Har samboeren rett på arv?

[AnonymDiskusjon]

Lang historie kort:

 

Pappa er i femtiårene og har en del millioner på bok.

 

Pappa har en samboer, som har leid hos han for det som forsåvidt er en liten sum i måneden. De har vel bodd sammen i snart ti år, men er ikke gift. De kommer heller ikke til å gifte seg. De har heller ingen felles barn og pappa er steril, så heller ikke det kommer til å skje. De har uansett ikke lyst på barn.

 

Kjæresten/samboeren til pappa er gjeldsslave, men hun har orden nok i økonomien sin til å betale den lille leiesummen til pappa i måneden.

 

Ikke en hyggelig case naturligvis, men rent hypotetisk:

 

La oss si pappa dør. Ingenting er skrevet i testament eller noe, og alt går sin "naturlige gang". Har samboeren hans rett på arv fra han?

 

Prøvde forresten å gjøre innlegget så kort som "mulig". Setter pris på svar, folkens!

 

Anonymous poster hash: f0aa5...d3f

[Star Fox]

Utgangspunktet er at samboere ikke har arverett. Når samboerforholdet opphører, enten ved død eller at den andre flytter, så tar hver part sitt og drar.

 

I norsk rett er det slik at, om A har påtatt seg mer enn sin rimelig andel av hus- og omsorgsarbeid, for på den måten å sørge for at B får frigjort kapital (til å f.eks. betale boliglån), så kan A bli ansett for å være medeier i boligen.

 

Med tanke på samboeren til faren din sin økonomiske situasjon, anser jeg ikke dette for å være aktuelt.

 

Et annet moment som kan trekke i favør av at samboer kan regnes om medeier i boligen er samboerforholdets varighet. Ti år er for øvrig ikke veldig lenge. Om det er slik at faren din har forsørget samboeren, og de ikke har lagt ned noen felles innsats i å få boligen slik den er nå, så tror jeg det skal mye til for at samboeren skal kunne regnes for å ha en andel i boligen.

 

Hadde det vært barn i bildet hadde saken stilt seg veldig annerledes.

 

Dette er for øvrig forankret i husstandsfellesskapslovens § 2.

Endret 5. mai 2014 av Star Fox

[krikkert]

Per dags dato arver ikke samboere uten felles barn hverandre med mindre det er bestemt i testamente at de skal gjøre det.

 

Det ligger an til at dette vil endre seg når ny arvelov blir vedtatt.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for svar!

 

Fikk for øvrig det svaret jeg ønsket, men at det vil kunne endre seg når ny arvelov blir vedtatt, skremmer meg litt.

 

 

Det er uforståelig for meg at andre enn pappas barn skal ha rett på å arve hans formue, spesielt når det er snakk om en jeg ikke unner en krone.

 

Jeg føler pappa har blitt utnyttet av denne kvinnen i flere år, ved å bo billig, få påspandert flere reiser og lignende, og så videre. Kvinnen har også en fortid som narkoman, og hun har en sønn som har vært inn og ut av fengsel, av ulike årsaker. Kvinnen har heller aldri brydd seg om meg og min søsters ve og vel, men har satt alt sitt fokus på vår far. Selv pappa selv har reagert litt på dette, uten at det har ført videre til at han har gjort noe med saken.

 

 

Det virker kanskje som jeg og min søster bare vil sikre oss mest mulig formue, men vi ble altså nysgjerrige på om samboeren til far har rett på arv ved et dødsfall, så derfor opprettet vi tråden. Understreker at vi ikke er noen egoistiske og grådige mennesker, men vi har investert mye penger i støtte veldedige organisasjoner. Dette er noe vi har hatt mye glede av, og som vi også vil fortsette med.

 

Med dette håper vi at loven ikke endres slik at samboeren vil kunne få krav på arv, noensinne, da vi ikke unner pappas samboer og hennes sønn noen verdens ting, i tillegg til at vi vil jobbe ytterligere for fred, sikkerhet, bli kvitt fattigdom - rett og slett en bedre verden. Det har vi muligheten til.

Anonymous poster hash: f0aa5...d3f

[1245112654122755325882462]

Så da ber du din far skrive ett testament, det er ganske vanlig og jeg er sikker på at din far faktisk ser at det har en viss nytte siden han mest sannsynlig ikke vil at de nærmeste han har skal ryke i tottene postmortem.

[toth]

Du har et vanlig syn på det, jeg har et enklere syn på det - Din far bør skrive testamente etter egen samvittighet, og det som står der vil uansett være det rette (om han er ved sine fulle fem selvsagt).

 

Om han testamenterer alt han kan til kjæresten, til bare deg eller søstra så er det hans valg - det er hans penger. Ikke dine eller samboerens.

[Star Fox]

Per dags dato arver ikke samboere uten felles barn hverandre med mindre det er bestemt i testamente at de skal gjøre det.

 

Det ligger an til at dette vil endre seg når ny arvelov blir vedtatt.

Vet du om departementet har noen planer om å få ut en ny arvelov snarlig?

Endret 6. mai 2014 av Star Fox

[Herr Brun]

Det kommer an på hva du legger i snarlig. Det ble levert en NOU i vår. Det tar nok en god stund før det blir lovvedtak av det.

[krikkert]

Den er på høring nå (frist 1. september), vi får kanskje se en L-prop til våren 2016.

[indigo]

Du har et vanlig syn på det, jeg har et enklere syn på det - Din far bør skrive testamente etter egen samvittighet, og det som står der vil uansett være det rette (om han er ved sine fulle fem selvsagt).

 

Om han testamenterer alt han kan til kjæresten, til bare deg eller søstra så er det hans valg - det er hans penger. Ikke dine eller samboerens.

I Norge er det ikke lov å gjøre sine egne barn arveløse. Uansett hva mor/far skriver i testamente, har vi i Norge som lov at ved arveoppgjør kan bare en tredel av dine resterende verdier holdes unna dine barn, siden barna har krav på to tredeler etter deg. Uavhengig av hva som står i testamente; da dette bryter med norsk lov. Om du ønsker å bruke pengene på deg selv før du dør, er du fri til det. Men om du gir bort penger i form av "livs- og dødsgaver" vil dette ha betydning.

 

Din fars samboer har som sagt ikke krav på noe som helst, med mindre det er skrevet ektepakt/samboerkontrakt før død. Og han må være ved sine fulle fem da testament og/eller "livs- og dødsgaver" gis bort. Dere får uansett minimum 66% på deling.

 

edit: tar bort første setning av tråden som var "Ønsker å oppklare noe her, som du tydeligvis ikke vet." (beklager for negativ undertone, toth & isbilen)

Endret 6. mai 2014 av indigo

[Isbilen]

 

Du har et vanlig syn på det, jeg har et enklere syn på det - Din far bør skrive testamente etter egen samvittighet, og det som står der vil uansett være det rette (om han er ved sine fulle fem selvsagt).

 

Om han testamenterer alt han kan til kjæresten, til bare deg eller søstra så er det hans valg - det er hans penger. Ikke dine eller samboerens.

Ønsker å oppklare noe her, som du tydeligvis ikke vet.

Hvor leser du at han "tydeligvis ikke vet det"? Jeg får det motsatte inntrykket ("alt han kan").

Hjelpe meg for en tone på folk.

[code]

Med tanke på at denne tråden virker relativt oppklart ønsker jeg å komme med et sekundært spørsmål relatert til arveloven. Siden det svermer av admins på Juss delen så kan den slettes om det blir litt offtopic.

 

For cirka 9 år tilbake banket det på døren hjemme hos meg, jeg var da rundt 15 år og fikk se min morfar for første gang(Utrolig nok bodde han 5 minutter unna, og jeg viste ikke at han eksisterte). Han var på et lite besøk for å fortelle min mor at mor og hennes søstre var utelatt fra arven. Han døde av kreft kort til etterpå. Morfar og mormor ble skilt når min mor var relativt ung. Og mistet all kontakt med far siden.

 

Spørsmålet er da:
Gjelder denne arveloven med at man ikke kan gjøre sine barn arveløse selv etter 35-40 år uten kontakt? Og det er mulighet for at han har greid å ulovlig skrive et testament som gjorde mor og mine tanter arveløse uten at myndighetene har merket det?

Endret 7. mai 2014 av Ares NOR

[indigo]

Når en av dine foreldre, for eksempel din far, avgår ved døden, vil din arverettslige stilling være helt avhengig av hans familieforhold ved dødsfallet. Det gjelder samme regler enten det er din far eller mor som dør først. Her beskriver vi (regjeringen.no) kort 4 ulike, men ganske vanlige arvesituasjoner som du kanskje kan oppleve når en av dine foreldre avgår ved døden:

1. Din far og mor var gift med hverandre og hadde felleseie ved din fars død. I slike tilfelle er det din mor alene som bestemmer hvordan det skal ordnes med din fars dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har hun arverett, inklusive rett til "minstearv" etter din far. Hvis hun ikke på grunn av minstearven blir enearving, kan hun velge om dødsboet straks skal skiftes - deles - mellom alle arvingene, eller om hun vil beholde alt i såkalt "uskiftet bo". Hadde avdøde særeie, gjelder særlige regler om dette, som vi kommer tilbake til.

2. Var din far gift med en annen kvinne enn din mor da han avgikk ved døden, har denne ektefellen arverett etter din far som gjenlevende ektefelle. Hun blir da også enearving dersom dødsboet bare kan dekke hennes lovbestemte minstearv som ektefelle. Men er boet større, har hun ikke rett til å beholde det i uskifte, uten at dere, avdødes livsarvinger, samtykker. Derfor er det vanlig at slike bo blir skiftet like etter dødsfallet.

3. Var din avdøde far enkemann som satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av hans dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes arvinger, og den andre halvparten arv fra din far til hans arvinger. Boet må skiftes like etter din fars død.

4. Satt din ugifte far ikke i uskiftet bo da han døde, skal alt han etterlater seg, gå som arv til hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter din fars død.

kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/veiledninger_brosjyrer/2005/orientering-til-arvinger-pa-internett/arv-etter-foreldre.html?id=88160

[Herr Brun]

Med mindre han har fått godkjennelse av Kongen (eller den han har delegert til) og bakgrunnen for nektelsen er alvorlig forbrytelse mot arvelater eller at arvingene har unngått å hjelpe arvelater etter evne da denne trengte det kan han ikke gjøre barna arveløse, men han kan jo ha kvittet seg med alt han eide mens han ennå levde. Det kan også faren til TS gjøre, og med den holdningen som utvises her kan man jo nesten håpe han gjør det.

[toth]

 

 

Du har et vanlig syn på det, jeg har et enklere syn på det - Din far bør skrive testamente etter egen samvittighet, og det som står der vil uansett være det rette (om han er ved sine fulle fem selvsagt).

 

Om han testamenterer alt han kan til kjæresten, til bare deg eller søstra så er det hans valg - det er hans penger. Ikke dine eller samboerens.

Ønsker å oppklare noe her, som du tydeligvis ikke vet.

Hvor leser du at han "tydeligvis ikke vet det"? Jeg får det motsatte inntrykket ("alt han kan").

Hjelpe meg for en tone på folk.

 

Korrekt, og takk for ryggdekning

[process]

I Norge er det ikke lov å gjøre sine egne barn arveløse. Uansett hva mor/far skriver i testamente, har vi i Norge som lov at ved arveoppgjør kan bare en tredel av dine resterende verdier holdes unna dine barn, siden barna har krav på to tredeler etter deg.

[snip]

Dere får uansett minimum 66% på deling.

 

Her utelater du en viktig ting som fremgår av Arveloven §29: Pliktarven er 2/3 fra hver forelder eller 1 million NOK. Dette inkluderer også eventuell forskudd på arv.

 

Altså kan mye mer enn en tredjedel holdes unna dine barn, avhengig av summene det er snakk om.

 

Synes dette er viktig å presisere ettersom det omhandler 'en del millioner', uten at jeg vet om det her er relevant.

Endret 7. mai 2014 av process

[kaaasen]

 

 

Du har et vanlig syn på det, jeg har et enklere syn på det - Din far bør skrive testamente etter egen samvittighet, og det som står der vil uansett være det rette (om han er ved sine fulle fem selvsagt).

 

Om han testamenterer alt han kan til kjæresten, til bare deg eller søstra så er det hans valg - det er hans penger. Ikke dine eller samboerens.

I Norge er det ikke lov å gjøre sine egne barn arveløse. Uansett hva mor/far skriver i testamente, har vi i Norge som lov at ved arveoppgjør kan bare en tredel av dine resterende verdier holdes unna dine barn, siden barna har krav på to tredeler etter deg. Uavhengig av hva som står i testamente; da dette bryter med norsk lov. Om du ønsker å bruke pengene på deg selv før du dør, er du fri til det. Men om du gir bort penger i form av "livs- og dødsgaver" vil dette ha betydning.

Så dette betyr da at min biologiske far som har gjort meg arveløs pga ny familie slett ikke har lov til å gjøre meg arveløs?

[Herr Brun]

Så dette betyr da at min biologiske far som har gjort meg arveløs pga ny familie slett ikke har lov til å gjøre meg arveløs?

Det betyr det, ja. Det vil si, det er ingen måte å gjøre deg arveløs på annet enn å bruke opp eller gi bort verdiene før han dør - har han skrevet et testament hvor du er gjort "arveløs" har det ingen virkning når arven gjøres opp. Endret 7. mai 2014 av Herr Brun

[SaJo]

Et lite spørsmål fra sidelinjen:

Sett at en person skiver et testament der all arv skal gå til det ene av to barn (og dermed vil det andre barnet ikke arve noen ting i henhold til testamentet).

Hva skjer da når vedkommende dør? Blir testamentet sett bort fra slik at arven blir fordelt som om testamentet ikke fantes, eller vil den ene få det vedkommende har krav på som minimum, og resten gå til den som i testamentet skulle arve alt?

 

I kimaasen sitt tilfelle vil vel det beste være å ikke informere sin biologiske far om at han ikke kan gjøre han arveløs, og så heller kreve sin arv når faren dør?

[toth]

Et lite spørsmål fra sidelinjen:

Sett at en person skiver et testament der all arv skal gå til det ene av to barn (og dermed vil det andre barnet ikke arve noen ting i henhold til testamentet).

Hva skjer da når vedkommende dør? Blir testamentet sett bort fra slik at arven blir fordelt som om testamentet ikke fantes, eller vil den ene få det vedkommende har krav på som minimum, og resten gå til den som i testamentet skulle arve alt?

 

I kimaasen sitt tilfelle vil vel det beste være å ikke informere sin biologiske far om at han ikke kan gjøre han arveløs, og så heller kreve sin arv når faren dør?

Det du lurer på er egentlig følgende:

 

Blir et testament med ugyldige elementer ugyldiggjort i sin helhet, eller blir bare de ugyldige elementer oversett, og resten overholdt?