Gjøre noe med det eller bare la det gå og ikke tenke noe på det?

[AnonymDiskusjon]

Først og fremst: Beklager hvis dette er feil sted å poste.

 

Nå til saken: Du mistet broren/søstren din for mange år siden, hvor konklusjonen til dødsfallet var at personen døde av "hva enn det måtte være"(ikke noe kriminelt ifg rapporten). Det startet med mye spekulasjoner/rykter om hva som skjedde(før obduksjonen ble fastsatt) om alt mulig rart, men du valgte å stole på rapporten.

 

Endel år senere er du ute(noenlunde beruset)og møter på en person du hverken har sett eller kjenner til, men som påstår at personen kjente til din bror/søster når de studerte sammen(i en annen by). Du reagerer noe kraftig på det han sier, men husker ikke helt hva du reagerte på(dagen etter), alt du husker var at denne personen gråt, hulket og sa "Sorry" før personen stakk av.

 

Så til spørsmålet: Ville du ha gått videre og tenkt: "Jaja, var sikkert bare enda en person som liksom kjente broren/søstra mi/fyllesnakk" eller vile du ha gjort noe med det?

 

Det ska ogsål sies at personen viste godt hvem du var.

 

 

Anonymous poster hash: 940b2...53e

[Mr.Duklain]

Folk er jo veldig følsomme i fylla og siden man ikke har husket samtalen så har nok ikke personen sakt noe som " Jeg drepte broren/søsteren din" . Men jeg vil tro personen hadde savnet broren/søsteren min og kan ha sakt noen som i bersuset tilstand ble oppfattet litt feil og personene fikk dårlig samvittighet og gråt og sa sorry.

 

Har opplevde noe lignende dagen der på. Der jeg har innbilt at noen har sakt og gjort noe mot meg men fant fort ut gjennom andre at de bare var i mitt alkoholiserte hode.

Endret 9. mai 2014 av Mr.Duklain

[Makri]

Jeg hadde tatt kontakt og spurt om de ville møtes for å snakke om det. To personer i sorg over samme ting kan ofte ha en positiv innvirkning på hverandre. Og man får muligheten til å spørre om hva den andre personen mente med det h*n sa.

[The Little Lucid Moments]

Jeg ville stolt på rapporten, men også tatt kontakt med vedkommende. Som Makri sier.

[1245112654122755325882462]

Obduksjonsrapporter stemmer somregel ganske greit så lenge det konstanterer en dødsårsak. Men hvorvidt hva som var årsaken avgjør hvorvidt sannsynligheten for noe kriminelt har vært til stede eller ei. Så du får nesten ta det som ett utgangspunkt. Men når noen dør tidlig er det ikke unaturlig at dersom det finnes tvil til hvorvidt det var en kriminellhandling bak det eller ikke vil bli diskutert. Mange vil nok også bruke mye tid på å skape en egen forklaring uten å egentlig ha noe forutsetning for å uttale seg om saken. Det kalles konspirasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde tatt kontakt og spurt om de ville møtes for å snakke om det. To personer i sorg over samme ting kan ofte ha en positiv innvirkning på hverandre. Og man får muligheten til å spørre om hva den andre personen mente med det h*n sa.

 

Hadde gjerne gjort det om jeg hadde vist nanvet. For det var ett eller annet personen sa som jeg reagerte på og som jeg heller ikke hadde hørt om før(kontra tidligere) Jeg husker at jeg sa: "Så hvorfor gjorde du ikke noe med det?" og det var her tårene hans begynte å renne og responderte med sorry og gikk.

 

Jeg vet at det er vanskelig å komme med svar, da man ikke vet hele forhistorien. Men jeg gjør dette her kun for å ikke bli gjenkjent, da jeg vet at det er noen av vennene til min bror som er registerert/aktiv her på forumet.

 

 

Obduksjonsrapporter stemmer somregel ganske greit så lenge det konstanterer en dødsårsak. Men hvorvidt hva som var årsaken avgjør hvorvidt sannsynligheten for noe kriminelt har vært til stede eller ei. Så du får nesten ta det som ett utgangspunkt. Men når noen dør tidlig er det ikke unaturlig at dersom det finnes tvil til hvorvidt det var en kriminellhandling bak det eller ikke vil bli diskutert. Mange vil nok også bruke mye tid på å skape en egen forklaring uten å egentlig ha noe forutsetning for å uttale seg om saken. Det kalles konspirasjoner.

Jeg har valgt å stole på rapporten og ignorert ryktene. Jeg visste selvfølgelig at det ville oppstå rykter etter et slikt dødsfall.

 

 

 

Anonymous poster hash: 940b2...53e

[Makri]

Alright, da så. Men det er en ting du bør huske på. At dersom denne personen kjente din bror/søster og de studerte sammen (noe som etter min erfaring ofte kan medvirke til lange kvelder med studier hvor man snakker om løst og fast, og knytter sterkere eller svakere bånd eller tilogmed snakker om ting man i utgangspunktet ikke tenkte å dele med noen), så kan det hende at h*n plukket opp noe som h*n da ikke tenkte over. Senere når man hører om dødsfallet så begynner man å tenke: "Hva hvis jeg hadde skjønt det før..? Hva dersom, hva om jeg hadde". Bare sånn at du kan tenke på om dette faller inn under det jeg har skrevet?

[Tvillingsjel]

Noen ganger beklager folk tapet også, så trenger ikke å bety noe annet enn at vedkommende var veldig lei seg over det som skjedde.

 

Når man mister noen så går på en måte sorgen aldri over, man lærer bare å leve med det. Når noe slikt skjer så dukker nok tankene og følelsene enda mer opp. Jeg hadde nok ønsket å prate med vedkommende, om så bare for å dele minner og tanker.