Skilsmisselse; hvordan være der for han?

[anonymc]

Hei!

Jeg trenger virkelig hjelp med hvordan jeg skal håndtere en situasjonen, hva jeg skal si og hvordan å hjelpe. Jeg kommer ikke til å gå inn på detaljer og kommer til å holde meg ganske fjernt fra saken.
Saken er (enkelt og greit) den at faren til kjæresten min har vært utro en nokså lang periode, alt er kommet ut på bordet nå og framover nå handler alt om skilsmisselse mellom moren og faren hans. De hadde tidligere et veldig langt og godt ekteskap, var familiekjær og alt virket veldig bra, heeelt til det plutselig kom inn en annen dame i bildet.

 

Enkelt og greit: hvordan skal jeg støtte kjæresten min, samt. hele familien, gjennom dette, hvordan skal jeg håndtere saken? Han er veldig glad i familien sin, men fordi han er såpass voksen av seg takler han dette på en veldig bra måte. Jeg vil heller ikke være til bry i en ellers egentlig privat sak, men jeg vil veldig gjerne hjelpe... Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Framover handler det om at familien må finne en ny tankegang, flytte ut fra hus til leilighet og alt som ofte hører med en i skilsmisselse.... Jeg føler jeg ikke hjelper til i det hele tatt, selv om jeg lytter til alt han har å si og er der for han når han trenger meg.... Likevel sliter jeg med å føle at jeg virkelig er til hjelp, og det tærer på meg å vite at han innerst inne har det vondt.. I tillegg vet jeg at moren hans kommer til å gå gjennom en depresjon snart og trenger all den støtten hun kan få....

 

Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon?

Endret 12. mai 2014 av anonymc

[Tvillingsjel]

Tror det er ganske viktig å bare være der for dem, prate med dem og støtte dem. Du kan ikke være den som bærer dem gjennom det, men bare det å være der og lytte og sånt hjelper. Om de må flytte etc så kan du hjelpe til der. Noen ganger trenger man bare å ha noen som stiller opp.

[anonymc]

Takk for svar, Tvillingsjel!
Jeg er enig med deg, det er vel det beste.. Samtidig kjenner jeg ikke familien hans så godt enda (vi har ikke vært sammen så lenge), derfor har jeg vanskeligheter med hvor langt jeg skal gå før jeg plager familien. Skal jeg høre på hva moren har å si, eller ska jeg gå litt unna situasjonen akkurat nå/ la henne være alene? Jeg synes det er skummelig å blande meg inn for mye, bare brase inn i huset og forvente at hun vil høre på meg.. Dessuten; hva skal jeg i så fall si til henne?

[Tvillingsjel]

Du kan kanskje si at du er der om det er noe? Bare se an hva hun sier og ikke mase noe veldig uten at hun leder det an? Noen har lettere for å åpne seg enn andre, men bare det at du er der vil nok bety mye.

[1245112654122755325882462]

Du må nesten vurdere situasjoner individuelt og bistå med enkle ting for å se om det er behov for mer hjelp.