Har samboeren rett på arv?

[Herr Brun]

Et testament som er i strid med tvingende materielle regler om fordelingen må man prøve å tilpasse det disse i så stor grad som mulig dersom det er i tråd med testators antatte vilje, jf. prinsippet i arveloven § 65. I en slik situasjon vil jeg anta "A skal være arveløs" må tolkes som "jeg ønsker at A skal arve så lite som overhodet mulig etter meg".

 

Mitt utsagn i forrige innlegg om at det ikke har noen virkning er dermed litt for bastant, og sikkert noe preget av at det ble skrevet i halvørska. Et slikt testament som gjør noen "arveløs" vil få en virkning, bare ikke helt den virkningen testator mente.

[Herr Brun]

 

Et lite spørsmål fra sidelinjen:

Sett at en person skiver et testament der all arv skal gå til det ene av to barn (og dermed vil det andre barnet ikke arve noen ting i henhold til testamentet).

Hva skjer da når vedkommende dør? Blir testamentet sett bort fra slik at arven blir fordelt som om testamentet ikke fantes, eller vil den ene få det vedkommende har krav på som minimum, og resten gå til den som i testamentet skulle arve alt?

 

I kimaasen sitt tilfelle vil vel det beste være å ikke informere sin biologiske far om at han ikke kan gjøre han arveløs, og så heller kreve sin arv når faren dør?

Det du lurer på er egentlig følgende:

 

Blir et testament med ugyldige elementer ugyldiggjort i sin helhet, eller blir bare de ugyldige elementer oversett, og resten overholdt?

 

Nja, så enkelt kan ikke spørsmålet stilles, fordi du forutsetter at et element enten faller bort eller blir stående. At hele testamentet ikke blir ugyldig fordi én bestemmelse er i strid med tvingende regler må være helt åpenbart, spørsmålet er hva som er virkningen for fordelingen av at en bestemmelse er i strid med materielle regler - faller bestemmelsen bort eller må den tolkes lojalt etter testators vilje?

[toth]

 

 

Et lite spørsmål fra sidelinjen:

Sett at en person skiver et testament der all arv skal gå til det ene av to barn (og dermed vil det andre barnet ikke arve noen ting i henhold til testamentet).

Hva skjer da når vedkommende dør? Blir testamentet sett bort fra slik at arven blir fordelt som om testamentet ikke fantes, eller vil den ene få det vedkommende har krav på som minimum, og resten gå til den som i testamentet skulle arve alt?

 

I kimaasen sitt tilfelle vil vel det beste være å ikke informere sin biologiske far om at han ikke kan gjøre han arveløs, og så heller kreve sin arv når faren dør?

Det du lurer på er egentlig følgende:

 

Blir et testament med ugyldige elementer ugyldiggjort i sin helhet, eller blir bare de ugyldige elementer oversett, og resten overholdt?

 

Nja, så enkelt kan ikke spørsmålet stilles, fordi du forutsetter at et element enten faller bort eller blir stående. At hele testamentet ikke blir ugyldig fordi én bestemmelse er i strid med tvingende regler må være helt åpenbart, spørsmålet er hva som er virkningen for fordelingen av at en bestemmelse er i strid med materielle regler - faller bestemmelsen bort eller må den tolkes lojalt etter testators vilje?

 

Da foreslår jeg følgende 2 hypotetiske testamenter til tolkning:

 

1:

 

Jeg, Ola Dunk, har ingen ektefelle. Jeg har 2 barn, Per og Lisa Dunk.

Jeg erklærer herved at Per skal arve alt mitt gods og gull ved min bortgang.

 

(total formue m/alt: 8 530 123,-)

 

 

2:

Jeg, Ola Dunk, har ingen ektefelle. Jeg har 2 barn, Per og Lisa Dunk.

Jeg erklærer herved at Per ikke skal arve en eneste krone eller verdi fra meg når jeg dør, jeg gjør ham arveløs. (total formue m/alt: 8 530 123,-)

 

Edit:

Legger til et tredje for de som vil gå hardcore:

 

3:

Jeg, Ola Dunk, har 3 barn, Per, Lisa og Knut Dunk. Dette er mitt testamente - ved min borgang ønsker jeg at min totale formue inkludert alle eiendeler og verdier skal fordeles slik:

- Per får 20%, han er en OK kar.

- Lisa får 65%, hun er min favoritt.

- Knut får ikke en dritt, han er så plagsom. 0%.

- De resterende 15% skal gå til kirkens bymisjon.

 

(total verdi på boet: 3 500 000,-)

 

Endret 7. mai 2014 av toth

[Herr Brun]

Jeg mener 1 må tolkes slik at Per får så mye som loven tillater, og 2 må tolkes slik at han får så lite som loven tillater. Det er mest i tråd med al. § 65.

[toth]

Jeg er enig.

La til totale bo-verdier og et tredje mer avansert alternativ.

[Zepticon]

Per dags dato arver ikke samboere uten felles barn hverandre med mindre det er bestemt i testamente at de skal gjøre det.

Det ligger an til at dette vil endre seg når ny arvelov blir vedtatt.

Så mitt inntrykk om at samboer som har bodd på samme folkeregistrerte adresse som meg i over tre år har arverett, er ikke riktig?

[krikkert]

Samboer som har bodd på samme folkeregistrerte adresse som deg har aldri arverett med mindre det er bestemt i testamente eller dere har felles barn.

[indigo]

 

I Norge er det ikke lov å gjøre sine egne barn arveløse. Uansett hva mor/far skriver i testamente, har vi i Norge som lov at ved arveoppgjør kan bare en tredel av dine resterende verdier holdes unna dine barn, siden barna har krav på to tredeler etter deg.

[snip]

Dere får uansett minimum 66% på deling.

 

Her utelater du en viktig ting som fremgår av Arveloven §29: Pliktarven er 2/3 fra hver forelder eller 1 million NOK. Dette inkluderer også eventuell forskudd på arv.

 

Altså kan mye mer enn en tredjedel holdes unna dine barn, avhengig av summene det er snakk om.

 

Synes dette er viktig å presisere ettersom det omhandler 'en del millioner', uten at jeg vet om det her er relevant.

 

 

Du har helt rett og jeg beklager for at dette ble utelatt. Det gjelder selvsagt om testator har kapital over gitte minimum pliktdelsarv. Svarte for fort mao. Takk for at du ryddet opp!

 

Testasjonen får ikke stride mot livsarvingers arverett.

Også livsarvinger har krav på arv som du ikke kan testamentere bort.

2/3 av det du etterlater deg er livsarvingenes såkalte pliktdelsarv, dog ikke over kr 1 mill til hvert barn.

 

Eksempel 1

Har du for eksempel en formue på kr 1.050.000, to barn og ektefelle, har barna krav på kr 700.000 til sammen (2/3 av 1.050.000) og ektefellen krav på 4 G, dvs. ca. kr 330.000. Dermed er kr 1.030.000 disponert til ektefelle og barn (700.000 + 330.000). Det du da kan testamentere bort er kr 20.000.

 

Eksempel 2

Hvis din formue er på flere millioner, er situasjonen annerledes.

Sett at du etterlater deg to barn og ektefelle og en formue på kr 20 mill.

Da har barna krav på kr 2 mill (kr 1 mill til hver) og ektefellen krav på ca. kr 330.000 (4G). Resten, kr 17.670.000, kan du testamentere bort fritt.

 

(Arvelovens §29,2)

[indigo]

 

Per dags dato arver ikke samboere uten felles barn hverandre med mindre det er bestemt i testamente at de skal gjøre det.

Det ligger an til at dette vil endre seg når ny arvelov blir vedtatt.

Så mitt inntrykk om at samboer som har bodd på samme folkeregistrerte adresse som meg i over tre år har arverett, er ikke riktig?

 

Riktig, samboer har ingen arverett med mindre det er felles barn i bildet. Samboer får heller ikke automatisk arverett etter x antall år, da det må skrives gjensidig testamente av begge parter før en evt arvesituasjon oppstår.

 

Hvis det ikke er felles barn med i bildet, trenger du ikke skrive testament for å hindre samboeren din i å arve deg, for i disse tilfellene har ikke samboeren din noen automatisk arverett.

 

(Arveloven § 28 b)