Historie og Filosofi 2 eksamen 21. mai

[sultenape]

Skal da gå opp til eksamen i dette faget som privatist neste onsdag. Har ikke hatt det på vgs men tenker å bytte det ut med fag jeg har fra før av. Noen her som har hatt eksamen i dette faget før og evt har noen tips?

[sultenape]

Da var forberedelsesdelen lagt ut.

 

Tema: Nasjonalisme og identitet

Sett deg inn i filosofisk tenkning og teorier omkring nasjonalisme og identitet. Finn og sett

deg inn i ulike eksempler fra norsk historie som du mener har hatt betydning for

utviklingen av norsk identitet.

Kanskje ikke så veldig overraskende at dette ble temaet i 200 års jubileet for grunnloven.

[Perners]

Jeg også skal opp i historie og filosofi 2 på onsdag, tar faget som privatist, så lurer bare hvordan oppgaven på eksamen blir? Blir det en slags drøfte oppgave?

[klarforeksamen]

Har akkurat fått informasjon fra en av lærebokforfatterne, og føler dette kommer til å gå fint! Det vil bli en historisk del, en filosofisk del og til slutt en del der vi må ta stilling til noe ift temaet selv.

 

Det vi har snakket om angående den første delen er de viktigste hendelesene i norsk historie (i sammenheng med nasjonalistfølelse og identitet), selvsagt 1814 (!!!), 1905, 9. april 1940, 22. juli 2011....

 

På den filosofiske delen vil det trolig være naturlig å trekke inn forskjellene på den tyske definisjonen på nasjonalisme og den franske/amerikanske definisjonen på nasjonalisme. (Etnos-/demosnasjonalisme)

 

Den siste delen er det litt vanskeligere å si noe om, da det er mye som kan dukke opp i oppgaven i morgen... F.eks. innvandring og integrering, kan man bevare norsk nasjonalfølelse selv om vi blir en mer og mer globalisert verden...???

 

Hva tenker dere andre der ute?

[95a]

Læreren vår lagde et forberedelsesark med spørsmål som kan være relevante:

 

Definer disse begrepene:

a) Nasjonalisme

b) Kosmopolitt

c) Identitetspolitikk

d) Nasjon

e) Stat

f) Nasjonalisme som en moderne konstruksjon

 

1) Hva var synspunktene til Ernst Sars?

2) Hva var synspunktene til Herder?

3) Hva er Thomas Hylland Eriksens syn på nasjonalisme?

 

1) Gjør rede for ideene i den norske grunnloven

2) Hvordan påvirket grunnloven Norges nasjonale identitet?

3) Hvordan er grunnloven preget av opplysningstenkningen?

4) Hva skjedde i Norge i 1905?

5) Hvilke andre hendelser har påvirket norsk identitet?

6) Hvordan kommer nasjonalismen inn i nasjonalromantikken?

7) Finnes det en norsk identitet i dag?

8) Hva var myten om nasjonen?

9) Hva er forskjellen på den franske og tyske nasjonalismen?

[Hugol]

Først og fremst tenker jeg at dette er en oppgave hvor historieboken blir vesentlig å anvende. Her står det massevis om både nasjonalisme, norsk historie og annen relevant informasjon. Likevel er det også viktig å understreke at oppgaven i morgen må inneholde en god og omfattende drøftning, noe som vil ligge til grunne for en god måloppnåelse i historie og filosofi faget. Her kan man trekke frem temaer som erindrings- og identitetspolitikk, samt ta opp emnet identitet.

[Knutta15]

Skal opp som privatist selv i Historie og Filosofi, og har glemt en del praktiske ting fra VGS etter at jeg begynte på høyere utdanning.

 

Hvordan er egentlig kravene til referering på eksamen? Vi skal skrive på papir, og ikke PC, så ser for meg at det blir tungvint/ser dumt å benytte de strenge retningslinjene universitetene bruker. Noen som kan hjelpe?

Annet tips, som jeg selvsagt ikke vet relevansen av enda: Vi har to poltitiske vedlegg fra henholdsvis to ulike ideologiske fløyer. Tybring Gjedde og Andersen fra liberalistiske FrP og Lysbakken fra Sosialistisk Venstreparti.

[Kjellklimax]

Har akkurat fått informasjon fra en av lærebokforfatterne, og føler dette kommer til å gå fint! Det vil bli en historisk del, en filosofisk del og til slutt en del der vi må ta stilling til noe ift temaet selv.

 

Det vi har snakket om angående den første delen er de viktigste hendelesene i norsk historie (i sammenheng med nasjonalistfølelse og identitet), selvsagt 1814 (!!!), 1905, 9. april 1940, 22. juli 2011....

 

På den filosofiske delen vil det trolig være naturlig å trekke inn forskjellene på den tyske definisjonen på nasjonalisme og den franske/amerikanske definisjonen på nasjonalisme. (Etnos-/demosnasjonalisme)

 

Den siste delen er det litt vanskeligere å si noe om, da det er mye som kan dukke opp i oppgaven i morgen... F.eks. innvandring og integrering, kan man bevare norsk nasjonalfølelse selv om vi blir en mer og mer globalisert verden...???

 

Hva tenker dere andre der ute?

Hvilken lærebok er det da snakk om?

[Kjellklimax]

Linken fra forbredelsesdelen er forsåvidt her:

 

http://www.udir.no/Upload/Eksamen/Videregaende/V14/Forberedelse/20%20mai/SAM3002_Historie_og_filosofi_2_F_V14.pdf

[Perners]

Selve tema nasjonalisme og identitet var jo ganske greit. Mens den siste "oppgaven"; Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet reiser.
Noen som har noen ideer på hva som kan være relevant å ta med her?

[klarforeksamen]

 

Hvilken lærebok er det da snakk om?

 

Historie og filosofi 1 og 2 fra Cappelen Damm

 

Anbefaler å lese kapittel 5 nasjonalisme, kapittel 6 historiebruk i Historie og filosofi 2

 

 

 

Selve tema nasjonalisme og identitet var jo ganske greit. Mens den siste "oppgaven"; Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet reiser.

Noen som har noen ideer på hva som kan være relevant å ta med her?

 

Den siste delen pleier alltid å være at du må ta stilling, og drøfte en problemstilling.

Siden forberedelsesheftet inneholder flere artikler om innvandring, og om det er mulig å ta vare på norsk kultur selv om samfunnet begynner å bli multikulturetlt, tror jeg denne problemstillingen vil komme i morgen, med forbehold selvfølgelig.

[Gjest Slettet-IFb0qEISeP]

Vi ble tipset av læreren om å søke på Herder og Fichte. Han tolket oppgaven på to måter.. enten tror han det vil handle om spesielle "hendelser" i Norge som Vikingtid, Norsk høymiddelalder og 2VK eller at det handler om nasjonsbygging. (midten av 1800>, kunsten, språket, folkelig norskhet, Norge mot embetsmennkulturen osv)

 

 

[Gjest Slettet-IFb0qEISeP]

Leser fra boka: mange sosialistiske og anarkistiske retninger understreker et internasjonalt fellesskap, uten nødvendigvis å fjerne seg fra nasjonalstaten som rammen for identitet og politisk tilhørighet..

 

Noen som forstår dette?

[S95]

.

Endret 22. mai 2014 av S95

[Hugol]

Hvilke historiske eksempler velger folk å ta med?

[Kjellklimax]

I dag har vi hatt forberedelse til eksamen, og læreren vår sa at det er stor sjanse for at vi får en av disse fire oppgavene:

 

1. Minoritet vs. majoritet

2. Demokratiseringsprosessen

3. Forestillingen om det norske

4. Fascisme/nazisme

 

Jeg tok raske notater av alle punktene, men det er selvsagt mye mer man kan svare, så det er bare å føye til enda mer:

 

1. Minoritet vs. majoritet

"De herskende tanker er herskernes tanker" - Karl Marx

De tankene som er "de riktigste" er tankene til de mektige i samfunnet.

Den franske revolusjon 1789: Alle er like - alle har naturlige rettigheter

Den amerikanske revolusjon: Alle er født frie med visse rettigheter vi har fått fra vår skaper.

2. Demokratiseringsprosessen

Opplysningsfilosofene:

• Voltaire: toleranse og ytringsfrihet

"Freedom of speech"

• Montesquieu: maktfordeling

Maktfordelingsprinsippet sikrer at maktutøvelse er delt på tre uavhengige myndigheter. Disse tre er den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.

• John Locke: samfunnskontrakt

Innbyggerne oppgir litt av sin frihet for å kunne ha trygghet

Locke mener at staten er bare til for å beskytte våre naturlige rettigheter. Staten er altså kun ment for å sikre vår trygghet.

• Jean Jacques Rousseau: allmennviljen

Allmennviljen er ideen om det som er best for alle. Det beskriver flertallets vilje, og er et sentralt begrep for demokratiet.

3. Forestillingen om det norske

Norge tar del i den "europeiske kulturarven", og har tatt med tankene og ideene fra opplysningstiden i vår grunnlov fra 1814.

Et eksempel på dette er §100 som sier at det skal være lov å være kritisk til staten.

Man kan si at nasjonalismen og demokratiseringen i Norge går hånd i hånd. Det vil si at det norske og det folkelige er det samme.

Norge ønsket at flertallet i Stortinget skal utnevne regjeringen. Før 1884 var det kongen som utnevnte regjeringen. Det var altså ikke en folkevalgt regjering.

Parlamentarismen kom i 1884, og det går ut på at dannelsen av regjeringen har et flertall fra Stortinget bak seg. De partiene som danner regjering er altså de som har flest stemmer. (Parlamentarismen er en politisk styreform der regjeringen utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling.)

Det å være norsk

Er man norsk når man er helt etnisk norsk, eller er det når man har tatt til seg norsk kultur og norske verdier?

Den "moderne rasismen" går ikke på etnisitet, men fokuserer mest på kulturelle verdier. Den tradisjonelle rasismen gikk ut på et raseskille, noe man merkbart så i Sør-Afrika og dets apartheid (segregering).

Den moderne rasismen går ut på at man gir en folkegruppe/kultur negative egenskaper. "Du er sånn og sånn fordi du er pakistaner"

• Kent Andersen (FrP) Drøm fra Disneyland, 2010

"Norsk kultur er summen av det vi feirer 17.mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende"

Er man ikke norsk hvis man ikke har kristen religionsbakgrunn? Eller hvis man ikke markerer alle norske høytider?

Hvis nasjonalismen

• Audun Lysbakken (SV) Hvor er du, Wergeland?

Mener det motsatte av Andersen (FrP). Det er en del av norske verdier å hjelpe de svake som trenger det. For eksempel flyktningbarn.

Hvis nasjonalismen går for langt kan det være med på å ekskludere andre nasjonaliteter.

"Vi må ha nok trygghet og storhet som nasjon til å møte Europas mest undertrykte folk med noe annet enn moralpanikk og hatretorikk. Vi er jo Wergelands barn." Wergeland kjempet for å fjerne jødeparagrafen på 1800-tallet. Selv om den ikke ble fjernet i hans levetid så var han den første som tok opp kampen og kjempet for jødene. Lysbakken er redd for at vi gradvis glemmer Wergelands tanker og ideer om å ikke ha fremmedfrykt.

Ottar Brox (SV): innvandring er den nye underklassen

"Innvandring skaper segregering i samfunnet"

Han mener innvandring fører til sosial doping, at man doper prisene i arbeidsbransjen.

Et eksempel: en snekker har større sjanse for å være fremmedfiendtlig/intolerant enn f.eks. en lærer, nettopp fordi snekkeren er redd for at innvandrer-snekkere som arbeider billigere kan være konkurranse. Faglærte lærere har "mer kunnskap" og kan være mindre fremmedfiendtlige.

Dialektikk

Karl Marx: Mente at basis (de materielle, sosiale og økonomiske forholdene) styrer tenkningen/overbygningen (religion, politikk, jus, kunst, kultur, moral)

Marx ville ment at de motstridende tankene til Kent Andersen og Audun Lysbakken er en kamp om klassekamp. Kampen mellom undertrykkerne og de undertrykkere/Kampen mellom de mektige institusjoner og de sosiale, økonomiske og materielle forholdene.

Hegel: Mente at tenkningen/overbygningen styrer basis.

Hegel ville sagt at de motstridende tankene til Kent Andersen og Audun Lysbakken er en kamp om ideer. Disse ideene dukket ikke opp fordi deres basis var truet, men det er uavhengige tanker som har oppstått.

Både Marx og Hegel var enige i at dialektikken styrer historien fremover (tese, antitese og syntese), men de var uenige i hvordan dialektikk-prosessen fungerte.

4. Fascisme/nazisme

Den andre verdenskrig

Hvordan var det mulig?

• Noen mener den viktigste årsaken var nasjonalsosialistens ideologi, som var antisemittisk

• Andre mener tiltakene mot jødene ble trappet opp litt etter litt

• Krig brutaliserte og gjorde det lettere å utføre folkemordet uten at verdenssamfunnet reagerte
• Hannah Arendt: "Ondskapens banalitet"

Hvordan kan noen som er så vanlige som oss utføre slike fæle handlinger? Hun sa at den viktigste grunnen hadde å gjøre med ondskapens banalitet/ ondskapens enkelhet. Tyskerne kunne tenke "jeg er ikke ansvarlig for selve handlingene, jeg utfører bare ordre", de tok altså ikke hensyn til egen samvittighet, men gjorde bare pliktene sine.

Alt har blitt teknologi. Vi har blitt fremmedgjort ovenfor de handlingene vi gjør i hverdagen. Man har klart å utføre Holocaust, to verdenskriger og mange kriger nettopp pga. teknologien den moderne verdenen og det moderne prosjektet (framskrittet) har ført med seg.

Hannah Arendt og de postmodernistiske tenkerne mente at fornuften(rasjonalitet) og vitenskapen kan ikke svare på alle spørsmål, men snarere tvert imot.

Tusen takk for gode notater.

 

Fikk forøvrig tre boktips fra læreren angående temaet om nasjonalisme (som ofte kan virke negativt ladd) og Norge.

 

René Zografos - Sannheten om Norge og nordmenn.

Øystein Sørensen - Kampen om Norges sjel. Bind III 1770-1905.

Bjarne Hodne - Norsk nasjonalkultur.

 

Ellers føler jeg at hovedfokuset legger seg på Nasjonalisme- hvor en heller trekker inn identitet.

[Kjellklimax]

Hvilke historiske eksempler velger folk å ta med?

 

Jeg velger selv å fokusere mest mulig på norsk nasjonalisme. Da 1814 er meget aktuellt i disse dager. Da gjerne hvordan den norske identiteten ble bygget. Se https://historie2.wikispaces.com/Den+norske+nasjonalismen

[Hugol]

 

Hvilke historiske eksempler velger folk å ta med?

 

Jeg velger selv å fokusere mest mulig på norsk nasjonalisme. Da 1814 er meget aktuellt i disse dager. Da gjerne hvordan den norske identiteten ble bygget. Se https://historie2.wikispaces.com/Den+norske+nasjonalismen

 

 

Får ikke åpnet denne. Kunne du laget en PDF e.l?

 

Det jeg ikke helt forstår er hvordan jeg kan knytte disse eksemplene til utviklingen av norsk identitet. Kan du utdype evt. komme med flere eksempler? Takk på forhånd!

[Kjellklimax]

 

 

Hvilke historiske eksempler velger folk å ta med?

 

Jeg velger selv å fokusere mest mulig på norsk nasjonalisme. Da 1814 er meget aktuellt i disse dager. Da gjerne hvordan den norske identiteten ble bygget. Se https://historie2.wikispaces.com/Den+norske+nasjonalismen

 

 

Får ikke åpnet denne. Kunne du laget en PDF e.l?

 

Det jeg ikke helt forstår er hvordan jeg kan knytte disse eksemplene til utviklingen av norsk identitet. Kan du utdype evt. komme med flere eksempler? Takk på forhånd!

 

https://historie2.wikispaces.com/page/pdf/Den+norske+nasjonalismen se om du får den opp nå.

 

Nå er ikke jeg en toppelev i Historie og Filosofi. Men utifra vedleggene i forbredelsesdelen er det mye om Norge. Dermed tenker jeg å skrive litt om hvordan den norske nasjonsbyggingen var fra 1800-tallet og frem til i dag. Å dermed gjerne bruke kilden "Sannheten om Norge og nordmenn" av René Zografos, hvor det står litt om hva andre, og vi selv tenker om identiteten vår.

 

Som Brundtland sa, "Det er typisk Norsk å være god". I vedlegg 1 på forbredelsesheftet har de også inkludert et sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson- hvor han sier "Det norske er, hvad som passer os, det være fra Frankrige eller fra Hardanger". Slik jeg tolker dette, har det ikke bare vært de seneste årene vi tror meget godt om oss selv.

 

I dag ser en gjerne på malerier av flott natur og unge hardtarbeidene menn og kvinner som nasjonalistiske bilder. Hvor oppbygningen av landet skjer med glede. I dag blir vi kategorisert som et av verdens beste land å bo i- men samtidig har vi alt for mye fritid (etter min mening), vi slutter tidlig på fredager for å få en god helg. Dette er i sterk kontrast til mange andre land verden over. Tilbake til boken jeg nevnte over står det et sitat fra Ørnulf Høyer, en norsk Gründer. "Det er merkelig at ikke flere nordmenn forstår hvor fordømt bra vi har det".

 

Det jeg tror er viktig i dette faget, og på denne eksamenen her er å peile seg inn på noe en selv liker. Det er så ufattelig mye å skrive om, og en kan ofte se seg veldig blind.

[Carolinebg]

Her var det svært mange gode råd!!

Jeg er privatist og har ikke hatt undervisning i faget. Jeg lurer på om det er en bestemt måte å strukturere oppgavene på? Skal man f.eks. begynne oppgaven med å presentere hva en kommer til å ta for seg i besvarelsen?
Utifra hva som står her, forstår jeg det slik at eksamenen består av tre deler. Skal man skrive en sammenhengende tekst som fletter disse sammen, eller skriver man tre ulike besvarelser?