Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Automasjon koblingskjema


Anbefalte innlegg

hei, vi skal laga et lite prosjekt i automasjon, vg1.

det går ut på å trykke på start knappen som gjør at en motor 1 starter, motor 1 er en pompe som pomper vatn frå tank 1 til tank 2. tank 1 er utømelig. så når tank 2 er fylt opp stopper en sensor motor 1 og starter motor 2, motor 2 pumper vatn frå tank 2 til tank 3(liten tank). når tank 3 er fylt opp stopper en sensor motor 2 og starter motor 1 som pomper vatn frå tank 1 til tank 2, igjen. til det blir fult og sensoren stopper den.

vi veit ikkje heilt korleis vi skal koble det.

så er det noen som har het koblinskjema'?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...

gjor ferdi koblinskjemaet i forgie veke(legger det ut snart), og kobla det opp, men det var feil på anlegget. men på tysdag satt eg 4 timer og prøvde å finne feilen, men nei, så tenkte eg skulle legge det ut her slik at dere kan sjå på det og sjekke at det er riktig. eller forbedringer. bruker to rele til sensorene. må sette på et par tall på tegningen så legger eg det opp. :)

Lenke til kommentar

Summerer opp virkemåten og ser om det er rett forstått:

 

Sekvens 1. Startes av start bryteren og stanses av nivåsensor A, eller at sekvens 3 er ferdig. Pumper vann fra tank 1 til tank 2.

 

Sekvens 2: Startes av nivåsensor A og stanses av nivåsensor B. Pumper vann fra tank 2 til tank 3.

 

Sekvens 3: Startes av nivåsensor B og stanses av nivåsensor C. Pumper vann fra tank 3 til tank 1.

 

 

Sensor A, øverst i første tank, Sensor B øverst i andre tank, Sensor C øverst i tredje tank.

 

Er dette rett ? (Slik som forklaringen er øverst så flyttes vel aldri vannet fra tank 3 til tank 1, men dette er her lagt til som sekvens 3.)

Lenke til kommentar

Et tips er å tegne ett teknisk flyteskjema for å holde oversikten. Husk også at tegningene skal være tegneteknisk korrekte. Tegn inn rekkeklemmer. Det er lettere å gjøre det ordentlig med en gang, enn å fikse det senere. Spesielt når dere begynner å jobbe med større prosjekter. Når det gjelder navnet dere setter på komponentene, lær dere standardene. Vi bruker feks betegnelsen Q på en sikring, ikke F. Navnet skal også gjenspeile hvor du finner igjen komponenten i tegningene dine. K er et rele. R1-4 som jeg ser på tegningen til mynigga, ser jeg ikke helt hva er? Dersom det er ett rele, så heter det K. Dersom det er hjelpereleene på en kontaktor, bruker du samme betegnelse som du gjør på kontaktoren, altså Q, og merker med tilkoblingsklemmene.

 

KHS, er stort tysk firma som bygger tappekolonner for brus, øl, vann, melk osv, benytter følgende system:

 

Langs et samlebånd fins det mange motorer. Men ett samlebåndsystem, altså en del av samlebåndet som går i et spesifikt område fra A til B, kalles f. eks. 1TK. I dokomentasjonen kommer altså alt som går under 1TK i en egen seksjon, eller kapittel om du vil. Første motorvernbryter heter her =6TK18-Q01. Videre går de til en rekkeklemme, som de har navngitt =6TK1-X1.13 (...14, 15). Derfra går de til kontaktoren, som heter =6TKQ10+M. Herfra går de i en kabel, som heter =6TK18+M-WM01 og inn i motoren, =6TK18-M01+M.

 

Altså, 6TK, som er systemet vi jobber med, er en egen seksjon. Så jeg blar hit. 6TK18, henviser til side 18 i seksjon 6TK. Slik blir det lett å finne frem.

 

Man kan si at det er unødvendig på mindre prosjekter der det hele består av 2 sider med tegninger, men er greit å gjøre det ordenlig slik at man kan det når man skal jobbe med større anlegg. Og for å smøre lærern, såklart :)

Lenke til kommentar

Dette varierer vel litt fra bransje til bransje og fra lærebok til lærebok hvordan man gjennomfører detaljer i dokumentasjon og slik. Jeg sitter for eksempel her med et tegning foran meg som er laget av en av de store tavlebyggerverkstedene i Norge, og her har man kalt alle sikringene for "F", og kontaktorne har fått betegnelsen "K" og bryterne heter "S". Noen rekkeklemmetabell har de i dette tilfellet ikke laget, de har i stedet tegnet inn "rekkeklemmeposisjonene" i styrestrøm og i hovedstrømsskjema.

 

Undrer meg litt over at et "teknisk flytskjema" kan være det optimale for å planlegge og dokumentere en liten sekvensstyring. (For det er vel det som det er ?) Et "sekvensdiagram" kunne vel kanskje der i mot ha vært noe .. ??

 

Hva med å hjelpe trådstarteren litt i gang med en løsning på oppgaven ? (Nå har han jo stått fast et lite stykke tid.) Den skulle vel egentlig ikke være så vanskelig ? (Hvis man er ferdig med VG1 ..)

 

Hvis det er en sekvensstyring som repiterer seg selv og kjører videre en ny sekvens, så kan det se ut om om oppgaven er litt feil beskrevet ettersom vannet ikke ser ut til å flytte seg tilbake fra tank 1 til tank 3. (men det er jo ikke sikkert at dette er rett forstått og at det er det som skal skje.)

 

Spørsmål til trådstarter:

 

Når vannet har kommet fram til tank 3, hvor blir det av det da ? Tømmes det ut eller går det tilbake til tank 1 ?

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Jeg var nok litt rask ute med å påpeke for detaljert inn mot standarder osv, så tar til meg den.

 

Når det gjelder å lage ett teknisk flyteskjema, så mener jeg fortsatt at det kan være greit å tegne det opp. Jeg mener så absolutt det vil være enklere for seg selv både under tegning av elskjemaene, men også at det er god dokumentasjon å ha, selv for mindre anlegg.

 

Jeg tar også til meg at vi snakker om VG1 stoff, og skal innrømme at jeg ikke leste så alt for nøye gjennom tråden. Har nå kladdet et forslag til løsning. Brøt tilogmed min egen regel om å gjøre alt ordentlig fra start, så har ikke vært helt konsekvent mtp rekkeklemmer osv (spesielt siden jeg halvveis bestemte meg for å forenkle alt).

 

Jeg la inn en ekstra LS (T3B1/T3K1) på T2 nede. Dette gjorde jeg egentlig i ren rutine, men lot den nå altså være der. Tok meg også friheten til å tegne inn noen statuslys.

 

post-344530-0-87125700-1401470183_thumb.png

 

post-344530-0-99565900-1401470199_thumb.png

 

post-344530-0-64016400-1401470206_thumb.png

Lenke til kommentar

Ser man det .. ikke dårlig.

 

Litt vansekligere enn vanlig VG1 stoff ved at det er benyttet først 24V og så 230V styrestrøm. Grunnen til at det er gjort slik ser ut til å være "sikkerhet" der man ikke ønsker å bruke 230V brytere i "det våte området" rundt nivåbryterne. Når nivåbryterne med kun 24V spenning (=sikker spenning) over seg "opereres" så overføres status fra disse 24V nivåbryterne til et 230V styrestrømsskjema. Dette ligner ellers litt mer på ordinært VG1 stoff.

 

Har bare kikket på 230V skjemaet med et halvt øye, men det ser ut som om det virker slik at først fylles tank 2, så overføres innholdet fra tank 2 til tank 3, så fylles tank 2 på nytt og derved er det hele slutt ved at både tank 2 og 3 er fulle. Kan det stemme ?

 

Hovedstrømsskjemaet ser jo ellers helt greit ut.

 

Jeg lurte i utgangspunktet på om dette skulle kunne være ment å skulle være en sekvensstyring som sendte vannet tilbake til tank 1 og kjørte sekvensen om igjen, men det er kanskje ikke tilfellet. (Det står heller ikke i oppgaveteksten.)

 

Ellers så er dette tegnet vha PC-Schematic ? (Pent :) !)

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Jeg lagde 230V styrestrøm og overførte signalene fra giverne fra 24V styrestrømmen mest fordi trådstarter hadde valgt å gjøre dette i sine tegninger, så jeg bygde videre på den ideen. Når jeg selv utvikler systemer og anlegg, bruker jeg aldri 230V på noen brytere. Dette er standard der jeg jobber, så er vel mye derfor jeg gjør det. I tillegg så er det greit å holde 230V unna brytere osv der for tar borti, samt bytere som stikker ut fra skap osv og gjerne kan sitte på utsatte plasser, der det f. eks. ferdes truck.

 

Når det gjelder nivåfølerne bruker jeg best frekvensgafler (eks Endress+Hauser Liquiphant). De driftes jo på 24V, og gir 24V signal ut.

 

I tillegg bruker man jo helst 24V dersom man har et PLS styresystem. Jadajada, jeg vet at det fins PLSer med 230V innganger, men på større anlegg benyttes det for det meste 24V innganger og 24V transistorutganger. Jeg bruker S7-300 på mine anlegg.

 

Den opprinnlige oppgaveteksten er vi enige om kan være litt vanskelig å forså. Mitt anlegg fungerer slik:

 

1. Start (S2) starter M01.

2. Q11 ligger inne til vannet når T2B1 (øverste LS i T2). Da kobles Q11 ut og Q12 inn.

3. Q12 slår inn og starter M02. Denne går til nivået når T3B1.

4. Da kobler Q12 ut, og Q11 inn igjen, og så går dette på rundtgang til det stopper.

 

Har da tatt ugangspunkt i at T3 er en form for forbrukstank hvor nivået jevnlig synker nedover.

Problemet med dette anlegget er vel helst at dersom forbruket stopper, stopper ikke prosessen, og det vil ende med at T3 blir overfylt.

 

La også inn en funksjon som gjorde at dersom T2B2 (nederste LS i tank 2) mister signal før T3K1, så stopper prosessen, altså for å hindre tørrkjøring av P02.

 

Tegnet i PCShematic ja :) Mistet den gamle skoleversjonen da jeg formaterte pc'n, så måtte laste ned den nye. Begrensning på 40 symboler, derfor måtte jeg laste opp screenshots. Hadde egentlig tenkt å slenge ved hele prosjektet i *.pro og pdf :)

 

Edit: Man må invertere signalet på LS på T2B2 for at anlegget mitt skal fungere, altså at den gir signal når den ikke er belagt.

Endret av Visn!ngsnavn
Lenke til kommentar

Jo, det stemmer faktisk. Trådtarer har faktisk brukt samme prinsippet med 24V nivåsensorer. (Det la jeg ikke merke til.) Tenkte litt på å lage et PLS program som er ganske likt med 230V styrestrømsskjemaet, og så teskjøre med simulator, men har ikke kommet så langt.

Lenke til kommentar

Til enkle ting div Zelio, ellers div Unitronics og Omron, Har brukt Siemens S7-300 og S7-400 og div annet tidligere. Skulle ha likt ha en S7-300 + Step 7 / WinCC men har det i øyeblikket ikke.

Jeg jobber faktisk med et S7-300 og WinCC prosjekt nå. Det er første gangen, så ting har blitt litt rotete. Tenker at jeg skal gjøre prosjektet på nytt litt mer strukturert på ett senere tidspunkt, men inntil videre gjelder det å få det ferdig.

 

Burde kanskje ha startet med noe litt enklere enn det jeg har gjort, bare for å få det inn i henda ordentlig. Prosjektet jeg driver med omfatter styring av vann (flow og nivå), regulering av temperatur med reguleringsventil for damp, flytting av "vann" mellom forskjellige tanker og bearbeiding av produkt. Anlegget skal brukes til å lage referanseprøver for lab, så jeg får høre det om det ikke fungerer, hehe!

 

Mangler litt kunnskaper på spesielt datatyper og hvordan jeg får overført mellom PLS og panel, derfor blir det litt så som så både i PLS programmet og på HMI programmet..

 

Men nå kaprer vi tråden, hehe. Trådstarter, hvordan går det med oppgaven? Har du blitt ferdig? :)

Lenke til kommentar

Testkjørte styrestrømskretsen vha simulert modell i PLS og det ser ut til å kjøre slik som det skal. En annen side ved saken, det er at det kunne vært litt bedre spesifisert om hva som skjer med vannet etter at det har kommet over i tank 3. Ellers så er det et par "feil" ved PLS progrmmet som er laget med vilje bare for å få en enkel utprøving av styrestrømskretsen. (Er det rett å legge inn nødstopp, er inverteringene gjort riktige osv.) LSH2 står ellers for "Level switch high i tank 2" og LSL2 står for "Level switch low i tank 2". Ellers så kan det jo se ut som om den enkleste løsningen blir med PLS, hvis man skal bruke 24V nivåbrytere.

post-92308-0-84683900-1401557384_thumb.png

post-92308-0-09300500-1401557395_thumb.png

Endret av arne22
Lenke til kommentar

I tillegg burde man jo ikke kunne starte anlegget med LSH3 dersom man ikke først har trykket på start. Men igjen, VG1 oppgave, dog jeg tenker det er viktig selvom. Er jo dumt om noen kødder rundt i klasserommet og brått belegger LSH3, hehe

 

*Er klar over at jeg heller ikke har funksjon for dette i mitt anlegg.

 

Ren nysgjerrighet, er det Zelio du har brukt? Jeg har bare brukt Siemens (S7 og Logo), så kjenner ikke igjen programmet.

 

Til sommern bytter vi ut et helt anlegg her hvor jeg jobber. Det gamle skal vrakes, så da blir det å hamstre PLS, bus og måleutstyr til "personlig bruk", hehe :)

Lenke til kommentar

Ja, det er sant. Skal se om jeg får surret meg til å legge ut et nytt program med denne funksjonen intakt.

 

Det er jo ellers også et generelt krav i NEK EN 60204-1 at "maskiner" skal ha såkalt 0-spenningsbryter. Nå er det vel sannsynligvis ikke så stor rissiko forbundet med denne "maskinen", men man kan jo saktens slegge til en forbedret start stopp som også har 0-spenningsbryter. (Hvis drivspenningen faller bort så skal ikke maskinen starte på nytt av seg selv.)

 

Jo, det er Zelio. Det er enkle og billige PLS'er men med litt fantasi så kan de brukes til en hel del forskjellig. Den store fordelen er at programvaren er gratis og at den også inneholder en PLS simulator. Det betyr at man kan kan programmere og testkjøre programmer helt gratis.

 

S7-300 er nok selvfølgelig "bedre" på de aller fleste områder og den har nok også en bedre simulator, men det koster penger. Den har også en noe høyere "brukerterskel" slik at den kanskje ikke er så godt egnet for, for eksempel VG1. Zelio lærer man på en liten time.

 

En annen fordel med Zelio, det er at når man programmerer i ladder så ligger det veldig godt til rette til å lage løsninger som er ganske like en relestyring slik at man lett kan konvertere fram og tilbake mellom relestyring og PLS program. Man kan også designe og utvikle og testkjøre som PLS styring og så konvertere til relestyring etterpå, slik at man kan bruke Zelio programmet som "designtool" for relestyringer.

 

Edit:

Her har vi en "run-bit" som skal hindre at prosessbryterne starter maskinen når den skal være av. Samtidig så virker dette som en 0-spenningsbryter slik at "maskinen" ikke starter av seg selv etter strømbrudd. For eventuelt å konvertere tilbake til rele/kontaktorstyring så behøver man et lite ekstra "logikkrele". Det er framdeles noen "feil" i programmet som er lagt inn for at det skal være lettere å forstå. Stopp og nødstopp vil jo for eksempel være fysiske bryetere som er NC (normally closed) og da skal de jo ikke være invertert i programmet. Før 2006 revisjonen av NEK EN 60201-1 så var det jo heller ikke i samsvar med normen å plassere nødstopp inne i PLS programmet. Mener at dette "kan" gjøres i dag på basis av en risikoanalyse.

post-92308-0-88187300-1401626429_thumb.png

Endret av arne22
Lenke til kommentar

hei, har ingen timer igjen på skolen......:(

men vil gjør dette ferdi hjemme i morga slik lærer har mer å vurdere meg på. men siden vi har dårlig tid , bruker jeg kun 2 sensorer.

se på teiningene jeg la ved tidliger og sjekk at dette stemmer: motoren starter ved at s2 trykkes inn og k1(k=kontaktor har vi lært) får spenning og holdekontakten slår inn. da pumpes vatne fra tank 1 til tank 2, helt til vatnet her helt i toppen av tank to. der sitter en sensor(s4) som gir spenning til relet(r2)(r2 og r4 er det samme bare feil nr), som bryter kontakten til k1 og legger in kontakten til k2 og når k2 får spenning slår holdekontakten inn og pumpe 2, pumper vatn fra tank 2 til tank 3. så når vatne er i toppen av tank 3 slår en annan sensor(s5) som gir spenning til relet (r1/r3)(r1 og r3 er det samme) og som bryter kontakten til k2 og legger inn igjen k1 til den er fylt opp. hva det skal brukest til vet vi ikke, men i tank 1 er det utømmelig med vatn som skal forsyne et hus med vatn i tank 2 feks, og tank 3 er et anna hus.

 

stemmer dette???

:hmm:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...