Hjelp meg og få søvnen tilbake- veien til bolig.

[Salvesen.]

 

Det meste vil stå og falle på hvor mye du har klart å spare opp i EK i løpet av de neste to årene.

 

 

Ikke minst lønnen til TS når han skal søke om lån. Man får vell normalt ikke mer enn 4 x årslønn, helst mindre.

[SilvioBerlusconi]

 

 

Det meste vil stå og falle på hvor mye du har klart å spare opp i EK i løpet av de neste to årene.

 

Ikke minst lønnen til TS når han skal søke om lån. Man får vell normalt ikke mer enn 4 x årslønn, helst mindre.

Det stemmer. Inntekten kan vel egentlig sies å være det viktigste.

 

Hvis han holder på inntekten hans på minst 500.000,-, vil banken kunne strekke seg relativt langt, dersom EK er tilstrekkelig nok.

 

Per dags dato vil jeg si han har et godt utgangspunkt.

[Herr Brun]

 

Men, si at jeg beholdt dagens nedbetalingsplan på bilen, og fikk boostet egenkapitalen , billånet vil jo da uansett ha krympet "betraktelig". Hvordan tror du/dere bankene hadde sett på det? 0 i lån, men dog mindre EK pga nedbetalt billån (?).

 

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg MÅ kjøpe om 2år, men jeg vil gjerne gjør en innsats for det.

Jo mindre lån du har før du går til banken og spør om hvor mye du kan få i boliglån, desto mer boliglån vil du få. Har du 100.000,- i gjeld på bilen din når du spør banken, vil du få tilbud om et boliglån på 100.000,- mindre, enn hva du ville fått hvis du ikke hadde hatt gjeld.

 

Dersom problemet hans er at han mangler egenkapital, og ikke at han har for lav betjeningsevne, kan det være bedre å spare penger i banken heller enn å betale ned på lån. At du nedbetaler et lån gir deg ikke midler du kan bruke som egenkapital til boligen, det gir deg kun høyere total egenkapital. Men det er ikke din personlige egenkapital (formue) som er relevant for hvor mye penger banken kan låne ut med sikkerhet i et hus, men hvor stort det pantesikrede lånet er i forhold til panteverdien.

 

For at regnestykket skal være litt enklere later jeg som om banken kan låne ut 90% av panteverdien, og ikke 85% slik det egentlig er i dag. Dersom du 1.1.2014 har 100 000 i billån og 0 på bankkonto, og 31.12.2014 har 0 i billån og 0 på bankkonto, har nettoformuen din økt med 100 000, og din evne til å betjene et boliglån er blitt en del høyere. Men du har ingen penger å skyte inn i boligen, slik at du ikke kan få boliglån overhodet om kravet til egenkapital hadde vært fast. Du kan låne 9x egenkpaital, men ni ganger null er fortsatt null.

 

Dersom du 31.12.2014 derimot fortsatt har 100 000 i billån men nå har 100 000 på bankkonto, kan du nå låne 900 000 og dermed kjøpe bolig til 1 000 000, forutsatt at din betjeningsevne er såpass god at du kan betjene både boliglån og billån. Dersom man har null egenkapital men over 500 000 i inntekt vil det ofte være tilfelle, og da er det lurt å betale ned så lite som overhodet på andre lån og spare mest mulig i likvide midler, dersom målet er å kjøpe bolig raskest mulig.

[Salvesen.]

 

 

Men, si at jeg beholdt dagens nedbetalingsplan på bilen, og fikk boostet egenkapitalen , billånet vil jo da uansett ha krympet "betraktelig". Hvordan tror du/dere bankene hadde sett på det? 0 i lån, men dog mindre EK pga nedbetalt billån (?).

 

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg MÅ kjøpe om 2år, men jeg vil gjerne gjør en innsats for det.

Jo mindre lån du har før du går til banken og spør om hvor mye du kan få i boliglån, desto mer boliglån vil du få. Har du 100.000,- i gjeld på bilen din når du spør banken, vil du få tilbud om et boliglån på 100.000,- mindre, enn hva du ville fått hvis du ikke hadde hatt gjeld.

 

Dersom problemet hans er at han mangler egenkapital, og ikke at han har for lav betjeningsevne, kan det være bedre å spare penger i banken heller enn å betale ned på lån. At du nedbetaler et lån gir deg ikke midler du kan bruke som egenkapital til boligen, det gir deg kun høyere total egenkapital. Men det er ikke din personlige egenkapital (formue) som er relevant for hvor mye penger banken kan låne ut med sikkerhet i et hus, men hvor stort det pantesikrede lånet er i forhold til panteverdien.

 

For at regnestykket skal være litt enklere later jeg som om banken kan låne ut 90% av panteverdien, og ikke 85% slik det egentlig er i dag. Dersom du 1.1.2014 har 100 000 i billån og 0 på bankkonto, og 31.12.2014 har 0 i billån og 0 på bankkonto, har nettoformuen din økt med 100 000, og din evne til å betjene et boliglån er blitt en del høyere. Men du har ingen penger å skyte inn i boligen, slik at du ikke kan få boliglån overhodet om kravet til egenkapital hadde vært fast. Du kan låne 9x egenkpaital, men ni ganger null er fortsatt null.

 

Dersom du 31.12.2014 derimot fortsatt har 100 000 i billån men nå har 100 000 på bankkonto, kan du nå låne 900 000 og dermed kjøpe bolig til 1 000 000, forutsatt at din betjeningsevne er såpass god at du kan betjene både boliglån og billån. Dersom man har null egenkapital men over 500 000 i inntekt vil det ofte være tilfelle, og da er det lurt å betale ned så lite som overhodet på andre lån og spare mest mulig i likvide midler, dersom målet er å kjøpe bolig raskest mulig.

 

 

Helt enig med Herr Brun, om det er slik at målet er å komme ut på boligmarkedet raskest.

[SilvioBerlusconi]

 

 

Men, si at jeg beholdt dagens nedbetalingsplan på bilen, og fikk boostet egenkapitalen , billånet vil jo da uansett ha krympet "betraktelig". Hvordan tror du/dere bankene hadde sett på det? 0 i lån, men dog mindre EK pga nedbetalt billån (?).

 

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg MÅ kjøpe om 2år, men jeg vil gjerne gjør en innsats for det.

Jo mindre lån du har før du går til banken og spør om hvor mye du kan få i boliglån, desto mer boliglån vil du få. Har du 100.000,- i gjeld på bilen din når du spør banken, vil du få tilbud om et boliglån på 100.000,- mindre, enn hva du ville fått hvis du ikke hadde hatt gjeld.

Dersom problemet hans er at han mangler egenkapital, og ikke at han har for lav betjeningsevne, kan det være bedre å spare penger i banken heller enn å betale ned på lån. At du nedbetaler et lån gir deg ikke midler du kan bruke som egenkapital til boligen, det gir deg kun høyere total egenkapital. Men det er ikke din personlige egenkapital (formue) som er relevant for hvor mye penger banken kan låne ut med sikkerhet i et hus, men hvor stort det pantesikrede lånet er i forhold til panteverdien.

 

For at regnestykket skal være litt enklere later jeg som om banken kan låne ut 90% av panteverdien, og ikke 85% slik det egentlig er i dag. Dersom du 1.1.2014 har 100 000 i billån og 0 på bankkonto, og 31.12.2014 har 0 i billån og 0 på bankkonto, har nettoformuen din økt med 100 000, og din evne til å betjene et boliglån er blitt en del høyere. Men du har ingen penger å skyte inn i boligen, slik at du ikke kan få boliglån overhodet om kravet til egenkapital hadde vært fast. Du kan låne 9x egenkpaital, men ni ganger null er fortsatt null.

 

Dersom du 31.12.2014 derimot fortsatt har 100 000 i billån men nå har 100 000 på bankkonto, kan du nå låne 900 000 og dermed kjøpe bolig til 1 000 000, forutsatt at din betjeningsevne er såpass god at du kan betjene både boliglån og billån. Dersom man har null egenkapital men over 500 000 i inntekt vil det ofte være tilfelle, og da er det lurt å betale ned så lite som overhodet på andre lån og spare mest mulig i likvide midler, dersom målet er å kjøpe bolig raskest mulig.

Du har forholdsvis mye rett i hva du skriver, men jeg er ikke helt ute å kjøre jeg heller akkurat.

 

Rentene på billånet gjør at en kan risikere at rentene på billånet medfører at det totalt sett blir mindre lønnsomt å ha billån enn å ha de 100.000,- på en vanlig sparekonto til en mindre rente enn hva billånet har. (Avhengig av renten naturligvis)

 

Dessuten vil lånegraden hans øke, ved å ikke ha gjeld på bilen fra før av. Selv ikke hvis egenkapitalkravet hadde vært 10 %, ville han i teorien ikke fått lån på 900.000,- med 100.000,- i EK og 100.000,- i gjeld fra før, men da sannsynligvis tilbud om lån på 800.000,-.

 

Jeg ville prioritert slik:

 

1. Sørge for å fylle begge BSU-kontoene helt opp vært eneste år.

 

2. Skaffet meg en billigere bil, dersom man får mye igjen for nåværende bil (helst over 140.000,-). En billigere bil, som i prisklassen 60-90 tusen.

 

3. Få igjen pengene for fondene, og nedbetale billånet som måtte være igjen.

 

4. Videre sette opp et budsjett og spare så mye som mulig per måned.

 

Jeg ville i hvert fall gjort det slik. Setter man opp et budsjett og holder seg til det, er det mulig å fint regne ut hvor mye man har i egenkapital et par år frem i tid.

 

Med en årslønn på 500.000,-, burde det være gode muligheter for å ligge bra an til boligkjøp innen 2-(max)3 år.

[OJ Doe]

Herr Brun har faktisk helt rett i hva han skriver, forutsatt at det å få et boliglån er prioritet. Det en må være klar over er at billån er dyrt, det er ment å nedbetales på 3-5 år. Dog er TS sin økonomiske situasjon sånn at han har høy betjeningsevne, og vil klare dette helt fint. Det koster bare mer penger totalt sett. Så spørsmålet er bare hva en er villig til å betale for å kjøpe bolig raskere.

[Herr Brun]

1: Rentene på billånet gjør at en kan risikere at rentene på billånet medfører at det totalt sett blir mindre lønnsomt å ha billån enn å ha de 100.000,- på en vanlig sparekonto til en mindre rente enn hva billånet har. (Avhengig av renten naturligvis)

 

2: Dessuten vil lånegraden hans øke, ved å ikke ha gjeld på bilen fra før av. Selv ikke hvis egenkapitalkravet hadde vært 10 %, ville han i teorien ikke fått lån på 900.000,- med 100.000,- i EK og 100.000,- i gjeld fra før, men da sannsynligvis tilbud om lån på 800.000,-.

1: Du har rett i at det kan være mindre lønnsomt å spare penger om du samtidig har billån (jeg vil driste meg til å si at det alltid vil være det - du finner nok ikke sparekonto med bedre rente enn utlånsrenten på billån), forutsatt at dette er de eneste transaksjonene. Men her er det snakk om å kunne komme seg inn på boligmarkedet så fort som mulig. For det første kan det da over en litt lengre horistont lønne seg å komme seg inn på markedet tidligst mulig, for det andre er det ikke bare lønnsomhet i streng forstand som teller her. Det er i dette scenariet et mål i seg selv å komme seg inn på markedet raskest mulig, og da er ikke lønnsomhet egentlig det relevante, men hva som gir deg mulighet til å realisere målet.

 

2: Det er her du tar feil. Hans personlige egenkapital/nettoformue er ikke relevant i den grad han har betjeningsevne. Dersom han ut fra sin lønn har betjeningsevne for 1,5 millioner kroner om han hadde vært gjeldsfri, men ønsker å låne 1 million, er ikke billånet relevant for betjeningsevnen. Da er det bare egenkapitalen som holder ham tilbake, og da bør han betale minst mulig på billånet fram til han har egenkapital nok. Da bør han kjøpe bolig, og så betale ned billånet så fort som mulig etter det.

 

Altså: 100 000 i billån kan medføre lavere låneramme, og da er jeg helt enig med deg. Men for de fleste høytlønte med lav egenkapital er det ikke betjeningsevnen som hindrer låneopptak, men kravet til egenkapital i huset. Du kan ha masse annen gjeld, så lenge denne ikke er pantesikret i huset så påvirker det ikke egenkapitalen etter disse reglene.

Endret 8. mai 2014 av Herr Brun

[SilvioBerlusconi]

 

1: Rentene på billånet gjør at en kan risikere at rentene på billånet medfører at det totalt sett blir mindre lønnsomt å ha billån enn å ha de 100.000,- på en vanlig sparekonto til en mindre rente enn hva billånet har. (Avhengig av renten naturligvis)

 

2: Dessuten vil lånegraden hans øke, ved å ikke ha gjeld på bilen fra før av. Selv ikke hvis egenkapitalkravet hadde vært 10 %, ville han i teorien ikke fått lån på 900.000,- med 100.000,- i EK og 100.000,- i gjeld fra før, men da sannsynligvis tilbud om lån på 800.000,-.

1: Du har rett i at det kan være mindre lønnsomt å spare penger om du samtidig har billån (jeg vil driste meg til å si at det alltid vil være det - du finner nok ikke sparekonto med bedre rente enn utlånsrenten på billån), forutsatt at dette er de eneste transaksjonene. Men her er det snakk om å kunne komme seg inn på boligmarkedet så fort som mulig. For det første kan det da over en litt lengre horistont lønne seg å komme seg inn på markedet tidligst mulig, for det andre er det ikke bare lønnsomhet i streng forstand som teller her. Det er i dette scenariet et mål i seg selv å komme seg inn på markedet raskest mulig, og da er ikke lønnsomhet egentlig det relevante, men hva som gir deg mulighet til å realisere målet.

 

2: Det er her du tar feil. Hans personlige egenkapital/nettoformue er ikke relevant i den grad han har betjeningsevne. Dersom han ut fra sin lønn har betjeningsevne for 1,5 millioner kroner om han hadde vært gjeldsfri, men ønsker å låne 1 million, er ikke billånet relevant for betjeningsevnen. Da er det bare egenkapitalen som holder ham tilbake, og da bør han betale minst mulig på billånet fram til han har egenkapital nok. Da bør han kjøpe bolig, og så betale ned billånet så fort som mulig etter det.

 

Altså: 100 000 i billån kan medføre lavere låneramme, og da er jeg helt enig med deg. Men for de fleste høytlønte med lav egenkapital er det ikke betjeningsevnen som hindrer låneopptak, men kravet til egenkapital i huset. Du kan ha masse annen gjeld, så lenge denne ikke er pantesikret i huset så påvirker det ikke egenkapitalen etter disse reglene.

 

 

 

Konklusjonen min er at jeg synes det ser ut til at vi stort sett er enige, og det vi måtte være og forbli uenige om, er av liten eller ingen betydning.

[Herr Brun]

Javel. Konklusjonen din er gal, men det kan jeg for så vidt leve fint med.

Endret 8. mai 2014 av Herr Brun

[Inge Rognmo]

1: Rentene på billånet gjør at en kan risikere at rentene på billånet medfører at det totalt sett blir mindre lønnsomt å ha billån enn å ha de 100.000,- på en vanlig sparekonto til en mindre rente enn hva billånet har. (Avhengig av renten naturligvis)

 

2: Dessuten vil lånegraden hans øke, ved å ikke ha gjeld på bilen fra før av. Selv ikke hvis egenkapitalkravet hadde vært 10 %, ville han i teorien ikke fått lån på 900.000,- med 100.000,- i EK og 100.000,- i gjeld fra før, men da sannsynligvis tilbud om lån på 800.000,-.

(...)

 

Konklusjonen min er at jeg synes det ser ut til at vi stort sett er enige, og det vi måtte være og forbli uenige om, er av liten eller ingen betydning.

 

Du mener den samlede gjelda er vesentlig for banken; det kan den forsåvidt også være, i forbindelse med betjeningsevnen, men hovedsakelig er det EN ting som er aller viktigst for banken, og samtidig vanskeligst for lånsøkeren å hoste opp: Egenkapital. Og da tenker ikke banken reell egenkapital i den bedriftsøkonomiske betydningen av ordet (eiendeler minus gjeld), men bare på om du kan sluttfinansiere de siste 15% av boligkjøpet på annen måte. Om det er ved å la være å nedbetale billån og heller spare på sparekonto, eller enda verre; ta opp et eget forbrukslån* (som du kanskje lar være å nevne for banken...) spiller ingen rolle i bankens egenkapital-regnestykke.

 

*) se f.eks. her.

[M.K.E.A.]

Hei igjen, og takk alle! Det var jaggu godt og lufte tanker og problemstillinger litt..

Det jeg tenkte på med billånet var om at jeg da muligens om 2år kunna solgt bilen,og dermed fått litt egenkapital. Jeg må da selvfølgelig regne og forutse hva jeg faktisk kan få. Noe som er usikkert.

Etter svar fra dere så tror jeg nok at jeg lander på og beholde den nedbetalingstiden jeg har nå, eventuelt og sjekke opp tilbud med andre banker.

 

Når det gjelder BSU så vil den såklart bli fylt opp. Yikes, trodde man kunne spare mer enn 25tusen i BSU2 - jaja, blir hvertfall 50.000 i året der,så får jeg finne en en bank med allright sparerente- selvom det ikke utgir så mye.

 

Noen som har en mening om fonda mine? Mtp at begge BSU-kontoene mine vil bli fylt opp i året, bør jeg gamble på og fortsette med fond i 6-12-18mnd til? Vel egentlig umulig og si, men hva hadde dere gjort der

?

 

Jeg tror nok og at der vil bli myknet litt opp i 15% regelen etterhvert, men.EK er godt og ha:)

 

 

Hvis du vil spare mer er det mulig å opprette en boligsparkonto i Nordea (tilsvarer bsu 2). 4,65% rente, men man kan sette inn så mye man vil (maks 300 000) og man trenger ikke å ha bsu i Nordea. Jeg gjort dette og har på en måte 3 bsu-kontoer

[Wisd0m]

BSU bruker man ikke faktisk til bolig, det bruker man til å ha sparepengene på lenge (de slår alt av risikofri avkastning så jeg kaller den heller pensjonssparing en boligsparing for min del).

 

TS trenger 300 000 NOK, som flere har sagt bør disse være på konto, og prioritet nummer en. Etterpå er det følgende som gjelder (når bolig er kjøpt):

- Fylle opp BSU

- Betale ned billån

 

Når du kommer inn i boligen foreslår jeg at du fryser boliglånet og betaler ned deretter mer på billånet.

Endret 8. mai 2014 av Wisd0m

[Salvesen.]

BSU bruker man ikke faktisk til bolig, det bruker man til å ha sparepengene på lenge (de slår alt av risikofri avkastning så jeg kaller den heller pensjonssparing en boligsparing for min del).

 

TS trenger 300 000 NOK, som flere har sagt bør disse være på konto, og prioritet nummer en. Etterpå er det følgende som gjelder (når bolig er kjøpt):

- Fylle opp BSU

- Betale ned billån

 

Når du kommer inn i boligen foreslår jeg at du fryser boliglånet og betaler ned deretter mer på billånet.

 

Hvordan har du tenkt til å bruke det til pensjonsmidler når pengene må brukes på bolig? Når en er pensjonert er vell huslån nedbetalt somregel så da må man eventuelt låne penger for å pusse opp for så å betale ned lånet med BSU pengene?

[Wisd0m]

Det er ingenting som forbyr deg å ta lån på huset til hva enn du måtte ønske, forså å ta ut BSU pengene.