Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Antipsykotisk medisin, erfaringer?


Rescue me

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har astma og bruker medisiner for dette.

 

Om jeg spiser riktig i forhold til hva jeg etter egen erfaring responderer på trenger jeg ikke å bruke medisin.

 

Jeg er dog så lat i forhold til dette at jeg bruker noe medisiner selv om...

 

 

Dette kan fint overføres til psykiatri.

Det skrives ut mer medisiner nå enn før.

Jeg har en gammel far som moser innpå valium og whatnot selv om det absolutt ikke hjelper på noenting...

Lenke til kommentar

Jeg har astma og bruker medisiner for dette.

 

Om jeg spiser riktig i forhold til hva jeg etter egen erfaring responderer på trenger jeg ikke å bruke medisin.

 

Jeg er dog så lat i forhold til dette at jeg bruker noe medisiner selv om...

 

 

Dette kan fint overføres til psykiatri.

Det skrives ut mer medisiner nå enn før.

Jeg har en gammel far som moser innpå valium og whatnot selv om det absolutt ikke hjelper på noenting...

 

Nå er jeg nok enig. Dette er jo en omformulering fra din side. :)

 

Jeg tror også det skrives ut for mye medisiner. Spesielt antidepressiva. Det er faktisk ganske velkjent av fastleger er noen råtasser til å skrive ut SSRI - mens de som jobber i psykiatrien har skjønt at det egentlig ikke er indisert for milde depresjoner; heller noe man bruker ved alvorlige...

 

Ang. valium så blir jo det litt spesielt vel...? Benzodiazepiner som Valium kan være redningen for enkelte, om de bruker det med forsiktighet og bare når de virkelig trenger det. Men har man blitt storforbruker som du sier din far er, da er man egentlig på kjøret altså... det er veldig avhengighetsdannende, og faktisk er det forskning som tyder på at man kan få mer angst av det, med tiden...

 

Men ta f.eks. noen som har stemmer i hodet som sier at man må ta livet sitt. Hva skal man gjøre med dette? Jeg tror også det er mulig å gjøre noe "psykologisk", uten medisiner. Men det er i en ideell verden, en verden som svømmer over av penger og folk med utdannelse og egnethet... det er mye penger i Norge, men vi har ikke mer arbeidskraft enn det bor personer her, så penger har begrenset verdi sånn sett... :)

 

Tidligere så bodde jo de mest syke på asyler. Medisiner som kom på 50-tallet og utover har ført til nedleggelser, og pasienter bor mer for seg selv. Bivirkninger, ja, men hva ville du foretrekke? Medication time og laging av trolldeigsfigurer som ettermiddagskos?

 

De som f.eks. har milde depresjoner burde satse på å få tak i en terapeut og komme seg ut i skog og mark...

 

Men ingen er jo egentlig like. Det finnes mye forskjellig problematikk.

 

Arnhild Lauveng er en psykolog som tidligere hadde schizofreni. Hun ble frisk etter å ha kuttet ut medisiner.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Arnhild_Lauveng

 

Men det blir litt teit å si at de som ikke klarer det samme er late og bortskjemte. Kanskje det kan sammenlignes med å si at de som ikke går alene til Nordpolen er late og bortskjemte? Ikke at jeg har svaret.

 

Wow. Go kvæll i stuggu.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Samtaleterapi har vist seg å fungere utmerket...

Du må skille mellom psykose (realitetsbrist) og nevrose (lettere psykiske lidelser). Medisinering av letter psykiske lidelser er litt omdiskutert, fordi samtaleterapi tross alt kan fungere for noen (faktisk et mindretall).

 

Medisinering av psykose er egentlig ganske greit, fordi man har ikke noe alternativ. Samtaleterapi alene fungerer nesten ikke mot psykose. Det eneste som fungerer er medisiner.

 

Mot såkalte lettere psykiske lidelser hjelper samtaleterapi bedre enn ingenting hos ca 30% av pasientene. Merk at disse ikke på noen måte trenger å bli friske for å telles som at behandlingen har hjulpet.

 

De resterende 60% (flesteparten, altså) har ingen effekt eller blir dårligere.

 

Arnhild Lauveng er en psykolog som tidligere hadde schizofreni. Hun ble frisk etter å ha kuttet ut medisiner.

Generelt sett så er det ikke meningen at man skal gå på medisiner for alltid. De flester slutter på ett eller annet tidspunkt, når man har blitt bedre.

 

Kan ikke akkurat si jeg fikk noe lyst til å ta noe medisin.

Ta medisin. Tråden er full av paranoide mennesker som kunne trengt medisin selv, men er for "stolte" til å ta i mot.

 

Egentlig er det ikke merkelig at folk som ikke har tatt medisiner selv i det hele tror de er kompetente til å uttale seg.

Lenke til kommentar

Generelt sett så er det ikke meningen at man skal gå på medisiner for alltid. De flester slutter på ett eller annet tidspunkt, når man har blitt bedre.

 

Ja, men Arnhild ble bedre først etter å ha sluttet med medikamenter... slik det kommer frem i det hun har skrevet, i alle fall.

 

Jeg mener ikke at det er noe argument mot medisiner. Det jeg mener er at behovet for medisinering er vanvittig individuelt.

 

Nobelprisvinner John Nash, som var inspirator for "A Beautiful Mind"; det var heller ikke medisinene som gjorde han bedre:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/John_Forbes_Nash,_Jr#Mental_illness

 

De fleste med alvorlige sinnslidelser trenger medisiner ja, som du sier. Men det er ikke så kategorisk at alle må ha det.

Lenke til kommentar

 

Generelt sett så er det ikke meningen at man skal gå på medisiner for alltid. De flester slutter på ett eller annet tidspunkt, når man har blitt bedre.

Ja, men Arnhild ble bedre først etter å ha sluttet med medikamenter... slik det kommer frem i det hun har skrevet, i alle fall.

 

Nå kjenner jo ikke jeg henne. Men det finnes faktisk en logisk forklaring på det, som jeg hadde i hodet da jeg skrev det jeg skrev. De som skriver over at medisiner bare en symptommaskering tar ganske enkelt feil. Ved psykose får man en bedre prognose ved å starte med medisiner raskt. Medisinene hindrer at sykdommen utvikler seg ved å blokkere serotonin og dopamin.

Så kommer det "ørlille" (stygge) problemet at enkelte av medisinene (spesielt eldre) blokkerer acetylcholin, noe som i seg selv kan gi symptomer på psykose. Og disse bivirkningene forsvinner når man slutter på medisinene.

Så hun kan ha blitt bedre av medisinene, men fått bivirkninger som ble forvekslet med sykdommen.

 

Hvis hun faktisk hadde riktig diagnose er det en misforståelse å si at hun ikke skulle hatt medisin bare fordi hun ble bra av å slutte. For man glemmer at hun ikke var bra da hun startet (som teknisk sett er det samme som å slutte). Man kan påstå at hun hadde gått til samtaleterapi som hadde hjulpet, men samtaleterapi ved psykose har vist seg å hjelpe kun når man går på medisiner, så det argumentet holder ikke vann heller.

Lenke til kommentar

Er ikke det litt drøyt å medisinere når de ikke vet langsiktige bivirkninger?

Samtidig som det medisineres utifra symptomer, ikke fra årsak.

 

Ser det at det enda ikke er noen som finner årsaker til "psykiske sykdommer", morsomt at de da har løsninga på problemene.

Det blir litt som Eichmann og hans endelige løsning...

Lenke til kommentar

Enten så blir pasienten bedre, eller ikke. Dette er en praktisk avveining, og det blir helt feil om vi skal la folk gå rundt og ha det forferdelig og være en fare for seg selv og sine omgivelser fordi vi henger oss opp i filosofi om symptom vs. årsak og andre prinsippspørsmål.

 

Angående årsak kan man også si at "the proof is in the pudding".

 

Stort sett er det heller ikke sånn at folk "blir medisinert", de tar et valg om å ta medisiner. Du skal være riktig gal før du blir tvangsmedisinert.

 

Er ikke det litt drøyt å medisinere når de ikke vet langsiktige bivirkninger?

Stort sett alle spørsmålene du stiller inneholder et premiss som er grovt feil. I dette spørsmålet er premisset at man ikke vet langsiktige bivirkninger. Dette er grovt feil. Man vet mye om langsiktige bivirkninger. Hovedproblemet er heller at ved lettere psykiske lidelser der pasienten selv bør ta et informert valg får ikke pasienten god nok informasjon. Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Er ikke det litt drøyt å medisinere når de ikke vet langsiktige bivirkninger?

 

Kanskje det kan forskes mer på, ja. Men du syns kanskje det er bedre med hjernesvinn og fall i kognitiv funksjonsevne? Ja, du hørte riktig; psykiske lidelser som psykoser og depresjon er ikke bare et problem med hvordan man "har det", det kan føre til at du med tiden faller ganske kraftig med tanke på hjernefunksjon. Google is your friend...

 

Var innlagt en gang, da var det en kjerring som gikk inn på toalettet like ved oppholdsrommet, uten å lukke døra. Så pisset hun, trakk ikke ned, og vasket seg heller ikke. Hun satt bare og rapet og smattet hele tiden. Det er ikke symptomer i seg selv som fører til slike ting, det er den kognitive svikten som med tiden kan utvikle seg.

 

Men du mener kanskje medisinering kan sammenlignes med Holocaust... høres mest ut som trolling spør diu meg.

Lenke til kommentar

Nei langt derifra, men den overdrevne bruken av medikamenter kunne på lang vei vært unngått...

 

Barn som kunne vært statister i zombiefilmer er et økende fenomen her på berget. Vet selv av patetiske foreldre som lar barna sine tygge ritalin fordi de ikke evner å oppdra de og heller bare vil la de være stille.

Det er ikke vanskelig å skjønne at de barna VIL falle inn under kriminalomsorgen senere...

Lenke til kommentar

Nei langt derifra, men den overdrevne bruken av medikamenter kunne på lang vei vært unngått...

 

Barn som kunne vært statister i zombiefilmer er et økende fenomen her på berget. Vet selv av patetiske foreldre som lar barna sine tygge ritalin fordi de ikke evner å oppdra de og heller bare vil la de være stille.

Det er ikke vanskelig å skjønne at de barna VIL falle inn under kriminalomsorgen senere...

 

Har du vitenskapelige kilder...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...