Historie og Filosofi 2 eksamen 21. mai

[95a]

Her var det svært mange gode råd!!

 

Jeg er privatist og har ikke hatt undervisning i faget. Jeg lurer på om det er en bestemt måte å strukturere oppgavene på? Skal man f.eks. begynne oppgaven med å presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen?

Utifra hva som står her, forstår jeg det slik at eksamenen består av tre deler. Skal man skrive en sammenhengende tekst som fletter disse sammen, eller skriver man tre ulike besvarelser?

[95a]

Tror det er lurt å skrive som sammenhengende tekst. Du må vise at du har faktakunnskap, men det er samtidig veldig viktig å vise til selvstendige tanker og meninger uten å bruke "jeg mener..". Husk at du må drøfte mye i teksten. Google "drøftende tekst oppskrift" så får du mange gode oppsett på hvordan en sånn oppgave skal skrives. I innledningen skal vi sikkert komme med en problemstilling som vi må svare på gjennom teksten

[Hugol]

Jeg leter fortsatt etter konkrete eksempler på utvikling av norsk identitet som forbredelsesheftet tilsier. De to seneste årene har første punkt vært en av de tre oppgavene på selve eksamen. Jeg sitter helt fast og håper virkelig noen kan komme med noen ideer, samt hvorfor disse er så viktige. Det hadde hjulpet stort!

[Carolinebg]

Tror det er lurt å skrive som sammenhengende tekst. Du må vise at du har faktakunnskap, men det er samtidig veldig viktig å vise til selvstendige tanker og meninger uten å bruke "jeg mener..". Husk at du må drøfte mye i teksten. Google "drøftende tekst oppskrift" så får du mange gode oppsett på hvordan en sånn oppgave skal skrives. I innledningen skal vi sikkert komme med en problemstilling som vi må svare på gjennom teksten

Tusen takk for nyttig svar!

[klarforeksamen]

 

Her var det svært mange gode råd!!

 

Jeg er privatist og har ikke hatt undervisning i faget. Jeg lurer på om det er en bestemt måte å strukturere oppgavene på? Skal man f.eks. begynne oppgaven med å presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen?

Utifra hva som står her, forstår jeg det slik at eksamenen består av tre deler. Skal man skrive en sammenhengende tekst som fletter disse sammen, eller skriver man tre ulike besvarelser?

 

 

Ikke ha en innledning hvor du direkte sier "jeg skal skrive om en historisk hendelse som har påvirket norsk identitet....", IKKE SITER OPPGAVELYDEN :-) Sensor sitter med oppgaveheftet fremfor seg, og vet akkurat hva vi skal skrive om, så de ønsker en litt mer kreativ innfallsvinkel.

Selvfølgelig skal innledningen gjenspeile hva oppgaven inneholder, men kom heller med noen åpne spørsmål som vil vekke interesse. f.eks. "I år, 2014, feirer vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Dette får de fleste nordmenn til å tenke over sin egen nasjon- og identitetsfølelse. 1814 er en sentral historisk hendelse som har påvirket nordmenn og måten vi ser på oss selv, men er dette den eneste riktige historiefremstillingen?" Dette kan være et eksempel på starten av en innledning til i morgen :-)

 

Det er også veldig viktig å skrive hele oppgaven, selv om det er ulike deler, som en sammenhengende tekst. Viktig å tenke på GODE TEMASETNINGER!!! som binder avnsittene sammen, og pass på å få en fin rød tråd gjennom hele teksten :-)

En god oppsummerende avslutning er også ett pluss (kanskje et reorisk spm på slutten?)

 

Bare tenk artikkelskriving hele veien så klarer du deg!

 

Jeg leter fortsatt etter konkrete eksempler på utvikling av norsk identitet som forbredelsesheftet tilsier. De to seneste årene har første punkt vært en av de tre oppgavene på selve eksamen. Jeg sitter helt fast og håper virkelig noen kan komme med noen ideer, samt hvorfor disse er så viktige. Det hadde hjulpet stort!

Et konkret historisk eksempel er 17. mai 1814 da Norge fikk sin egen Grunnlov.

Det var på grunnlag av dette vi nå kunne starte med nasjonsbyggingen. Nå som vi hadde en stat, skulle vi skape det norske folk, og her kan man trekke inn alt som hadde med nasjonsbyggingen å gjøre (400års-natten, tilbake til middelalderen med vikinger osv., tusser og troll, folkeeventyr, romantikken, kunst).

 

 

 

 

 

[superanonym1]

Her var det svært mange gode råd!!

 

Jeg er privatist og har ikke hatt undervisning i faget. Jeg lurer på om det er en bestemt måte å strukturere oppgavene på? Skal man f.eks. begynne oppgaven med å presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen?

Utifra hva som står her, forstår jeg det slik at eksamenen består av tre deler. Skal man skrive en sammenhengende tekst som fletter disse sammen, eller skriver man tre ulike besvarelser?

Min lærer sier at man ikke skal presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen. Definisjoner på begreper er viktig, og en rød tråd. Avsnittene skal hele tiden på en eller annen måte henge sammen.

[Knutta15]

Jeg leter fortsatt etter konkrete eksempler på utvikling av norsk identitet som forbredelsesheftet tilsier. De to seneste årene har første punkt vært en av de tre oppgavene på selve eksamen. Jeg sitter helt fast og håper virkelig noen kan komme med noen ideer, samt hvorfor disse er så viktige. Det hadde hjulpet stort!

Synes også dette er veldig svevende. Synes det kommer godt fram i HiFi- boka på s. 444 om hvorfor det var behov for en nasjonal identitet. Ellers, finner jeg bare ulike syn på "norsk nasjonalitet" på side 445. Usikker på hvordan og hva jeg skal benytte meg av. Synes det blir for svakt å drøfte matpakka...

[klarforeksamen]

 

Jeg leter fortsatt etter konkrete eksempler på utvikling av norsk identitet som forbredelsesheftet tilsier. De to seneste årene har første punkt vært en av de tre oppgavene på selve eksamen. Jeg sitter helt fast og håper virkelig noen kan komme med noen ideer, samt hvorfor disse er så viktige. Det hadde hjulpet stort!

Synes også dette er veldig svevende. Synes det kommer godt fram i HiFi- boka på s. 444 om hvorfor det var behov for en nasjonal identitet. Ellers, finner jeg bare ulike syn på "norsk nasjonalitet" på side 445. Usikker på hvordan og hva jeg skal benytte meg av. Synes det blir for svakt å drøfte matpakka...

 

Det er åpenabart at de vil at vi skal skrive om 1814 og årene etter som var preget av nasjonsbyggingen :-)

Andre eksempler, som vi har skrevet tidligere er f.eks 9. april 1940, da tyskerne okkuperte Norge og vi måtte stå sammen mot en felles fiende. Tidligere hadde Norge vært delt opp i arbeiderklassen og borgerskapet, men nå måtte alle enes for å slå tilbake mot fienden.

 

Et annet eksempel er unionsoppløsningen med Sverige i 1905 da Norge endelig for første gang stod på helt egne bein, dette henger selvsagt sammen med nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

 

22. juli 2011 er et annet eksempel. Nok en gang skjedde det noe svært urovekkende som hele den norske befolkningen merket på kroppen. Igjen stod vi sammen for å bekjempe urett.

 

De er trolig ute etter hendelser som har noe å si for hele nasjonen, på både godt og vondt.

Alle hendelsene som er nevnt ovenfor har frembrakt en fellesskapssfølelse, noe som skaper en link til del 2 i oppgaven hvor vi skal drøfte de filosofiske aspektene. Da tror jeg det vil være naturlig å drøfte om nasjonalisme er bra/dårlig og hva man legger til grunn for najsonalisme.

NB!! Læreren vår sa at oppgavelyden garantert vil inneholde at vi skal definere nasjonalisme-begrepet

[amalie_hh]

Hiver meg på denne! Har også eksamen i dette i morgen.

 

Noen som har forslag til hvilke filosofer man kan trekke inn under nasjonalisme og identitet?

[Knutta15]

Hiver meg på denne! Har også eksamen i dette i morgen.

 

Noen som har forslag til hvilke filosofer man kan trekke inn under nasjonalisme og identitet?

 

Har pekt meg ut disse som kan ha relevans: Johan Gottfried Herder , Rosa Luxembourg (antinasjonalist), Thomas Pogge (kosmopolitanisme), Albert Rosenberg (nazistisk ideolog), Alan Touraine (fra interessepolitikk til identitetspolitikk). Kom gjerne med fler eksempler

[ulv95]

 

Her var det svært mange gode råd!!

 

Jeg er privatist og har ikke hatt undervisning i faget. Jeg lurer på om det er en bestemt måte å strukturere oppgavene på? Skal man f.eks. begynne oppgaven med å presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen?

Utifra hva som står her, forstår jeg det slik at eksamenen består av tre deler. Skal man skrive en sammenhengende tekst som fletter disse sammen, eller skriver man tre ulike besvarelser?

 

 

 

Hiver meg på denne! Har også eksamen i dette i morgen.

 

Noen som har forslag til hvilke filosofer man kan trekke inn under nasjonalisme og identitet?

 

Har pekt meg ut disse som kan ha relevans: Johan Gottfried Herder , Rosa Luxembourg (antinasjonalist), Thomas Pogge (kosmopolitanisme), Albert Rosenberg (nazistisk ideolog), Alan Touraine (fra interessepolitikk til identitetspolitikk). Kom gjerne med fler eksempler

 

Filosofane fra opplysningstida vil alltid vere sentrale når det gjelder grunnlova med tanke på at grunnlova i 1814 bygger på den franske og den amerikanske revolusjonen. Spesielt Montesquieu med maktfordelingsprinsippet. Hannah Arendt er og meget sentral når det gjelder fridom. Ho er og sentral når det gjelder å "forklare" nazismen.

[Hugol]

Men hva har opplysningstidens ideer med norsk identitet å gjøre? Mener du virkelig at det norske folk er demokratisk? Fra mitt ståsted er det staten som er å definiere som demokratisk. Vil du kalle det norske folk for "maktfordelingsbevisste"? Hadde du spurt en fyr på gaten om han hadde ville tatt i mot all makt i Norge, ville svaret antakeligvis være ja.

 

Oppgaven dreier seg vel i stor grad om hva som har formet det typisk norske. Det at Norge fikk en grunnlov med demokratiske verdier og rettigheter til (mindre enn) halvparten av befolkningen, har vel egentlig ikke noe å gjøre med den norske identitet.

[superanonym1]

 

Hiver meg på denne! Har også eksamen i dette i morgen.

 

Noen som har forslag til hvilke filosofer man kan trekke inn under nasjonalisme og identitet?

 

Har pekt meg ut disse som kan ha relevans: Johan Gottfried Herder , Rosa Luxembourg (antinasjonalist), Thomas Pogge (kosmopolitanisme), Albert Rosenberg (nazistisk ideolog), Alan Touraine (fra interessepolitikk til identitetspolitikk). Kom gjerne med fler eksempler

 

Herlig! Er det noen som har noen linker til noen gode artikler om/av disse forfatterene som er relevant til tema?

[ulv95]

Men hva har opplysningstidens ideer med norsk identitet å gjøre? Mener du virkelig at det norske folk er demokratisk? Fra mitt ståsted er det staten som er å definiere som demokratisk. Vil du kalle det norske folk for "maktfordelingsbevisste"? Hadde du spurt en fyr på gaten om han hadde ville tatt i mot all makt i Norge, ville svaret antakeligvis være ja.

 

Oppgaven dreier seg vel i stor grad om hva som har formet det typisk norske. Det at Norge fikk en grunnlov med demokratiske verdier og rettigheter til (mindre enn) halvparten av befolkningen, har vel egentlig ikke noe å gjøre med den norske identitet.

Den norske identiteten blei BYGD etter grunnlova va ferdig. Nordmenn hadde ikkje noen norsk identitet før det, da va den identiteten de følte til bygdene sine. Nettopp derfor er tankane til opplysningsfilosofane viktig fordi de fremma tankane om fridom, framsteg og trua på individet aleine ikkje sammen med andre osv osv osv. Og selvfølgelig har grunnlova noe med Norsk identitet å gjøre da, når det va den som gjor at vi i det hele tatt fikk noe vi kan kalle norsk identitet.

[marsetbor]

Men hva har opplysningstidens ideer med norsk identitet å gjøre? Mener du virkelig at det norske folk er demokratisk? Fra mitt ståsted er det staten som er å definiere som demokratisk. Vil du kalle det norske folk for "maktfordelingsbevisste"? Hadde du spurt en fyr på gaten om han hadde ville tatt i mot all makt i Norge, ville svaret antakeligvis være ja.

 

Oppgaven dreier seg vel i stor grad om hva som har formet det typisk norske. Det at Norge fikk en grunnlov med demokratiske verdier og rettigheter til (mindre enn) halvparten av befolkningen, har vel egentlig ikke noe å gjøre med den norske identitet.

Opplysningsfilosofenes ideere inspirerte til Den franske revolusjon og Den amerikanske uavhengighetserklæringen. Christian Magnus Falsen var igjen inspirert av disse to, da han og resten av eidsvollmennene utarbeidet vår nye grunnlov. Den norske grunnloven var, selv om den ikke ga stemmerett til hele befolkningen, svært liberal for sin tid. Norge er kjent som et demokratisk land, selv om ikke den gjengse mann i gata vil betegne seg selv som "maktfordelingsbevisst". Jeg tolker ikke oppgaven slik at det er nordmenns matpakke, brunost eller interesse for skisport som er sentralt.

Endret 20. mai 2014 av marsetbor

[klarforeksamen]

tror dere det kommer noe om nazisme/fazisme?

[Kjellklimax]

tror dere det kommer noe om nazisme/fazisme?

Det kommer vel an på hvordan DU ønsker å vinkle oppgaven din? Dersom en ønsker å trekke dette inn som eksempler.

[95a]

tror dere det kommer noe om nazisme/fazisme?

I følge læreren vår så kan det hende at dette blir relevant, så er nok lurt å ha kunnskap om det og ha skrevet noe om det på forhånd som man kan ta i bruk

[Kjellklimax]

Ser forresten i Cappelen Damn sin Historie og Filosofi 2 bok kommer det frem et meget relevant sitat. Det er hentet fra s. 370 hvor den italienske nasjonalisten Massimo d' Azeglio sier "Nå som vi har skapt Italia, gjenstår bare den vanskelige oppgaven, nemlig å skape italienerne!"

 

Dette sitatet kan jo lett trekkes inn med Herder sine tanker hvor folket bar en unik "folkeånd". Hvor fellesnevnere kan være språk, historie, mytologi, kultur, religion og/eller etnisk tilhørighet. Disse to tankene danner sammen hele grunntanken bak nasjonalismen tenker jeg- og jeg tror selv jeg vil få god bruk for disse sitatene blandt annet.

[Hugol]

Ser forresten i Cappelen Damn sin Historie og Filosofi 2 bok kommer det frem et meget relevant sitat. Det er hentet fra s. 370 hvor den italienske nasjonalisten Massimo d' Azeglio sier "Nå som vi har skapt Italia, gjenstår bare den vanskelige oppgaven, nemlig å skape italienerne!"

 

Dette sitatet kan jo lett trekkes inn med Herder sine tanker hvor folket bar en unik "folkeånd". Hvor fellesnevnere kan være språk, historie, mytologi, kultur, religion og/eller etnisk tilhørighet. Disse to tankene danner sammen hele grunntanken bak nasjonalismen tenker jeg- og jeg tror selv jeg vil få god bruk for disse sitatene blandt annet.

 

Tusen takk!