Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Jeg håper noen kan hjelpe meg å analysere dette. Har vært i et av-og-på forhold med en mann jeg møtte på en datingside på nettet. Han er i 40-årene og jeg i 30-årene. Han har slitt med psykiske problemer og jeg har hatt vanskelig for å forholde meg til ham ettersom han stadig forsvinner for så å dukke opp noen uker senere. Han er også til tider ganske humørsyk og kan virke sjalu og være anklagende. Føler ofte det er lite som skal til før han blir sur. På grunn av dette har jeg gått videre og datet andre menn, og jeg har ikke kontaktet ham på mange uker. For noen dager siden kontaktet han meg på facebook, og spurte hvordan jeg hadde det. Samtalen var helt vanlig i starten, men etterhvert ble han sur på meg fordi jeg spurte om det gikk bra med kjærligheten. Jeg har ikke møtt ham på mange måneder, og vi er begge fortsatt aktive på datingsider. Synes derfor ikke spørsmålet mitt var rart. Han ble imidlertid kjempesur på meg og sa at han for det første var for syk til å date noen, og for det andre :hadde han datet andre så hadde jeg vært den første som hadde fått vite det. Så fortsetter han med å si at han er veldig glad i meg, men ikke likte hentydninger om at han dater andre. Jeg svarte jeg ikke ville brydd meg så mye om han datet andre siden vi ikke hadde møttes på flere måneder. Jeg prøvde vel på en måte å beskytte meg selv og late som jeg ikke har følelser for ham.. Samtalen ble avsluttet med at vi ble venner igjen.Han spurte om jeg hadde fri i overimorgen og om vi kanskje kunne ta en øl i byen etter han hadde vært på time hos psykologen. (Han går dit ukentlig pga. depresjon). Jeg svarte ok, bare gi meg en lyd i morgen. Han svarte aldri.... I går hadde han bursdag, og selv om jeg var skuffet over at han bare ble borte dagen før, tenkte jeg at en en bursdagshilsen likevel var på sin plass. Fant et fint gratulasjons-bilde og sendte ham en hyggelig hilsen i innboksen på fbook. Etter dette: Ikke noe svar. Selv om jeg ser at meldingen er lest... Han har også klikket "liker" til alle som har gratulert ham på fbook veggen.. Nå er jeg bare fryktelig forvirret og såret. Hvorfor gjør han dette? Er han bare ute etter å såre meg/hevne seg fordi jeg sa jeg ikke brydde meg om han datet andre? Jeg tenker og grubler men blir ikke klokere... Endret 8. mai 2014 av Freya14 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 ... Han har slitt med psykiske problemer ... han stadig forsvinner ...tider ganske humørsyk ... sjalu og være anklagende ... lite som skal til før han blir sur ...Analyse utført: Ligg unna. Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 ... Han har slitt med psykiske problemer ... han stadig forsvinner ...tider ganske humørsyk ... sjalu og være anklagende ... lite som skal til før han blir sur ...Analyse utført: Ligg unna. Jeg skal det. Har ikke tenkt å kontakte ham. Blir bare ikke klok på hvorfor han oppfører seg som han gjør.... Han er hyggelig mot andre, men ikke mot meg. Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 Så.. La meg se om jeg har forstått dette riktig. Du lyger, prøver og spille spill og å manipulere og han er litt lei (og deppa?) og finner det herlig med en "pause" fra deg i blant? Og for meg så høres det ut som han enten føler seg ferdig med deg, eller så har det ikke startet enda med deg, noe som han da ser for seg skal skje senere. Siden han sa at hvis han begynte å date igjen, så ville du være den første som fikk vite det? Enten eller. Og jeg tviler på at han bare er ute etter å såre deg eller å hevne seg på deg. Ikke enda ihvertfall, slik jeg tolker det. Kanskje han har sine egne issues bare? Virker han som den typen til å være sånn du beskriver ham? Du kjenner jo han best av oss her inne ihvertfall? Og å respondere til resten av FB på bursdagshilsener er jo ganske normalt uansett hvordan man egentlig har det da. Hvis man ikke svarer litt engang på dem så kan en jo fremstå som arrogant og utakknemlig. Og man kan miste noen facebookvenner sånn, så hvis en ønsker noen hilsener eller respons på annet en annen gang så må en jo gi dem den. Den responsen. Eller ikke bry seg og være klar for å ikke få den samme responsen fra dem senere. Sosiale medier ass. Det er kommet for å bli. Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Så.. La meg se om jeg har forstått dette riktig. Du lyger, prøver og spille spill og å manipulere og han er litt lei (og deppa?) og finner det herlig med en "pause" fra deg i blant? Og for meg så høres det ut som han enten føler seg ferdig med deg, eller så har det ikke startet enda med deg, noe som han da ser for seg skal skje senere. Siden han sa at hvis han begynte å date igjen, så ville du være den første som fikk vite det? Enten eller. Og jeg tviler på at han bare er ute etter å såre deg eller å hevne seg på deg. Ikke enda ihvertfall, slik jeg tolker det. Kanskje han har sine egne issues bare? Virker han som den typen til å være sånn du beskriver ham? Du kjenner jo han best av oss her inne ihvertfall? Og å respondere til resten av FB på bursdagshilsener er jo ganske normalt uansett hvordan man egentlig har det da. Hvis man ikke svarer litt engang på dem så kan en jo fremstå som arrogant og utakknemlig. Og man kan miste noen facebookvenner sånn, så hvis en ønsker noen hilsener eller respons på annet en annen gang så må en jo gi dem den. Den responsen. Eller ikke bry seg og være klar for å ikke få den samme responsen fra dem senere. Sosiale medier ass. Det er kommet for å bli. Han har sine problemer ja..Han har innrømmet at han sliter med alvorlig depresjon, er sykmeldt og under behandling. Sist gang vi møttes var for 4 mnd siden og han stinket alkohol og skalv på hendene. Jeg ser han sliter og vet han har få venner. Derfor har jeg prøvd å være snill mot ham. Gitt ham tid for seg selv, men samtidig prøvd å være en støtte om han føler for å prate om problemene sine. Om han finner det "herlig" med en pause fra meg eller føler seg ferdig med meg, så gjerne det. Jeg er ikke så interessert lenger selv, ikke som annet enn venner. Men hvorfor gjenoppta kontakten med meg da? ...Som nevnt er det han som har kontaktet meg i det siste ikke omvendt (med unntak av bursdags-meldingen i går). Synes det blir rart at han takker absolutt alle de andre for bursdagshilsener - utenom meg. Bare leser meldingen og ignorerer meg totalt to dager etter at han inviterte meg ut. Endret 8. mai 2014 av Freya14 Lenke til kommentar
Kjeven Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 Depresjon gjør sånt med en. Man overbeviser seg selv, bevisst eller ubevisst, om at personer som vil en godt egentlig vel en vondt. Han overanalyserer nok samtalen dere hadde og feiltolker det dithen at du ikke liker ham. Du må ikke føle det som om dette er din feil, det er han som tar feil her, og selv om han kanskje ikke gjør det med vilje eller kan noe for det, så er det fremdeles hans problem. Å være sammen med mennesker som sliter psykisk fungerer av og til, og av og til ikke. Her kan det virke som om det ikke fungerer. Vær en støtte og en venn for ham, for det kan det virke som han trenger, men spør du meg så er det en dårlig idé å gå inn i et forhold med ham før han blir bedre. Lykke til til dere begge. 1 Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 Depresjon gjør sånt med en. Man overbeviser seg selv, bevisst eller ubevisst, om at personer som vil en godt egentlig vel en vondt. Han overanalyserer nok samtalen dere hadde og feiltolker det dithen at du ikke liker ham. Du må ikke føle det som om dette er din feil, det er han som tar feil her, og selv om han kanskje ikke gjør det med vilje eller kan noe for det, så er det fremdeles hans problem. Å være sammen med mennesker som sliter psykisk fungerer av og til, og av og til ikke. Her kan det virke som om det ikke fungerer. Vær en støtte og en venn for ham, for det kan det virke som han trenger, men spør du meg så er det en dårlig idé å gå inn i et forhold med ham før han blir bedre. Lykke til til dere begge. Takk for det:) Jeg vet lite om depresjon, men har prøvd å lese meg opp litt. Jeg gjenkjenner mange av symptomene i oppførselen, og også det du beskriver her med feiltolking. Han lett tar ting opp i verste mening og lager diskusjoner ut av "ingenting".. Prøver å ikke ta meg nær av dette, og tenker at det i stor grad kan tilskrives depresjonen. Likevel gjør det veldig vondt Får vel uansett prøve å fokusere på at det ikke er min feil ja. Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Han har sine problemer ja..Han har innrømmet at han sliter med alvorlig depresjon, er sykmeldt og under behandling. Sist gang vi møttes var for 4 mnd siden og han stinket alkohol og skalv på hendene. Jeg ser han sliter og vet han har få venner. Derfor har jeg prøvd å være snill mot ham. Gitt ham tid for seg selv, men samtidig prøvd å være en støtte om han føler for å prate om problemene sine. Om han finner det "herlig" med en pause fra meg eller føler seg ferdig med meg, så gjerne det. Jeg er ikke så interessert lenger selv, ikke som annet enn venner. Men hvorfor gjenoppta kontakten med meg da? ...Som nevnt er det han som har kontaktet meg i det siste ikke omvendt (med unntak av bursdags-meldingen i går). Synes det blir rart at han takker absolutt alle de andre for bursdagshilsener - utenom meg. Bare leser meldingen og ignorerer meg totalt to dager etter at han inviterte meg ut. Sier du det.. Er det alkohol som er problemet hans da? Siden han luktet det og hendene skalv? Og det er vel ikke stort mer enn det du får gjort, enn å bare vise ham at du kan være der for han og kan støtte han hvis han skulle ønske å prate med deg om problemene sine. Og hvorfor han gjenopptok kontakten? Tja. Hvem vet? Hvorfor gjør folk det vanligvis? Kan det være at han bare savnet å prate med deg, hvis du kunne være en god samtalepartner og det var relativt lenge siden sist? Men så kan det jo kanskje ha oppstått andre ting underveis som gjorde at det ikke var mulig for dere å "prate sammen" så da var det vel kanskje bare en fantasi eller noe annet han innbilte seg, altså det faktum at dere kunne prate sammen. Siden han ikke ønsker det i like stor grad nå lengre, mener jeg? Han er kanskje ikke så interessert i noe mer med deg noe utover et vennskap? Men jeg er jo enig, det er jo ganske rart at han takket absolutt alle andre for bursdagshilsner, utenom deg. Her blir det jo bare å spekulere på hvorfor han gjorde det for oss vel for det kan jo være en million forskjellige grunner til det vel, bortsett fra det åpenbare, du er ikke et egg som ligger i samme kurv som absolutt alle andre på facebooken hans. Sendte han deg en bursdagshilsen på din bursdag? Responderte du på den? I så fall, hva svarte du? Endret 8. mai 2014 av Vatjusi Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Han har sine problemer ja..Han har innrømmet at han sliter med alvorlig depresjon, er sykmeldt og under behandling. Sist gang vi møttes var for 4 mnd siden og han stinket alkohol og skalv på hendene. Jeg ser han sliter og vet han har få venner. Derfor har jeg prøvd å være snill mot ham. Gitt ham tid for seg selv, men samtidig prøvd å være en støtte om han føler for å prate om problemene sine. Om han finner det "herlig" med en pause fra meg eller føler seg ferdig med meg, så gjerne det. Jeg er ikke så interessert lenger selv, ikke som annet enn venner. Men hvorfor gjenoppta kontakten med meg da? ...Som nevnt er det han som har kontaktet meg i det siste ikke omvendt (med unntak av bursdags-meldingen i går). Synes det blir rart at han takker absolutt alle de andre for bursdagshilsener - utenom meg. Bare leser meldingen og ignorerer meg totalt to dager etter at han inviterte meg ut. Men jeg er jo enig, det er jo ganske rart at han takket absolutt alle andre for bursdagshilsner, utenom deg. Her blir det jo bare å spekulere på hvorfor han gjorde det for oss vel for det kan jo være en million forskjellige grunner til det vel, bortsett fra det åpenbare, du er ikke et egg som ligger i samme kurv som absolutt alle andre på facebooken hans da. Sendte han deg en bursdagshilsen på din bursdag da? Responderte du på den? I så fall, hva svarte du? Jeg har ikke min bursdag synlig på fbook så han vet ikke datoen.Han har vel spurt en gang i fjor men tror det ble glemt like fort igjen. Jeg tar ikke det så tungt. Han pleier å være oppmerksom på andre "merkedager", f.eks.ønske meg god jul, og sende godt nyttårs-hilsen på nyttårsaften og hilsen på Valentines day. Sist vi møttes irl var 4 mnd siden,og vi hadde da en hyggelig date som han tok initiativ til.Han klemte meg hardt og satt tett intil meg hele tiden. Men han virket nedstemt og jeg så at han var blitt en skygge av seg selv. Virker som ting har gått nedover etter det...Men har som nevnt prøvd å vise at jeg er der for ham. Han har betrodd seg mye om depresjonen til meg. I starten ville han ikke fortelle hva som plaget ham men til slutt kom alt..Han sier han har sagt til psykologen sin at jeg er det beste som har skjedd ham, men at han hadde dyttet meg unna og ødelagt alt. Endret 8. mai 2014 av Freya14 Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 Åja, han vet ikke når bursdagen din er engang? Men sender jul og nyttårsmeldinger? Typisk fyllavræl da sikkert. Hvordan kjenner du ham egentlig? Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 Åja, han vet ikke når bursdagen din er engang? Men sender jul og nyttårsmeldinger? Typisk fyllavræl da sikkert. Hvordan kjenner du ham egentlig? Ganske godt vil jeg si. Tror det er ganske vanlig at folk ikke husker bursdager hvis det ikke kommer opp på fbook.. Siden vi ikke er et par har jeg ikke brydd meg så mye om det med om han husker bursdagshilsen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 Han er psykisk ustabil. Derfor er han slik som har er. Tier på at han har lav selvtilitt og prøver å gjøre alt for å rakke ned på deg. Hold deg unna Anonymous poster hash: 07f6d...515 1 Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 Ganske godt vil jeg si. Tror det er ganske vanlig at folk ikke husker bursdager hvis det ikke kommer opp på fbook.. Siden vi ikke er et par har jeg ikke brydd meg så mye om det med om han husker bursdagshilsen. Kanskje du burde lese spørsmålene mine før du velger å svare på dem? Jeg spurte ikke om hvor godt du kjenner han, men derimot om hvordan du kjenner ham. Altså, hvor har du han fra og hvordan ble du kjent med ham? Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Ganske godt vil jeg si. Tror det er ganske vanlig at folk ikke husker bursdager hvis det ikke kommer opp på fbook.. Siden vi ikke er et par har jeg ikke brydd meg så mye om det med om han husker bursdagshilsen. Kanskje du burde lese spørsmålene mine før du velger å svare på dem? Jeg spurte ikke om hvor godt du kjenner han, men derimot om hvordan du kjenner ham. Altså, hvor har du han fra og hvordan ble du kjent med ham? I likeså Det står i åpningsinnlegget Endret 8. mai 2014 av Freya14 1 Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 En datingside på nett ja. Nå så jeg det. Men da jeg vet ikke. Det kan jo være hva som helst da. Har hørt at man kan treffe ganske mange rare mennesker på datingsider. Selv så har jeg aldri prøvd noen datingside dog så jeg har liksom ikke så mye erfaring fra den slags Lenke til kommentar
Freya14 Skrevet 8. mai 2014 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2014 En datingside på nett ja. Nå så jeg det. Men da jeg vet ikke. Det kan jo være hva som helst da. Har hørt at man kan treffe ganske mange rare mennesker på datingsider. Selv så har jeg aldri prøvd noen datingside dog så jeg har liksom ikke så mye erfaring fra den slags Jeg har møtt mange helt normale og hyggelige der,men det er endel rare folk også ja. Liker best å møte folk gjennom felles bekjente, hobbyer,reiser,osv. Lenke til kommentar
Vatjusi Skrevet 8. mai 2014 Del Skrevet 8. mai 2014 (endret) Enig. Er slik jeg foretrekker å treffe nye mennesker og. Og styrer unna datingsider ihvertfall. Endret 8. mai 2014 av Vatjusi Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. mai 2014 Del Skrevet 9. mai 2014 Er vel mange som har møtt folk på datingsider og som har fått fine forhold. Er vel der som med alt annet, man må følge magefølelsen og prøve å styre unna de som ikke er noe å samle på (av begge kjønn). Han her virker som ganske mye arbeid å være sammen med og en berg- og dalbane av følelser. Jeg tror nok det beste er å styre unna. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå