Antipsykotisk medisin, erfaringer?

[Dufen]

Håper du ikke er like spydig i jobbsammenheng...

[The Little Lucid Moments]

Håper du ikke er like spydig i jobbsammenheng...

 

Jeg hadde nok vært ganske spydig på jobben, hadde jeg vært i arbeid.

[Dufen]

[Gjest Slettet+981723478]

Nu skal jeg svare på det det spørres om, jeg. Og yes , går på antipsykotisk medisin. Jeg er ikke direkte psykotisk, men sammen med andre piller så holder det meg i sjakk, så jeg har ikke noe valg. Dessuten har jeg det mye bedre etter at jeg begynte på disse medisinene enn før. Så jeg angrer ikke ihvertfall! Jeg er for å gi medisiner en sjanse, så lenge de kombineres med annen terapi.

[dag1234]

Denne fant jeg i dag. Ikke noe oppsiktsvekkende her i seg selv, den viser det vi alt vet.

 

http://news.cision.com/se/karolinska-institutet/r/farre-valdsbrott-efter-behandling-med-antipsykotiska-lakemedel,c9579798

[The Little Lucid Moments]

Denne fant jeg i dag. Ikke noe oppsiktsvekkende her i seg selv, den viser det vi alt vet.

 

http://news.cision.com/se/karolinska-institutet/r/farre-valdsbrott-efter-behandling-med-antipsykotiska-lakemedel,c9579798

 

Hva kommer dette av da? Kjemisk lobotomi... neida, det var vanvittig useriøst sagt av meg. Men det er litt i det. Man blir liksom dyttet ned i en boks... på godt og ondt. Følte meg mye mer levende før...

[dag1234]

 

Denne fant jeg i dag. Ikke noe oppsiktsvekkende her i seg selv, den viser det vi alt vet.

 

http://news.cision.com/se/karolinska-institutet/r/farre-valdsbrott-efter-behandling-med-antipsykotiska-lakemedel,c9579798

 

Hva kommer dette av da? Kjemisk lobotomi... neida, det var vanvittig useriøst sagt av meg. Men det er litt i det. Man blir liksom dyttet ned i en boks... på godt og ondt. Følte meg mye mer levende før...

 

 

 

Jeg vet ikke hvorfor, men kan bare spekulere. Schizofreni og bipolar lidelse er jo alvorlige sykdommer og ubehandlet er det en rekke følgetilstander der fysisk utagering under press er én slik følgetilstand. Studien viser også pasienter på antipsykotika er mindre utsatt for vold. Ikke bare utøver mindre vold selv, da er det grunn til å tro at studien fanger opp andre effekter enn bare de farmakologiske.

 

Det kan være noen x-faktorer som virker sammen med medisinene, men som ikke kommer frem i studien. Kanskje slik som at disse pasientene er under behandling og at det i seg selv virker voldsdempende (Rosenthaleffekten), eller at de som tar medisiner som de skal (høy complience) jevnt over er bedre fungerende enn enn de som ikke følger opp behandlingen, og at det derfor ikke er riktig å sammenlikne disse gruppene.

Samtidig er det en svakhet ved studien at den kun operere med disse to sekkediagnosene, "alle" vet i dag at schizofreni er mange sykdommer puttet i en sett og at bipolar kommer i flere varianter.

 

Dessuten viser ikke studien heller pasientenes ressurser, kun deres diagnose. "Alle" vet at når en skal beregne bedring for en pasient, så må en se mest på vedkommendes sterke sider - de er de som skal hjelpe pasienten. De kan være at de som blir fanget opp i studien er de mest ressurssterke personene. Det er største svakheten ved studien.

.................

 

Det er bivirkninger av all behandling. Også samtalebehandling har det. Hele tiden er behandling et kompromiss eller en avveining mellom kost og nytte.

 

Samtidig er jeg enig med dem som sier at det er betydelig overforbruk av psykiatrimedikamenter i dag. Men kritikken er for generell, for den gjelder kun visse "populære" lidelser som lettere depressive tilstander og reaksjoner på livets alminnelige utfordringer og menneskelig motgang. Har øses det ut lykkepiller i alt for stor grad, og mye av dette er drevet frem av farmakaindustriens behov for økonomisk avkastning. Det er jeg helt i mot. Fastlegene kan godt vente mer og se ting an før de kaster seg på reseptblokka, mye går over av seg selv og ingen har tatt skade av å mestre utfordringer.

 

Så kan jeg ta med ADHD i samme slengen, her er det også for mye medisiner som pøses ut til barnehjerner. Jeg kan ikke for mitt bare liv tro at det er godt for en hjerne i utvikling å bli marinert i amfetamin. Jeg fryser og får vondt i magen med tanken på hva vi gjør med alt for mange unger, og jeg ser frem til den dagen dette snur.

 

Når det kommer til de pasientgruppene som studien viser til er det derimot en medikamentell underbehandling, og mange må leve dårlige liv med mange alvorlige helseplager og elendig livskvalitet fordi de ikke er tilstrekkelig medisinert.

Det er jeg helt i mot, og det viser den elendige statusen de aller sykeste blant oss har. Her må det en opprusting av psykisk helsevern, flere må få behandling og fastlegene må læres opp i å møte denne, lille, men svært behandlingstrengende gruppen på en bedre måte. Det samme gjelder de alvorligst deprimerte, de får ofte ikke tilstrekkelig behandling.

Så hører det også med at medikamenter på langt nær er alt disse trenger, piller kan kun bli en av flere elementer i en behandlingspakke. Der skorter det enda mer i dag. Det må utdannes flere behandlere og det må lage flere behandlingsplasser og det må jobbes både med å fange opp disse pasientene tidligere og lose dem inn i tilpasset behandling før sykdommen har fått klort seg for mye fast. Tid er viktig i behandling av spesielt schizofreni. Jo raskere du kommer i behandling, jo større sjanse for å bli frisk.

 

Men at mange pasienter har fått langt bedre liv med antipsykotika enn uten, er det ingen seriøse fagfolk som ikke enige i. Da vet ikke disse hvordan det var rundt omkring på asylene, det var helt forferdelige tilstander mange plasser, og nesten ingen pasienter ble friske.

 

I seg selv er antipsykotika/nevroleptika sterke medisiner som gjør mye med hjernen, og det skal derfor brukes på de tilstandene de er ment til og ikke i høyere doser enn det som er nødvendig. Men mange pasienter blir sløvet, legger på seg, for mage/tarmplager og blir motorisk treige. Ved høye doser kan det oppstå ufrivillige bevegelser, spesielt i kjeve og armer/bein (tardive dyskinesier). Disse er svært plagsomme og det hender dessverre de ikke går over når en kutter ut medisinen.

 

Stemningsstabiliserende medisiner er ikke i samme grad sløvende, men spesielt litium er jo giftig. (Og en del antidepressiva er også svært giftig.) Derfor må en passe på og ta blodprøver og det er i det hele tatt litt styr med den medisinen. Men mange har fått helt nye og bedre liv med stemningsstabiliserende medikamenter er "alle" enige om.

 

Vi må være klar over at dette (schizofreni og bipolar lidelse) er av de aller mest alvorlige sykdommene en kan få, det er høy dødelighet og stort funksjonsfall, mye personlig smerte og tap av livskvalitet hos de som er ubehandlet og i mange tilfeller også for de pårørende.

Så jeg sier jippi til mer behandling av disse pasientene, og da mener jeg hele den individuelt tilpassede behandlingspakka.

Og jeg sier no way til en pille for alt som er ille.

[Hugo_Hardnuts]

Mye sort-hvitt-argumetasjon i denne tråden. At man overmedisinerer ift. enkelte tilstander, medfører ikke noe logisk premiss om at all medikamentbruk er feil. Vi kan dra en sammenlikning til bruken av antibiotika; At antibiotikabruk i en del sammenhenger (feks. matproduksjon) er skadelig, betyr ikke at man ikke skal bruke antibiotika for å behandle en alvorlig bakteriell infeksjon.

 

Det samme gjelder når vi snakker om medikamentell behandling av psykiske lidelser. Jeg er enig i at man i dag for lett griper til reseptblokka i behandlingen av en del slike lidelser. Et velkjent eksempel er lett deprimerte mennesker som oppsøker fastlege og får en resept på SSRI. I døgnbehandlingen av alvorlige psykiske lidelser har man også sett at gode miljøterapeutiske tiltak kan ha vel så god effekt som tung bruk av beroligende og anti-psykotiske medikamenter. Det er med andre ord verdt å se kritisk på medisinbruken (og all annen behandling for den del). Men: Det betyr ikke at all medikamentell behandling i psykisk helsevern er unødvendig tull. Det vises til at mye heller burde gjøres med samtaleterapi i stedet. Hva da med de som er så syke at de ikke er motagelige for behandling? Her har man faktisk ikke noe annet alternativ enn å skjerme og stabilisere dem...eller rettere sagt er alternativet å la dem gå til grunne (og kanskje dra med seg noen i avgrunnen) eller å lukke dem inne på asyler slik man gjorde tidligere.

 

Edit: Dag1234 kom meg i forkjøpet med mye av det samme...

Endret 10. mai 2014 av Hugo_Hardnuts

[dag1234]

Jeg følger med på innleggene dine Hugo, både i denne tråden og andre, og det meste av det du skriver er jeg enig i. Du har satt deg inn i mange sider ved behandling og du kan mye om psykiske lidelser. Det er bra.

[Hugo_Hardnuts]

Burde det jo det, mtp. at du og jeg har samme profesjon Men takk i lige måde

[dag1234]

Det ante meg du var i bransjen, ja.

[Bytex]

Å danne seg en bastant mening om psykiatri kun basert på overdramatiserte og smått konspiratoriske youtube-dokumentarer er hvertfall helt hodeløst. Jeg har sett noen av disse selv, og det virker som de inngår i scientologi-kirka sin basisundervisning noen ganger, siden alle "kjendisene" som blir med automatisk begynner å slenge dritt om psykiatrien nesten umiddelbart i media.

Endret 10. mai 2014 av Bytex

[L4r5]

Ingen blir friske av antipsykotika, da det bare behandler syndromet men ikke årsaken til problemene. Det må det terapi til.

Derfor havner folk tilbake i samme røkla med en gang de slutter på medisinene.

Her merka jeg at jeg blei litt provosert. Ikke fordi det ikke stemmer altså. Men du har slike som meg. Min sykdom forsvinner ikke uansett hvor mye terapi jeg går i. Men det betyr ikke at medisinering er noe galt. Tvert i mot er det enda viktigere. Slik du fremstiller det her er ikke medisinering et godt alternativ. Og for mange er medisinering, enten prevantivt eller akutt ved "episoder", mer eller mindre et must. Endret 10. mai 2014 av L4r5

[Bytex]

Da misforstod du meg litt. Jeg mener at medisiner alene ikke kurerer det som feiler folk, men er et viktig supplement for å holde seg stabil og forhindre psykotiske episoder så man kan fungere blant folk og ha en normal jobb.

Mange går jo på slike medisiner i årevis og fungerer helt vanlig i hverdagen. Spørsmålet er bare om de virkelig trenger dem lengre eller om det er bare fordi kroppen er blitt så avhengig at den ikke takler å være uten.

Endret 10. mai 2014 av Bytex

[Emancipate]

Jeg mener at medisiner alene ikke kurerer det som feiler folk,

Jeg mener faktisk at medisiner alene kan kurere folk. Opplevelsen av at virkeligheten er annerledes med medisin enn uten blir en vekker. Man får slengt i fleisen at det man trodde var egenskaper ved situasjonen egentlig er egenskaper ved en selv.

 

Men egentlig mener jeg den tvangsmessige tanken om en kur er feil når det gjelder sykdommer som vanskelig å kurere (schizofreni, dystymi, reaktiv tilknytningsforstyrrelse, borderline, bipolar 1). Fordi:

1. Pasientene fortjener den behandlingen som best p.t. ikke å være forsøkskaniner i tilfelle behandler stumbler over en kur.

2. Bare påstanden om at noen må "kureres" er sykeliggjørende og impliserer at det er noe i veien med dem. At de er er mindreverdige og må endres så de blir "sånn som oss". Tanken om at de trenger hjelp er en mer medmenneskelig og verdig tanke.

3. Er det ingen kur, så er det ingen kur. Deal with it.

 

Istedenfor er det tre områder man må tenke på:

- Om personen har det bra med seg selv/ikke har det uutholdelig

- At personen ikke skal skade seg selv eller andre

- At personen kan bidra i samfunnet

 

Alle disse på kort og lang sikt, respektivt. Det er mulig de som preker om en kur er redd for at langtidsperspektivet neglisjeres. Men det bør ikke være noe argument for å neglisjere korttidsperspektivet.

[The Little Lucid Moments]

I seg selv er antipsykotika/nevroleptika sterke medisiner som gjør mye med hjernen, og det skal derfor brukes på de tilstandene de er ment til og ikke i høyere doser enn det som er nødvendig. Men mange pasienter blir sløvet, legger på seg, for mage/tarmplager og blir motorisk treige. Ved høye doser kan det oppstå ufrivillige bevegelser, spesielt i kjeve og armer/bein (tardive dyskinesier). Disse er svært plagsomme og det hender dessverre de ikke går over når en kutter ut medisinen.

 

Bra innlegg, tror jeg.

 

 

Hva mener du / dere om bruk av antipsykotika mot andre tilstander enn schizofreni...? F.eks. paranoia... vet det ikke er en diagnose, bær over meg med det...

[Emancipate]

Hva mener du / dere om bruk av antipsykotika mot andre tilstander enn schizofreni...? F.eks. paranoia... vet det ikke er en diagnose, bær over meg med det...

Alle må jo få bruke det som funker best for dem.

 

Men når vidundermedisinen kodein finnes så er det litt tåpelig å ikke prøve den først. Antipsykotika har tross alt mye mer alvorlige langtidsbivirkninger.

 

Skyt.

[The Little Lucid Moments]

Alle må jo få bruke det som funker best for dem.

Men når vidundermedisinen kodein finnes så er det litt tåpelig å ikke prøve den først. Antipsykotika har tross alt mye mer alvorlige langtidsbivirkninger.

 

Skyt.

 

Åh, er det bedre enn Paracet...?

[dag1234]

 

I seg selv er antipsykotika/nevroleptika sterke medisiner som gjør mye med hjernen, og det skal derfor brukes på de tilstandene de er ment til og ikke i høyere doser enn det som er nødvendig. Men mange pasienter blir sløvet, legger på seg, for mage/tarmplager og blir motorisk treige. Ved høye doser kan det oppstå ufrivillige bevegelser, spesielt i kjeve og armer/bein (tardive dyskinesier). Disse er svært plagsomme og det hender dessverre de ikke går over når en kutter ut medisinen.

 

Bra innlegg, tror jeg.

 

 

Hva mener du / dere om bruk av antipsykotika mot andre tilstander enn schizofreni...? F.eks. paranoia... vet det ikke er en diagnose, bær over meg med det...

 

 

Takk for det... tror jeg.

 

Antipsykotika brukes mot alle psykoser og ikke bare ved schizofreni.

 

Paranoia er en diagnose: i ICD-10 F22.0, også kalt Vrangforestilingslidelse.

Samtidig er paranoia i ulike varianter ofte en følgeplage ved en rekke psykiske lidelser og hyppig sett ved rusmisbruk.

De fleste av oss har kjent på paranoia når vi har kommet inn i et rom og merket at de som alt var der sluttet å snakke... da melder tanken seg om de holdt på å snakke om meg. Det er en mild form for paranoia kalt selvhenføring.

 

Jeg er ikke noen ekspert på medisiner og skal ikke gi meg i kast med å si mer enn generelle ting. Men det jeg vet er at nevroleptika er best på hallusinasjoner, og ikke så god på tankeforstyrrelser, som jo paranoia er.

Det kan komme av at tankeforstyrrelser er en langt mer kompleks greie som involverer høyere cortikale funksjoner enn hallusinasjoner, som jo handler om sansning og persepsjon - relativ basale og hjernefunksjoner.

[The Little Lucid Moments]

og hyppig sett ved rusmisbruk

 

Er det fordi mange rusmidler er kriminalisert?

 

Men det jeg vet er at nevroleptika er best på hallusinasjoner, og ikke så god på tankeforstyrrelser, som jo paranoia er.

 

 

Det kan komme av at tankeforstyrrelser er en langt mer kompleks greie som involverer høyere cortikale funksjoner enn hallusinasjoner, som jo handler om sansning og persepsjon - relativ basale og hjernefunksjoner.

 

Etter hva jeg forstår så trenger ikke hallusinasjoner ha noe med psykose å gjøre... det kan ja noe med stresslidelse å gjøre, og, blant annet...

 

Er jo mange velfungerende som rapporterer om stemmehøring...

 

Forskjellen til schizofreni er vel at da har man gjerne stemmer som er befalende og gjør livet ganske ulevelig. I motsetning til de som kan "høre" døde kjære, og kan syns det er helt greit...