Redd for å knytte meg..

[Nohope90]

Føler bare for å få litt tips for hva jeg kan gjøre med meg selv, som kanskje har vært i samme situasjon.

Litt kort om meg:
Er ei jente på 24 år, sliter med ustabil personlighetsforstyrrelse og sterk depresjon.
Har hadd depresjon siden jeg var 13 år, pga. en hard barndom jeg ikke ønsker å gå inn på.
Har slitet med selvskading fra jeg var 14 år og selvmordstanker siden jeg var 18 år. Stor mangel på selvtillit og dårlig selvbilde, selvom jeg er ok utseendemessig.

Problemet mitt er at jeg er livredd for å knytte meg nå. Siste forholdet mitt var for 2 år siden, som var ett ganske voldelig og kranglete forhold. Etter det har jeg egentlig bare gitt opp. Prøver noen seg på meg, avviser jeg de tvert. Får da høre jeg er overfladisk, luremus, hore, tøs, stygg.
Fakta er at jeg er redd. Redd for å bli såret, redd for å bli brukt for kun ett ligg.

Jeg vet at problemene mine ødlegger mye for meg i ett forhold.
Jeg kan oppsøke krangler om jeg er i dårlig humør.
Jeg trenger tid for meg selv, hvor jeg ikke vil bli snakket til og tatt på, om jeg blir "forstyrret", blir det krangling og kan utvikle seg til at jeg blir så sint at jeg slår...
Jeg sliter med stort sinne...
Jeg tenker ikke bestandig over konsekvenser av hva jeg sier og gjør i disse situasjonene blir alt "svart" for meg...

Veldig viktig at jeg faktisk forklarer en eventuelt partner alt dette før jeg har latt de bli sammen med meg. Hva som skal til for å unngå slike problemer, hva de skal gjøre om jeg skulle oppsøke krangler o.l
Men de er så sikre på at de kan takle det...
Etter ett parr forhold nå, vet jeg jo at ingen takler det... De takler de første ukene, kanskje månedene, så ender jeg såret uten en forklaring.
"Det er ikke deg det er noe galt med, det er meg"... Bullshit, hvor dum tror de jeg er?

Jeg jobber hardt med meg selv, jeg er klar over mine feil, men etter å ha gått til psykolog i mange år, gruppeterapi, medisiner... så føler jeg meg veldig hjelpesløs på dette tidspunket...

[vidor]

http://www.mentalhelse.no/sinn-samfunn/oda-ble-frisk-med-ny-metode

[Tvillingsjel]

Det kreves nok en ganske stor innsats for å bli bedre. Kanskje om du møter riktige personen? En du kan stole på, som er der for deg og som kan stole på deg.

[johanf]

Jeg tenker det samme som tvillingsjel, men skjønner at det kan være vanskelig å finne den rette.

 

Uten å "prøve" å knytte deg, prøv å bli overfladisk kjent med folk. Plutselig finner du en du liker veldig godt, og som liker deg veldig godt. Etterhvert som dere tilbringer tid sammen, vil følelser utvikle seg. Da er det bare å la det gå sin naturlige gang.

 

Og, det er ikke uvanlig, skummelt, farlig eller utenfor normalen å få følelser for andre, for så å ende opp med at det ikke fungerer eller at de ikke blir gjengjeldt. Noen takler det bare bedre enn andre.

[anon12234]

Du får finne deg en snill fyr som er tålmodig nok til å holde ut med at du løsriver deg en million ganger fra ham. Kjenner ei som fremdeles forlater mannen sin 2-3 ganger i året og hun er 50 år gammel... mener ikke å demoralisere deg men it aint pretty....

[Gjest Bruker-95147]

Føler bare for å få litt tips for hva jeg kan gjøre med meg selv, som kanskje har vært i samme situasjon.

 

 

 

Jeg har slitt med anger og sinne selv i mange år, men til slutt fant jeg løsningen - den lå rett foran nesa hele tiden - håper du finner din løsning så snart som mulig

 

Dette er en meget vis og morsom lærer, som kan mye om det man kan få gjort selv

 

https://www.youtube.com/watch?v=dbbyfeWvzF8

[Nohope90]

Du får finne deg en snill fyr som er tålmodig nok til å holde ut med at du løsriver deg en million ganger fra ham. Kjenner ei som fremdeles forlater mannen sin 2-3 ganger i året og hun er 50 år gammel... mener ikke å demoralisere deg men it aint pretty....

Jeg har ikke det problemet at jeg forlater noen jeg er sammen med. Jeg er den som blir forlatt ...

Vil ikke være ho som ska drive å forandre statusen på facebook hver månede :/

Jeg tenker det samme som tvillingsjel, men skjønner at det kan være vanskelig å finne den rette.

 

Uten å "prøve" å knytte deg, prøv å bli overfladisk kjent med folk. Plutselig finner du en du liker veldig godt, og som liker deg veldig godt. Etterhvert som dere tilbringer tid sammen, vil følelser utvikle seg. Da er det bare å la det gå sin naturlige gang.

 

Og, det er ikke uvanlig, skummelt, farlig eller utenfor normalen å få følelser for andre, for så å ende opp med at det ikke fungerer eller at de ikke blir gjengjeldt. Noen takler det bare bedre enn andre.

Godt tips

Takk for seriøst svar :)

[lion33]

Føler bare for å få litt tips for hva jeg kan gjøre med meg selv, som kanskje har vært i samme situasjon.

 

Litt kort om meg:

Er ei jente på 24 år, sliter med ustabil personlighetsforstyrrelse og sterk depresjon.

Har hadd depresjon siden jeg var 13 år, pga. en hard barndom jeg ikke ønsker å gå inn på.

Har slitet med selvskading fra jeg var 14 år og selvmordstanker siden jeg var 18 år. Stor mangel på selvtillit og dårlig selvbilde, selvom jeg er ok utseendemessig.

 

Problemet mitt er at jeg er livredd for å knytte meg nå. Siste forholdet mitt var for 2 år siden, som var ett ganske voldelig og kranglete forhold. Etter det har jeg egentlig bare gitt opp. Prøver noen seg på meg, avviser jeg de tvert. Får da høre jeg er overfladisk, luremus, hore, tøs, stygg.

Fakta er at jeg er redd. Redd for å bli såret, redd for å bli brukt for kun ett ligg.

 

Jeg vet at problemene mine ødlegger mye for meg i ett forhold.

Jeg kan oppsøke krangler om jeg er i dårlig humør.

Jeg trenger tid for meg selv, hvor jeg ikke vil bli snakket til og tatt på, om jeg blir "forstyrret", blir det krangling og kan utvikle seg til at jeg blir så sint at jeg slår...

Jeg sliter med stort sinne...

Jeg tenker ikke bestandig over konsekvenser av hva jeg sier og gjør i disse situasjonene blir alt "svart" for meg...

 

Veldig viktig at jeg faktisk forklarer en eventuelt partner alt dette før jeg har latt de bli sammen med meg. Hva som skal til for å unngå slike problemer, hva de skal gjøre om jeg skulle oppsøke krangler o.l

Men de er så sikre på at de kan takle det...

Etter ett parr forhold nå, vet jeg jo at ingen takler det... De takler de første ukene, kanskje månedene, så ender jeg såret uten en forklaring.

"Det er ikke deg det er noe galt med, det er meg"... Bullshit, hvor dum tror de jeg er?

 

Jeg jobber hardt med meg selv, jeg er klar over mine feil, men etter å ha gått til psykolog i mange år, gruppeterapi, medisiner... så føler jeg meg veldig hjelpesløs på dette tidspunket...

Det problemet har dere nordiske jenter nesten alle. .

 

Føler bare for å få litt tips for hva jeg kan gjøre med meg selv, som kanskje har vært i samme situasjon.

 

Litt kort om meg:

Er ei jente på 24 år, sliter med ustabil personlighetsforstyrrelse og sterk depresjon.

Har hadd depresjon siden jeg var 13 år, pga. en hard barndom jeg ikke ønsker å gå inn på.

Har slitet med selvskading fra jeg var 14 år og selvmordstanker siden jeg var 18 år. Stor mangel på selvtillit og dårlig selvbilde, selvom jeg er ok utseendemessig.

 

Problemet mitt er at jeg er livredd for å knytte meg nå. Siste forholdet mitt var for 2 år siden, som var ett ganske voldelig og kranglete forhold. Etter det har jeg egentlig bare gitt opp. Prøver noen seg på meg, avviser jeg de tvert. Får da høre jeg er overfladisk, luremus, hore, tøs, stygg.

Fakta er at jeg er redd. Redd for å bli såret, redd for å bli brukt for kun ett ligg.

 

Jeg vet at problemene mine ødlegger mye for meg i ett forhold.

Jeg kan oppsøke krangler om jeg er i dårlig humør.

Jeg trenger tid for meg selv, hvor jeg ikke vil bli snakket til og tatt på, om jeg blir "forstyrret", blir det krangling og kan utvikle seg til at jeg blir så sint at jeg slår...

Jeg sliter med stort sinne...

Jeg tenker ikke bestandig over konsekvenser av hva jeg sier og gjør i disse situasjonene blir alt "svart" for meg...

 

Veldig viktig at jeg faktisk forklarer en eventuelt partner alt dette før jeg har latt de bli sammen med meg. Hva som skal til for å unngå slike problemer, hva de skal gjøre om jeg skulle oppsøke krangler o.l

Men de er så sikre på at de kan takle det...

Etter ett parr forhold nå, vet jeg jo at ingen takler det... De takler de første ukene, kanskje månedene, så ender jeg såret uten en forklaring.

"Det er ikke deg det er noe galt med, det er meg"... Bullshit, hvor dum tror de jeg er?

 

Jeg jobber hardt med meg selv, jeg er klar over mine feil, men etter å ha gått til psykolog i mange år, gruppeterapi, medisiner... så føler jeg meg veldig hjelpesløs på dette tidspunket...

Slutt å være deg, velg å forandre deg selv. Hvis du ikke forandrer din personlighet og deg selv, vil du aldri bli lykkelig ..Søk hjelp, hva de nå skulle være- alt fra gruppe terapi, psykolog. Du lever bare en gang, det kan jeg garantere deg til nå.

[MartDesign]

Slutt å være deg, velg å forandre deg selv. Hvis du ikke forandrer din personlighet og deg selv, vil du aldri bli lykkelig ..Søk hjelp, hva de nå skulle være- alt fra gruppe terapi, psykolog. Du lever bare en gang, det kan jeg garantere deg til nå.

 

 

Hun sier jo at hun har prøvd å få seg hjelp, men at det ikke funker?

Er ikke bare å forandre seg selv, lettere sagt enn gjort.

 

 

Mitt råd til deg Nohope90, er å fortsette å jobbe med deg selv

Du sier du har jobbet mye med deg selv, og du er mer bevisst på dine feil og handlinger.

Det vil si at det funker, men det har tatt tid, og det vil ta lengre tid å forandre seg

Er flere som sliter og ikke klarer å se sine egne feil, så det at du klarer det er ett stort steg i seg selv

 

Lykke til

[1245112654122755325882462]

Det er ingenting galt i å ikke ønske å knytte seg. Jeg er bevist på at jeg ikke ønsker å knytte meg, fordi jeg tror at for å leve ett optimalt liv trenger jeg de 24 timene i døgnet til å gjøre det jeg selv ønsker.

[MartDesign]

Det er ingenting galt i å ikke ønske å knytte seg. Jeg er bevist på at jeg ikke ønsker å knytte meg, fordi jeg tror at for å leve ett optimalt liv trenger jeg de 24 timene i døgnet til å gjøre det jeg selv ønsker.

Så du vil bruke det ene korte livet du har på å leve ett liv i ""ensomhet""?

Hørtes deprimerende ut... men ja.. jeg kan se at noen velger å gjøre det også.

[1245112654122755325882462]

 

Det er ingenting galt i å ikke ønske å knytte seg. Jeg er bevist på at jeg ikke ønsker å knytte meg, fordi jeg tror at for å leve ett optimalt liv trenger jeg de 24 timene i døgnet til å gjøre det jeg selv ønsker.

Så du vil bruke det ene korte livet du har på å leve ett liv i ""ensomhet""?

Hørtes deprimerende ut... men ja.. jeg kan se at noen velger å gjøre det også.

 

 

Selv om jeg ikke er i ett forhold over lengre tid betyr deg ikke at jeg er ensom. Jeg tror ikke på monogami eller ekte kjærlighet.

[lion33]

 

Slutt å være deg, velg å forandre deg selv. Hvis du ikke forandrer din personlighet og deg selv, vil du aldri bli lykkelig ..Søk hjelp, hva de nå skulle være- alt fra gruppe terapi, psykolog. Du lever bare en gang, det kan jeg garantere deg til nå.

 

 

Hun sier jo at hun har prøvd å få seg hjelp, men at det ikke funker?

Er ikke bare å forandre seg selv, lettere sagt enn gjort.

 

 

Mitt råd til deg Nohope90, er å fortsette å jobbe med deg selv

Du sier du har jobbet mye med deg selv, og du er mer bevisst på dine feil og handlinger.

Det vil si at det funker, men det har tatt tid, og det vil ta lengre tid å forandre seg

Er flere som sliter og ikke klarer å se sine egne feil, så det at du klarer det er ett stort steg i seg selv

 

Lykke til

 

 

Why so serious mart ?Tro meg hun er ikke den eneste , det her er så vanlig blant nordmenn ,, Se på deg selv. Skulle gjerne møtt deg: Let's Put A Smile On That Face!

Endret 13. mai 2014 av lion33

[MartDesign]

 

 

 

Why so serious mart ?Tro meg hun er ikke den eneste , det her er så vanlig blant nordmenn ,, Se på deg selv. Skulle gjerne møtt deg: Let's Put A Smile On That Face!

*Fjernet link til youtube*

 

Seriøs? Hun er jo ute etter tips, og siden jeg har vært gjennom mye av det samme er det på sin plass å være seriøs mener jeg

 

du har nok rett at det er vanlig, men ikke bare nordmenn..

Endret 15. mai 2014 av Tvillingsjel
Edit: fjernet unødvendig bruk av quoting, Tvillingsjel