Matproduksjon i Norge.

[Gjest Slettet+9871234]

Støtte per årsverk blir da 545 000 kr. Avlønningen er på 265 000 kr.

 

Man kan ligge med hodet i dypfryseren og bena i stekeovnen og har gjennomsnittlig normal temperatur?

 

1. Ville du støtte et forslag om å ta bort alle subsidier til større (nærmere definert og presisert) bruk?
2. Bruker du kun markedsliberalistiske ressonemneter på norsk landbruk?
3. "Og nei, jeg har ikke lest dine tanker rundt Siv Jensen". Det burde du kanskje gjøre.
4. Kjenner du for eksempel denne
5. For øvrig er vel årets landbruksoppgjør i gang. Det skal bli interessant å se utfallet på det. Landbruksoppgjøret er bøndenes "tarifforhandlinger".
6. Les også Landbrukspolitikk, åpent landskap og pinnekjøtt Mitt personlig syn er at sauer og kveg gjør en stor jobb i å holde landskapet åpent. Trives ikke ikke mørk granskau.

[Quote]

Landbrukspolitikk er mer enn økonomipolitikk. At FRP ikke makter å se det, er skremmende.

[Sheasy]

Jeg vil

 

Støtte per årsverk blir da 545 000 kr. Avlønningen er på 265 000 kr.

Man kan ligge med hodet i dypfryseren og bena i stekeovnen og har gjennomsnittlig normal temperatur?

• Ville du støtte et forslag om å ta bort alle subsidier til større (nærmere definert og presisert) bruk?
• Bruker du kun markedsliberalistiske ressonemneter på norsk landbruk?
• "Og nei, jeg har ikke lest dine tanker rundt Siv Jensen". Det burde du kanskje gjøre.
• Kjenner du for eksempel denne
• For øvrig er vel årets landbruksoppgjør i gang. Det skal bli interessant å se utfallet på det. Landbruksoppgjøret er bøndenes "tarifforhandlinger".
• Les også Landbrukspolitikk, åpent landskap og pinnekjøtt Mitt personlig syn er at sauer og kveg gjør en stor jobb i å holde landskapet åpent. Trives ikke ikke mørk granskau.

Jeg vil fjerne all støtte til jordbruk, uavhengig av størrelse på bruk. Dette er selvsagt helt urealistisk, så jeg er fornøyd hvis vi ender med en moderat økning av støtten.

 

Dyrket mark utgjør rundt 3 % av landarealet. Jordbruket vil ikke forsvinne helt uten subsidier, og mye av arealet kan sikkert brukes til andre ting. Norge vil ikke gro igjen (jeg foretrekker forresten skog fremfor en gjødslet åker).

 

Hvis det likevel skulle vise seg å bli et problem er det garantert billigere måter å fikse det på.

[SVD]

@turbonello

 

Nå er Sovjetunionen sine flauser noe ganske annet enn tema her...

Riktig nokk så handler begge ting om mat, men der stopper det.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg vil fjerne all støtte til jordbruk, uavhengig av størrelse på bruk. Dette er selvsagt helt urealistisk, så jeg er fornøyd hvis vi ender med en moderat økning av støtten.

 

Der er vi fundamentalt uenige. På nytt oppfordrer jeg deg til å lese trådene jeg har sitert.

 

Dyrket mark utgjør rundt 3 % av landarealet. Jordbruket vil ikke forsvinne helt uten subsidier, og mye av arealet kan sikkert brukes til andre ting. Norge vil ikke gro igjen (jeg foretrekker forresten skog fremfor en gjødslet åker).

 

Jeg siktet ikke til åkre. Det er få sauer og kveg som beiter i åkre.

 

Hvis det likevel skulle vise seg å bli et problem er det garantert billigere måter å fikse det på.

 

Hvordan ville du fikse det? Har du reist fra Kristiansand til Bodø? Da forstår du gjerne hva jeg sikter til.

[Gjest Slettet+9871234]

@turbonello

 

Nå er Sovjetunionen sine flauser noe ganske annet enn tema her...

Riktig nokk så handler begge ting om mat, men der stopper det.

 

Hovorfor ikke gjøre som meg, ignorere slike personer som ikke kan holde seg til temaet.

[Sheasy]

 

Jeg vil fjerne all støtte til jordbruk, uavhengig av størrelse på bruk. Dette er selvsagt helt urealistisk, så jeg er fornøyd hvis vi ender med en moderat økning av støtten.

Der er vi fundamentalt uenige. På nytt oppfordrer jeg deg til å lese trådene jeg har sitert.

 

Dyrket mark utgjør rundt 3 % av landarealet. Jordbruket vil ikke forsvinne helt uten subsidier, og mye av arealet kan sikkert brukes til andre ting. Norge vil ikke gro igjen (jeg foretrekker forresten skog fremfor en gjødslet åker).

Jeg siktet ikke til åkre. Det er få sauer og kveg som beiter i åkre.

 

Hvis det likevel skulle vise seg å bli et problem er det garantert billigere måter å fikse det på.

Hvordan ville du fikse det? Har du reist fra Kristiansand til Bodø? Da forstår du gjerne hva jeg sikter til.

 

Jeg kommer ikke til å lese gjennom dine tidligere tråder. Presenter det du vil si her eller henvis direkte til enkeltinnlegg hvis du mener du har skrevet det før, hvis ikke er jeg ikke interessert.

[Gjest Slettet+9871234]

Du får ingen særbehanldning. Jeg var bare innom i all hast for å svare i denne

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1531385

 

tråden, for at den ene påstanden ikke skulle stå uimotsagt.

 

Du velger selvsagt som meg hva du vil lese.

[Sheasy]

Du får heller ingen særbehandling, så da kan vi sette strek her.

[Battaman]

Det går ikke an å argumentere mot kgun når han bare referer deg til gamle svar og forventer at du skal kunne motsi alle argumenter han noen gang har fremsatt. Bare ignorer han når han driver på sånn.

[Gjest Slettet+9871234]

Du får heller ingen særbehandling, så da kan vi sette strek her.

 

Jeg har ingen problemer med det,

[тurbonєℓℓo]

@turbonello

 

Nå er Sovjetunionen sine flauser noe ganske annet enn tema her...

Riktig nokk så handler begge ting om mat, men der stopper det.

Det var du som snakket historie....

Det var kun en kommentar på det du sa ang. historiekunnskapene til unge FpUere.

Det jeg viste til var at de aller største sultkatastrofene i verden skjedde på grunn av staten(e) og feilet sosialistisk landbruks-politikk. Ikke på grunn av det frie marked, og kapitalisme som da har ført til det motsatte: Velstand og gode og mette borgere...

 

Det du snakker for er jo et sosialistisk jordbruk, der vi alle blir tvunget til å betale for bøndenes tjenester. Ideelt sett, så burde vi kunne velge selv hva vi skal betale for og ikke.

 

Ønsker folk å betale for kortreist og norsk mat: Flott. Vil de ikke det, så har ikke du eller noen andre noen rett til å tvinge til dere penger fra disse som måtte være uenige med dere.

Endret 14. mai 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

 

@turbonello

 

Nå er Sovjetunionen sine flauser noe ganske annet enn tema her...

Riktig nokk så handler begge ting om mat, men der stopper det.

Hovorfor ikke gjøre som meg, ignorere slike personer som ikke kan holde seg til temaet.

 

Sikkert fordi han ikke går inn på et diskusjonsforum for å ignorere de han er mest uenig med. Og det var heller ikke utenfor temaet som du så missvisende kaller det, fordi han sa noe om "å lære fra historien" osv... Det vi har lært fra historien er vel at sosialistisk landbrukspolitikk kan få katastrofale følger... Det er forøvrig du som er utenfor topic når du begynner å snakke om hvem man burde ignorere og ikke.

[Simen1]

De fleste vokser av seg troen på julenissen når de blir mindre naive, så hvorfor tror fortsatt veldig mange på den selvbergings-løgnen?

Hadde vært interessant å se hvor mange som egentlig tror på slikt men slike ting blir nok definitivt drevet fram av folk som tjener $$$ på løgnen.

Det er skremmende mange.

 

Landbrukspolitikerne og alle de representerer i både landbruket og foredlingsbransjen kjører denne løgnen gang på gang i debatter og refererer til noe de kaller selvforsyningsgrad. Et begrep de har kapret og definert på sin egen måte for å skape et skremmebilde og villede Ola Nordmann. La meg forklare. Selvorsyningsgrad er et reelt begrep og definisjonen er sånn at man ignorerer alt som heter sjømat med et trylleslag og så ignorerer alt som er typiske importvarer (ananas, banan, mango, valnøtter, mais, dadler, sukker, osv) og så til slutt ignorerer man all eksport av landbruksvarer. Det man står igjen med da er matvarer som produseres i en eller annen grad av norsk landbruk (meieriprodukter, kjøtt, potet, grønnsaker etc). Så ser de på hvor stor markedsandel disse varene har i norske dagligvarekjeder. Begrepet selvforsyning er altså noe helt annet enn evnen til å forsyne befolkningen i en eventuell total handelsblokkade.

 

Ser vi tilbake til 2. verdenskrig igjen så var handelen i landet delt av den tyske okkupasjonsmakten slik at en hypotetisk matsikring også måtte tatt høyde for handelsblokkader mellom landsdeler. Området rundt Oslofjorden produserer tilsynelatende mye mat siden landbruket beslaglegger store områder, men det er faktisk den regionen som er minst selvforsynt med mat i Norge på grunn av høy befolkningstetthet. I andre enden av landet finner vi Finnmark med stor selvforsyningsevne takket være fisk og rein. De har minimalt med landbruk men er altså godt selvforsynte i ordets rette forstand. Norge er langt kystland og kysten er nettopp det som gir oss god selvforsyning i krisetider.

Endret 14. mai 2014 av Simen1

[Simen1]

Det stemmer det at Norge har et landbruk som blir dårligere for hvert år som går. Og enda subsidierer staten landbruket med X antall kroner hvert år.

Er det noen mulighet til å snu den trenden uten subsidier? Og er subsidier den rette veien å gå? Har vi prøvd med subsidier så lenge nå at vi kan si at det ikke virker? Og hva er alternativet?

Nei det er ikke helt riktig. Bondens marked har så langt vært en suksess og det vil sikkert kunne øke i fremtiden med økte krav til kortreist mat.

Hvem fremsetter i så fall det kravet? Og hva er hensikten? Hvis det over hodet blir aktuelt så er det politikere med bondelag, småbrukarlag og senterpartiet som vil kjøre frem et sånt krav. Hensikten er selvsagt egen vinning, ikke miljø.

 

Norske landbruksvarer er ofte skremmende dårlige miljøvalg på grunn av direkte dårlig klima for mange av varene. Agurker og tomater dyrkes i gigantiske drivhus med gigantisk energiforbruk og likevel blir kvaliteten noe sydeuropeere knapt ville laget ketchup av. Ekte solmodne tomater er så uendelig mye bedre enn norske drivhustomater. Å kjøre et lass tomater på semitrailer fra Spania gir altså ikke bare bedre kvalitet men også langt lavere energibruk. Om jeg husker rett krever drivhusene omtrent 1 kWh per kg produsert agurk (der mye går til svinn og ca 30% faktisk blir spist), mens agurk fra Spania bare krever 0,1 kWh i transportenergi (og bruker naturlig sol som varme- og lyskilde i drivhusene).

 

Epler og korn har vanvittig svinn (ofte kun egnet som dyrefor) fordi vi har et naturgitt fuktig og ustabilt kystklima. Dette gjør også at våre epler er blant europas mest sprøytede epler. I gjennomsnitt 9 ganger per eple før innhøsting, mot for eksempel syd-tyrolske gjennomsnittet på 3 ganger. Norske krøtterstier på vestlandet mellom de mange små bratte åkerlappene med epler er så langt unna transportøkonomisk og CO2-vennlig som man får det. Masseproduksjon på steder med naturgitte forhold gir mindre svinn, mindre sprøyting, bedre epler, lengre sesonger, mye mer avling per dekar og mye mindre transport enn nNorsk eplenæring.

 

Målet med kortreist er altså ikke å spare energi eller være miljøvennig, men å skape et syntetisk miljøimage til egen vinning. Et bieffekt er protesteffekten Bondens marked har ovenfor dagligvarebransjen, distribusjonsleddene og foredlingsleddene. Bonden vil at disse bransjene skal jobbe gratis slik at hele utsalgsprisen kan gå til dem.

 

Apropos energiregnskap, se også på den nylige aksjonen mot plastemballerte grønnsaker, der miljøorganisasjoner måtte gå ut og oppfordre folk til å kjøpe emballert mat fordi det er bedre for miljøet og styre unna den uemballerte maten fordi den gir høyt svinn og dermed har mye høyere miljøbelastning.

 

Suksess? Hvor mye bruker vi på å subsidiere landbruket, både direkte og gjennom tollmurer, 25-30 milliarder? Det skulle bli et sted rundt 500 000 kr i året per bonde om jeg ikke er helt på jordet. Snittinntekten for en bonde er på under 300 000 kr i året.

 

De tjener ikke bare for lite, de går i dundrende underskudd. Hva tjener folket (bortsett fra bøndene selvsagt) på dette pengesluket?

Direkte subsidier ca 12 milliarder, der ca halvparten forsvinner i diverse landbruksbyråkrati og den andre halvparten forsvinner i diverse underskuddsforetak. Grovt forenklet. Men spør heller hva norsk landbrukspolitikk koster nordmenn. Det er mer interessant og der må vi ta med prisdifferansen på internasjonale priser og norske priser, hva handelslekkasjen koster oss og en rekke andre ting. Da blir prislappen rundt 30 milliarder totalt, eller 6000 kr/nordmann. Hvert år. Akkumulert, med renters rente (Statens pensjonsfond utland), er det beregnet at landbrukspolitikken har kostet oss rundt 2000 milliarder kroner, eller 400 000 kr/nordmann.

[Gjest Slettet+9871234]

Målet med kortreist er altså ikke å spare energi eller være miljøvennig, men å skape et syntetisk miljøimage til egen vinning. Et bieffekt er protesteffekten Bondens marked har ovenfor dagligvarebransjen, distribusjonsleddene og foredlingsleddene. Bonden vil at disse bransjene skal jobbe gratis slik at hele utsalgsprisen kan gå til dem.

 

Var hele det lange svaret beregnet på meg? Konsentrerer meg om dette.

 

....men å skape et syntetisk miljøimage til egen vinning

 

 

Det tror du er den virkelige hensikten?

 

Jeg kan være enig med deg når det gjelder drivhusproduserte norske tomater. Tomaten kommer så vidt jeg vet fra Mexico og Mexico og Spania dyrker nok bedre tomater enn oss. Det er dog en marginal del av norsk landbruk.

 

Det er forbrukeren som bestemmer om tomatprodusjon er lønnsomt i Norge.

Endret 14. mai 2014 av Slettet+9871234

[Simen1]

Landbrukspolitikk er mer enn økonomipolitikk. At FRP ikke makter å se det, er skremmende.

Det er mer enn økonomipolitikk ja. Det er også bistand i form av hjelp til selvhjelp i stedet for den destruktive spiralen passiviserende bistand gir. Se for eksempel hva dumping av fransk kylling og spansk tomat i Afrika har gjort for afrikanske bønder. Det har presset prisene i Afrika ned til under kostpris for afrikanske bønder i perioder og gitt nedleggelser av lokal produksjon og dermed forsyningssikkerheten. Straks produksjonsoverskuddet i Europa har sunket og dumpingen stoppet så har det blitt mangel på disse matvarene i Afrika. Norge er slett ikke noe bedre med sin dumping av svinekjøtt til 10 kr/kg i Ukraina.

 

Men landbrukspolitikk er ikke bare økonomipolitikk og bistandspolitikk heller. Det er også miljøpolitikk. Eller rettere sagt motsetningen til miljøpolitikk i Norges tilfelle. Som forklart i forrige innlegg med epler, korn, agurk og tomat som hårreisende eksempler. Videre kan jeg også nevne norsk landbruks fokus på kjøtt- og meieri-produkter, de mest klimafiendtlige og ressursfiendtlige matvarene vi produserer på jorda. Hadde nordmenn halvert sitt forbruk av disse varene ville det tilsvart klimagasskutt i samme størrelseorden som hele landets samlede bilpark.

 

Videre handler det også om helsepolitikk der også kjøtt- og meieri-produkter skiller seg ut. Mettede fettsyrer til det tyter ut av ørene under nasjonalromantiske slagord som tradisjon. Fårikålsesong, Svineribbe til jul, melk, fløte og ost i lange baner, helst til vi blir fetere enn amerikanerne og hjerte og kar-sykdommer tar livet av gjennomsnittsnordmannen før første pensjonsutbetaling.

 

Ennå videre handler det om mangfold, flora og fauna-politikk. Senterungdommen og sterke krefter i moderpartiet har til og med gått ut og krevd utrydding av norsk ulv.

 

Lista er egentlig lengre, men av hensyn til lesbarhet stopper jeg her.

 

Koste hva det koste vil. Norsk landbruk skal frem, samme hvor mange liv det koster i andre deler av verden, deres levestandard, hvordan det går med det globale klimaet, hvor mye det går ut over min og din helse, kjøpekraft og naturens mangfold.

 

At Frp evner å se dette er et lys i tunellen for norsk landbrukspolitikk.

Endret 14. mai 2014 av Simen1

[Gjest Slettet+9871234]

Dette er overfladiske betraktninger.

 

Jeg er bevisst på hva jeg spiser, og unner meg derfor pinnekjøtt i julen og fårikål om høsten.

 

Vis meg alle (også miljø)kostnader for produksjon av de varene du nevner opp. Du kommer stort sett bare med udokumenterte påstander i dine to siste innlegg.

[KarlRoger]

Jeg synes absolutt vi bør sørge for å vedlikeholde et visst nivå av matproduksjon innenlands, for å sikre at vi har mat på lang sikt (>50 år), evt. har noe å falle tilbake på i en midlertidig krise. Og jeg har ikke noe imot å subsidiere småbruk, så lenge det er verdi i hva pengene går til.

 

Men jeg har heller ikke noe spesielt imot å importere billig mat, og utnytte de mulighetene som er på det globale markedet. Jeg håper vi kan få til løsninger som er til det beste for framtiden, ikke bare det som er det beste for dagens politikerstab.

 

 

Videre handler det også om helsepolitikk der også kjøtt- og meieri-produkter skiller seg ut. Mettede fettsyrer til det tyter ut av ørene under nasjonalromantiske slagord som tradisjon. Fårikålsesong, Svineribbe til jul, melk, fløte og ost i lange baner, helst til vi blir fetere enn amerikanerne og kar-sykdommer tar livet av gjennomsnittsnordmannen før første pensjonsutbetaling.

 

Dvs. god økonomipolitikk?

[herzeleid]

Nå kjenner ikke jeg detaljene ved årets oppgjør, men jeg oppfattet lederen for Norsk Bondelag(?) slik at årets oppgjør var mest gunstig for de med stor produksjon og dermed stimulerte til å drive større mer effektive gårder, på bekostning av småbruk. For meg høres det i utgangspunktet ut som en fornuftig retning men det er mulig jeg har missforstått?