Mannsrollen og maskuline verdier

[liealot]

Målet med denne tråden er å diskutere mannsrollen i dagens Norge (og verden forøvrig), hva maskuline verdier betyr i dagens samfunn, manndighet og hvordan disse har endret seg.

 

Jeg husker denne debatten fra 90-tallet, og lurer litt på hvor langt den har kommet. Under er et utdrag fra debatten, som er 15 år gammelt, og som jeg ikke hadde reagert på stort om jeg så det i avisen i dag:

 

 

"- Menn er ikke lenger trygge på sin maskulinitet. Ett eksempel er at menns driftsliv blir demonisert. I råkjøret mot menn som seksualforbytere, overgripere og incestutøvere, sitter mange av oss forvirret tilbake. Menn opplever en ekstrem rollefattigdom, og må leve ut mandigheten i en glansbildeaktig Vi Menn-verden av jakt, fiske og racerbiler. Vi har ikke engang et språk for å sette ord på våre egne følelser. Vi blir påtvunget et Kvinner og Klær-språk når vi skal kommunisere med kvinner - som vi ikke bruker oss imellom, sier Christopher Grøndahl."

- Dagbladet, 19. sept, 1999

 

 

Hva er mandighet, og hvilken rolle har menn i dagens samfunn?

 

Hva forbinder du med maskulinitet og hvordan passer dette med samfunnets forventninger av menn?

 

Er mannsrollen i krise?

[nebrewfoz]

Det er mye enklere å være seg selv enn på død og liv å skulle fylle (eller spille) en rolle ...

 

'Mannsrollen' som konsept er utdatert - uansett om det er menn eller kvinner som forsøker å definere den.

[€uropa]

Dagens kjønnsroller lar seg godt oppsummere i disse bildene.

 

[Shirmah]

Kjønnsroller i seg selv er utdatert. Hvertfall for min del. Det er på tide at folk begynner å forstå at det er stor forskjell på folk, uansett kjønn.

[KarlRoger]

Maskuline må folk få lov til å være, men det bør ikke være noen krav om at en gitt person må være i den og den rollen pga. hva slags kjønn de har. At vi sliter med å forstå individuelle mennesker som ikke gjenspeiler våre fordommer basert på det minimum av informasjon som vi går utifra, er noe vi bare får fortsette å slite med, bli bedre på, eller erkjenne at ikke er så farlig.

[herzeleid]

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

[tom waits for alice]

Dere (noen) kan jo prøve å definere hva "mandighet" er for noe rart, før dere diskuterer om den tilhørende "rollen" er i krise.

 

Geir

[Delvis]

Ja sånn ca James Bond type Sean Connery er første hva jeg får i tankene da

 

Men er enig med de som sier at være seg selv og alle er forskjellige.

Endret 14. mai 2014 av Delvis

[Spitfire396]

En klok mann sa "Jeg har 99 problemer og ingen av dem er at jeg som mann føler meg truet av de tradisjonelle kjønnsrollenes oppløsning". Det er så godt som jeg kunne sagt det selv: jeg er meg selv og gjør ting jeg trives med uten å føle noe problem i hvorvidt folk opplever meg tøff og macho. Det betyr ikke at jeg ikke føler meg maskulin i blant, men det betyr at det ikke fører til noen personlig krise å måtte vaske eller passe unger.

[Skurupu]

Dere (noen) kan jo prøve å definere hva "mandighet" er for noe rart, før dere diskuterer om den tilhørende "rollen" er i krise.

 

Geir

Ja, dette sliter jeg selv med å forstå. Hva er maskulinitet? Og på hvilken måte er maskulinitet truet?

 

Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen i problemstillingen i det hele tatt. Dette er følelser jeg selv aldri har måtte ta stilling til. Har aldri følt at samfunnet har presset meg til å være mindre maskulin. Skjønner ikke helt hva det betyr engang.

[ATWindsor]

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

 

Kanskje det endrer seg om man har mindre latterlige meninger? At noen dustete meninger er uspiselig offentlig er bare bra, at folk "tvinges" av samfunnet til å endre meninger er også bra om de har "dårlige meninger", men jeg kjenner meg lite igjen i dette, og som skurupu kjenner jeg meg lite igjen i hele problemstillingen, jeg føler ikke jeg har en rolle som er i krise, eller at mine "maskunline verdier" blir truet (sistnevnte kanskje fordi jeg ikke helt vet hvilke verdier man snakker om), tvert imot synes jeg det er lettere enn noen gang å ha en "rolle" som ikke nødvendigvis passer med andres, jeg liker feks ikke fotball, ser ikke på TV og eier ikke en bil, synes det er mye lettere å la mine egne interesser og meninger utfolde seg og diskuteres med likesinnede enn før.

 

AtW

[liealot]

Jeg vil påstå at manndighet er å handle i tråd med maskuline verdier og mannsroller.

 

Klassiske maskuline verdier slik jeg oppfatter det er blant annet konkurranseinnstink, ambisjoner og selvsikkerhet.

 

Medmenneskelighet og omsorg vurderer jeg som klassiske feminine verdier.

 

Som et eksempel på en klassisk mannsrolle så vil jeg trekke frem forsørgeren, eller ønsket om å være forsørger.

 

Hvis du betaler oftere enn kjæresten din når dere er ute og spiser vil jeg påstå at det er fordi det er manndig, ettersom du innfrir samfunnets forventing til forsørgeren.

[herzeleid]

 

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

 

Kanskje det endrer seg om man har mindre latterlige meninger? At noen dustete meninger er uspiselig offentlig er bare bra, at folk "tvinges" av samfunnet til å endre meninger er også bra om de har "dårlige meninger", men jeg kjenner meg lite igjen i dette, og som skurupu kjenner jeg meg lite igjen i hele problemstillingen, jeg føler ikke jeg har en rolle som er i krise, eller at mine "maskunline verdier" blir truet (sistnevnte kanskje fordi jeg ikke helt vet hvilke verdier man snakker om), tvert imot synes jeg det er lettere enn noen gang å ha en "rolle" som ikke nødvendigvis passer med andres, jeg liker feks ikke fotball, ser ikke på TV og eier ikke en bil, synes det er mye lettere å la mine egne interesser og meninger utfolde seg og diskuteres med likesinnede enn før.

 

AtW

 

 

Å ikke ha egne meninger og alltid veie sine ordvalg ekstremt grundig er selvfølgelig en måte å slippe hele problematikken, men det fremstår ikke som noen løsning for de det gjelder. Hva du mener med dustete og latterlige meninger vet jeg ikke.

 

Som sagt er min erfaring at meningene og ordbruken som kommer frem når "gutta" samles er betydelig friere og annerledes enn det som er vanlig offentlig, og jeg tror dette gir utslag i at "man" med jevne mellomrom er sjokkert når man dykker ned i hva en del menn mener.

[Skurupu]

Jeg vil påstå at manndighet er å handle i tråd med maskuline verdier og mannsroller.

 

Klassiske maskuline verdier slik jeg oppfatter det er blant annet konkurranseinnstink, ambisjoner og selvsikkerhet.

 

Medmenneskelighet og omsorg vurderer jeg som klassiske feminine verdier.

 

Som et eksempel på en klassisk mannsrolle så vil jeg trekke frem forsørgeren, eller ønsket om å være forsørger.

 

Hvis du betaler oftere enn kjæresten din når dere er ute og spiser vil jeg påstå at det er fordi det er manndig, ettersom du innfrir samfunnets forventing til forsørgeren.

At både kvinner og menn jobber og tjener penger, og at de deler på alle utgifter 50/50 ser jeg på som utelukkende positivt. Det truer på ingen måte min maskulinitet. Jeg har inget behov for å sitte med den makten som det å være eneforsørger gir meg. Jeg er rett og slett bare glad for å slippe å bære den byrden alene. Jeg hadde aldri klart å leve med meg selv, hvis jeg visste at partneren min var avhengig av meg og min inntekt for å overleve. Jeg hadde følt meg som en fangevokter.

 

Ved å forkaste de tradisjonelle kjønnsrollene gir det oss mer frihet til selvrealisering.

Endret 15. mai 2014 av Skurupu

[ATWindsor]

 

 

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

 

Kanskje det endrer seg om man har mindre latterlige meninger? At noen dustete meninger er uspiselig offentlig er bare bra, at folk "tvinges" av samfunnet til å endre meninger er også bra om de har "dårlige meninger", men jeg kjenner meg lite igjen i dette, og som skurupu kjenner jeg meg lite igjen i hele problemstillingen, jeg føler ikke jeg har en rolle som er i krise, eller at mine "maskunline verdier" blir truet (sistnevnte kanskje fordi jeg ikke helt vet hvilke verdier man snakker om), tvert imot synes jeg det er lettere enn noen gang å ha en "rolle" som ikke nødvendigvis passer med andres, jeg liker feks ikke fotball, ser ikke på TV og eier ikke en bil, synes det er mye lettere å la mine egne interesser og meninger utfolde seg og diskuteres med likesinnede enn før.

 

AtW

 

 

Å ikke ha egne meninger og alltid veie sine ordvalg ekstremt grundig er selvfølgelig en måte å slippe hele problematikken, men det fremstår ikke som noen løsning for de det gjelder. Hva du mener med dustete og latterlige meninger vet jeg ikke.

 

Som sagt er min erfaring at meningene og ordbruken som kommer frem når "gutta" samles er betydelig friere og annerledes enn det som er vanlig offentlig, og jeg tror dette gir utslag i at "man" med jevne mellomrom er sjokkert når man dykker ned i hva en del menn mener.

 

 

En løsning kan jo være å endre meningene som er uspiselige for resten av samfunnet, det er ofte en grunn til at man ikke kan stå for meningene sine. Og du skjønner ikke hva jeg mener med dustete og latterlige meninger? Hva er det du ikke skjønner? Dustete, latterlige? Eller mener du det ikke finnes dustete meninger?

 

Det er vanlig med forskjellige ordbruk i forskjellige settinger i alle situasjoner. Og om folk har meninger som ikke tåler offentlighetens lys, er da problemet at de ikke får utbasunert meningene sine uten sosiale sanksjoner eller problemet meningene i seg selv? Skal man forvente å kunne mene hva som helst uten "motstand"?

 

AtW

[tom waits for alice]

Snip...

 

Hvis omsorg er en feminin verdi, hva driver mannen til å ville forsørge?

 

Geir

[liealot]

Jeg er ikke uenig i det du sier, men lurer heller på hvem som måker snø, klipper gress og dreper edderkoppene i husstanden. Hvem er det som snakker med internettleverandøren eller kalibrerer TVen hos dere? Hvem velger stoffet til gardinene eller fargen på duken? Hvorfor er det slik?

 

Jeg synes at vi fortsatt har en del klassiske kjønnsroller og verdier i samfunnet, selv om vi beveger oss i riktig retning. Jeg synes utvasking av rollene er bra, men verdiene bør være verdige en debatt. Er det galt å ha maskuline verdier? Er maskuline verdier mer akseptert hos jenter enn gutter?

 

Hvordan ville reaksjonen vært hvis Stoltenberg skrek 'MORNA SIIIV' på samme måte Siv Jensen gjorde på valgvaken?

 

For eksempel opplever jeg at det forventes at jeg skal kunne snakke om følelsene mine. Jeg gjorde det aldri med mine guttevenner i oppveksten. Det var ikke slik vi løste konflikter. I alle forhold seriøse forhold jeg har hatt med jenter forventes det derimot at jeg skal snakke om følelsene mine, og jeg tror det er fordi jenter er vant til å løse problemene på den måten.

Hvis jeg forteller kjæresten min eller en kompis om ett problem, så ønsker jeg input og løsningsforslag. Hvis mine jentevenner eller kjæresten forteller meg om et problem så ønsker de like ofte bare å snakke om det, og er mindre interessert i løsninger og mer interessert i å diskutere hvordan det fikk dem til å føle.

 

Jeg setter det litt på spissen, men prøver å få frem ett poeng.

[herzeleid]

 

 

 

Jeg synes igrunn det du siterer i førstepost treffer ganske godt og jeg oppfatter det slik at mannsrollen i form av hva menn er forventet å mene og si offentlig, og hva menn mener og sier "blant egne" skiller seg veldig.

Det være seg språket og ordene man bruker og meningene man gir uttrykk for.

 

Kanskje det endrer seg om man har mindre latterlige meninger? At noen dustete meninger er uspiselig offentlig er bare bra, at folk "tvinges" av samfunnet til å endre meninger er også bra om de har "dårlige meninger", men jeg kjenner meg lite igjen i dette, og som skurupu kjenner jeg meg lite igjen i hele problemstillingen, jeg føler ikke jeg har en rolle som er i krise, eller at mine "maskunline verdier" blir truet (sistnevnte kanskje fordi jeg ikke helt vet hvilke verdier man snakker om), tvert imot synes jeg det er lettere enn noen gang å ha en "rolle" som ikke nødvendigvis passer med andres, jeg liker feks ikke fotball, ser ikke på TV og eier ikke en bil, synes det er mye lettere å la mine egne interesser og meninger utfolde seg og diskuteres med likesinnede enn før.

 

AtW

 

 

Å ikke ha egne meninger og alltid veie sine ordvalg ekstremt grundig er selvfølgelig en måte å slippe hele problematikken, men det fremstår ikke som noen løsning for de det gjelder. Hva du mener med dustete og latterlige meninger vet jeg ikke.

 

Som sagt er min erfaring at meningene og ordbruken som kommer frem når "gutta" samles er betydelig friere og annerledes enn det som er vanlig offentlig, og jeg tror dette gir utslag i at "man" med jevne mellomrom er sjokkert når man dykker ned i hva en del menn mener.

 

 

En løsning kan jo være å endre meningene som er uspiselige for resten av samfunnet, det er ofte en grunn til at man ikke kan stå for meningene sine. Og du skjønner ikke hva jeg mener med dustete og latterlige meninger? Hva er det du ikke skjønner? Dustete, latterlige? Eller mener du det ikke finnes dustete meninger?

 

 

Ja som sagt kan man velge å ikke ha egne meninger, uten at jeg synes det fremstår som noen god løsning.

 

Jeg tror du selv forstår at "dustete og latterlige meninger" er ekstremt lite presist og at det er umulig for meg å vite hva du mener er dustete og latterlig.

 

Det er vanlig med forskjellige ordbruk i forskjellige settinger i alle situasjoner. Og om folk har meninger som ikke tåler offentlighetens lys, er da problemet at de ikke får utbasunert meningene sine uten sosiale sanksjoner eller problemet meningene i seg selv? Skal man forvente å kunne mene hva som helst uten "motstand"?

AtW

 

 

Selvfølgelig er det ikke snakk om å aldri møte motstand men hvordan diskusjonene og debattene rundt en del tema er strukturert. Likestilling, feminisme og seksualitet er gode eksempler på temaer der jeg av erfaring har inntrykk av at det er stort sprik mellom hva som sies i offentligheten og gjennom medier og hva man ofte mener seg imellom.

[liealot]

 

Snip...

 

Hvis omsorg er en feminin verdi, hva driver mannen til å ville forsørge?

 

Geir

 

 

Pliktfølelse eller ansvarsfølelse for å sikre avkommet sitt, kanskje?

 

Kanskje omsorg ikke er en feminin verdi, eller at vi definerer det annerledes, men jeg skiller helt klart på å forsørge og å vise omsorg. Jeg tror man kan forsørge uten å vise omsorg, feks som fangevokter.

[tom waits for alice]

Pliktfølelse eller ansvarsfølelse for å sikre avkommet sitt, kanskje?

 

Kanskje omsorg ikke er en feminin verdi, eller at vi definerer det annerledes, men jeg skiller helt klart på å forsørge og å vise omsorg. Jeg tror man kan forsørge uten å vise omsorg, feks som fangevokter.

 

Det kan man nok, men jeg føler meg jo ikke som noen fangevokter i mitt eget hjem. Vi kan selvsagt diskutere hva vi skal kalle det jeg føler for mine barn og barnebarn, men jeg finner ikke noe bedre ord enn omsorg. Vi menn har nok kanskje en annen måte å vise omsorg på enn kvinner, men det er kulturelt.

 

Her i huset er det ellers jeg som måker snø, men om fruen skulle tilby seg ville jeg ikke føle min maskulinitet truet av det. Tvert om. (Nå har hun ødelagt ryggen, så jeg forventer ikke det.) Om hun tilbød seg å bestille internett ville jeg nok påpekt at det ikke er hennes kompetanseområde, men det kunne det jo godt ha vært. Allerede når jeg studerte IT på 80-tallet (EDB het det den gangen) så var halvparten jenter på studiet.

 

Kulturer er i stadig forvandling, og godt er det. At noen synes at kjønnsrollene forvandles for fort til at de klarer å henge med kan jeg forstå. Men når de reagerer med å si at denne forvandlingen er feil og at vi menn lider under det, så er jeg ikke sikker på om jeg kjøper argumentene. Ja, det finnes enkelte områder der pendelen har svingt til kvinnenes fordel, det kan man diskutere. Men Mannen (med stor M) er ikke ifare av den grunn. Og det er slik med pendler at før eller senere svinger de den andre veien, og de stopper ikke på midten så lenge folk trekker opp klokka.

 

Geir