Gå til innhold

Dreper muslimer vanntro for å få følgere?


Anbefalte innlegg

Utifra det jeg tenker i tankesinnet på kristne før i tiden, så ville de jo redde folk fra helvete, men da var folk uvitne om mye ting, før vi i dag kan spre informasjon og bruke det istedet for vold. Desuten er mye av verden kristent ved tanke på hvor mye den har spredd seg.

 

Men islam derrimot er litt mer ivrig til blots og vold. De kan overtale vanntro mennesker med vold, drap eller overbevisning.

 

Selvsagt har det vært kjekt om de kunne heller komme til det 21 århundre. Men jeg antar om du tror på den sanne religionen, så er det vel rettferdigjort, så lenge man skaffer seg følgere. Jeg tror Storbritannia er på vei dit.

Shariadomstoler sidelinjet med grunnloven :/

 

Hva tror du?

Endret av Kemmi
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har du glemt/ikke lært hvordan kristendommen kom til Norge? Det var ikke mye fredelig.

 

Islam kan moderniseres og modereres akkurat slik kristendommen er blitt mer sivilisert gjennom tidene. Den henger bare et stykke etter på grunn av situasjonen i mange muslimske land.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Islam kan moderniseres og modereres

Islam kan sikkert moderniseres over lang, lang tid. Men bør vi da ikke forvente et snev av modernisering fra muslimene her i landet? Det vi naive Nordmenn gjør, er jo å tilrettelegge for deres utgåtte skikker og ritualer her i Norge. Eks. skoler som skiller jenter og gutter i gymtimer, pga. muslimer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

[...]Hva tror du?

Jeg tror folk som tror på evig frelse ikke er til å stole på... Da en naturlig følge av alle religioner der man har en variant av "sjelen lever i evigeten i paradis" for de utvalgte og/eller "evig pine" for de frafallne er at man kan tillate seg hva som helst på veien til frelse. For hva er vel ett usslig lite menneskliv på 0 til 100 år mot evigheten? Kan du redde en sjel eller to for evigheten er alt plutselig lov, bare sett igang å halshugg vantro, rens sjelen til hekser ved å brenne de på bålet og utrydd gjerne hele byer på din vei da Caedite eos. Novit enim Dominus qui sunt eius (drep alle, gud kjenner sine egne), spreng deg selv sammen 35 uskyldige og 2 av fienden, selg 9-åringer som barnebruder for å finansiere revolusjonen din etc...

Lenke til kommentar

Ingen grunn til å sette to onder opp mot hverandre, begge har og har hatt mange former med potensialet til å gjøre ting som er så langt utenfor norsk folkemoral at det er kriminelt. Målet må være å kvitte seg med all religion i alle former også i de former som vi her til en viss grad kan kjenne oss igjen i og stå inne for da det også er destruktivt i det lange løp.

Endret av Thoto79
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Det finnes ekstremister og fundamentalister i hvert eneste hjørne.

Og samtelige av dem følger middelalder og bronsealder myter...

 

 

svaksynt i dag? ;)

 

 

 

Ekstremismeformer[rediger | rediger kilde]
  • Høyreekstremisme, politisk ekstremisme som vanligvis knyttes til den ytterliggående høyresiden; ytterste høyre fløy.
  • Venstreekstremisme, politisk ekstremisme som vanligvis knyttes til den ytterliggående (helst den revolusjonære) venstresiden; ytterste venstre fløy.

Av og til brukes i stedet eller i tillegg ekstrem- (både innen og utenom det politiske), for det som blir ansett for å avvike sterkt fra normalen, f.eks.:

Lenke til kommentar

 

Jeg tror folk som tror på evig frelse ikke er til å stole på... Da en naturlig følge av alle religioner der man har en variant av "sjelen lever i evigeten i paradis" for de utvalgte og/eller "evig pine" for de frafallne er at man kan tillate seg hva som helst på veien til frelse.

 

Fortsatt er evig frelse og evig fortapelse et trosspørsmål. Det har ikke liksom blitt "endelig bekreftet" at evig fortapelse ikke eksisterer.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

<Sitat:

Since, O monks, there is an unborn, unoriginated, uncreated and unformed, therefore is there an escape from the born, originated, created, formed.

Sitat slutt.>

 

Yes, but why?

 

"why" fra hvilket perspektiv?

Lenke til kommentar

 

<Sitat:

Since, O monks, there is an unborn, unoriginated, uncreated and unformed, therefore is there an escape from the born, originated, created, formed.

Sitat slutt.>

 

Yes, but why?

 

"why" fra hvilket perspektiv?

 

"Siden denne ufødte, uskapte og uformede eksistens finnes, så finnes det frihet fra det som er født, oppstått, skapt og formet".
Hvorfor trenger vi frihet fra det som er født etc?
Hva oppnår vi med denne frihet?
I mine øyne er denne friheten synonymt med naturlig død. Tar jeg feil, er friheten "selvmord".
Det siste må være det verste valg et menneske kan ta.
Ligger ikke mye "erkjenne sinnets natur" i et slikt nederlag.
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147
"Siden denne ufødte, uskapte og uformede eksistens finnes, så finnes det frihet fra det som er født, oppstått, skapt og formet".
I mine øyne er denne friheten synonymt med naturlig død. Tar jeg feil, er friheten "selvmord".
Det siste må være det verste valg et menneske kan ta.
Ligger ikke mye "erkjenne sinnets natur" i et slikt nederlag.

 

I bunn og grunn sitter en mediterende buddhist å øver seg på å dø, men altså dø på ordentlig, siden konvensjonell død egentlig bare er en gjenfødsel. Det er å slippe unna "samsara", prosessen som låser deg fast til gjenfødslene, og dermed ny runde med lidelse.

 

 

Samsara literally means "wandering-on." Many people think of it as the Buddhist name for the place where we currently live — the place we leave when we go to nibbana. But in the early Buddhist texts, it's the answer, not to the question, "Where are we?" but to the question, "What are we doing?" Instead of a place, it's a process: the tendency to keep creating worlds and then moving into them. As one world falls apart, you create another one and go there. At the same time, you bump into other people who are creating their own worlds, too.

The play and creativity in the process can sometimes be enjoyable. In fact, it would be perfectly innocuous if it didn't entail so much suffering. The worlds we create keep caving in and killing us. Moving into a new world requires effort: not only the pains and risks of taking birth, but also the hard knocks — mental and physical — that come from going through childhood into adulthood, over and over again. The Buddha once asked his monks, "Which do you think is greater: the water in the oceans or the tears you've shed while wandering on?" His answer: the tears. Think of that the next time you gaze at the ocean or play in its waves.

In addition to creating suffering for ourselves, the worlds we create feed off the worlds of others, just as theirs feed off ours. In some cases the feeding may be mutually enjoyable and beneficial, but even then the arrangement has to come to an end. More typically, it causes harm to at least one side of the relationship, often to both. When you think of all the suffering that goes into keeping just one person clothed, fed, sheltered, and healthy — the suffering both for those who have to pay for these requisites, as well as those who have to labor or die in their production — you see how exploitative even the most rudimentary process of world-building can be.

This is why the Buddha tried to find the way to stop samsara-ing. Once he had found it, he encouraged others to follow it, too. Because samsara-ing is something that each of us does, each of us has to stop it him or her self alone. If samsara were a place, it might seem selfish for one person to look for an escape, leaving others behind. But when you realize that it's a process, there's nothing selfish about stopping it at all. It's like giving up an addiction or an abusive habit. When you learn the skills needed to stop creating your own worlds of suffering, you can share those skills with others so that they can stop creating theirs. At the same time, you'll never have to feed off the worlds of others, so to that extent you're lightening their load as well.

It's true that the Buddha likened the practice for stopping samsara to the act of going from one place to another: from this side of a river to the further shore. But the passages where he makes this comparison often end with a paradox: the further shore has no "here," no "there," no "in between." From that perspective, it's obvious that samsara's parameters of space and time were not the pre-existing context in which we wandered. They were the result of our wandering.

For someone addicted to world-building, the lack of familiar parameters sounds unsettling. But if you're tired of creating incessant, unnecessary suffering, you might want to give it a try. After all, you could always resume building if the lack of "here" or "there" turned out to be dull. But of those who have learned how to break the habit, no one has ever felt tempted to samsara again.

 

 

 

Hvorfor trenger vi frihet fra det som er født etc?

Hva oppnår vi med denne frihet

 

Når man prøver verktøyene, og erfarer virkningen, så får ordet "frihet" en helt ny betydning. Jeg for min del har aldri tidligere vært fri (selv om det virket sånn). Så finnes det mange buddhister som ikke har særlig lyst til å slippe unna, men planlegger sitt neste liv, og slik kan også "verktøyet" brukes. Det er det som er så fint, fordi det er helt fritt og opp til enhver, og alle får akkurat det de fortjener.

Endret av Bruker-95147
Pyramide-sitat fjernet.
Lenke til kommentar

 

 

Det vi naive Nordmenn gjør, er jo å tilrettelegge for deres utgåtte skikker og ritualer her i Norge.

Ja, våre egne utgåtte skikker og ritualer er jo absolutt å foretrekke ... :roll:

 

Til og med det å henge et kors opp-ned har gått ut på dato.

 

Ja hver sin smak sier jeg. Har forresten kors opp ned vært kultur i Norge?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...