Hva FAEN skal jeg bli?

[Hæmilton]

Klokka er 00:44 i skrivende øyeblikk, og i sofaen sitter en nitten år gammel gutt med spørsmålet som er så enkelt, men hvor svaret er vanskelig. HVA FAEN SKAL JEG BLI? Skal jeg ta friår og jobbe, studere noe jeg syntes virker OK, eller bare ligge hjemme i senga til drømmejobben faller ned i fanget mitt? Kanskje Forsvaret hadde vært noe?

 

Vel, nå er ikke denne tråden til for at dere skal hjelpe meg finne drømmeyrket. Det interessante jeg lurer på er hva som gjorde at du tok det yrkesvalget du tok... Hva var det som gjorde at du valgte å bli lokfører eller politi? Satt du ventende og plutselig snek tanken seg frem?

 

Skru tiden 5, 10 eller 40 år tilbake, avhengig av alder, til den gangen du selv hadde snaue 2 måneder igjen av videregående. Hva gjorde du?

 

Ser frem til å lese noen skikkelig gode historier!

 

 

HJELP

 

 

 

[Akselev]

Gjennom hele barneskolen og ungdomsskolen var jeg fast bestemt på å bli ingeniør, da jeg hadde hentet mye inspirasjon fra min far. Dette endret seg drastisk da jeg kom på videregående, allmenn. Bestemte meg i vg1 å finne et yrke innen helserelaterte fag. Vg2 bestemte jeg meg for sykepleie. Har søkt sykepleie i Oslo til høsten, og er klar for en ny hverdag i Oslo. Kan dessverre ikke relatere til din situasjon, dog kan jeg anbefale deg alt annet enn en passiv hverdag i sofaen.

[Quote]

Vel, jeg har vært i samme problem som deg. Jeg gikk først flyfag på videregående. Etter det begynte jeg på forkurs ingeniør, men jeg ville egentlig ikke det der og da. Etter det, så tok jeg generell studiekompetanse for å åpne opp flere dører. Jeg ville prøve noe nytt. Jeg hadde tidligere satset på elektronikk, men jeg nådde et metningspunkt. Derfor så jeg tilbake for å se annet jeg interesserte meg for. Et av mine favorittfag er samfunnsfag. Jeg har likt å lære bort min kunnskap til andre. Muntlige presentasjoner om interessante emner har gått lett som en plett. Jeg klarer også å være engasjert i fagene jeg virkelig liker.

 

Jeg bodde på andre siden av landet i to år da jeg gikk på flyfag. Langt fra venner og familie, samt hobbyen min som jeg kun kan drive med hjemme. Hjemlengselen kom naturligvis ofte og lenge. Jeg fant ut at jeg ville være sikret jobb omtrent hvor som helst. Derfor takket jeg nei til jobbtilbud innenfor luftfart.

 

Siden jeg er faglig engasjert, liker å formidle kunnskap og å hjelpe andre samt ville være sikret jobb resten av livet hvor som helst, valgte jeg å studere til å bli lærer i blant annet samfunnsfag, matematikk og norsk. Planen er å også kunne undervise i samfunnsfag og matematikk på videregående skole.

 

Så mitt tips til deg er å se på hva du er interessert i. Det høres ut som en klisjé, men du skal tross alt jobbe med det resten av livet. Hva er du flink til? Ikke vær redd for å høre ut som en skrytepave, vær ærlig med deg selv. Hva er lurt å gjøre med tanke på fremtidig jobbmarked? Det er kjedelig å utdanne seg til arbeidsledighet. Hvor vil du bo i fremtiden? Vil yrket ditt tvinge deg til å kunne flytte lange avstander?

[Lauenstein]

Anbefaler alle å ta ett år i militæret! Ellers kan du jo feks jobbe noen mnd for så å ta ett reiseår?

Hva liker du?

 

Politi = slipper vel ikke inn noen under 21 (?)

Brannmann = kan være vanskelig å komme inn i miljøet. Her kan det være en fordel å ha tatt lastebillappen i forsvaret. Kan også være en fordel med fullført vgs innen ett praktisk arbeid som feks mekanikk.

 

Så lenge du ikke ligger hjemme å sløver så skal det mye for å trå feil. Dersom du er flink med tall og i realfag anbefaler jeg deg å gå realfag/almenn på vgs. Dette bare dersom du skal ta matte fysikk og kjemi som ofte er krav dersom du skal søke ingeniørstudie/realfag senere.

 

Dersom du er usikker er yrkesbasert studie smart. Dersom du feks utdanner deg til elektrikker kan du jo fikse alt av elektronikk hjemme gratis. Ved å bygge på med ett år norsk matte og samfunnsfag (tror jeg) oppnår du generell studiekompetanse og har all verdens muligheter foran deg. Yrkesrettet utdanning har litt dårlig rykte på seg, men er utrolig praktisk.

Dersom du er en aktiv type er idrettsfag gøy og veldig sosialt. Sitter igjen med generell studiekompetanse etter 3 år.

 

For min del var det: Idrettsfag vgs - forsvaret - jobbet en sommer som brannmann - reiseår i australia - prøving og feiling på div. forskjellig studier på høyskolen før jeg fant ut at jeg ville bli radiograf.

 

Lykke til! Drømmejobben kommer aldri fallende. DU må gjøre noe for å få den.

[Jumper123]

Det verste du gjør er å ta en jobb du tror er kul eller artig. Jeg snakker av erfaring da jeg kastet vekk hele vgs og mange år etterpå på noe jeg ikke liker i det hele tatt. Hvis du finner en jobb du liker og som samtidig gir deg mening med livet så er det en jobb du kan ha resten av livet.

 

Mitt absolutt beste tips er å sette av ett halvt til ett års reising i verden. Du får erfaringer, kulturopplevelser og du finner ut hvem du er som person. Mange her i norge har ikke en egen identitet fordi foreldre og venner har prakket på deg en yrkesretning og verdier du selv ikke har valgt. Alle ville at jeg skulle bli snekker, men det tok mange år før jeg fant meg selv og dermed fant ut hva jeg ville gjøre med livet mitt. Ikke stress, ta tiden til hjelp.

[polergarn]

Anbefaler Landbruksskolen. Å jobbe med dyr er givende.

[Dodgethis-]

Det er ihvertfall ikke vits å stresse! Du er 19 år, jeg startet på bachelor i sykepleie da jeg var 23.

Jeg anbefaler å ta et slags "friår" Folkehøyskole gikk jeg og det var veldig digg! Ta deg f.eks et årsstudium i noe som kan virke spennende, jeg tok ett årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon, reiste en måned til Kina og Hong-Kong. Pluss at det er et type fag som er relevant og nyttig ifh til videre utdanning.

 

Lykke til, og som sagt ikke stress

[Spartapus]

Anbefaler å bli astrolog. Ikke at jeg er det selv, men naboen er og han tar 1000 kroner timen.

[Skipstrixy]

Drømmejobben ramler definitivt ikke i fanget ditt helt uten videre.

 

Forsvaret er jo ingen dum ide? Om du er gira på mye trening, og et hardt - men sinnsykt interessant liv kan jo Spesialjeger være noe?

[signii]

Om du ikke ender opp med en karierre i Forsvaret, så er førstegangstjeneste uansett verdifullt å ha med seg. Jeg opplevde masse, fikk mange gode venner og tid til å tenke på andre ting. Jeg var ikke spesielt skolelei, men hadde lyst til å gjøre noe helt annet et år. Tok beslutningen på dagen to uker før innrykk. Det var så absolutt verdt det. Du møter på så mange mennesker du aldri hadde hengt med til vanlig, og møter så mange flotte befal som har masse lurt å dele. Det er selvsagt stor forskjell på avdelingene, men i sjø kan Kystvakten anbefales.

[Hæmilton]

Det verste du gjør er å ta en jobb du tror er kul eller artig. Jeg snakker av erfaring da jeg kastet vekk hele vgs og mange år etterpå på noe jeg ikke liker i det hele tatt. Hvis du finner en jobb du liker og som samtidig gir deg mening med livet så er det en jobb du kan ha resten av livet.

 

Mitt absolutt beste tips er å sette av ett halvt til ett års reising i verden. Du får erfaringer, kulturopplevelser og du finner ut hvem du er som person. Mange her i norge har ikke en egen identitet fordi foreldre og venner har prakket på deg en yrkesretning og verdier du selv ikke har valgt. Alle ville at jeg skulle bli snekker, men det tok mange år før jeg fant meg selv og dermed fant ut hva jeg ville gjøre med livet mitt. Ikke stress, ta tiden til hjelp.

 

Enig med deg! Jeg tror det viktigste er å være bevisst over hvem man er, før man tar et slikt valg. Jeg tror også på det å reise, men så er det igjen den økonomiske fornuften ved å reise rundt. Kanskje bør man heller jobbe et år og spare til fornuftige ting som hus, bil og studier istedenfor å blåse de vekk på noen måneder? Er det verdt det? Får jeg nok igjen for det?

[K N]

Jeg startet å jobbe på lager på Gardermoen som 16-17 åring, kun deltid mens jeg tok VG2 El-Energi. Skulle bli elektriker. Dette var i November, husker det faktisk veldig godt (er bare 21 nå men...), det er fordi jeg var utplassert hos et firma for å se hvordan det var å jobbe som elektriker.

 

Da fant jeg ut at elektriker ikke er det jeg vil bli. Derfor bestemte jeg meg for å ta VG3 Påbygg.

I 2012 fikk jeg "drømmejobben" min, og det var webutvikler. Hadde søkt på utallige jobber, men ingen utdannelse innenfor det. Et firma hadde trua på meg og ansatte meg. Dog gikk firmaet konkurs 6 mnd senere.

 

3 mnd sener var jeg tilbake på Gardermoen, og jeg sitter fast litt selv nå. Tenk gjennom hva du vil jobbe med. Det er viktig å prøve litt. Sitte hjemme er ikke noe å satse på. Reis rundt, opplev ting. Kanskje dette kan hjelpe deg med valg videre i livet?

 

Nå som jeg jobber på Gardermoen igjen føler jeg på en måte at livet mitt er på vent. Jeg prøver å finne drømmejobben min, men samtidig skaffer jeg meg mye god erfaring på jobben som vil hjelpe meg videre i livet når jeg vet hva jeg vil.

 

Lykke til!

[Shirmah]

Jeg er 26. Da jeg begynte på tredje året på VGS ante jeg ikke hva jeg skulle bli. Det gjelder fortsatt. Nå tar jeg opp fag som privatist, siden VGS gikk rett i dass for min del, og så har jeg søkt meg inn på en bachelor i historie ved UiO til høsten, fordi jeg er interessert i historie. Hva jeg skal drive med etter det aner jeg ikke. Sikkert studere flere ting jeg er interessert i. Og så etterhvert tilfeldigvis rote meg borti et eller annet jeg trives med å jobbe med. Ikke vet jeg...

 

Jobb og status driter jeg i, og jeg klarer meg fint med lav inntekt. Synes det er artig å bo i kollektiv, og føler overhodet ikke behov for å eie mitt eget hus eller å stifte familie eller sånne ting. Så egentlig opplever jeg ikke "Aner-ikke-hva-jeg-skal-bli"-spørsmålet som så veldig problematisk lenger.

 

Men jeg tror absolutt det viktigste er å finne ut av hva man har lyst til selv. En trygg og godt betalt jobb er lite verdt om du misliker den sterkt. Hva andre synes om det du jobber med er heller ikke spesielt viktig om du ikke synes noe om det selv. Dessuten er det jo slik at folks interesser gjerne utvikler seg med åra. Det er ingen skam å ombestemme seg flere ganger.

[Yippee]

Anbefaler Landbruksskolen. Å jobbe med dyr er givende.

Det er givende ja, men gir 0 i lønn

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[Gjest Bruker-182691]

bestemte meg engang mellom 1. og 3. klasse at jeg skulle bli IT-konsulent, for det var onkelen min, og det var kult. nå studerer jeg til å bli nettopp dette ved NTNU, og det er noe alle klarer og ikke minst er det tidenes studieby

[Makri]

Vel, jeg hadde samme problemet. "Heldigvis" strøk jeg på en av mine eksamener hvilket gjorde at jeg ble tvunget til å ta et år med jobbing og opptaking av fag. Da fikk jeg litt tid til å tenke ut hva jeg ville. Jeg vil si til deg at for meg var det å ta et år med jobb gull verdt. Jeg fikk tid til å tenke, jeg fikk arbeidserfaring (dette har mye mer å si enn du tror) og jeg har fremdeles jobben nå mens jeg studerer. Så nå går det i sene kvelder med Informatikk: Programmering og Nettverk på UiO, og jeg elsker det. Det er til tider frustrerende, programmeringsobligene kan ta såpass lang tid at du blir sittende som meg: to dager til levering av Ex.phil-stil, og den ble påbegynt når for roughly en time siden. Men gud hvor tilfredsstillende det er. Også kan det brukes til alt! Software er overalt hvor enn du snur deg. Tilogmed flere typer tannbørster og toaletter er idag programmert av en eller annen overbetalt stakkar. Liker du salg? Konge, det gjør jeg og. Nå har jeg to jobber som dreier seg om salg. Og jeg studerer programmering. Får man til å få den ene ideen som gjør noe for folk som de trenger, men ikke hadde mulighet til, da ender du som andre karer som selger software (Bill Gates comes to mind). Men dette har man selvfølgelig mulighet til med andre jobber også, men greia er å finne det du syntes er variert nok og givende nok til å drive på med over lang tid. Dette ble sikkert langt og rablende men venter på en Office-installasjon etter å ha skrevet java i fire timer for så å nå skulle gjøre ex.phil stil, og jeg går på 3 kopper kaffe og 1l sugar free Burn. Livet er herlig

[trollhatt]

Tja, jeg har mye av samme problemet i en alder av snart 28. Så jeg gjorde det enkelt for litt over 1 mnd siden. Jeg liker å kjøre så da startet jeg på lastebillappen. Uvant og smånervøst som juling, men lastebiler vil vi ha bruk for i lang tid fremover så uansett bedre enn ingenting

Endret 14. mai 2014 av trollhatt