva er det vi mennesker har å feire spesielt, jeg mener; er ikke alt bare en evig strøm mot det som kalles "underholdning", og hva er kvaliteten på den samme underholdningen? Vi blir bare dummere og dummere, jo mer vi involverer sansene våre i tomt svada og tøv - folk er så bedøvd av den samme "underholdningen" at de fornekter hva som holder på å skje rett under baken deres - nemlig at vi holder på å kverke kloden i vår evige jag mot nytelse på nytelse på nytelse ..

 

Vet du hva du og jeg er betinget av, og ser du sammenhengen mellom deg og alt mulig liv rundt deg? Får du ikke med deg at indikasjonene kommer i ett sett, men alle er totalt blinde og døve av alt "skramlet" som har samlet seg i hodene deres

 

Vi graver vår fellesgrav med tennene, faktisk - eter skiter og sover, men vi skal fanden ikke drite på noe dårlig dass, og vi skal bare ha kjøttttttt, og vi skal være serie idiotisk multitaskende, rene zombiene - for no rør

[Rescue me]

Synd at jeg er en zombie.

[Gjest bruker-45896]

Synd at du skriver at du er en zombie.




Og, forøvrig:

Faen hvor smart jeg er i morgen...(!)

[Rescue me]

 

Og, forøvrig:

 

Faen hvor smart jeg er i morgen...(!)

Jeg er også smart i morgen, om jeg sammenligner med i dag.

[Horten Market]

Om du ikke kan stole på egen dømmekraft, hvem sin kan du stole på da? Er det gitt at andres dømmekraft er bedre enn din? En slik tankegang blir fort selvmotsigende. Tenk deg en situasjon hvor ingen kan stole på egen dømmekraft, bare på andres ... Hvordan kan din dømmekraft være gal for deg, men riktig for andre?

Nå kan det det jo hende at jeg tar feil når jeg ser på mange som idioter, kanskje de rett og slett ikke er det, men bare noe jeg tror.

Det du tar opp er egentlig ikke et spørsmål om din dømmekraft, men om andres. Når du ser på andre som idioter, så er det en vurdering av andres dømmekraft. Hvordan kan andre handle som de gjør? Vel, du kjenner ikke bakgrunnen til andres vurderinger og handlinger. Det er bare den som har skoen på som vet hvor den trykker.

 

Problemet ditt er at du mangler respekt for andre. Konkret handler dette ofte om lav empati, eller evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Dette kan øves opp.

[Rescue me]

Om du ikke kan stole på egen dømmekraft, hvem sin kan du stole på da? Er det gitt at andres dømmekraft er bedre enn din? En slik tankegang blir fort selvmotsigende. Tenk deg en situasjon hvor ingen kan stole på egen dømmekraft, bare på andres ... Hvordan kan din dømmekraft være gal for deg, men riktig for andre?

 

Nå kan det det jo hende at jeg tar feil når jeg ser på mange som idioter, kanskje de rett og slett ikke er det, men bare noe jeg tror.

Det du tar opp er egentlig ikke et spørsmål om din dømmekraft, men om andres. Når du ser på andre som idioter, så er det en vurdering av andres dømmekraft. Hvordan kan andre handle som de gjør? Vel, du kjenner ikke bakgrunnen til andres vurderinger og handlinger. Det er bare den som har skoen på som vet hvor den trykker.

 

Problemet ditt er at du mangler respekt for andre. Konkret handler dette ofte om lav empati, eller evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Dette kan øves opp.

Eksisterer ignoranse? Er man obs på sin egen ignoranse?

 

Hva definerer du som empati?

[Horten Market]

Eksisterer ignoranse? Er man obs på sin egen ignoranse?

I hvilken grad du er bevisst din egen uvitenhet, beror vel på graden av selvinnsikt. Dette er også trenbart. Det handler om å utvide sin bevissthet, velge å ikke lukke øynene for det du ikke vil se, om deg selv og om andre.

 

Hva definerer du som empati?

 

Empati, se også det mer omfattende begrepet mentalisering.

Endret 11. juni 2014 av Horten Market

[Skatteflyktning]

Eksisterer ignoranse? Er man obs på sin egen ignoranse?

Aner ikke!

 

Endret 11. juni 2014 av Skatteflyktning

[Rescue me]

 

Eksisterer ignoranse? Er man obs på sin egen ignoranse?

I hvilken grad du er bevisst din egen uvitenhet, beror vel på graden av selvinnsikt. Dette er også trenbart. Det handler om å utvide sin bevissthet, velge å ikke lukke øynene for det du ikke vil se, om deg selv og om andre.

 

Men, vil for mye selvinnsikt går utover selvtillit? Føler på en måte at ignoranse kan være noe bra, i det at man ikke vil så fort knekkes i en situasjon. La oss si noen sier til meg: "Du er en idiot." Skal jeg da bruke selvinnsikt og spørre meg selv om jeg er en idiot. Føler selvinnsikt fucker opp med selvtillit.

 

 

Hva definerer du som empati?

Empati, se også det mer omfattende begrepet mentalisering.

 

Har prøvd et rusmiddel som heter MDMA (virkestoffet i ecstasy), og da får man jævlig mye empati, men jeg tror denne empatien er et produkt av at man ser på verden som en, altså man ikke ser på verden i individer, og hvor individet du er, heller ikke er viktig eller er noe som må beskyttes.

 

Men, jeg greier ikke å ha samme grad av empati til vanlig. Selv om å ta fokuset bort fra seg selv, er jævlig nice for å ikke føle byrden av den man er.

 

Må man kvitte seg med ide'en om at man er et individ for at man skal kunne utvikle empati?

[Skatteflyktning]

 

Har prøvd et rusmiddel som heter MDMA (virkestoffet i ecstasy), og da får man jævlig mye empati

Hmm, og hvordan oppfatter de "edru" menneskene denne empatien du føler etter å ta MDMA?

 

Eller hvordan oppfatter du andre som har tatt MDMA, når du selv er "edru"? (Om det skjer da)

[Rescue me]

 

Har prøvd et rusmiddel som heter MDMA (virkestoffet i ecstasy), og da får man jævlig mye empati

Hmm, og hvordan oppfatter de "edru" menneskene denne empatien du føler etter å ta MDMA?

 

Eller hvordan oppfatter du andre som har tatt MDMA, når du selv er "edru"? (Om det skjer da)

 

Si det . Men, vil si den er ekte så lenge den varer.

 

"Ecstacy" ble vurdert kalt "Empathy", men ble droppet.

 

"The most salient feature of MDMA is actually empathy. Which is, of course, why it’s so alluring to psychotherapists, because empathy between a patient and a therapist is one of the strongest positive predictive outcome measures you could have, right?"

 

http://www.salon.com/2002/09/12/grob_interview/

Endret 11. juni 2014 av Rescue me

[Sabell]

Ja til det motsatte er bevist bør man stole på sin egen dømmekraft