Langdistanseforhold

[AnonymDiskusjon]

Dette er noen ord skrevet rett utifra levra hovedsakelig for å få det ut selv. Skriver litt for å bearbeide.

 

Før dere leser: vi har hatt et seriøst forhold i snart ett år, det første halvåret bodde vi veldig nære og til tider helt sammen over kortere perioder. Nå bor vi langt ifra hverandre på grunn av studier.

 

Alt er skrevet rett etter at hun dro etter første møtet etter en lengre stund ifra hverandre. Teksten er skrevet for meg selv og jeg forventer verken ris eller ros men dere står fritt til å kommentere. Jeg er 25år, hun er 21år.

 

-----------------

Mageknip

 

Nesten 3 måneder har gått siden sist jeg så henne. Normalt skriver eller snakker vi i telefon hver eller annenhver dag. Ikke i flere timer, men 5 minutter ene dagen, og så kanskje 30 en annen. De siste 3 dagene har det vært sporadisk til ingen kontakt. Jeg skriver til henne, men hun leser ikke engang hva jeg skriver. Jeg forstår at hun er opptatt med pakking flytting planlegging venner og familie, men at hun ikke engang avser 5 minutter til å snakke til meg eller med meg?

 

Dette er jenta jeg elsker. Og hun sier at hun elsker meg. I dag er dagen hun har planlagt å komme hit.

 

Hele dagen både gruer og gleder jeg meg. Jeg ønsker over alt annet å få treffe henne igjen, kjenner hele kroppen sitrer i spenning og fortvilelse. Utpå dagen får jeg endelig noe respons, men det var jeg som igjen måtte sende henne en melding for at hun skulle huske på meg. Da fikk jeg svar. Hun var på vei!!

 

Det blir ingen gjenforening før utpå kvelden. Familien hennes er med henne for å treffe slekt her, så det er forståelig at hun må være der først. Men det er også overraskende hvor lite hun virker ønske seg til meg.

 

I det hun kommer gående, vakrere enn noen gang, vakrere enn alle andre. Med sin veldreide fantastiske kropp, med former en hver annen kvinne ønsker seg. Slank, smidig og høy, med kurver på alle de rette stedene. Ansiktet hennes mykt, litt rundt og slående vakkert. Øynene som gløder med hennes fantastiske glød og lepper som en hver mann drømmer om å kysse. Jeg ELSKER denne kvinnen, jeg våger meg til en klem og det går fint. Klemmer litt ekstra godt og kjenner hennes duft igjen. Wow for en kvinne! Men jeg merker at det er vanskelig for henne. Hun vegrer. Og den følelsen sårer noe enormt, jeg vet hun ønsker at alt bare skal falle på plass med en gang. Men det gjør aldri det, hun klarer ikke den intime biten med det første, og hver gang er det like spennende og nervepirrende om vi kommer dit igjen. Selv har jeg lyst til å gi henne ett saftig kyss midt på truten mens jeg svinger henne rundt, vise henne hvor glad jeg er for å se henne. Sånn egentlig. Men når dette blir responsen så er det som om å få ett slag midt i magen. Og det slaget treffer akkurat der jeg har blitt truffet de siste 3 dagene ved at hun har vegret kontakt mens jeg bare går og lengter & undrer. Hun lurer på hvordan jeg har det. Og jeg forteller at jeg har vondt i magen, men ikke hvorfor... Hun kommer ikke til å forstå hvilken effekt og innvirkning hun har på meg, hun forstår ikke hvordan hennes oppførsel slår ut slik på meg. Vi går litt rundt og jeg viser hva som har hendt siden sist. Men jeg klarer ikke riste av meg følelsen jeg har fått. Hun klarer ikke slappe av på grunn av at hun ikke kan ta opp igjen der vi slapp, jeg klarer ikke å slappe av fordi jeg ikke får vise hvor glad jeg er, må sitte der å forsøke å smile, mens magen gjør så vondt som aldri før. Hadde hun bare kunne gitt meg ett kyss, ett kyss på kinnet i det minste, så jeg visste at hun var på vei tilbake i hvertfall. Mens hun omtrent ikke kan springe ut døra fort nok, med familien som unnskyldning... Klart at de sikkert ønsker henne tilbake, mens jeg ville jo tro at de hadde hatt forståelse for at hun ønsket å være her litt i hvertfall. På ny er jeg redd for at jeg ikke skal strekke til. Jeg for min egen del skulle ønske jeg kunne tatt henne med inn til soverommet (hvor ikke min romkamerat sitter for å gjøre det enda kleinere) og lagt meg ved siden av henne. Ligget der med armen under nakken hennes og pratet ut i natten. Intimt og forsiktig uten noe annet nærkontakt.

 

Istedet må jeg stjele til meg en ny klem før hun drar, jeg ønsker helst ikke å slippe, for jeg vet hvor vondt det kommer til å gjøre når hun kjører i vei igjen! Jeg vet hvor langt det neste døgnet blir. Jeg vet hvor vanskelig det blir å sove. Jeg vet hvor inderlig jeg savner henne. Jeg vet om alle spørsmålene og bekymringene som dukker opp når jeg lukker øynene. Jeg vet at hun ikke kommer til å sende en melding. Jeg våger ikke sende en melding selv, for jeg er redd den ikke blir besvart.

 

Der går hun. Ser seg ikke tilbake, bare en siste kommentar...

 

"Kult å treffes igjen!"

Jeg hvisker ett uhørlig "likeså elskling"

 

Mageknip

Lengsel

Stillhet

-----------------

 

Anonymous poster hash: d19e3...15f

[Gjest Bruker-182691]

Jeg var i et forhold, noe likt du beskriver, noe ulikt, jeg var gutten i forholdet og kjenner meg igjen som jenta i historien, og jenta i mitt forhold høres ut som deg. Ikke så kult når man ikke er helt på samme frekvens.

 

Lang historie kort, jeg slo opp ut av det blå.

[AnonymDiskusjon]

Hun kommer alltid dit vi var etter noen dager. Men den forbaska følelsen fram til det går å legge armen rundt henne igjen... Den er slitsom. Normalt så er jeg ikke så voldsomt følsom, men akkurat med denne jenta og i denne situasjonen så slår det veldig sterkt til.

 

Mitt forrige lengre forhold var som ditt derimot. Da var det jeg som var håpløs på å svare og til slutt slo opp ut av det blå... Blir spennende å se hvordan dette går..!

 

Anonymous poster hash: d19e3...15f

[Gjest Bruker-182691]

Hun kommer alltid dit vi var etter noen dager. Men den forbaska følelsen fram til det går å legge armen rundt henne igjen... Den er slitsom. Normalt så er jeg ikke så voldsomt følsom, men akkurat med denne jenta og i denne situasjonen så slår det veldig sterkt til.

 

Mitt forrige lengre forhold var som ditt derimot. Da var det jeg som var håpløs på å svare og til slutt slo opp ut av det blå... Blir spennende å se hvordan dette går..!

 

Anonymous poster hash: d19e3...15f

Håper på det beste, men aldri håp for hardt

[SilvioBerlusconi]

Spill ballen mer over til henne heretter. La det være hun som tar initiativ.

 

Aldri send en melding og vent på at hun svarer. Gjør livet ditt så innholdsrikt at du heller legger sendte meldinger i glemmeboksen på 1-2-3. Svarer hun ikke? Synd for henne. Det er hun som går glipp av noe. I dine øyne må du alltid være den som kommer seirende ut av slike situasjoner!

 

Er hun ikke keen? Hennes tap. Du går videre. Det finnes altfor mange kvinnfolk der ute, til å henge seg opp i EN! Og nei, det finnes ingen "perfekt" jente som er MENT til å bli sammen med deg i all evighet. Det er en utopi.

 

Hvis hun virkelig har lyst på deg, så la hun vise det. Du er premien, så ha selvrespekt nok til å ikke lengte etter en jente, spesielt ikke hvis hun ikke er keen.

 

Igjen; hun taper, hvis hun ikke vil være med en så kul, livlig og bra type som deg. Du går i så fall videre med ditt fete liv.

[offtopic]

Spill ballen mer over til henne heretter. La det være hun som tar initiativ.

 

Aldri send en melding og vent på at hun svarer. Gjør livet ditt så innholdsrikt at du heller legger sendte meldinger i glemmeboksen på 1-2-3. Svarer hun ikke? Synd for henne. Det er hun som går glipp av noe. I dine øyne må du alltid være den som kommer seirende ut av slike situasjoner!

 

Er hun ikke keen? Hennes tap. Du går videre. Det finnes altfor mange kvinnfolk der ute, til å henge seg opp i EN! Og nei, det finnes ingen "perfekt" jente som er MENT til å bli sammen med deg i all evighet. Det er en utopi.

 

Hvis hun virkelig har lyst på deg, så la hun vise det. Du er premien, så ha selvrespekt nok til å ikke lengte etter en jente, spesielt ikke hvis hun ikke er keen.

 

Igjen; hun taper, hvis hun ikke vil være med en så kul, livlig og bra type som deg. Du går i så fall videre med ditt fete liv.

 

Jeg er veldig uenig. Dette er en kjæreste trådstarter har hatt i et år, ikke en kort flørt. Folk er forskjellig og har forskjellige behov. Noen har behov for kontakt flere ganger om dagen, mens andre klarer seg uten i flere dager. Kjæresten er tydeligvis den siste typen, og hun kan ikke tvinges til å bli den som er avhengig av konstant kontakt. Det løser ingen problemer å plutselig begynne å oppføre seg overlegent, det vil kun gjøre situasjonen verre. Den eneste tingen du skal gjøre er å snakke med henne om det.

 

Jeg foreslår at du avtaler en skype/chatte-date med henne en kveld begge har tid. Så forteller du hva du føler og at du f.eks blir litt usikker av at hun så sjeldent tar kontakt. Personlig har jeg vært i et avstandsforhold i over to år idag og kommunikasjon har alene reddet forholdet vårt. Hun må forstå dine behov samtidig som du må forstå hennes. Bare pass på at du ikke overkjører henne, det kan hende det blir mye på en gang.

[SilvioBerlusconi]

 

 

Spill ballen mer over til henne heretter. La det være hun som tar initiativ.

 

Aldri send en melding og vent på at hun svarer. Gjør livet ditt så innholdsrikt at du heller legger sendte meldinger i glemmeboksen på 1-2-3. Svarer hun ikke? Synd for henne. Det er hun som går glipp av noe. I dine øyne må du alltid være den som kommer seirende ut av slike situasjoner!

 

Er hun ikke keen? Hennes tap. Du går videre. Det finnes altfor mange kvinnfolk der ute, til å henge seg opp i EN! Og nei, det finnes ingen "perfekt" jente som er MENT til å bli sammen med deg i all evighet. Det er en utopi.

 

Hvis hun virkelig har lyst på deg, så la hun vise det. Du er premien, så ha selvrespekt nok til å ikke lengte etter en jente, spesielt ikke hvis hun ikke er keen.

 

Igjen; hun taper, hvis hun ikke vil være med en så kul, livlig og bra type som deg. Du går i så fall videre med ditt fete liv.

 

Jeg er veldig uenig. Dette er en kjæreste trådstarter har hatt i et år, ikke en kort flørt. Folk er forskjellig og har forskjellige behov. Noen har behov for kontakt flere ganger om dagen, mens andre klarer seg uten i flere dager. Kjæresten er tydeligvis den siste typen, og hun kan ikke tvinges til å bli den som er avhengig av konstant kontakt. Det løser ingen problemer å plutselig begynne å oppføre seg overlegent, det vil kun gjøre situasjonen verre. Den eneste tingen du skal gjøre er å snakke med henne om det.

 

Jeg foreslår at du avtaler en skype/chatte-date med henne en kveld begge har tid. Så forteller du hva du føler og at du f.eks blir litt usikker av at hun så sjeldent tar kontakt. Personlig har jeg vært i et avstandsforhold i over to år idag og kommunikasjon har alene reddet forholdet vårt. Hun må forstå dine behov samtidig som du må forstå hennes. Bare pass på at du ikke overkjører henne, det kan hende det blir mye på en gang.

Hvem sa noe om å plutselig oppføre seg overlegent?

 

I mine øyne er bitchen den eneste som oppfører seg overlegent her. Det er normal og vanlig høflighet å svare på meldinger.

 

Det er ikke vits i å sende meldinger til en som ikke tar seg det lille bryet med å svare, er det vel? Det ville jeg sett på som bortkastet tid, spør du meg.

Endret 25. mai 2014 av SilvioBerlusconi

[offtopic]

Ja trådstarter, da har du valget. Slutte helt å sende meldinger med "bitchen", eller å snakke med kjæresten din for å løse problemene.

[SilvioBerlusconi]

Ja trådstarter, da har du valget. Slutte helt å sende meldinger med "bitchen", eller å snakke med kjæresten din for å løse problemene.

Det er ikke så mye å snakke om. Er hun keen, viser hun det. Hvis ikke, viser hun det ikke.

 

Man trenger ikke være rakettforsker for å se om jenta har lyst eller ikke.