Jeg er så misunnelig på min stesøster

[Yippee]

INGEN ER PERFEKT

[Lova]

Og en viktig faktor, har hun gjort noe mot deg i det heletatt? sakt noe frekt? utøvd vold?

Dersom dette ikke er tilfellet må jeg nok dessverre meddele at det er du som er problemet.

Nei hun har ikke gjort meg noe vondt eller sagt noe stygt til meg. Men hun er temmelig bestemt mot meg og sier meningene sine rett ut, og det irriterer meg veldig. For hun er liksom perfekt girl.

[*F*]

 

Og en viktig faktor, har hun gjort noe mot deg i det heletatt? sakt noe frekt? utøvd vold?

Dersom dette ikke er tilfellet må jeg nok dessverre meddele at det er du som er problemet.

Nei hun har ikke gjort meg noe vondt eller sagt noe stygt til meg. Men hun er temmelig bestemt mot meg og sier meningene sine rett ut, og det irriterer meg veldig. For hun er liksom perfekt girl.

Det å være bestemt og frittalende er da en god egenskap, så lenge det ikke kommer ut som drittslenging.

Du får bare leve med det.

 

Men dersom hun prøver å påvirke deg til å gjøre noe må du ikke la deg rikke.

[€uropa]

Når jeg leser innleggene dine, får jeg følelsen av at du er useriøs eller svært umoden, og kanskje begge deler, men du skal likevel få et kort alvorlig svar av meg.

 

Ei jente på 11 år ser ikke verden på samme måte som deg og du kan ikke forvente at hun skal gjette eller forstå at du føler deg tilsidesatt. Antakelig ser hun deg som et voksent forbilde og prøver ikke å konkurrere mot deg i det hele tatt. Hvis du hadde vært villig til å lære henne noe om for eksempel dyrehold, ville hun nok mer enn gjerne lyttet. Hvis du har grunn til å tro at foreldrene deres skal være sammen lenge, bør du begynne å se henne som ei søster. Det betyr at du jobber med henne istedenfor og ikke mot henne. Selv har jeg 5 søsken og vet at de kan være både konkurrenter og støttespillere. Vi kommer klart best ut av det alle sammen når jeg gjør mitt for at vi skal være sistnevnte.

[rockPaperScissors()]

Amen. Lova har for første gang opplevd det vi som har søsken har måtte forholde oss til helt siden vi var små. Suck it up.

Endret 16. mai 2014 av rockPaperScissors()

[Lova]

Jeg hugser en gang at han jævla stefaren min skjelte meg huden full fordi at jeg var i dårlig humør og jeg gjorde sure miner til min stesøster, alle de andre var blide og glade men jeg var ikke i humør pågrunn av at hun fikk så mye mer positiv oppmerksomhet en meg. Den episoden glemmer jeg aldri.

[Schreiber]

Hva mener du med "sure miner"?

[Lova]

Hva mener du med "sure miner"?

 

Jeg satt å var sint på min stesøster og da eksploderte min stefar og sa at jeg ikke skulle behandle henne slik, fornhun var mye yngre en meg og bla bla. Da prøvde jeg å bli skikkelig lei meg og liksom begynne å gråte for å få hans empati men det gikk han ikke på. Så etter det så hatet jeg både min stefar og min stesøster. Ja jeg vet at det er stygt av meg å bruke så harde utrykk, men det er det jeg føler.

[Andeith]

Du er så selvsentrert, egoistisk og lite moden at jeg tror ikke det fungerer for noen å si noe til deg i det hele tatt. Du er 17 og viser sure miner til din 11 år gamle søster. Er jo som du skulle vært 11, ikke rart hun får mer positiv oppmerksomhet når du oppfører deg sånn.

[Lova]

Du er så selvsentrert, egoistisk og lite moden at jeg tror ikke det fungerer for noen å si noe til deg i det hele tatt. Du er 17 og viser sure miner til din 11 år gamle søster. Er jo som du skulle vært 11, ikke rart hun får mer positiv oppmerksomhet når du oppfører deg sånn.

 

Hun er ikke min søster, men min stesøster. Jeg kommer aldri til å behandle henne jordnært, for hun sa faktisk til meg at jeg var dum og gal. Men mot andre er hun veldig blid mot. Til og med min mor gir mer oppmerksomhet til henne en til meg. Jeg begynner å bli skikkelig lei av alle sammen nå.

[Lova]

Men jeg har sagt til stefaren min at han bør akseptere meg,men da sier han at jeg ikke kan bestemme over han. Jeg bare hater han!!!!!. Og jeg trenger ikke hjelp, jeg har det greit slik sett, men jeg liker ikke familien min.

[snillekim]

Men jeg har sagt til stefaren min at han bør akseptere meg,men da sier han at jeg ikke kan bestemme over han. Jeg bare hater han!!!!!. Og jeg trenger ikke hjelp, jeg har det greit slik sett, men jeg liker ikke familien min.

Når skal du innse at problemet ligger hos deg, og ikke hos de andre i familien.

Hvis du ikke ønsker hjelp fra faglige personer, så bør du ihvertfall vurdere å forandre på deg selv.

Du burde jobbe litt mer med respekt, tillitt, sosial kontakt, kjærlighet til familien,

og ikke minst bør du prøve å bli litt mer positiv.

Ønsker du at de skal være snille, hyggelige, og glade i deg, så må du fortjene det.

 

Prøv heller å vis at du bryr deg om den nye familien din, isteden for å hate den.

Tenk heller på de andre i familien som må leve med vanskelige deg.

Det er sikkert ikke lett for dem heller.

[Lova]

 

Men jeg har sagt til stefaren min at han bør akseptere meg,men da sier han at jeg ikke kan bestemme over han. Jeg bare hater han!!!!!. Og jeg trenger ikke hjelp, jeg har det greit slik sett, men jeg liker ikke familien min.

Når skal du innse at problemet ligger hos deg, og ikke hos de andre i familien.

Hvis du ikke ønsker hjelp fra faglige personer, så bør du ihvertfall vurdere å forandre på deg selv.

Du burde jobbe litt mer med respekt, tillitt, sosial kontakt, kjærlighet til familien,

og ikke minst bør du prøve å bli litt mer positiv.

Ønsker du at de skal være snille, hyggelige, og glade i deg, så må du fortjene det.

 

Prøv heller å vis at du bryr deg om den nye familien din, isteden for å hate den.

Tenk heller på de andre i familien som må leve med vanskelige deg.

Det er sikkert ikke lett for dem heller.

 

 

Men det er veldig vannskeligt å akseptere familien min, når alle sammen støtter min stesøster mer en meg. Jeg blir gal av dette.

Endret 17. mai 2014 av r2d290
Svar til slettet innlegg er redigert vekk

[MoonLight]

Jeg føler litt med deg her. Det må være uvant og plutselig få flere medlemmer i familien sånn "plutselig".

 

1. Stefaren din prøver sikkert at stesøsteren din skal være glad. Kanskje stesøsteren din ikke ville få deg som stesøster eller at faren hennes skulle få seg kjæreste (din mor). Hun later kanskje som og lar det liksom gå utover deg ved og ignorere deg og være ubehagelig/frekk når ingen andre er tilstede.

Moren din duller litt ekstra med henne også fordi hun synes hun må gjøre sitt som mor. Og jenta er bare 11år tenker de. Men det de fleste burde skjønne er at 11åringer er ikke alltid så uskyldige som det ser ut til.

 

2. Du er 17 tenker de og sannsynligvis mer selvstendig og sikker på deg selv så derfor føler de at du ikke trenger så mye oppmerksomhet lenger, særlig når det er noen yngre enn deg og ikke moden til å tenke fullt ut for seg selv enda.

 

De ser ikke at du er trist. De ser at du oppfører deg dumt. Istedenfor å sende stesøsteren din stygge blikk, noe som aldri hjelper noen, og ignorere henne så burde du ta en prat først med din mor. Snakk rolig. Ikke gråt. Ikke skrik eller bær deg som en unge. Spør hvorfor stesøsteren din er så ignorerende mot deg. Spør moren din om hun vet noe du burde vite som får stesøsteren din til å oppføre seg slik hun gjør. Si at du føler at ingen bryr seg om deg, men unngå å si du hater noen, det vil ikke hjelpe.

 

Istedenfor å ignorere din stesøster si hei av og til. Prøv og smil selvom du helst vil drepe henne. Lat som om du liker henne, selvom du ikke gjør det. Etter noen uker, se om hun endrer seg. Blir hun bedre. Snakker hun til deg? Eller er hun fortsatt en plagsom idiot?

Du må være rolig og ikke klage for det vil bare få stesøsteren din til å prøve mer for å gjøre deg sint og lei.

Endret 16. mai 2014 av MoonLight

[Lova]

Jeg føler litt med deg her. Det må være uvant og plutselig få flere medlemmer i familien sånn "plutselig".

1. Stefaren din prøver sikkert at stesøsteren din skal være glad. Kanskje stesøsteren din ikke ville få deg som stesøster eller at faren hennes skulle få seg kjæreste (din mor). Hun later kanskje som og lar det liksom gå utover deg ved og ignorere deg og være ubehagelig/frekk når ingen andre er tilstede.

Moren din duller litt ekstra med henne også fordi hun synes hun må gjøre sitt som mor. Og jenta er bare 11år tenker de. Men det de fleste burde skjønne er at 11åringer er ikke alltid så uskyldige som det ser ut til.

2. Du er 17 tenker de og sannsynligvis mer selvstendig og sikker på deg selv så derfor føler de at du ikke trenger så mye oppmerksomhet lenger, særlig når det er noen yngre enn deg og ikke moden til å tenke fullt ut for seg selv enda.

De ser ikke at du er trist. De ser at du oppfører deg dumt. Istedenfor å sende stesøsteren din stygge blikk, noe som aldri hjelper noen, og ignorere henne så burde du ta en prat først med din mor. Snakk rolig. Ikke gråt. Ikke skrik eller bær deg som en unge. Spør hvorfor stesøsteren din er så ignorerende mot deg. Spør moren din om hun vet noe du burde vite som får stesøsteren din til å oppføre seg slik hun gjør. Si at du føler at ingen bryr seg om deg, men unngå å si du hater noen, det vil ikke hjelpe.

Istedenfor å ignorere din stesøster si hei av og til. Prøv og smil selvom du helst vil drepe henne. Lat som om du liker henne, selvom du ikke gjør det. Etter noen uker, se om hun endrer seg. Blir hun bedre. Snakker hun til deg? Eller er hun fortsatt en plagsom idiot?

Du må være rolig og ikke klage for det vil bare få stesøsteren din til å prøve mer for å gjøre deg sint og lei.

 

Takk for gode råd og veiledning

[MoonLight]

 

Jeg føler litt med deg her. Det må være uvant og plutselig få flere medlemmer i familien sånn "plutselig".

1. Stefaren din prøver sikkert at stesøsteren din skal være glad. Kanskje stesøsteren din ikke ville få deg som stesøster eller at faren hennes skulle få seg kjæreste (din mor). Hun later kanskje som og lar det liksom gå utover deg ved og ignorere deg og være ubehagelig/frekk når ingen andre er tilstede.

Moren din duller litt ekstra med henne også fordi hun synes hun må gjøre sitt som mor. Og jenta er bare 11år tenker de. Men det de fleste burde skjønne er at 11åringer er ikke alltid så uskyldige som det ser ut til.

2. Du er 17 tenker de og sannsynligvis mer selvstendig og sikker på deg selv så derfor føler de at du ikke trenger så mye oppmerksomhet lenger, særlig når det er noen yngre enn deg og ikke moden til å tenke fullt ut for seg selv enda.

De ser ikke at du er trist. De ser at du oppfører deg dumt. Istedenfor å sende stesøsteren din stygge blikk, noe som aldri hjelper noen, og ignorere henne så burde du ta en prat først med din mor. Snakk rolig. Ikke gråt. Ikke skrik eller bær deg som en unge. Spør hvorfor stesøsteren din er så ignorerende mot deg. Spør moren din om hun vet noe du burde vite som får stesøsteren din til å oppføre seg slik hun gjør. Si at du føler at ingen bryr seg om deg, men unngå å si du hater noen, det vil ikke hjelpe.

Istedenfor å ignorere din stesøster si hei av og til. Prøv og smil selvom du helst vil drepe henne. Lat som om du liker henne, selvom du ikke gjør det. Etter noen uker, se om hun endrer seg. Blir hun bedre. Snakker hun til deg? Eller er hun fortsatt en plagsom idiot?

Du må være rolig og ikke klage for det vil bare få stesøsteren din til å prøve mer for å gjøre deg sint og lei.

Takk for gode råd og veiledning

Livet er ikke lett. Har vært gjennom mye. Har hatt stemor og stebrødre.

Så prøv å jobbe med saken og hvem vet, kanskje det hjelper. Og det er virkelig viktig å snakke med noen som har kjent deg hele livet. Din mor. Ikke noe poeng i å skjule noe. Din mor kan ikke gjette hva du tenker med mindre du tar en alvorlig prat med henne. Men husk. Hold inne følelser. Ikke skrik. Ikke gråt. Kommer tårene så kommer de, men hold deg rolig. Si hva du har på hjertet. Ta tak i din mor en dag dere to kan snakke alene. Får dere ikke fred inne så ta henne med ut. Si det er viktig og du vil snakke bare med henne.

Din mor kan vise seg å være like glad i deg som hun alltid har vært selvom hun ikke viser det. Men da er det viktig å snakke sammen som to kvinner.

Begynner hun å heve stemmen så be henne kutte ut. Si du ikke er der for å krangle, du vil snakke.

Har selv funnet ut at diskusjoner med hevet stemme og skriking gjør alt værre. Snakker man alvorlig, men uten skriking og høye stemmer så kan man finne løsninger på det meste av problemer.

Endret 16. mai 2014 av MoonLight

[LiamH]

Moderatormelding

 

 

Til generell informasjon:

I henhold til retningslinjene §1. Innleggets Innhold, påpekes det at innlegg skal holdes i en høflig og saklig tone. Fokuser på sak, ikke person, og diskuter anstendig. Merk spesielt følgende, flaming og andre former for personangrep og trolling er forbudt.

Brudd på dette kan føre til reaksjoner i form av advarsler og/eller utestengelse fra forumet.


Innvendinger eller kommentarer til dette skal tas på PM, og ikke i tråden.

LiamH

[Andeith]

 

Du er så selvsentrert, egoistisk og lite moden at jeg tror ikke det fungerer for noen å si noe til deg i det hele tatt. Du er 17 og viser sure miner til din 11 år gamle søster. Er jo som du skulle vært 11, ikke rart hun får mer positiv oppmerksomhet når du oppfører deg sånn.

 

Hun er ikke min søster, men min stesøster. Jeg kommer aldri til å behandle henne jordnært, for hun sa faktisk til meg at jeg var dum og gal. Men mot andre er hun veldig blid mot. Til og med min mor gir mer oppmerksomhet til henne en til meg. Jeg begynner å bli skikkelig lei av alle sammen nå.

 

 

Så du har bestemt deg for at du vil ha ett dårlig forhold til henne, hvorfor diskutere det i det hele tattt?

[Anne Marita]

Da skal jeg gi deg et skikkeligt svar TS. Du sier selv at du ikke liker din stedatter og at du ikke behandler henne jordnært osv. Har du tenkt på hvordan det vil føles å være hun?. Jeg vil anbefale deg å sette deg ned å ta en skikkelig prat med henne og snakke med henne om det som føles vannskelig. Men for all del, hun er bare et barn og da forstår hun ikke alt.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er en sytten år gammel jente som ikke kan fordra min stesøster.

 

Fine greier, og ikke uvanlig i det hele tatt

 

Grunnen til det er fordi at hun tror at hun er så perfekt og hun liksom vil være hovedpunktene hele tiden.

 

 

Nei, det er du som tror, og det er du som tror at din plass har noe som helst med hennes plass å gjøre

 

Hun er veldig flink med dyr og med matlaging og hun bare oser av selvtillit.

 

 

Ja, det er litt imponerende av en 11 åring, men det er du som tror du ser at det "oser" av henne

 

Hun er bare elleve år og er liksom så voksen tror hun.

 

 

Enda en gang, det er du som tror

 

 

 

Jeg misunner henne fordi at hun klarer seg så bra, jeg er mer usikker og jeg blir fort sint.

 

Du er flink du og, fordi det skal ganske mye til å innse at man har problemet selv. Og det er ofte en viktig faktor for å komme videre. Tenker kanskje at du blir så fort sinna, fordi du hele tiden også er usikker, altså at du er litt sånn "jumpy", og det kan være vanskelig for de som er rundt deg. Man kan si at det "oser" usikkerhet av deg, skjønner du hva jeg mener?

 

Hun har ikke snakket så mye til meg heller, og det irriterer meg.

 

Kanskje hun tror det oser usikkerhet av deg, og at hun også vet at du har så lett for å bli sinna

 

Bør jeg ovsrse henne og?, jeg har noen ganger behandlet henne som luft.

 

 

Nei, du bør være ærlig og oppriktig med henne, og fortelle om denne usikkerheten din, ja, og misunnelsen.

Det er du som er mest voksen av dere to, så¨jeg mener at mye av ansvaret for å bedre forholdet, ligger i at du roer deg ned, og snakker åpent med søsteren og kanskje hele familien din.

 

Lykke til, dette får du sikkert til, bare bruk dine beste evner, og husk på ikke bli sinna ..