Mannsrollen og maskuline verdier

[ATWindsor]

Jeg er ikke uenig i det du sier, men lurer heller på hvem som måker snø, klipper gress og dreper edderkoppene i husstanden. Hvem er det som snakker med internettleverandøren eller kalibrerer TVen hos dere? Hvem velger stoffet til gardinene eller fargen på duken? Hvorfor er det slik?

 

Jeg synes at vi fortsatt har en del klassiske kjønnsroller og verdier i samfunnet, selv om vi beveger oss i riktig retning. Jeg synes utvasking av rollene er bra, men verdiene bør være verdige en debatt. Er det galt å ha maskuline verdier? Er maskuline verdier mer akseptert hos jenter enn gutter?

 

Hvordan ville reaksjonen vært hvis Stoltenberg skrek 'MORNA SIIIV' på samme måte Siv Jensen gjorde på valgvaken?

 

For eksempel opplever jeg at det forventes at jeg skal kunne snakke om følelsene mine. Jeg gjorde det aldri med mine guttevenner i oppveksten. Det var ikke slik vi løste konflikter. I alle forhold seriøse forhold jeg har hatt med jenter forventes det derimot at jeg skal snakke om følelsene mine, og jeg tror det er fordi jenter er vant til å løse problemene på den måten.

Hvis jeg forteller kjæresten min eller en kompis om ett problem, så ønsker jeg input og løsningsforslag. Hvis mine jentevenner eller kjæresten forteller meg om et problem så ønsker de like ofte bare å snakke om det, og er mindre interessert i løsninger og mer interessert i å diskutere hvordan det fikk dem til å føle.

 

Jeg setter det litt på spissen, men prøver å få frem ett poeng.

 

At det er forskjell på rollene er ikke det samme som at den ene rollen er i krise. Og la oss ta ditt eksempel der, hva gjør det annerledes for kvinner? Det forventes av mannen at man ønsker å finne løsninger, men det er ikke slik man løste konflikter med jentevennene i oppveksten. Betyr det at kvinnerollen er under angrep?

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

 

 

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

 

Kanskje det endrer seg om man har mindre latterlige meninger? At noen dustete meninger er uspiselig offentlig er bare bra, at folk "tvinges" av samfunnet til å endre meninger er også bra om de har "dårlige meninger", men jeg kjenner meg lite igjen i dette, og som skurupu kjenner jeg meg lite igjen i hele problemstillingen, jeg føler ikke jeg har en rolle som er i krise, eller at mine "maskunline verdier" blir truet (sistnevnte kanskje fordi jeg ikke helt vet hvilke verdier man snakker om), tvert imot synes jeg det er lettere enn noen gang å ha en "rolle" som ikke nødvendigvis passer med andres, jeg liker feks ikke fotball, ser ikke på TV og eier ikke en bil, synes det er mye lettere å la mine egne interesser og meninger utfolde seg og diskuteres med likesinnede enn før.

 

AtW

 

 

Å ikke ha egne meninger og alltid veie sine ordvalg ekstremt grundig er selvfølgelig en måte å slippe hele problematikken, men det fremstår ikke som noen løsning for de det gjelder. Hva du mener med dustete og latterlige meninger vet jeg ikke.

 

Som sagt er min erfaring at meningene og ordbruken som kommer frem når "gutta" samles er betydelig friere og annerledes enn det som er vanlig offentlig, og jeg tror dette gir utslag i at "man" med jevne mellomrom er sjokkert når man dykker ned i hva en del menn mener.

 

 

En løsning kan jo være å endre meningene som er uspiselige for resten av samfunnet, det er ofte en grunn til at man ikke kan stå for meningene sine. Og du skjønner ikke hva jeg mener med dustete og latterlige meninger? Hva er det du ikke skjønner? Dustete, latterlige? Eller mener du det ikke finnes dustete meninger?

 

 

Ja som sagt kan man velge å ikke ha egne meninger, uten at jeg synes det fremstår som noen god løsning.

 

Jeg tror du selv forstår at "dustete og latterlige meninger" er ekstremt lite presist og at det er umulig for meg å vite hva du mener er dustete og latterlig.

 

Det er vanlig med forskjellige ordbruk i forskjellige settinger i alle situasjoner. Og om folk har meninger som ikke tåler offentlighetens lys, er da problemet at de ikke får utbasunert meningene sine uten sosiale sanksjoner eller problemet meningene i seg selv? Skal man forvente å kunne mene hva som helst uten "motstand"?

AtW

 

 

Selvfølgelig er det ikke snakk om å aldri møte motstand men hvordan diskusjonene og debattene rundt en del tema er strukturert. Likestilling, feminisme og seksualitet er gode eksempler på temaer der jeg av erfaring har inntrykk av at det er stort sprik mellom hva som sies i offentligheten og gjennom medier og hva man ofte mener seg imellom.

 

 

Alle meninger er ikke like bra, at folk av eksternt press endrer meninger er ikke nødvendigvis noe negativt, ofte er det positivt. Jeg ser ikke på det som viktig akkurat hva slags mening det er som er dustete, det er derfor jeg snakker generelt, bare velg ett eksempel, feks å være nazist, eller mene at folk som går i skjørt på byen fortjener å bli voldtatt, for å ta noe som ligger litt nærmere temaet, poenget mitt er at det er ikke nødvendigvis noe problem at dritt-meninger ikke kan framføres offentlig uten kraftige sosiale sanksjoner, uten at jeg føler det truer maskulinitet på noe vis.

 

AtW

[Gothminister]

Dere (noen) kan jo prøve å definere hva "mandighet" er for noe rart, før dere diskuterer om den tilhørende "rollen" er i krise.

 

Geir

Er ikke det og drikke pils, se på porno og ellers være møkkete på hender og med en stram svettelukt?

[liealot]

*klippeklipp!*

 

At det er forskjell på rollene er ikke det samme som at den ene rollen er i krise. Og la oss ta ditt eksempel der, hva gjør det annerledes for kvinner? Det forventes av mannen at man ønsker å finne løsninger, men det er ikke slik man løste konflikter med jentevennene i oppveksten. Betyr det at kvinnerollen er under angrep?

 

AtW

 

 

Jeg mener ikke nødvendigvis at mannsrollen er i krise selv, men det dukker stadig opp poster her på forumet fra frustrerte menn som føler seg urettferdig behandlet. Jeg begynner å lure på hvorfor, og det er derfor jeg stilte spørsmålet. Pluss at det er en klisje, selvsagt.

 

Jeg lurer litt på hva du definerer som kvinnerollen når du spør om den er under angrep. Jeg mener at kvinnerollen har endret seg veldig , fra husmor til arbeider, og den klassiske husmorrollen er definitivt under angrep, på samme måte som den klassiske eneforsørgerrollen til mannen er under angrep. Det er ikke lenger slik at mannen jobber og kvinnene steller i huset.

 

Kvinnerollen har en hel bevegelse rundt seg (da mener jeg feministbevegelsen) og endringene er mye mer tydelige. Dette har det også vært ett mye større behov for slik jeg ser det og i min oppfattning svært positivt for samfunnet i sin helhet.

 

At kvinnerollen har forandret seg er som sagt veldig tydelig. Mannsrollen har også endret seg, men til hva da?

 

En kvinne kan i dag fint få barn alene, forsørge det og gi det omsorg, og ha et normalt liv og gi barnet normale forutsetninger for sitt eget liv. Hvis mannen kun blir en sæddonor, er det da rart at noen menn føler seg tilsidesatt?

 

Hvorfor er det mer stigmatiserende for en mann å eie en fleshlight, enn en kvinne å eie en dildo?

[ATWindsor]

 

*klippeklipp!*

 

At det er forskjell på rollene er ikke det samme som at den ene rollen er i krise. Og la oss ta ditt eksempel der, hva gjør det annerledes for kvinner? Det forventes av mannen at man ønsker å finne løsninger, men det er ikke slik man løste konflikter med jentevennene i oppveksten. Betyr det at kvinnerollen er under angrep?

 

AtW

 

 

Jeg mener ikke nødvendigvis at mannsrollen er i krise selv, men det dukker stadig opp poster her på forumet fra frustrerte menn som føler seg urettferdig behandlet. Jeg begynner å lure på hvorfor, og det er derfor jeg stilte spørsmålet. Pluss at det er en klisje, selvsagt.

 

Jeg lurer litt på hva du definerer som kvinnerollen når du spør om den er under angrep. Jeg mener at kvinnerollen har endret seg veldig , fra husmor til arbeider, og den klassiske husmorrollen er definitivt under angrep, på samme måte som den klassiske eneforsørgerrollen til mannen er under angrep. Det er ikke lenger slik at mannen jobber og kvinnene steller i huset.

 

Kvinnerollen har en hel bevegelse rundt seg (da mener jeg feministbevegelsen) og endringene er mye mer tydelige. Dette har det også vært ett mye større behov for slik jeg ser det og i min oppfattning svært positivt for samfunnet i sin helhet.

 

At kvinnerollen har forandret seg er som sagt veldig tydelig. Mannsrollen har også endret seg, men til hva da?

 

En kvinne kan i dag fint få barn alene, forsørge det og gi det omsorg, og ha et normalt liv og gi barnet normale forutsetninger for sitt eget liv. Hvis mannen kun blir en sæddonor, er det da rart at noen menn føler seg tilsidesatt?

 

Hvorfor er det mer stigmatiserende for en mann å eie en fleshlight, enn en kvinne å eie en dildo?

 

 

Eksemplet mitt er med vilje satt opp motsatt vei, du kommer med noen vage hentydninger om at en litt udefinert mannsrolle er under angrep, og argumenter blant annet med at man som mann løser problemer på en annen måte, hele poenget mitt er at man like gjerne kan snu på det, og si at kvinner løser problemer på en annen måte, som ikke blir forstått av menn i forhold, og at deres udefinerte kvinnerolle dermed er under angrep. Poenget er ikke at jeg er enig i sistnevnte, poenget er at du vinkler ett i utgangpunktet ganske kjønnsnøytralt problem som ett mannsproblem.

 

Det er i praksis ikke biologisk mulig for menn å føde barn, man kan ikke vedta seg bort fra virkeligheten.

 

Hvorfor er det mer stigmatiserende for kvinner å ha mange seksualpartnere enn menn? Joda, det er forskjeller på hvordan kjønn blir behandlet, det er forskjeller mellom kvinner og menn, jeg tror ingen er uenig i dette, det vitige punktet er der du hopper fra dette og over til at problematiseringen rundt mannsrollen og maskulinitet.

 

AtW

[liealot]

Et av mine poenger er jo nettopp at mangelen på definisjon på hva mannens rolle er oppfattes som ett angrep av visse, ettersom de klamrer seg til gamle, utdaterte definisjoner på hva mannens rolle er.

 

Jeg synes du misoppfattet poenget mitt. Store gutter gråter ikke. Menn skal ikke snakke om følelsene sine, de skal bare (for å oversette "deal with it") håndtere det. Hvis du mener at denne fordommen ikke har rot i virkeligheten, så er vi uenige. Derimot skal man løse problemer som voksen ved å snakke om det. Samlivsproblemer møtes med parterapi. Der mener jeg forskjellen ligger, i dagens samfunn løser man problemene med dialog, mens mange menn har vokst opp uten like mye erfaring i dette som kvinner.

 

Poenget mitt var derfor at det ikke er kjønnsnøytralt, men den feminine måten å løse problemer på er den sosialt aksepterte. Jeg lurer på hvorfor det er slik.

 

At det er forskjeller på hvordan kvinner og menn blir behandlet er sentralt og hva som forventes av kvinner og menn, ikke at det er forskjell på kvinner og menn. Stigmaet rundt antall seksualpartnere er ett flott eksempel på en del av rollemønsteret som fortsatt er gammeldags.

 

Jeg er usikker hvor du mener jeg hopper fra forskjell på kvinner og menn til forskjell på rollene.

 

Jeg mener som sagt at kvinnerollen har hatt en mer tydelig og omtalt omstilling, mens mannsrollen kanskje burde hatt det, den også. Derfor ønsker jeg en debatt rundt dette.

[Civilix]

Jeg vil si at de tradisjonelle kjønnsrollene er under angrip, som en mann som er langt i fra "moderne" og lever med en tradisjonell husmor ser jeg det hele tiden at det ikke lenger er akseptert av samfunnet som en helhet.

 

Hva som er maskulint defineres vel av flertallet av menn som lever, så det er en definisjon som endrer seg med hver generasjon. Jeg liker å kalle meg selv tradisjonell mann nettopp for å skille meg ut i fra hva menn har blitt i dag, men jeg mener at vi skal ha toleranse for at nye generasjoner tenker annerledes enn oss. Dessverre er det mindre toleranse som vises ovenfor oss tradisjonelle.

 

Det er dog ikke så vanskelig å leve med at en del fremmede mennesker forhåndsdømmer meg som ond, det er litt verre for dama som blir sett på som ett offer.

 

Kjønnsroller endrer seg over tid, det har det også gjort i all kjent historie, problemet i dag er vel heller at det mangler aksept og forståelse for de som ikke følger "moderne" tankegang.

 

Den tradisjonelle mann møter problemer som barn med en skole som er tilpasset en mer "moderne"(feminin hvis du ønsker) undervisning, senere i livet når han skal ut i jobb vil han finne et sensurert språk helt forskjellig fra hva han vanligvis bruker og i sosiale sammenhenger vil han bli definert som "kvinnehater" og andre nedlatende uttrykk.

[liealot]

Jeg tror kanskje jeg begynner å forstå hvor det kommer fra og hva du mener.

 

Jeg ville derimot ikke hatt det selv slik, men det er en annen sak og ingenting å si for diskusjonen, egentlig. Det interessante er hvordan du opplever det og hvordan du ser på deg selv, mannsrollen og samfunnet.

 

Som du sier bør kanskje maskulinitet defineres av hvordan størsteparten av menn lever, men da får vi ett begrep som betyr veldig forskjellige ting i forskjellige land. Kanskje det er nettopp der mannsrollen fyller inn? Kanskje maskulinitet bør bygge mer på egenskaper man forbinder med testosteron (eller sånt), og mannsrollen bør være hvordan man beskriver hvordan flesteparten av menn i ett samfunn er?

 

Det virker også som om du har tenkt mer på dette enn de fleste her inne, tatt ett mer bevisst valg og gitt deg selv en bevisst merkelapp: tradisjonell mann. Jeg antar de fleste automatisk gjør seg opp en mening om hva som menes med det, og vil ha tilnærmet lik oppfatning av hva det betyr å være en tradisjonell mann.

 

Civilix, hva var det som fikk deg til å søke deg mot en mer tradisjonell rolleinndeling i samlivet?

[Civilix]

(...)

 

Jeg trur definitivt at hva som er maskulint er avhengig av kultur, jeg tror det stilles forskjellig forventninger til en mann avhengig av om han lever i Norge, Afrika eller Kina og dermed er også hva som er sett på som maskulint og mannsrollen forskjellig. Forskjellig levestandard setter forskjellig krav, og dermed endres rollene til menneskene i den kulturen.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med å måle maskulinitet med effektene av testosteron, men for meg så høres det litt feil ut. Muskler og kroppshår er ikke noe jeg ser som gode mål for maskulinitet, Svømming f.eks. ser jeg ikke på som en feminin sport selv om menn barberer hele kroppen for å få raskere tider, muskler har vanligvis en mann mer av men en kvinne kan ha muskler og samtidig være feminin.

 

De tradisjonelle mannsrollene som forsørger og beskytter mener jeg er basert på kjærlighet til familieenheten, de maskuline egenskapene i en slik situasjon er da evnen til å jobbe samt villighet til å ofre seg selv for sine nærmeste. Men jeg vet ikke om det gir en god definisjon på maskulinitet som en helhet med i tradisjonelle forhold fungerer det.

 

Jeg tok aldri aktivt å oppsøkte en tradisjonell rolleinndeling, det er noe jeg har kommet fram til etter å prøve, feile og observere. Det har nok også inspirert meg at jeg kommer fra et stabilt hjem hvor mor var hjemme for alle oss barna hennes til vi var 18 år, og en far som hadde orden i økonomien og var der når vi trengte han.

[ChiaroScuro]

Jeg synes Koranen treffer spikeren på hodet i sin definisjon av forskjell mellom kvinner og menn. "Mannen er generelt fysisk sterkere enn kvinnen".

 

Hele debatten er vesentlig enklere enn mange forsøker å gjøre den. Så lenge vi greier å banke dama, er vi sjef, og går det gærn't så har hu mye av skylda. Det er hva debatten ofte forsøker å "strø sukker på".

 

Dersom noen tror jeg tuller, se på voldtekts debatten (også her). En stor del dreier seg om kvinnenes eget ansvar for at de blir voldtatt.

 

Hvor mange krisesentere trenger vi menn? Hvor mange krisesentere for kvinner finnes det?

det finnes vel ca. 75 krisesenter for kvinner, og av dem har 12 tilbud for menn (noe jeg ikke tror vi trenger).

 

Mannsrollen er i dag en illusjon. Akkurat som religion, men med flere troende.

 

Det finnes en løsning, likeverd, og hvordan - det er hva debatten burde dreie seg om.

 

,

[Battaman]

http://www.theguardian.com/society/2010/sep/05/men-victims-domestic-violence

 

I følge The Guardian utføres rundt 40% av "domestic violence" mot menn, hvorfor skulle ikke menn trenge krisesentere? Er det fordi menn er store og tøffe og derfor ikke får lov å være ofre? Fordi menn skal klare seg selv, mens kvinner må få all mulig hjelp?

Du gjør ikke annet enn å vise hvor mye du selv tror på mannsrollen når du skriver slikt.

[Wyrd]

"I believe the most basic and culturally universal form of masculinity has to do with the behavioral pattern that men need from each other during some kind of crisis or ongoing struggle. I called these the “tactical virtues.” When they are struggling to survive, men need each other to be strong, courageous, competent and loyal to the group. So the core tactical virtues of masculinity are Strength, Courage, Mastery and Honor. These are amoral, cross-cultural virtues, and they are associated with masculinity in the mainstream of almost every culture that has ever existed. When men look at another man and say “that is man is manly,” they usually mean he is behaving in a way that has something to do with those basic virtues."

- Jack Donovan

 

Donovan skriver mer om maskulinitet i boken 'The Way of Men'. Anbefales som lesestoff for alle menn på dette forumet som har blitt hjernevasket helt siden de gikk i barnehagen til å tro at maskulinitet ikke eksisterer og at vi alle er kjønnsnøytrale "hen". Gjenoppdag og ta tilbake maskuliniteten.

 

Les og lær:

 

http://www.amazon.com/The-Way-Men-Jack-Donovan-ebook/dp/B007O0Y1ZE

Endret 16. mai 2014 av Wyrd

[Skurupu]

http://www.theguardian.com/society/2010/sep/05/men-victims-domestic-violence

 

I følge The Guardian utføres rundt 40% av "domestic violence" mot menn, hvorfor skulle ikke menn trenge krisesentere? Er det fordi menn er store og tøffe og derfor ikke får lov å være ofre? Fordi menn skal klare seg selv, mens kvinner må få all mulig hjelp?

Du gjør ikke annet enn å vise hvor mye du selv tror på mannsrollen når du skriver slikt.

Dette er en stereotyp som går negativt ut over menn. Det er liksom ikke akseptabelt å være svak og få bank. Mannen skammer seg, og sier ikke i fra.

 

Jeg både håper og trur at det blir mer akseptert for menn å innrømme at de er sårbare de også. Dette er en ting som bedrer seg, når det tradisjonelle synet på kjønnsroller endrer seg.

Endret 16. mai 2014 av Skurupu

[Wyrd]

 

http://www.theguardian.com/society/2010/sep/05/men-victims-domestic-violence

 

I følge The Guardian utføres rundt 40% av "domestic violence" mot menn, hvorfor skulle ikke menn trenge krisesentere? Er det fordi menn er store og tøffe og derfor ikke får lov å være ofre? Fordi menn skal klare seg selv, mens kvinner må få all mulig hjelp?

Du gjør ikke annet enn å vise hvor mye du selv tror på mannsrollen når du skriver slikt.

Dette er en stereotyp som går negativt ut over menn. Det er liksom ikke akseptabelt å være svak og få bank. Mannen skammer seg, og sier ikke i fra.

 

Jeg både håper og trur at det blir mer akseptert for menn å innrømme at de er sårbare de også. Dette er en ting som bedrer seg, når det tradisjonelle synet på kjønnsroller endrer seg.

 

 

Det er veldig, veldig sjelden at en mann fysisk sett ikke vil være istand til å forsvare seg mot en kvinne. Disse mennene du skriver om sliter med et mentalt problem som gjør det vanskelig for dem å hevde seg mot kvinner og verge sin maskuline integritet. Hvordan ble det slik? Mye av grunnen kan nok finnes hos overgripende mødre i barndommen som undertrykket sønnens maskuline styrke og vitalitet (nå tenker jeg først og fremst mental styrke), i barnehager og skoler som har oppfordret til femininitet og motarbeidet maskuline instinkter, osv. Disse mennene du nevner behøver støtte, men de behøver ikke støtte til å tenke at det er fullt akseptabelt for en mann å bli mishandlet og utnyttet av en kvinne uten å stå opp for seg selv med alle nødvendige midler. De behøver støtte til å stå opp for sin maskulinitet som er blitt undertrykket av omgivelsene.

Endret 16. mai 2014 av Wyrd

[Skurupu]

 

 

http://www.theguardian.com/society/2010/sep/05/men-victims-domestic-violence

 

I følge The Guardian utføres rundt 40% av "domestic violence" mot menn, hvorfor skulle ikke menn trenge krisesentere? Er det fordi menn er store og tøffe og derfor ikke får lov å være ofre? Fordi menn skal klare seg selv, mens kvinner må få all mulig hjelp?

Du gjør ikke annet enn å vise hvor mye du selv tror på mannsrollen når du skriver slikt.

Dette er en stereotyp som går negativt ut over menn. Det er liksom ikke akseptabelt å være svak og få bank. Mannen skammer seg, og sier ikke i fra.

 

Jeg både håper og trur at det blir mer akseptert for menn å innrømme at de er sårbare de også. Dette er en ting som bedrer seg, når det tradisjonelle synet på kjønnsroller endrer seg.

 

Det er veldig, veldig sjelden at en mann fysisk sett ikke vil være istand til å forsvare seg mot en kvinne. Disse mennene du skriver om sliter med et mentalt problem som gjør det vanskelig for dem å hevde seg mot kvinner og verge sin maskuline integritet. (...)

 

For noe tullball. Det er på ingen måte mannens skyld at han ikke "kan forsvare seg mot en kvinne". Det skal ikke være nødvendig å forsvare seg! Det er helt og holdent kvinnens skyld. Kvinnen skal ikke slå i utgangspunktet. Det en mann i denne situasjonen skal gjøre er å gå til politiet med saken.

 

Mannen er offeret her, og det er veldig synd at samfunnet stempler en mann som svak om han "lar seg banke opp". Det er ingen skam å melde fra om overgrep!

Endret 16. mai 2014 av Skurupu

[Delvis]

Der er utvilsomt en del kvinner som er temmelig kraftige og sterke også, det er ikke alltid så mye forskjell som man tror.

 

Men jeg skjønner jo at det kan være vanskelig for mann som blir utsatt for sånt å si fra. Kvinner som er sånn at de gir sin svakere mann juling har jeg likevel problemer se for meg. Virker ganske absurd at det kan skje såpass mye av det.

[herzeleid]

Litt av problemet for en slik mann vil jo også være at om han velger å forsvare seg ender han fort opp som konemishandler, så det er på mange måter vanskelig å komme godt ut av det på noen annen måte enn å gå.

[Skurupu]

Igjen, anmeld det. Det er slik man tar igjen i et sivilisert samfunn.

 

Slår man tilbake er man ikke noe bedre selv.

Endret 16. mai 2014 av Skurupu

[Wyrd]

Igjen, anmeld det. Det er slik man tar igjen i et sivilisert samfunn.

 

Slår man tilbake er man ikke noe bedre selv.

 

Har du hørt om nødverge? Man bør ha all rett til å stå opp for seg selv, sin helse og integritet om man blir utsatt for slike grovheter. Å oppfordre folk til å passivt ta imot for siden å anmelde det til Mamma Stat er bare patetisk. Naturligvis skal man forsøke å ikke gå over grensen til mishandling om man forsvarer seg selv, men det er en risiko man bør være villig til å ta om alternativet er å risikere at man blir skadet selv.

 

I enkelte scenarier kan jeg forøvrig tenke meg å bryte loven og ta fengselsstraff ved å stå opp for min egen rettferdighetssans og ære. Forestill deg f.eks. at min søster eller mor blir voldtatt. I et slikt tilfelle ville jeg gjort alt jeg kunne for å drepe gjerningsmannen (om han var identifisert) og akseptere fengselsstraff for dette, simpelthen fordi den norske stat ikke ville gitt ham en rettferdig straff. Usivilisert? Ja. Bryr jeg meg? Nei. Snarere forakter jeg de som ikke ville gjort det samme i en lignende situasjon. Ville dette gjort meg "like ille" som voldtektsmannen? Noen vil nok si ja her (og det er meg fullstendig likegyldig, siden jeg ikke lever etter andres synspunkter) men etter min mening ville det vært en motsetning mellom en fullstendig avskyelig råskap mot et uskyldig menneske på den ene siden, og en rettferdig handling på den andre siden. Om du skal likestille all vold, kan du like gjerne hevde at en mann som har drept en elg på jakt ute i marka er "like ille" som en grov voldtektsmann. Elgen har et høyere verd i mine øyne enn slike "mennesker".

[Civilix]

(...)

I enkelte scenarier kan jeg forøvrig tenke meg å bryte loven og ta fengselsstraff ved å stå opp for min egen rettferdighetssans og ære. Forestill deg f.eks. at min søster eller mor blir voldtatt. I et slikt tilfelle ville jeg gjort alt jeg kunne for å drepe gjerningsmannen (om han var identifisert) og akseptere fengselsstraff for dette, simpelthen fordi den norske stat ikke ville gitt ham en rettferdig straff. Usivilisert? Ja. Bryr jeg meg? Nei. Snarere forakter jeg de som ikke ville gjort det samme i en lignende situasjon. Ville dette gjort meg "like ille" som voldtektsmannen? Noen vil nok si ja her (og det er meg fullstendig likegyldig, siden jeg ikke lever etter andres synspunkter) men etter min mening ville det vært en motsetning mellom en fullstendig avskyelig råskap mot et uskyldig menneske på den ene siden, og en rettferdig handling på den andre siden. Om du skal likestille all vold, kan du like gjerne hevde at en mann som har drept en elg på jakt ute i marka er "like ille" som en grov voldtektsmann. Elgen har et høyere verd i mine øyne enn slike "mennesker".

 

Hvis din søster ble voldtatt og du drepte voldtektsmannen for å få hevn, synes du det hadde vært greit hvis broren til voldtektsmannen drepte deg som hevn?

 

Uansett svar vil jeg si at dette spørsmålet viser problemet med din tankegang.